Test av DAB antenner og mottakere for bil. Måleresultater

Test av DAB antenner og mottakere for bil Måleresultater

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for testen... 3 1.2 Forutsetninger... 3 2 Test av DAB+ -mottakere... 4 2.1 Valg av mottakertyper... 4 2.2 Oversikt over modeller som er testet... 5 2.3 Test av følsomhet... 6 2.4 Test av maksimum innsignal... 7 2.5 Nabokanalselektivitet... 7 2.6 Service Following... 9 3 Test av DAB-antenner... 10 3.1 Innledning... 10 3.2 Målte antenner... 10 3.3 Måleutstyr... 12 3.4 Måleplass for måling av antennekarakteristikk... 13 3.5 Måling av antennekarakteristikk... 14 3.5.1 Forutsetninger... 14 3.6 Kjøretest... 17 3.6.1 Forutsetninger... 17 3.6.2 Sammenstilling av medianmålinger for de passive antennene... 19 3.6.3 Sammenstilling av medianmålinger for de aktive antennene... 20 4 Konklusjon... 22 5 Ordliste... 23 6 Standarder... 23 2

1 Innledning 1.1 Bakgrunn for testen (Nkom) har fått mange henvendelser som gjelder utfordringer med mottak av digitalradio i bil. De fleste henvendelsene Nkom har fått gjelder dårlig dekning, ofte relatert til antenne-løsninger og adapter. Vi anser derfor mottak i bil som en av utfordringene ved slukking av FM og overgang til DAB+. De fleste bilene har ikke mulighet for å motta DAB+ i dag, og mange vil gå til anskaffelse av DAB+ -mottakere og adaptere for bil, spesielt fram mot slukking av FM. Man kan også velge en hybridradio eller IP-radio som benytter mobilnettet i bilen. Vår hovedrolle er å koordinere frekvensressursene og informere og tilrettelegge for aktørene og forbrukerne. På bakgrunn av dette ønsket vi å sjekke antenner og mottakerutstyr for DAB+, samt se om nivåene (feltstyrker) brukt i dekningsberegninger er i overensstemmelse med ytelsene til mottaker-løsninger for bil. Antenneløsning er avgjørende for godt mottak. Nkom ønsker å bidra med sin ekspertise for å informere om hvilke løsninger som kan gi de beste resultatene. 1.2 Forutsetninger Testene skal gjenspeile virkeligheten så godt som mulig og utstyret som testes skal være vilkårlig valgt og finnes lett tilgjengelig på markedet. Utstyret skal ikke representere nisjeprodukter, men de produktene som folk flest kjøper. En har ikke valgt de dyreste produktene, men gjerne markedsledere i et akseptabelt prissegment. Det er ikke oppgitt eller referert til priser i denne rapporten. Prisene endrer seg ofte mye og vi henviser til anerkjente butikkjeder, nettbutikker og tjenester som tilbyr prissammenligning for å kunne finne det beste tilbudet. Det er bare foretatt stikkprøvetesting. Det betyr at Nkom har valgt en tilfeldig leverandør og ett enkelt eksemplar av hver utstyrstype. Leverandør har ikke vært klar over at produktet er kjøpt av Nkom for test. (Ett unntak er noen DAB-adaptere fra TT-micro som ble etterlevert av leverandør da vi ønsket å ha med de nyeste utgavene i testen.) Testen har fokus på tekniske parameter som følsomhet og immunitet mot støy, og ikke brukervennlighet. Vi har heller ikke testet «Service following» som er spesielt viktig for NRKs sendernett. Med Service Following vil radioen automatisk endre frekvens slik at man ikke får brudd i sendingen (tilsvarende RDS-funksjonen i FM-radioen). Vi har tatt med en tabell, som basert på informasjon fra produsent, sier om det er «Service following» eller ikke. 3

