MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '
Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3 Generelletrenderi2015.side4 Verdensmilitæreforbrukperregion.side4 Verdensforsvarsbudsjetteri2015.side10 Del$2:$Verdens$våpenflyt$ Overordnetomutviklingen2011til2015.side13 Destørstevåpeneksportøreneogderesviktigstemarkeder side14 Destørstevåpenimportøreneogderesviktigsteleverandører.side16 - Del$3:$Utviklingsmessige$implikasjoner$av$militært$forbruk$ $ Militariseringavsamfunnet.side20 Militariseringogutvikling.side21 Vedlegg:$Landinndeling$per$region.side23 $ - 1
Innledning- Dennerapportentarforsegverdensbrukavressursertilmilitæreformåli2015. Detvisestiltrenderinnenmilitærtforbrukogglobalvåpenflyt,samtnoen utviklingspolitiskeimplikasjonervedvårtmilitæreforbruk.rapporten,somer finansiertmedstøttefranorad,skalbidratilformidlingavrelevantogaktuell forskningrundttemaersomopprustningogdeutviklingsmessige konsekvenseneavmilitariseringavsamfunnet. Etterflereårmedredusertmilitærtforbrukrepresenterte2015etbruddmed denneutviklingen.forførstegangsiden2011øktedeglobalemilitæreutgiftene, tiltrossforatlavereoljepriserogøkonomiskkriserammetmangeland.deter vanskeligåsinoesikkertomframtiden,menvedvarendeøkonomiskeproblemer kanbidratilenreduksjonavbådestatligeogmilitæreutgifter.pådenandre sidenharspenningsnivåetøktflerestederiverden,blantannetmellomrussland ognato,ogisørjkinahavet,ogkonflikteneimidtøstenvedvarer,noesomkan medføreøktfokuspåmilitæropprustning.enslikutvikling,kombinertmed økonomisknedgang,kanhaennegativinnvirkningpåbrukavressursertil utviklingsformål. Trendeneviserimilitærtforbrukpregesistorgradavdenevntekonflikteneog spenningene.flerestatererinvolvertikonflikteneimidtøsten,endaflerestater kjempermotinternegrupperinger,ogdeterritorielledisputteneisørjkinahavet inkludertkinasmåteåhevdesineinteresseriområdetpå harførttilen situasjonsomminnersterktometrustningskappløp.itilleggtruerdenspente situasjonenmellomrusslandognatomedåbidratilenmilitariseringav regionen,medfareforenytterligereopptrappingavspenningsnivået. Nårdetgjelderdenglobalevåpenflyteni2015vedvartetrendensomharblitt tydeligdesenesteårene,nemligensterkeregradavoverføringerfradetglobale nordtildetglobalesør.oversiktenoververdensstørsteeksportøreravvåpen domineresavvestligeland,medusaklartiføringen,menkinaogrusslandøker sinvåpeneksportbetraktelig.seksavdetistørsteimportøreneavvåpenerlandi Asia/Oseania,mensimportentilMidtøstenharøktbetydelig. 2
Del$1:$Verdensmilitære(forbruk Deterikkealltidenstatsmilitæreutgiftersamsvarermedpengeneavsattover forsvarsbudsjettet.detkommertydeligframidennerapporten,hvortallenefor militærtforbrukpresentertavstockholminternationalpeaceresearchinstitute (SIPRI)ikkealltidtilsvarertalleneioversiktenoverforsvarsbudsjettene publisertavinternationalinstituteforstrategicstudies(iiss).såhvainngår egentligibetegnelsenmilitærtforbruk? Hvordan-beregnes-det-militære-forbruk?- Enklestsett,kanmandefinereenstats militæreforbruksomdemidlersomeravsatt overstatensforsvarsbudsjett.itilleggtildisse rene forsvarsutgiftenevelgermanofteogsåå inkluderesivileutgifterpåstatsbudsjettene someravgjørendeforåopprettholdeden militærestrukturen.enpraktisktilnærmingtil kartleggingavmilitærtforbrukbørinkludere bådefaktiskebevilgningertilmilitærstruktur ogkapitalkostnaderavdennemilitære strukturen.etlandsmilitærestruktur inkluderersometminimumelementenei tekstboksentilhøyre. Videremåmansepåhvilketypeaktiviteter denmilitærestrukturenleggertilrettefor.i Militærstrukturinkluderer: MLandetsvæpnedestyrker, inkludertfredsbevarende styrker MForsvarsdepartementogandre statligeorgansomerengasjerti militæraktivitet MParamilitærestyrker,nårdisseer trentogutstyrtformilitære operasjoner MMilitæreromprogram tilleggtilgrunnstrukturenitekstboksenover,børvidermedogsåinkludere utgiftertilfølgendeaktiviteteridetmilitæreforbruk: $ 1. Anskaffelseogvedlikeholdavmilitærtmateriell. 2. Utgiftertilmilitærtogsiviltpersonell.Detteinkludererbådelønnog pensjontilmilitærtpersonell,menogsåsosialeutgiftertilsliktpersonelli tjeneste. 3. Direkteutgiftertilallemilitæreoperasjoner,dertillogistikkogsivile beredskapskostnader. 4. Militærforskningogutvikling.Imangelandliggerhoveddelenavdisse utgifteneinnenfordesivileuniversitetsmogforskningsbudsjettene. 5. Militærbistand.Dettebetyrdaatverdienavdenmilitærebistandenmå inngåidonorlandetsmilitæreforbruk. 6. Utgiftertilsivilforsvar/sivilkriseberedskapitilfellemilitærkonflikt. 7. Faktiskeutgifterforavsluttetmilitæraktivitet. 8. Veteranutgifter,støttetilmilitæremuseerogtilsvarendemilitærMkulturelle bevilgninger. 9. Utgiftertildemobiliseringogavvæpning. 3