Test av DAB+ -mottakere er gjort på laboratoriet hos Nemko, der det er laget en testrapport for hvert utstyr. Vi har sammenfattet resultatene i tabeller. Vi har fokusert testene på frekvenser som er aktuelle for de nasjonale blokkene, NRK og Riksblokk 1. DAB-båndet i Norge strekker seg fra 174 til 240 MHz. I Norge brukes i stor utstrekning frekvenser i den øverste delen i båndet inkludert kanal 13/ 230-240 MHz. Antennetester har våre egne tekniske spesialister i frekvenskontrollen utført. Når det gjelder test av antenner henvises det til en del forutsetninger og framgangsmåte for utførelse av disse testene. 2 Test av DAB+ -mottakere Bildet viser test av DAB+ adapter hos Nemko 2.1 Valg av mottakertyper Det er utført test av DAB+ -mottakere for bil, testen omfatter fem vanlige bilradioer for ettermontasje (1-DIN størrelse) og 16 adaptere for bruk av eksisterende FM-mottaker. Mottakerne er tilfeldig utvalgt fra tilbudet som er tilgjengelig på markedet og der en antar at folk flest kjøper mottakere. Med bakgrunn i at mange vil anskaffe seg adapterløsninger har vi valgt å teste flest adaptertyper. Målingene av DAB-adapter er også sett i sammenheng med testen av antenner. 4

2.3 Oversikt over modeller som er testet Produsent/Modell Alpine CDE-136BT Biltema 24669 JVC KD-DB95BT Kenwood KDC-BT49DAB Pioneer DEH-X6800DAB Tradisjonelle bilradioer (1-DIN) Type 1-DIN 1-DIN 1-DIN 1-DIN 1-DIN Alpine CDE-136BT Biltema 24669 JVC KD-DB95BT Kenwood KDC-BT49DAB Pioneer DEH-X6800DAB Produsent/Modell Type AutocomX adabter V3 Connects2 AutoDab Connect Connects2 Autodab Go Connects2 SmartDAB Dension DAB+U DBU2GEN POPYourCar POWER PCAD014 DAB+ Robtec DAB+ Tiny Audio C10 Tiny Audio C11 Tiny Audio C2+ Tiny Audio C2+ (ny versjon) Tiny Audio C3 Tiny Audio C3 (ny versjon) Tiny Audio C5 Tiny Audio C5 (ny versjon) Tabellen viser testede DAB+ -adaptere 5

2.4 Test av følsomhet En viktig faktor for valg av DAB-mottaker er følsomhet eller hvor lave signaler mottakeren kan nyttiggjøre seg. For å sikre seg godt mottak i ytterkantene for dekningen og områder med lav feltstyrke, er det viktig å skaffe seg en mottaker med god følsomhet. Alle mottakerne er testet på samme måte, på antennekontakt uten antenne og resultatene er listet opp i tabellen under. Kravet til følsomhet er i henhold til standarden -97,7 dbm, og alle mottakerne holder kravet med resultater som ligger mellom -98,4 og -103,7 dbm. Kanal 13F som brukes av NRK på Sør-Vestlandet har generelt litt lavere følsomhet enn 11A. dbm uttrykker en logaritmisk verdi slik at en økning på 3 db betyr en dobling av følsomheten. Likevel viser resultatene at det ikke er veldig stor forskjell i følsomheten på mottakerne, og at det også er viktig å bruke en antenne som gir god forsterkning. Valg av antenne og installasjon har stor betydning for om en oppnår dekning eller ikke. Følsomhet, antennekontakt (dbm) Produsent/Modell Type Kanal 11A Kanal 13F Alpine CDE-136BT 1-DIN -101.5-101.0 AutocomX adabter V3-100.0-99.7 Biltema 24669 1-DIN -103.0-102.5 Connects2 AutoDab Connect -100.1-98.9 Connects2 Autodab Go -103.4-103.2 Connects2 SmartDAB -99.9-99.8 Dension DAB+U DBU2GEN -99.5-98.1 JVC KD-DB95BT 1-DIN -100.0-99.5 Kenwood KDC-BT49DAB 1-DIN -102.0-102.0 Pioneer DEH-X6800DAB 1-DIN -99.5-100.0 POWER PCAD014 DAB+ -102.3-101.2 Robtec DAB+ -100.6-99.9 Tiny Audio C10-98.9-98.4 Tiny Audio C11-102.8-102.8 Tiny Audio C2+ -100.4-98.6 Tiny Audio C2+ (ny versjon) -98.6-99.8 Tiny Audio C3-103.7-103.1 Tiny Audio C3 (ny versjon) -103.7-103.4 Tiny Audio C5-103.0-102.0 Tiny Audio C5 (ny versjon) -103.6-103.7 Krav -97,7 Tabell som i alfabetisk rekkefølge viser følsomheten på antennekontakten (Ny versjon av Tiny Audio har en knapp som det står SF (Service Following) på.) 6

2.5 Test av maksimum innsignal Lyttere i nærfeltet av senderpunkter med høy utstrålt effekt kan få overstyrt DAB+ - mottakerne slik at signalet blir blokkert. Mottakerne har derfor krav til maksimalt innsignal som er målt på laboratoriet hos Nemko. Kravet til konvensjonelle bilmottakere er høyere enn kravet til DAB+ - adapter. Dette kan være viktig å merke seg for de som lytter nær hovedsendere og skal velge mottaker-løsning. De fleste mottakerne holder kravet med god margin, bortsett fra 1-DIN mottakeren fra Pioneer som har et resultat som er 3 db lavere enn kravet. Det var heller ikke mulig å måle dette på DABadapteret fra POPYourCar. Måleutstyret som ble brukt tillot ikke å måle nivåer høyere enn +15 dbm. Maksimalt inngangssignal (dbm), kanal 11A Produsent/Modell Type Målt Krav Alpine CDE-136BT 1-DIN > +15 AutocomX adabter V3 +12.0-10 Biltema 24669 1-DIN +10.0 Connects2 AutoDab Connect -10 Connects2 Autodab Go -10 Connects2 SmartDAB -10 Dension DAB+U DBU2GEN +8.0-10 JVC KD-DB95BT 1-DIN > +15 Kenwood KDC-BT49DAB 1-DIN > +15 Pioneer DEH-X6800DAB 1-DIN +7.0 POPYourCar Ikke målt Ikke målt POWER PCAD014 DAB+ -10 Robtec DAB+ -10 Tiny Audio C10 +12.0-10 Tiny Audio C11-10 Tiny Audio C2+ -10 Tiny Audio C2+ (ny versjon) -10 Tiny Audio C3-10 Tiny Audio C3 (ny versjon) -10 Tiny Audio C5-10 Tiny Audio C5 (ny versjon) -10 Tabell som i alfabetisk rekkefølge viser maksimalt inn-nivå på antennekontakten på mottakeren. 2.6 Nabokanalselektivitet For å utnytte frekvensressursene effektivt er det i en del områder brukt frekvenser som ligger tett inntil hverandre, såkalt nabokanaler. Dette krever at mottakerne har god filtrering slik at de kan 7