10. Utgiftertilnedrustning,våpendestruksjonogdertilmonitorering. $ Enavdemestomfattendemåteneåmåleverdensmilitæreforbrukpåglobalter utvikletavsipri.deresmetodeinkludererkundeførstefemkategorierav militæraktivitetsomlistetover,ogikkedesistefem.siprijstatistikkenerlikevel denmestomfattendeglobalemålestokkenformilitærtforbruktilgjengelig,og utgjørderfordennerapportensutgangspunkt. ItilleggtilSIPRIJstatistikkenforverdensmilitæreforbruki2015 1 tardenne rapportenogsåforsegverdensforsvarsbudsjetteri2015,samtulikelandsgrad avmilitarisering.kildegrunnlagetforsistnevnteer TheMilitaryBalance2016, enårbokutgittavtheinternationalinstituteforstrategicstudies(iiss),samt BonnInternationalCenterforConversion(BICC)årligeGlobalMilitarisation Index. 2 Overordnet-om-verdens-militære-forbruk-i-2015- TallpublisertavSIPRI,iapril2016,viseretglobaltmilitærtforbrukpånesten $1,676billioneri2015,2,3%avverdenssamledeBNP.Detterepresentereren økningpåomtrent1%sammenlignetmed2014,og2015blirdermeddetførste åretmedøktemilitæreutgiftersiden2011.økningenidetglobalemilitære forbruketerførstogfremstresultatetavfortsatthøytforbrukiasia,østjog MellomJEuropaognoenlandiMidtøsten.Itilleggernedgangenimilitært forbrukviharsettoverdesisteåreneiendelvestligelandiferdmedå stabilisereseg. FortsattutmerkerUSAsegsomlandetiverdenmedklartstørstmilitærtforbruk, fulgtavkina,saudijarabiaogrussland.detkvantitativeforsprangetkan imidlertiddekkeoverdetsomframstårsomenkvalitativinnsnevringavgapet mellomusaogrestenavverden.utviklingogtilgjengeliggjøringavmilitær teknologibidrartilåutjevnedemilitærekonkurransevilkårene.økende spredningavrenmilitærteknologi,samtenutviskingavskilletmellomteknologi medmilitæreogsivilebruksområder,bidrartilavansertmilitærteknologisk utviklingimangeland,menskaperogsåutfordringernårdetgjelderåovervåke spredningavdennetypenteknologitil uønskede landoggrupper. Økonomiskevanskeligheter,blantannetetresultatavlavereoljeprisersiden 2014,harbidratttilredusertforbrukimangeland,ogdetteerentrendsomkan vedvare.pådenannensidekanvedvarendekrigflerestederimidtøstenogøkt spenningiblantannetsørjkinahavetogirusslandsnærområderbidratiløkt militærtforbrukideleravverden. 1SIPRIYearbook2015.Se:StockholmInternationalPeaceResearchInstitute SIPRIMsindatabank 2 https://www.bicc.de/uploads/tx_bicctools/gmi_2015_en_2015.pdf 4
5 Verdens-militære-forbruk-per-region- SIPRIsoversiktoverdetglobalemilitæreforbruketviserstoreregionale variasjoner.mangeavdesammelandenegårigjensommilitærestorforbrukere omvisammenlignermedtidligereår,samtidigsomendringerinoenlandbidrar tilåidentifisereviktigeutviklingstrekk. Region Endring 2014715 Defem største militære forbrukere Statermedbetydeligeendringeri sittmilitæreforbruk Afrika Betydelig nedgang 1.Algerie 2.Angola 3.SørJAfrika 4.Marokko 5.Nigeria Økt:Mali(66%) Redusert:Angola(42%),Chad(35%) Amerika Svak nedgang 1.USA 2.Brasil 3.Canada 4.Colombia 5.Mexico Økt:Uruguay(22%) Redusert:Venezuela(64%) Midtøsten Betydelig vekst 1.SaudiArabia 2.UAE 3.Israel 4.Tyrkia 5.Irak Økt:Irak(35%) Redusert:Oman(10%) Asiaog Oseania Betydelig vekst 1.Kina 2.India 3.Japan 4.SørKorea 5.Australia Økt:Filippinene(25%),Indonesia(16%) Redusert:Afghanistan(19%), Bangladesh(19%) Europa Svakvekst 1.Russland 2.Storbritannia 3.Frankrike 4.Tyskland 5.Italia Økt:Litauen(33%),Polen(22%) Redusert:Østerrike(9%) Regionenes-andel-av-verdens-militære-forbruk-
Midtøsten,11 Europa,20 NordJ Amerika,36 Afrika,2 AsiaogOseania, 27 LatinJAmerikaog Karibia,4 Regionenes-militære-forbruk-i-milliarder-dollar- 611 436 328 197 67.1 37 NordAmerika Asiaog Oseania Europa Midtøsten LatinJAmerika ogkaribia Afrika Afrika- Etter11årmedøkendemilitærtforbruk,gikkforbruketnedmed5,3%i2015, til$37milliarder.mensdetmilitæreforbruketinordjafrikagikksvaktopp,var forbruketiafrikasørforsahara11%lavereenni2014. 6
NordJAfrikasvekstskyldtesblantannetenfortsattøkningidetmilitære forbrukettilalgerie.blantkontinentetssørligelandvardetspesieltangola, TsjadogNigeriasomutmerketsegmedenreduksjonimilitærtforbruk.Mens Nigeriatilsynelatendegjennomførteenreduksjontiltrossforatkampenmot BokoHaramfortsattpågår,pressetopprøretiMaliogKenyasmilitære engasjementisomaliadetolandenesmilitæreforbrukoppover. LatinBAmerika-og-Karibia- Medennedgangpå2,9%endtedetmilitæreforbruketiLatinJAmerikaog Karibiapå$67milliarderi2015.MensforbruketiMellomJAmerikaogKaribia gikkopp,sankforbruketisørjamerika.dennenedgangenvarspesieltresultatav endramatiskreduksjonpå64%ivenezuela,itilleggtilnedgangilandsom EcuadorogBrasil,somkomsomresultatavøkonomiskevanskeligheterog synkendeoljepriser. IMellomJAmerikabidroMexicoogHondurastilenregionaløkningiforbruk, myepågrunnavhøyevoldsnivåerogarbeidetmotorganisertkriminalitet. Mexicoharhattetsterkt,øktmilitærtforbrukoverdesisteårene,ettersom