skille signalene fra hverandre. Tabellen viser målinger på frekvensblokk 11A med kravene til selektivitet mot nabokanal på henholdsvis første (markert med lys brun farge), andre og tredje nabokanal, henholdsvis 1,712, 3,428 og 5,136 MHz på hver side av senterfrekvensen for egen mottaker. Resultatene viser at nabokanalselektiviteten holder med god margin på alle utstyrstypene. Nabokanalselektivitet (db), kanal 11A Produsent/Modell Type -5,136 MHz -3,428 MHz -1,712 MHz +1,712 MHz +3,428 MHz +5,136 MHz Alpine CDE-136BT 1-DIN 55 49 48 49 49 55 AutocomX adabter V3 52 46 43 46 52 52 Biltema 24669 1-DIN 53 53 50 49 53 54 Connects2 AutoDab Connect 52 51 44 44 52 52 Connects2 Autodab Go 54 53 46 47 53 57 Connects2 SmartDAB 53 51 46 45 50 53 Dension DAB+U DBU2GEN 54 46 42 44 48 53 JVC KD-DB95BT 1-DIN 59 55 51 51 55 59 Kenwood KDC- BT49DAB 1-DIN 59 59 51 50 59 59 Pioneer DEH- X6800DAB 1-DIN 50 47 44 44 50 50 POWER PCAD014 DAB+ 55 53 44 43 56 59 Robtec DAB+ 52 51 47 47 51 53 Tiny Audio C10 53 51 44 45 52 53 Tiny Audio C11 56 55 45 44 55 59 Tiny Audio C2+ 58 53 45 44 53 56 Tiny Audio C2+ (ny versjon) 60 59 52 51 58 60 Tiny Audio C3 59 52 47 48 58 59 Tiny Audio C3 (ny versjon) 59 57 52 47 57 59 Tiny Audio C5 55 47 46 44 55 57 Tiny Audio C5 (ny versjon) 59 58 47 47 58 59 Krav ³ +45 db ³ +40 ³ +35 ³ +35 ³ +40 ³ +45 Tabell som viser nabokanalselektivitet 8

2.7 Service Following For å få en god brukervennlighet er det avgjørende å ha en såkalt Service Following med god funksjonalitet, noe som betyr at mottakeren skifter til samme stasjon på en annen frekvens og mottar så lenge det er radiodekning. Dette er spesielt viktig når en lytter til riksdekkende kanaler som NRK og kjører over grenser til naboregioner, med Service Following vil radioen automatisk endre frekvens slik at man ikke får brudd i sendingen (tilsvarende RDS-funksjonen i FM-radioen). Opplysningene om Service Following er hentet fra bruksanvisning eller basert på informasjon fra importør. Service Following og brukervennlighet er ikke testet. Service following Produsent/Modell Type Ja Nei Ikke oppgitt Alpine CDE-136BT 1-DIN X AutocomX adabter V3 X Biltema 24669 1-DIN X Connects2 AutoDab Connect X Connects2 Autodab Go X Connects2 SmartDAB X Dension DAB+U DBU2GEN X JVC KD-DB95BT 1-DIN X Kenwood KDC-BT49DAB 1-DIN X Pioneer DEH-X6800DAB 1-DIN X POPYourCar X POWER PCAD014 DAB+ X Robtec DAB+ X Tiny Audio C10 X Tiny Audio C11 X Tiny Audio C2+ X Tiny Audio C2+ (ny versjon) * X Tiny Audio C3 X Tiny Audio C3 (ny versjon) * X Tiny Audio C5 X Tiny Audio C5 (ny versjon) * X Tabell som viser om mottakeren i henhold til informasjon fra leverandør har Service Following (SF) * med Service Following har som regel en knapp som det står SF på 9