landetsvæpnedestyrkeriøkendegradharblittinvolvertikampenmot narkotikakartellene,ogforbruketfortsatteåøkei2015.mellom2006og2015 hardetmilitæreforbruketimellomjamerikaogkaribiaøktmed84%. Midtøsten- PågrunnavmanglendedatapublisererSIPRIiåringenregionaloversiktover Midtøsten.Pågrunnlagavdeninformasjonensomforeliggerantydesdeten økningidetmilitæreforbruketimidtøstenpå4,1%. Pålandnivåerdetnoenstateriregionensomstikkersegut.SaudiJArabiahar blantverdenshøyestemilitæreforbruk,ogblantdehøyestemilitæreutgiftene somandelavbnpglobalt.ogsåforsaudijarabiaertalleneusikre,pågrunnav begrensetoffentliginnsyn,mendeterrapportertatenstorandelavlandets økonomiske overforbruk i2015varmilitæreutgiftertilkrigføringenijemen. SIPRItrekkeritilleggframIrak,somdetlandetiverdenmedhøyestøkningi militærtforbrukmellom2006og2015.iraksmilitæreforbrukøktemed35% fra2014til2015,og536%fra2006til2015.økningenskyldes gjenoppbyggingenavlandetsvæpnedestyrkeretterdenusajlededeinvasjoneni 2003,samtkrigenmotIS. HevingenavsanksjonenmotIrankanpåvirkelandetsmilitæreopprustningide kommendeårene,ogdettekanigjenforskyvedenmilitærebalanseniregionen ogmedføreytterligereopprustninginaboland. Asia-og-Oseania- DetmilitæreforbruketiAsiaendtepå$436milliarderi2015,enøkningpå5,4% iforholdtil2014.avdettestokinafornestenhalvpartenavforbruket,eller$215 milliarder,firegangerhøyereennnummertoiasia India.Servipåutviklingen 7
iasiaietlittlengreperspektivvarøkningenimilitærtforbrukpå64%mellom 2006og2015.Iløpetavdenneperiodenøktenestenalleasiatiskelandsitt militæreforbruk,medutviklingenilandsomindonesia(150%økning)ogkina (132%økning)somframtredende. Kinasvekstimilitærtforbrukvarpå7,4%i2015,enrelativtlavøkningsetti forholdtiltidligereår.dettehengertroligsammenmedenmerbegrenset økonomiskvekst.detmilitæreforbruketiindiaøktemarginalt,menslandsom Indonesia(16%),Filippinene(25%),Vietnam(7,6%)ogJapanogsåregistrerte enøkning,noesomtyderpåatdenspentesituasjonenisørjkinahavetogøstj Kinahavetpåvirkertilgrensendelandsforsvarsprioriteringer. Europa-og-NordBAmerika- DetmilitæreforbruketiUSAogVestJEuropafortsatteåsynkei2015,somide foregåendeår,mensaktereenntidligere.samletsettvardetflerevesteuropeiske landsomøkte,ennsomreduserte,sittmilitæreforbrukifjor,ogdetharitillegg kommetsignalerfraflerelandomatmilitæreutgifterkanværepåveioppitiden framover.samtidigøktedemilitæreutgifteneiflereøstjogsentraleuropeiske land,noesombidrotilensamletøkningavdetmilitæreforbruketieuropapå 1,7%i2015.USAvarfortsattdetlandetiverdenmedklarthøyestmilitært forbruk,på$596milliarder,tiltrossforatforbruketstadigersynkende. Nedgangeni2015varpå2,4%,denlavestereduksjonensiden2011. DetsamledemilitæreforbruketiEuropabeløpsegtil$328milliarder,$235 milliarderivestjogsentraljeuropa,og$74,4milliarderiøstjeuropa. DeterspesieltilandsomUkraina,Polen,Romania,Slovakiaogdebaltiske landeneviserenøkning,enindikasjonpåatspenningenmellomrusslandog Ukrainaharpåvirketdenmilitæreoppbyggingeniflereland.Samtidigfortsatte russiskemilitærutgifteråøke,tiltrossforatlandetbefinnersegienstadigmer vanskeligøkonomisksituasjon.detmilitæreforbruketiaserbajdsjanog Armeniafortsatteogsååøke,enutviklingblantannetknyttettiløktspenning rundtutbryterregionennagornojkarabakh. Norgeøktesinemilitæreutgifterfra46,2milliarderkroneri2014til47,5 milliarderkroneri2015.medetmilitærtforbruksomtilsvarer1,5%avbnpog 3,1%avoffentligeutgifterliggerNorgesforbrukunderlandsomFrankrikeog Storbritannia,mensamtidiggodtovernivåetivårenabolandSverigeog Danmark.Dersomviserpåmilitærtforbrukpr.innbyggerliggerNorgei verdenstoppen,medetforbrukpå$1131pr.innbygger.utifrasipris tallmaterialeplassererviossdasomnummer6iverden,ettersaudijarabia, Oman,Israel,USAogSingapore.Daerimidlertidendellandsom,basertpå tidligereårsforbruktroligvillehavnetoverosspålisten,utelattpågrunnav manglendedata inkludertdeforentearabiskeemirater,qatarogkuwait. 8
Statene-med-størst-militært-forbruk-i-2015,-oppgitt-i-milliarder-USD:-- 700 600 596 500 400 300 200 215 100 87.2 66.4 55.5 51.3 50.9 40.9 39.4 36.4 24.6 23.8 23.6 22.8 16.1 0 De-femten-landene-med-størst-militært-forbruk-som-%-andel-av-statens-BNP- 16.00% 14.00% 13.70% 12.00% 10.00% 8.00% 6.00% 5.40% 5.70% 5.40% 4.00% 2.00% 0.00% 3.30% 1.90% 2.00% 2.30% 2.10% 1.00% 1% 2.60% 1.40%1.30% 1.90% 9