3 Test av DAB-antenner 3.1 Innledning En av de største utfordringene ved ettermontasje av DAB+ mottaker eller adapter i bil er antenneløsning og montasje. Tester av antenner og antenneløsninger er i mindre grad tilgjengelig på det norske markedet og det er vanskelig å finne informasjon om hvilken antenneløsning som gir best resultat. Dekningsberegninger på vei er gjort i henhold til feltstyrker nedfelt i internasjonale avtaler. Stemmer disse verdiene med virkeligheten, og hvilken antenneløsning skal en velge for å få best mulig mottak? Det er utført test av antenner for DAB i bil, testen omfatter følgende tre antenneløsninger: Takmonterte antenner Induksjonsantenner Glassantenner (antenner montert innvendig i bilvindu) Det er ikke målt på trådantenner, da målinger på slike antenner er ustabile, og denne antennetypen generelt sett er dårlig egnet for å gi et stabilt mottak. Det er målt på til sammen 12 antenner, inkludert en referanseantenne. Videre er det kun testet ett eksemplar av hver antennetype/fabrikat. Antennene er innkjøpt på vanlige nettbutikker. For hver antenne er det utført målinger av antennens karakteristikk som funksjon av frekvens. Det er også utført signalnivåmålinger over en fast kjørerute for hver testantenne, med samme bil, samme antennefaktor (0 db/m) og med antennene montert som anvist i monteringsanvisningen. 3.2 Målte antenner Passive antenner gir lavere forsterkning (bortsett fra antenne 1 som er vår egen kalibrerte måleantenne) enn de aktive. Det finnes ofte mulighet for ettermontering av forsterker på passive antenner. Rangering Referanseantenne Ant. nr. Bilde Median 12D [dbµv] Median 13F [dbµv] Type / montering 1 40,1 39,9 Egenprodusert Tak-montert referanseantenne 1 3 21,1 18,9 Antennentechnik 3759.01 / Haifinne/ takmontert 1 4 22,5 15,2 Antennentechnik 2116.01 / takmontert pisk 10

Aktive antenner: Rangering Ant. Bilde Median Median Type / montering Aktive antenner nr. 12D [dbµv 13F [dbµv] 1 5 47,9 48,8 Antennentechnik (Induktiv) 4573.01 / Innvendig og utvendig montert pisk 1 7 49,3 49,7 Antennentechnik 4486.01 / Montert på innsiden av bilvindu 1 11 48,9 49,3 Funke ADSC600 / Montert på innsiden av bilvindu 2 6 45,8 45,9 Pioneer CA-AN-DAB.001 / Montert på innsiden av bilvindu 2 8 46,8 46,1 Antennentechnik 4570.01 / Montert på innsiden av bilvindu 2 9 44,6 43,0 Connects2 CT27UV62 / Montert på innsiden av bilvindu 2 12 44,6 43,6 Dension DAB1ANT / Montert på innsiden av bilvindu 3 2 41,5 39,1 2J antenna conceptor 2J7513B / Pisk montert utvendig 3 10 37,8 36,7 2J antenna conceptor 2JDVBT01 / Montert på innsiden av bilvindu 11

3.3 Måleutstyr Målebilen som er brukt er en Mitsubishi Pajero der en sirkelrund aluminiumsplate med diameter på 120 cm montert på taket danner antennejord for en ¼ λ referanseantenne. Bilde 1 og 2: Målebil og ¼ λ referanse antennepisk festet til den sirkelrunde aluminiumsplaten Til å logge posisjon og signalnivå, er det brukt et måleinstrument av typen "ETL" fra Rohde&Schwarz som er tilkoplet en utvendig montert GPS antenne. For måling av antenne karakteristikk er det brukt en spektrumsanalysator av typen "Anritsu site master S332E". Som DAB referansemottaker er det brukt en DAB-radio av typen "Ruark audio R1" med teleskopantenne. Bilde 2: DAB+ radio "Ruark audio R1", " ETL" fra Rohde&Schwarz og "Anritsu site master S332E" 12

Tilleggsutstyr for målingene Bilde Modell/Type CT27AA111 / Strømmater CT27AA129 / Antenne skjøtekabel 5m 3.4 Måleplass for måling av antennekarakteristikk Testen ble utført på Gullknapp flyplass i Froland kommune ved Arendal. Denne plassen ble valgt da den ligger høyt og fritt, er flat og ligger langt fra andre sendere. Plassen er derfor gunstig med tanke på uønskede refleksjoner og radiostøy. Bilde 3: Kalibrering av kvartbølge referanseantennen ble utført på Gullknapp flyplass i Froland Bilde 4 til høyre viser målebil og referanseantenne Måleoppsett Antennekarakteristikken er målt for hver antenne ved hjelp av substitusjonsmetoden. Denne metoden går i korthet ut på å sette opp en referansesender og først måle signalnivået i et bestemt punkt med en "kjent måleantenne" og kabler der "antennekarakteristikken" og kabeldempning er kjent. Ved hjelp av disse parameterne kan feltstyrken rundt den "kjente måleantennen" finnes. 13

Antennekarakteristikken til testantennen bestemmes deretter ved å sammenlikne disse feltstyrkemålingene med den "kjente måleantennen" for utvalgte frekvenser. Det er utført 3 målinger for hver testantenne, med bilens front, side og bak mot referansesenderen. Det er snittverdien av disse målingene som presenteres i antennekarakteristikken. Målebil Referansesenderen for våre målinger er en analog signalgenerator av typen Agilent N5181A som sender en umodulert bærebølge med uteffekt på 0 dbm for utvalgte frekvenser i området 197 240 MHz. 3.5 Måling av antennekarakteristikk 3.5.1 Forutsetninger Antennene er innkjøpt fra tilfeldige nettbutikker Det er kun målt på ett eksemplar av hver testantenne Hver testantenne er kun målt én gang Alle aktive antenner er tilført spenning fra bilens 12V gjennom strømmateren av typen CT27AA111. Spenningsvariasjonen ble målt til mellom 12 14,1 V DAB-bånd III går fra 174 til 240 MHz. Det er målt på 10 frekvenser i området 197,5 240,5 MHz da den referanseantennen man sammenlikner med er kalibrert ned til 190 MHz. De 10 frekvensene det er målt på er lagt nærme de definerte frekvensblokkene til DAB bånd-iii. (Riksblokk 1, den kommersielle blokka bruker frekvensblokk 12 D (ca. 229 MHz), mens Regionblokka til NRK som er delt opp i 8 regioner bruker frekvensblokker fra 12B til 13F (ca. 225-240 MHz). 14

Sammendrag Passive antenner 195 240 MHz Disse antennene var alle lite påvirkelige av ytre faktorer som for eksempel bevegelse av antenneledningen. Ant1 er en spesiallaget antenne for frekvensbåndet 255 240 MHz. Ant4 er klart best på frekvenser rundt 210 MHz som er omtrent midt i DAB bånd-iii (174 240 MHz) og faller bratt mot 240 MHz. I båndet mellom 225 240 MHz er antennekarakteristikken for begge antennene relativt lik. 0,00 Antennekarakteristikk [dbi], passive antenner -5,00-10,00-15,00-20,00-25,00-30,00 195 205 215 225 235 245 Frekvens [MHz] 1: 1/4 λ ref antenne. Pisk 3: Antennentechnik 3759.01. Sharkfin 4: Antennentechnik 2116.01. Pisk Sammendrag Passive antenner 225 240 MHz Antennekarakteristikk [dbi], passive antenner 0,00-2,00-4,00-6,00-8,00-10,00-12,00-14,00-16,00-18,00-20,00-22,00-24,00-26,00-28,00-30,00 225 230 235 240 245 Frekvens [MHz] 1: 1/4 λ ref antenne. Pisk 3: Antennentechnik 3759.01. Sharkfin 4: Antennentechnik 2116.01. Pisk 15

Sammendrag aktive antenner 195 240 MHz For antennene Ant5, Ant7, Ant8, og Ant10 var det relativt store avvik i avlest signalnivå ved bevegelse av antenneledningen. Av disse er det kun Ant7 som har forbindelse til målebilens karosseri. For antennene Ant2, Ant6, Ant9, Ant11 og Ant12 var det lite avvik i avlest signalnivå ved bevegelse av antenneledningen. Felles for disse er at alle har en antennejordforbindelse til målebilens karosseri. Om antennejorden ble koplet fra ble det store variasjoner i avlest signalnivå ved bevegelse av antenneledningen. Nasjonale DAB+ sendinger bruker frekvenser fra 225-240 MHz (som vist i den andre tabellen) 13,00 12,00 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00-1,00-2,00-3,00 Antennekarakteristikk [dbi], aktive antenner -4,00 195 205 215 225 235 245 Frekvens [MHz] 2: 2J antenna 2J7513B. Pisk 5: Antennentechnik Induksjons 457301. Pisk 6: Pioneer CA-AN- DAB.001. Glass 7: Antennentechnik 4486.01. Glass 8: Antennentechnik 4570.01. Glass 9: Connects2 CT27UV62. Glass Fulgte med C2 Tiny adapter 10: 2J antenna 2JDVBT01. Glass 11: Funke ADSC600. Glass 12: Dension DAB1ANT. Glass Sammendrag aktive antenner 225 240 MHz 16