10 Verdens-forsvarsbudsjetter-i-2015 3 - Etterenvekstiverdenssamledeforsvarsbudsjetteri2014på1,7%,såvii2015 enreduksjonpå4,2%,tilensamletverdiav$1,563billioner.detkanvære mangegrunnertildennenedgangen,inkludertenlavereoljeprisogøkonomiske problemerimangedeleravverden.degeopolitiskespenningeneidelerav verdenfortsatteimidlertidåøke,somtidligerenevntspesieltmellomnatoog RusslandogiSørJKinahavet,ogkrigeneiMidtøstenvedvarte.Framtidige forsvarsbudsjetterkanventesåpåvirkesavdette. USAs,Kinas,SaudiJArabiasogRusslandsbudsjettertilsvartetilsammenover halvpartenavdeglobaleforsvarsutgiftenei2015.nokengangvardetusasom utmerketsegmedverdensklartstørsteforsvarsbudsjett.budsjettet,pårundt $597milliarder,tilsvartenestendesamledebudsjettenetildeneste14landene pålisten. SaudiJArabiahariløpetav2015værtmilitærtinvolvertiSyriaogJemen,oghar øktsittforsvarsbudsjettmed17%mellom2013og2015.gulfstatenharitillegg bidratttilorganiseringenavnorthernthunder,denstørstemilitærøvelseni Midtøstenshistorie,meddeltagelsefra20landiennysaudiJledetkoalisjonmot terror. Russlandharøktsittforsvarsbudsjettmed19%fra2013til2015,ogharitillegg utvikletflerenyemilitæresystemersomskalbidratilåstyrkelandetsposisjon somenmilitærstormakt.nyepansredekjøretøyererblanttilskuddenetilde russiskevæpnedestyrkene. Forsvarsbudsjetteneivesteuropeiskelandstagnerteellersanki2015,mendet vartegntilstabiliseringetterflereårmednedgang.kun4av26europeiske NATOJlandoppnåddemåletomåbruke2%BNPpåforsvaret.Mensen gjennomgåendetrendersynkendeforsvarsbudsjetterideflestevesteuropeiske land,øktebudsjetteneilandsomlitauen,polenogukraina.itilleggerdettegn tilatvesteuropeiskelandsomtyskland,frankrikeogstorbritanniaviløkesine forsvarsbudsjetteri2016. IAsiaøkteforsvarsbudsjettenetilKina,Indonesia,FilippineneogTaiwan,ettegn påatdenspentesituasjonenisørjkinahavetkanhainnvirketpådeimpliserte landenesforsvarsutgifter.itilleggtilenøkningpå11%ikinasforsvarsbudsjetti forholdtil2014,markererfilippinenesegmedenøkningpå10%. BådeIndiaogPakistanøktesineforsvarsbudsjetteri2015.Indiafortsattesitt militæremoderniseringsprogram,medfortsatthøyemilitæreutgiftersom resultat.indiasopprustning,inkludertkjøpavapachejhelikoptre,t90 stridsvognerogherculesjfly,harførttilbekymringipakistan,somharsvartmed øktforsvarsbudsjettogbestillingavamerikanskef16jagerflytidligi2016. 3 Alledatafremstiltomstatersforsvarsbudsjettidennerapportenerhentetfra TheMilitary Balance2016,utgittavdeTheInternationalInstituteforStrategicStudies,februar2016.
Ibeggedisselandgruppeneserviutviklingstrekksomkanantydekontureneav rustningskappløp. IAsiautmerkerKinasegmedregionensstørsteforsvarsbudsjett,pårundt$145 milliarder.tiltrossforetenormtgapmellomkinaogusa,detolandenemed verdensstørsteforsvarsbudsjetter,bidrardenteknologiskeutviklingentilat Kinapåmangemåterharredusertdenmilitæreavstandenmellomdeto stormaktene.kinesiskemyndigheterhardetsisteåretavduketflerenye avansertemilitæresystemer,inkludertballistiskemissilsystemer,somkanbidra tilåendredenmilitæremaktbalansen,utenatusasposisjonglobaltsettkansies åværealvorligtruet. IMidtøstenogNordJAfrikaøkteforsvarsbudsjetteneiOman,IrakogSaudiJ Arabia,troligetresultatavblantannetkrigeneiIrak,SyriaogJemen. BetydeligreduserteforsvarsbudsjetterilandsomBrasilogAngolakanhenge sammenmedøkonomiskvanskeligetiderogensynkendeoljepris. De-15-største-forsvarsbudsjettene-i-2015,-målt-i-milliarder-dollar:-- 700 600 597.5 500 400 300 200 145.8 100 81.9 65.6 56.2 48 46.8 41 36.7 33.5 24.3 22.8 21.6 21.1 18.6 0 MensKinaogIndiaøktesineforsvarsbudsjetterbetydeligfra2014til2015,økte landsomusa,saudijarabiaogiraksinebudsjetterrelativtlite.samtidig reduserterussland,storbritannia,frankrikeogtysklandsine forsvarsbudsjetter. 11
12 Regional-fordeling-av-verdens-utgifter-til-forsvarsbudsjetter-for-2015:- Sammenlignetmed2014harNordJAmerikaogMidtøsteni2015øktsineandeler avverdensforsvarsbudsjetter,omennrelativtbeskjedent,mensasiaog Australasiaharøktsinandelganskebetydelig. Reduksjoner-i-forsvarsbudsjett-fordeler-seg-andelsmessig-som-følger:-- ViserheratdetiallhovedsakerUSAoglandiVestJEuropasomreduserersine forsvarsbudsjettfra2014til2015. Økninger-i-verdens-forsvarsbudsjett-fordeler-seg-andelsmessig-som-følger:-- NordAmerika 39% Europa 16% Russlandog Eurasia 4% Asiaog Australasia 23% Midtøstenog NordAfrika 13% LatinAmerika 4% Afrikasør forsahara 1% USA 35% Tyskland 10% Italia 9% Storbritannia 8% Frankrike 4% Hellas 2% RestenavEuropa 8% Australia 5% Eurasia 2% ØvrigeAsia 3% Midtøstenog NordAfrika 2% Argentina 4% Latinamerika 4% Afrikasørfor Sahara 5%