Antennekarakteristikk [dbi], aktive antenner 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00-1,00-2,00-3,00 225 230 235 240 245 Frekvens [MHz] 2: 2J antenna 2J7513B. Pisk 5: Antennentechnik Induksjons 457301. Pisk 6: Pioneer CA-AN- DAB.001. Glass 7: Antennentechnik 4486.01. Glass 8: Antennentechnik 4570.01. Glass 9: Connects2 CT27UV62. Glass Fulgte med C2 Tiny adapter 10: 2J antenna 2JDVBT01. Glass 11: Funke ADSC600. Glass 12: Dension DAB1ANT. Glass Kjøretest 3.5.2 Forutsetninger Alle antennene er testet over samme kjørerute i området Vatne i Froland kommune, Aust Agder. Strekningen ble kjørt frem og tilbake og utgjør en total kjørelengde på ca. 9 km. Den samme målebilen, Mitsubichi Pajero, er brukt til å teste alle antennene. Det er gjort en måling med kalibrert antenne for å kartlegge feltstyrken over måleruten. Antennene er kun testet én gang. For alle antennene som er testet er det brukt samme antennefaktor, 0 db/m flatt. For alle antennene er det målt signalstyrke/klemspenning for både Riksblokka 12D/229,027 MHz og Regionsblokka 13F/239,2 MHz. Med klemspenning menes her spenningen målt over måleinstrumentets inngang i dbµv Antenneledninger er så langt mulig lagt på samme måte for alle antennene. 17

Måleruten som ble kjørt på Vatne i Froland kommune, Aust-Agder. Måleruten ble valgt ut fra dekningskartet til Radio.no med ønske om å måle på en veistrekning med marginal dekning for både Riksblokka og Regionblokka. Dekningskart fra Radio.no for begge Muxene viser bilmottak, dvs. minimum feltstyrke på 42 dbµv/m. 18

Riksblokka: 12D / 229,072 MHz Regionsblokka: 13F / 239,2 MHz 3.5.3 Sammenstilling av medianmålinger for de passive antennene I sammenstillingen under sammenliknes medianmålingene av klemspenningen for de passive antennene. Det er brukt samme antennefaktor, 0 db/m, for alle antennene og det er målt på frekvensene 229,027 MHz (12D) Riksblokka og 239,2 MHz (13F) som er Regionblokka i det geografiske måleområdet. Frekvensområdet brukt av Regionblokka og Riksblokka er 225 240 19

MHz. Ant1 er referanseantennen som er laget spesielt for frekvenser mellom 225 240 MHz. Ant3 er, ut fra informasjonsbrosjyren, laget for FM (76 108 MHz) og DAB (174 240 MHz). Det er også anbefalt å benytte en antenneforsterker for å bedre mottaket. Vi har i denne testen kun anvendt denne antennen som en passiv antenne. For de aktuelle frekvensene det er målt på, er denne antennen omtrent like bra. Ant4 er, ut fra informasjonsbrosjyren, laget for AM (0,15 16 MHz), FM (87,5 108 MHz), DAB Bånd-III (174 240 MHz) og DAB L-Bånd (1452 1492 MHz). Også denne antennen kan forbedres ved bruk av antenneforsterker, men i denne testen har vi kun anvendt den som passiv antenne. Antennen er markant bedre for Riksblokka (12D) 229,027 MHz enn for Regionblokka (13F) 239,2 MHz, noe som også var forventet ut fra antennekarakteristikken. Det er godt samsvar mellom antennekarakteristikken og resultatet fra kjøretesten for alle de passive antennene. 3.5.4 Sammenstilling av medianmålinger for de aktive antennene I sammenstillingen under sammenliknes median målingene av klemspenningen for de aktive antennene. Det er brukt samme antennefaktor, 0 db/m, for alle antennene og det er målt på frekvensene 229,027 MHz (12D) Riksblokka og 239,2 MHz (13F) som er Regionblokka i måleområdet. 20