13 Destatenesomøkersineforsvarsbudsjettbetydeligireelletalli2014eri hovedsakiasia,midtøstenogøstjeuropa. Del$2:$Verdens'våpenflyt 4 SIPRIopprettholderendatabaseoverkjøpogsalgavstorekonvensjonellevåpen mellomstater,internasjonaleorganisasjonerogikkejstatligeaktører.databasen inneholdertallforenkeltår,mengiritilleggoversiktoverlengretidsperioder, noesomgjørdetenklereåidentifiseretrender.itilleggtilkjøpogsalg, inkluderertallenevåpensomerdonert. SIPRIharforperioden2011J2015identifisert58landsomstoreeksportørerav våpen,og153landsomimportøreravstorekonvensjonellevåpen. Overordnet-om-utviklingen-2011-til-2015- Internasjonalvåpenhandelpregesavstorevareleveranser,somgjerneskal dekkeenstats behov avvåpenoverflereår.dettegirstoreårligevariasjoneri importjogeksportvolum,ogbrukavflerårigstatistikkerdermedbestegnettilå gietriktigbildeavtrenderiinternasjonalvåpenhandel. GenereltviserSIPRIstallatoverføringeravstørrevåpenharstegetjevntsiden 2004.Fraperioden2006J2010tilperioden2011J2015erøkningenpå14%.6av 4OpplysningenebenyttetidennedelenerhentetfraSIPRIsoversiktoververdens våpenoverføringer,tilgjengeligpåhttp://books.sipri.org/files/fs/siprifs1602.pdf Kina 21% India 5% RestenavAsia 7% SaudiArabia 28% Algerie 2% Irak 2% Israel 2% RestenavNord Afrikaog Midtøsten 5% Polen 2% RestenavEuropa ogcanada 4% Russland 10% Ukraina 4% RestenavEurasia 0% Latinamerika 4% Afrikasørfor Sahara 4%
verdens10størsteimportøreravstorekonvensjonellevåpenvaridenne periodenlandiasiaelleroseania,menslandimidtøstenmarkerersegmeden spesieltmarkantøkning. IlikhetmeddenforegåendeperiodenerUSA,medrelativtgodmargin,verdens størsteeksportøravstorekonvensjonellevåpen,menseksportenfrarussland ogkinaharøktbetraktelig. Afrikanskelandharigjennomsnitthattenbetydeligøktimportavstore konvensjonellevåpen,mendeterførstogfremstlandinordjafrikasomhar trukketdettegjennomsnittetopp.samtidigbledetrapportertomenstor nedgangiimporttileuropa. Norgeerikkeblantverdenstistørstevåpeneksportører,ogkommerderforikke medpådenneoversikten.deterlikevelverdtånevneatnorgei2015havnetpå 16.plassoververdensstørsteeksportøreravkonvensjonellevåpen,oppfra18. plassi2014.ifølgesiprieksportertenorgekonvensjonellevåpenfor$155 millioneri2015,blantannettilkuwait,malaysia,omanogpolen. De-største-våpeneksportørene-og-deres-viktigste-markeder- Andel$av$total$våpeneksport$$ HovedBimportører,$(med$importørs$andel$av$ eksportørens$totale$eksport),$2010b2014$$ $ Eksportør 2010714 2005709 Størst Nest7størst Tredje7størst USA 31% 29% SørKorea (9%) UAE (8%) Australia (8%) Russland 27% 22% India (39%) Kina (11%) Algerie (8%) Kina 5% 3% Pakistan (41%) Bangladesh (16%) Burma (12%) Tyskland 5% 11% USA (11%) Israel (9%) Hellas (7%) Frankrike 5% 8% Marokko (18%) Kina (14%) UAE (8%) Storbritannia 4% 4% SaudiArabia (41%) USA (12%) India (11%) Spania 3% 3% Australia (24%) Norge (10%) SaudiArabia (10%) Italia 3% 2% UAE (9%) India (9%) Tyrkia (8%) Ukraina 3% 2% Kina (22%) Russland (10%) Thailand (9%) Israel $ 2% 2% India (46%) Colombia (7%) Singapore (6%) Defemstørsteeksportøreneavstorekonvensjonellevåpeniperioden2011J 2015varUSA,Russland,Kina,FrankrikeogTyskland,somstofor74%avden samledeeksporten. 14
USA- USAbeholdersinposisjonsomdenstørsteeksportørenavstorekonvensjonelle våpeniverden,medomtrent33%avdettotaleeksportvolumet.amerikansk eksportøktemed27%fraperioden2006j2010til2011j2015,ogforspranget øktedermednedtilnummertopålisten,russland.usasolgteellerdonerte storekonvensjonellevåpentilminst96stateriløpetavperioden2011j2015,og haritilleggstoreuteståendeordrerpåover600fj35jagerflytilniland. HovedvektenavamerikanskevåpengikktilMidtøsten,hovedsakeligSaudiJ Arabia,DeforentearabiskeemiraterogTyrkia,tettfulgtavAsia/Oseaniaogmed Europaetstykkebak. Blant nye land,ellerlandsomopplevdeenbetydeligøkningiimportavvåpen frausai2015,finnervibangladesh,egypt,qatar,mexicoogirak. Russland- Russlandøktesineksportavvåpenbetrakteligmellom2006J2010og2011J 2015,medenoppgangpå28%,tiltrossforennedgangiårene2014og2015. Våpnenegikktil50land,fortrinnsvisIndia,KinaogVietnam,samt opprørsstyrkeriukraina. RegionaltgikkhovedvektenavvåpenleveransertilAsiaogOseania,mensEuropa opplevdeensterkøkning,grunnetenoppgangieksportenavvåpentil Aserbajdsjan.Russlandbidrarmedandreordtildetsomframstårsomet våpenkappløpmellomaserbajdsjanogarmenia. Fra2014til2015harleveransertilKasakhstanøktbetydelig,menslandsom Angola,NepalogThailanderkommettilsomnyemottakere. Kina- Kinesiskvåpeneksportøktemedhele88%fra2006J2010til2011J2015,ogKina passertedermedfrankrikesomeksportøridenneperioden.avtotalt37 mottakerland,hovedsakeligiasia,gikkdetmesteaveksportentilpakistan, BangladeshogMyanmar. DetfaktumatalledisseernabolandavIndiakantolkessomenvedvarendevilje tilregionalalliansebyggingforåimøtegåindiasposisjonsomregionalstormakt. Algerie,Irak,ogSaudiJArabiaerallelagttilsomnyekinesiskeeksportJ destinasjonerfra2014til2015. Tyskland-og-Frankrike- BådeFrankrikeogTysklandopprettholdtsinstatussomnoenavverdensstørste våpeneksportører,tiltrossforatdennedgangenieksportvolumobserverti perioden2006j2010vedvartei2011j2015. 15
Frankrikeeksportertevåpentil78landiløpetavperioden,førstogfremstiAsia ogoseania,midtøstenogafrika.destørstemottagerlandenevaregypt,kina,de forentearabiskeemiraterogsaudijarabia.dettotaleeksportvolumetgikkned med9,8%sammenlignetmedperioden2006j2010. Tyskeksportavvåpensankendakraftigere,med51%iforholdtil2006J2010. 57landmottokvåpenfraTysklandi2011J2015,førstogfremstiEuropaog Amerika.AvmottagerlanderdetHellas,Israel,ItaliaogUSAsomstikkersegut. De-største-våpenimportørene-og-deres-viktigste-leverandører- Andel$av$total$våpenimport$$ HovedBleverandører,$(med$andel$av$ importørens$totale$import),$2010b2014$ $ Importør 2010714 2005709 Størst Nest7størst Tredje7størst India 15% 7% Russland (70%) USA (12%) Israel (7%) SaudiArabia 5% 1% Storbritannia (36%) USA (35%) Frankrike (6%) Kina 5% 9% Russland (61%) Frankrike (16%) Ukraina (13%) UAE 4% 5% USA (58%) Frankrike (9%) Russland (9%) Pakistan 4% 3% Kina (51%) USA (30%) Sverige (5%) Australia 4% 3% USA (68%) Spania (19%) Frankrike (6%) Tyrkia 3% 3% USA (58%) SørKorea (13%) Spania (8%) USA 3% 3% Tyskland (18%) Storbritannia (15%) Canada (13%) SørKorea 3% 6% USA (89%) Tyskland (5%) Sverige (2%) Singapore 3% 3% USA (71%) Tyskland (10%) Sverige (6%) Av153landsomimportertevåpeni2011J2015stofemland India,SaudiJ Arabia,Kina,DeforentearabiskeemiraterogAustralia for34%avdenne importen.india,kinaogdeforentearabiskeemiratervarblantdefemsstørste importøreneiperioden2006j2010også,mensindiaogaustraliahararbeidet segoppoverlisten. AsiaogOseaniaerdenverdensdelensomstårfordenstørsteandelenavverdens våpenimport,medenøkningiimportvolumpå26%siden2006j2010.totalt mottokverdensdelenhele46%avallevåpenleveranseri2011j2015,ogseksav detistørsteimportøreneerasiatiskeland. 16
Afrikanskelandsimportavvåpenstegmed19%fra2006J2010til2011J2015, medalgerieogmarokkosomdestørstemottagerne.marokkanskimportsteg betydeligmellomdetoperiodene. Landpådetamerikanskekontinentetopplevdeenreduksjonivåpenleveranser på6%.usastårfordenstørsteimportandelen,mensmexicoharøktsinimport betydeligsometresultatavkrigenmotnarkotikakartellene. VolumetpåvåpenleveransermedEuropasomdestinasjongikknedmed41% fra2006j2010til2011j2015,blantannetetresultatavøkonomiskeproblemeri mangeland.denstørsteimportørenvaraserbajdsjan,somopplevdeensterk vekstileveranserisammeperiode. Volumetpåleveranseravtungekonvensjonellevåpenmottattavlandi Midtøstenstegmedhele61%fra2006J2010til2011J2015.Detteervåpensom blantannetblebruktunderintervensjonenijemenframars2015,somsaudij Arabia,Deforentearabiskeemirater,Kuwait,QatarogEgyptvarinvolverti. India- Indiastoi2011J2015for14%avverdenstotaleimportvolumavtunge konvensjonellevåpen,etimportvolumsomøktemed90%siden2006j2010. Indiasvåpenimportermeddetteomtrenttregangerhøyereennimportentil sineviktigsteregionalerivalerkinaogpakistan,blantannetetresultatavsvært begrensetegenproduksjonavvåpen.denstørstevåpenelverandørener,medgod margin,russland,medusasrasktøkendeandelpåengodandreplass. SaudiBArabia- DenstoreveksteniimportavstorekonvensjonellevåpeniMidtøsten,erførstog fremstetresultatavenøkningpå275%avsaudijarabiasimportvolum.gulfj monarkietmottarhovedsakeligvåpenfrausaogstorbritannia,inkludert jagerfly,missilerogpansredekjøretøy.tiltrossforsaudijarabiassentralerollei intervensjonenijemen,somharførttilanklagerombruddpåfolkerettenog krigsforbrytelser,serdetuttilatvåpenleveransenevilfortsetteiflereår framover. Kina- Tiltrossforennedgangpå25%iimportavtungekonvensjonellevåpenfra 2006J2010til2011J2015,beholderKinaenplasshøytoppepålisten.Økende nasjonalproduksjonskapasitetforvåpenerhovedårsakentilnedgangen,men fortsattimportavstorevåpensystemer,jagerflymotorerogandrekomponenter, hovedsakeligfrarussland,viseratkinafortsattikkeerselvforsyntmed konvensjonellevåpen. 17
De-forente-arabiske-emirater- Deforentearabiskeemiraterharhattenrelativthøyimportavvåpensidentidlig på2000jtallet,ogøktemed35%fra2006j2010til2011j2015.leveransenekom førstogfremstfrausaogfrankrike,ogfortsattei2015,tiltrossforatdeforente arabiskeemiratervartungtinvolvertiintervensjonenijemen. Australia- Australiasimportavtungekonvensjonellevåpenøkteikkevoldsomtmellom 2006J2010og2011J2015,menlandetkommedpålistenførstogfremstgrunnet andrelandsreduserteandelavverdensvåpenimport.usaogspaniaerlandets klartviktigsteleverandører.