Alle antennene har fått matespenning fra bilens 12V strømuttak, som gir ca. 14,1V under kjøring. Antenneledning er lagt på samme måte for alle antennene. Bilde 5 og 6: Plassering av antennekabel under kjøretesten 21

5 Konklusjon Alle mottakerne som er testet holder krav til følsomhet Kravet til følsomhet er i henhold til standarden -97,7 dbm, og alle mottakerne holder kravet med resultater som ligger mellom -98,4 og -103,7 dbm. Kanal 13F som brukes av NRK på Sørvestlandet har generelt litt lavere følsomhet enn 11A. Resultatene viser at det ikke er stor forskjell i følsomheten på mottakerne, og at det også er viktig å bruke en antenne som gir god forsterkning. Valg av antenne og ikke minst installasjon og jording av antenne er avgjørende for om en oppnår dekning eller ikke. Små avvik i krav til maksimalt innsignal på mottakere De fleste mottakerne holder kravet med god margin, bortsett fra 1-DIN mottakeren fra Pioneer som har et resultat som er 3 db lavere enn kravet. Det var heller ikke mulig å måle dette på DABadapteret fra POPYourCar. Måleutstyret som ble brukt tillot ikke å måle nivåer høyere enn +15 dbm. Krav til immunitet/ beskyttelse mot nabokanal har god margin For å utnytte frekvensressursene effektivt er det i en del områder brukt frekvenser som ligger tett inntil hverandre, såkalt nabokanaler. Dette krever at mottakerne har god filtrering slik at de kan skille signalene fra hverandre. Resultatene viser at nabokanalselektiviteten holder med god margin på alle utstyrstypene. Passive antenner har liten forsterkning Antennene som er testet som ikke har forsterkning gav svakere resultater enn de med forsterkning. Noen av grunnene til dette kan være størrelsen på antennen og at de ikke er spesielt tilpasset DAB-båndet (spesielt den øvre delen). Det finnes ofte mulighet for ettermontering av forsterker på passive antenner. Piskantenner har generelt sett best ytelse, men de fleste glassantenner gir også god dekning Kjøretesten viste at Ant5, Ant7 og Ant11 ga best resultat for Regionsblokka 13F / 239,2 MHz, mens den målte antenneforsterkningen indikerer at disse antennene skal være best for Riksblokka 12D / 229,027 MHz. Ved rangering av antennene er det kjøretesten som danner grunnlaget. Riktig jording og installasjon er viktig Det er viktig å følge installasjonsinstruksene nøye, montere antennen vertikalt og sørge for tilstrekkelig jording. Service Following og brukervennlighet er viktig, men ikke testet i denne undersøkelsen 22

6 Ordliste dbm Mål for nivået til et signal uttrykt som db relativt effektnivået 1 mw. DAB Digital Audio Broadcasting, standard for digitalisert lydkringkasting DIN Tysk industristandard, 1-DIN er betegnelsen på størrelsen på en vanlig bilradio. 7 Standarder ETSI EN 300 401, 1.4.1 (2006-06) CENELEC EN 62104/ EN 50248 IEC 62104:2015 Liste over øvrige standarder som gjelder DAB+ 23