- Del"3:"Utviklingsmessigeimplikasjoner av#militært#forbruk Brukavressursertilmilitæreformålvilnødvendigvisgåutoverressurser tilgjengeligtilbrukinnenandresamfunnssektorer.ethøytmilitærtforbrukvil ikkeautomatiskgåpåbekostningavhelseogutdanning,menspesieltitilfeller hvordetmilitæreforbruketkrysserdenlittuklaregrensenmotoverforbrukkan dettehanegativeimplikasjonerforetsamfunnslangsiktigesosialeog økonomiskeutvikling. Militærtforbrukkanbidrapositivttilvisseindustrier,samtmilitærtpersonell somheverlønnfordenjobbendegjør.mendennetypenforbrukbidrarikketilå styrkeetsamfunnstjenestetilbud,ogdetertvilsomtommilitærtforbrukbidrar tiløkonomiskvekst.formangeutviklingslandmedbegrensedeøkonomiske ressurservilmilitærtforbrukogimportavvåpenimangetilfellernødvendigj gjøreopptakavlånogenprioriteringavressursbruksomikkebidrartil langsiktigutvikling.reglerforeksportavvåpenogannetmilitærtutstyrtarofte høydefordette,enanerkjennelseavdeneksporterendestatensansvarforåikke bidratilmilitærtoverforbruksomkangåpåbekostningavsosioøkonomisk utvikling. EteksempelpådetteerutviklingskriterietsominngåriEUskriterierforeksport avmilitærtmateriell.dettekriterieterogsåtattinnidenorskeretningslinjene foreksportavmilitærtmateriell,ogerformulertpådennemåten: [Detskalvære]Forenlighetmellomeksportenavmilitærteknologieller militærtutstyrogmottakerlandetsøkonomiskeogtekniskeevne,samtidigsom dettashensyntilatdeterønskeligatstaterkandekkesinelegitimesikkerhetsj 18
ogforsvarsbehovmedminstmuliginnsatsavmenneskeligeogøkonomiske ressursertilvåpen» 5 DeflestestateriverdenreduserteandelenavBNPbrukttilmilitæreformåletter denkaldekrigen.mendesisteåreneharimidlertiddennetrendensnudd,ogvi serigjenatmangestaterbrukerenstørreandelavsinetilgjengeligeressurserpå militærvesenet.siprisdatafor2015viserat14landiverdenbrukermerenn4 %avsittbnppådetmilitære.detteerennedgangfra20landi2014,trolig forårsaketavblantannetdensynkendeoljeprisen. Forsvars7ogsikkerhetsbudsjettsom andelavbruttonasjonalprodukti2015 16.4%16.4% 12.9%12.8% 10.4% 6.7% 6.2% 6.2% 5.4% 5.0% 4.5% 4.3% 4.3% 4.3% 4.2% Deterstoreforskjellermellomdisse15landene.Deterimidlertidnoen likhetstrekksomgårigjen.fordetførsteerlandimidtøstenognordjafrika overrepresentert.flereavdisseerudemokratiskeregimer,oginvolverti 5 Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål tilgjengelig på: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/sikkerhetspol/eksportkontroll/130901retni ngslinjer-eksport-forsvarsmateriell.pdf 19
20 krigføringutenforegengrenserellermoteninternfiende.ogsåderesterende afrikanskelandenerepresentertioversikten,medunntakavnamibia,erpreget avinternkonflikt.etannetlandioversiktensomføyerseginnisammerekkeer Afghanistan,somharværtrammetavinternkonfliktifleretiår,ogsomnåhar overtattmeravansvaretforlandetssikkerhetetteratdetmesteavutenlandske soldaterertrukketut. EuropaerrepresentertvedRusslandogUkraina.Russlandhardesisteårene arbeidetforåstyrkesinmilitærekapabilitet,ogspenningsnivåetmellom stormaktenognatoharværtøkende.russlandharitilleggværtknyttettil opprørsgrupperiukraina,noesomharskaptbekymring,ogstyrkingav militærvesenet,bådeiukrainaogandrenaboland. Militarisering-av-samfunnet- BonnInternationalCenterforConversion(BICC)publisererhvertårenglobal militariseringsindeks.etsamfunnsgradavmilitariseringkanmålessom resultatetavenrekkeindikatorer,inkludertmilitæreutgiftersomandelavbnp, militæreutgiftersammenlignetmedutgiftertilhelsevesenet,forholdetmellom antallet(para)militærtpersonellogantallhelsepersonellsomandelav befolkningen,ogratioenmellomantallettungevåpensystemertilgjengeligog antalletinnbyggere. 6 Indeksenviserhvormyeressurseretsamfunnbrukerpåmilitæreformål,til fordelformerproduktivesektorersomhelsevesen,utdanningogmiljø. Ulikeglobale,regionaleognasjonaleutviklingstrenderbidrartilmodernisering avvæpnedestyrkerogopprustning,inkludertinternekonflikter,mellomstatlig rivalisering,ogetføltbehovforprojiseringavmilitærmakt.i2015vardetisrael, Singapore,Armenia,Jordan,SørJKorea,Russland,Kypros,Aserbajdsjan,Kuwait oghellassomkomutsombiccstimestmilitariserteland.noenavverdens størstemilitæreaktørerkommeraltsåikkemedpålisten,blantannetsom resultatavrelativtlaveremilitæreutgiftersomandelavbnpenndenevnteti landenesombrukerenrelativtstørreandelavsineressurserpåmilitæreformål. GradenavmilitariseringregnessomrelativtlavideflestelandiAfrikasørfor Sahara,AmerikaogAsia.DetslåendeunntaketerSingapore,somtiltrossforsin begrensedestørrelseharenavdesterkestevæpnedestyrkeneiregionen,med enstorhærogavansertevåpensystemer.itilleggbørsørjkoreanevnes,sompå grunnavdetspenteforholdettilnordjkoreaopprettholderenstormilitær beredskap. Midtøstentrekkesframsomenregionmedenhøygradavmilitarisering.Mange landiregionenpåvirkesavlaveoljepriser,mendetteharikkeinevneverdiggrad innvirketpåforsvarsbudsjettene.kapitalreserverbenyttestilåopprettholde militærtforbruk,enutviklingsomhvisdenopprettholdesiårenesomkommer, vilgåutoverressursenetilgjengeligforandreformål. 6 https://www.bicc.de/uploads/tx_bicctools/gmi_2015_en_2015.pdf,side4.
21 Israelsposisjonsomverdensmestmilitarisertelandkommersomenfølgeav høyemilitæreutgifterogethøytantallsoldater,resultatetavdenfleretiårlange konfliktenmedpalestinerne,samtenmilitæropprustningiendelandrelandi regionensomisraelansersomsinefiender.visermedandreordtilløpettilet rustningskappløp.denisraelskjpalestinskekonflikten,trusselenfrais,og borgerkrigenisyriagjøratjordanogsåkommerhøytopppålisten.idenne forbindelsenkanogsåsaudijarabianevnes,selvomlandetfallerutenfortopp 10.Saudiskemilitærutgiftererpåveioppover,oglandetinvolverersegmilitærti JemenogmotISiSyria.Tiltrossforatstatligeinntektererpåveined,noesom blantannethargittutslagisynkendeutgiftertilhelsevesenet,fortsetter innkjøpeneavstore,avansertevåpensystemer. FlerelandidetvestligeEuropaharbruktmindreressurserpåsinevæpnede styrkerideforegåendeårene,menmyetyderpåenøkningi2015.natoberom atmedlemslandenebruker2%avbnppåmilitærebudsjetter,noesomvilhaen innvirkningpågradenavmilitariseringiårenesomkommer.ogsåfraendeløstj europeiskelandhardetkommetsignalerometsterkerefokuspåmilitær opprustning.deterimidlertidforeløpiguklarthvilkepraktiskekonsekvenser disseuttalteønskenevilfå,spesieltsettilysavdenutfordrendeøkonomiske situasjoneniflereeuropeiskeland. Iløpetav2015vardetnoeneuropeiskelandsomgjordesegbemerketmeden høygradavmilitarisering,blantannetarmeniaogaserbajdsjan.bakgrunnenfor detteerdenpågåendekonfliktenomnagornojkarabach,somgjøratbeggeland modernisererogutvidersinevæpnedestyrker.itillegghavnetbådekyprosog Hellaspåtopp10,ogdetsammegjordeRussland,medethøytantallmilitært personell,storemengdertungevåpensystemer,ogenhøyandelavbudsjettet avsatttilmilitæreformål. Militarisering-og-utvikling- BlantstatenesombrukerdenhøyesteandelenavsittBNPpåmilitæreformål,er detflereomscorerdårligpåulikeutviklingsindekser.eteksempelerundps menneskeligeutviklingsindeks(hdi),sompublisereshvertår.på utviklingsindeksenfor2015kommerlandsomdendemokratiskerepublikken Kongo,Mali,AfghanistanogSørJSudansværtdårligut. 7 Deterderforrimeligå antaatdeomfattenderessursenedissestatenebrukerpåsinemilitærvesenmed hellkunnehablittoverførttilandresektorermedstørrebetydningfor økonomiskogsosialutvikling. Nårdetersagterdetingenautomatiskkorrelasjonmellomenhøygradav militariseringogenlavgradavmenneskeligutvikling.landsomsingapore, IsraelogSørJKoreaerbådehøytmilitariserte,ogkommergodtutpåoversikter overmenneskeligutvikling.landsomangola,tsjadogmauritania,allemeden relativthøygradavmilitarisering,kommerderimotdårligutnårdetgjelder 7 http://hdr.undp.org/sites/default/files/2015_human_development_report.pdf,side210.
menneskeligutvikling,ogereksemplerpåhvordanenuproporsjonaltstorbruk avressurserpåmilitærvesenetkanfådramatiskekonsekvenserforutvikling. SIPRIharsammenlignetoffentligeutgifterbrukttilmilitæreformålogbehovet forressursernødvendigforåoppnåfnsbærekraftigeutviklingsmål. 8 IfølgeFNs organisasjonforernæringoglandbrukerdetbehovfor$265milliarderårlig framtil2030foråeliminereekstremfattigdomogsult.dersomdettefinansieres avenkombinasjonavoffentligetilskuddogoffentligeogprivateinvesteringerer detantattatdeoffentligetilskuddenekandekkesvedåbruke9,5j13%av verdensmilitæreforbruki2015. IfølgerapportenEducationforAllGlobalMonitoringReporterdetbehovfor $239milliarderårligdersomvivilsikreuniversellbarneJogungdomsskolei heleverden.rapportentarhøydeforatdetmesteavdettedekkesavlandsegne ressurser,menatdetfortsattvilværeetgappåoppmot$52,5milliarderårlig sommådekkesavdonorer.dettetilsvarer3,3%avdetmilitæreforbruketi 2015. EnrapportfraSustainableDevelopmentSolutionsNetworkfra2015 konkludertemedatdetvarnødvendigmedekstraoffentligeinvesteringeri størrelsesorden$770j885milliarderårligforåoppnå10avde17 bærekraftsmålene,blantannetrelaterttiljordbrukogmatsikkerhet,utdanning, helse,rentvannoggodesanitæreforhold.dennesummentilsvarer46j54%av verdenstotalemilitæreforbruki2015. Selvvedåbrukeenlitenandelavverdensmilitæreforbrukpåutviklingsformål erdetmuligheterforågjørestoreframskrittiarbeidetmotfnsbærekraftsmål. Vedåbrukeensværtbeskjedenandelpårundt1%avverdensmilitæreforbruk, kanmyegjøresforådekkedeinvesteringenesomernødvendigeforåsikre utdanningforalle.mendettekreverenpolitiskeviljetilåomprioriteresomfor øyeblikketikkesynesåværetilstedeimangeland. - 8 http://www.sipri.org/media/websitemphotos/milexmmediambackgrounderm2016 22
Vedlegg-1:-Landinndeling-per-region-(SIPRIs-inndeling)- Afrika Nord-Afrika: Algerie, Libya, Marokko, Tunisia Afrika sør for Sahara: Angola, Benin, Botswana, Burkina Faso, Burundi, Kamerun, Kapp Verde, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Kongo, DR Kongo, Elfenbenskysten, Djibouti, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Etiopia, Gabon, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea-Bissau, Kenya, Lesotho, Liberia, Madagaskar, Malawi, Mali, Mauritania, Mauritius, Mosambik, Namibia, Niger, Nigeria, Rwanda, Senegal, Seychellene, Sierra Leone, Somalia, Sør-Afrika, Sør-Sudan, Sudan, Swaziland, Tanzania, Togo, Uganda, Zambia, Zimbabwe Amerika Sentral-Amerika og Karibia: Belize, Costa Rica, Cuba, Den dominikanske republikk, El Salvador, Guatemala, Haiti, Honduras, Jamaica, Mexico, Nicaragua, Panama, Trinidad og Tobago Nord-Amerika: Canada, USA Sør-Amerika: Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Guyana, Paraguay, Peru, Uruguay, Venezuela Asia Sentral-Asia: Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan, Usbekistan Øst-Asia: Brunei, Kambodsja, Kina, Indonesia, Japan, Nord-Korea, Sør-Korea, Laos, Malaysia, Mongolia, Myanmar, Filippinene, Singapore, Taiwan, Thailand, Øst-Timor, Vietnam Sør-Asia: Afghanistan, Bangladesh, India, Nepal, Pakistan, Sri Lanka Oseania: Australia, Fiji, New Zealand, Papua Ny-Guinea Europa Albania, Armenia, Østerrike, Aserbajdsjan, Hviterussland, Belgia, Bosnia- Herzegovina, Bulgaria, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Moldova, Montenegro, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia, Ukraina Midtøsten Bahrain, Egypt, Iran, Irak, Israel, Jordan, Kuwait, Libanon, Oman, Qatar, Saudi- Arabia, Syria, Tyrkia, Forente arabiske emirater, Jemen 23
' ' NORGES'FREDSLAG' POSTBOKS'8922'YOUNGSTORGET' 0028'OSLO' ' WWW.FREDSLAGET.NO' POST@FREDSLAGET.NO' RAPPORTEN'ER'FINANSIERT'MED'STØTTE'FRA'NORAD'