TBS Katalog 2010/2011. Overspennings- og lynvernsystemer

TS Katalog 2010/2011 Overspennings- og lynvernsystemer

Velkoen til kundeservice Servicetelefon: 64802220 Telefaks for forespørsler: 64802249 Telefaks for ordrer: 64802249 -post: bestilling@obo-bettermann.no Internett: www.obo.bettermann.no enytt din direktelinje til OOs kundeservice! Vår kundetelefon 64802220 er åpen hver dag fra kl. 08.00 til 16.00 for alle spørsmål vedrørende OOs sortiment for elektroinstallasjonsområdet. Vår nystrukturerte kundeservice gir deg et komplett kundestøttetilbud: Kompetente folk å snakke med fra din region All informasjon om OOs produktsortiment Sakkyndig rådgivning om spesielle bruksområder Hurtig og direkte tilgang til alle tekniske data for OOs produkter også når det gjelder nærhet til kunden, ønsker vi å være best! 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 2 OO TS

Innhold Planleggingshjelpemidler 5 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type 1 117 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type 1+2 127 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type 2 151 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type 2+3 175 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type 3 187 Overspenningsvern solecelleanlegg 199 Data- og informasjonsteknikk 213 eskyttelses- og galvanisk skille 249 e- og testsystemer 253 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) Potensialutjevningssystemer 257 Jordingssystemer 269 Fanginnretnings- og avledningssystemer 287 Fortegnelser 337 TS OO 3

Planleggingshjelp generelt OOs TS-seminarer: Førstehåndskunnskap Med sitt innholdsrike kurs- og seminartilbud innen overspennings- og lynvernsystemer gir OO brukerne førstehånds fagkunnskap. I tillegg til teoretisk kunnskap omfatter også kurstilbudet de daglige, praktiske arbeidsoppgavene. Ikke minst legger vi også stor vekt på konkrete bruksog beregningseksempler. Anbudstekster, produktinformasjon FDV og datablader Vi gjør livet enklere for deg: Vårt store utvalg av praktisk dokumentasjon hjelper deg for eksemplel effektivt allerede i planleggings- og budsjetteringsfasen. Du finner blant annet: Anbudstekster Produktinformasjon Faktaark Datablader FDV Disse dokumentene blir fortløpende oppdatert, og kan lastes ned gratis på www.obo-bettermann.no Anbudstekster på internett finner du på www.ausschreiben.de Mer enn 10.000 dokumenter fra områdene KTS, SS, TS, LFS, S og UFS er tilgjengelige for gratis nedlasting. Regelmessige oppdateringer og utvidelser gjør at du alltid har et komplett overblikk over OO-produktene. Dokumentene er tilgjengelige i alle vanlige filformater (PDF, DOC, A, HTML, TXT, XML, ÖNORM). www.ausschreiben.de 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 4 OO TS

Innhold planleggingshjelpemidler runnprinsipper overspenningsvern 6 Overspenningsvern energiteknikk 19 Overspenningsvern solecelleanlegg 27 Overspenningsvern, data- og informasjonsteknikk 39 eskyttelses- og galvanisk skille 59 e- og testsystemer 63 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) Potensialutjevningssystemer 67 Jordingssystemer 71 Fanginnretnings- og avledningssystemer 77 Øvrige opplysninger 108 TS OO 5

Planleggingshjelp generelt Liten årsak, stor virkning: Skader fra overspenninger åde på jobben og hjee - vi blir stadig mer avhengige av elektrisk og elektronisk utstyr. Datanettene i bedriftene og offentlige institusjoner som sykehus og brannvesen er avgjørende for dagens, den bokstavelig talt livsviktige datakounikasjonen. Følsoe data, f.eks. i banker og medier, har behov for driftssikker og trygg dataoverføring. De farene som truer disse systemene, begrenser seg ikke til direkte lynnedslag. Det er i dag mye vanligere at elektroniske hjelpemidler blir skadet av overspenninger, der årsakene kan være fjerne atmosfæriske utladninger eller koblingsprosesser i store elektriske anlegg.derfor er det nå satt krav i NK 400: 2010 Også i tordenvær blir det frigjort kortvarige men store energimengder. Disse spenningstoppene kan trenge inn i en bygning gjennom alle typer forbindelser som leder elektrisk strøm, og forårsake enorme skader. 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 6 OO TS

02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) Planleggingshjelp generelt Hvilke følger har skader fra overspenning for dagliglivet? Det mest vanlige er at elektrisk og elektronisk utstyr blir ødelagt. Hjee er dette hovedsaklig: TV/videospiller/musikkanlegg Telefonanlegg Datamaskiner, stereoanlegg Kjøkkenutstyr, hvitevarer Overvåkningssystemer rannvarsling are det at disse systemene slutter å virke eller blir ødelagt, kan være svært kostbart. Men hva med senskader : Datautstyr (tap av data) Varme-/varmtvannssystemer Heis-, garasjedør- og sjalusidrivverk Utløsning/ødeleggelse av brann-/innbruddsalarmer (hva koster en feilutrykning?) I kontorbygninger er dette livsviktige spørsmål, for: Kan virksomheten i selskapet opprettholdes uten nevneverdige problemer uten sentraldatamaskin eller server? r alle viktige data blitt sikkerhetskopiert i tide? Voksende skadebeløp De siste statistikkene og anslagene fra forsikringsselskapene sier følgende: Størrelsen på skadene som følge av overspenning - uten indirekte kostnader - har grunnet den økte avhengigheten av elektronisk utstyr for lengst nådd skreende høyder. Det er derfor ikke til å undre seg over at forsikringsselskapene stadig oftere gransker skadesakene sine og krever forholdsregler for beskyttelse mot overspenninger.nk 400 : 2010 Vernetiltakene beskrives f.eks. i NK 400 : 2010 TS OO 7

Planleggingshjelp generelt Hvordan oppstår lynutladninger Dannelse av lynutladninger: 1 = ca. 6.000 m, ca. -30 C, 2 = ca. 15.000 m, ca. -70 C Utladningstyper 90 % av alle lynutladninger mellom en sky og jorden er negative skyjord-lyn. Lynet starter i et negativt ladningsområde i skyen og sprer seg til den positivt ladede grunnen. Andre utladninger er: negative jord-sky-lyn positive sky-jord-lyn positive jord-sky-lyn De aller fleste utladningene finner likevel sted inne i en sky eller mellom skyer. Hvordan oppstår lyn Når varme, fuktige luftmasser stiger, kondenseres luftfuktigheten. I høyden dannes det iskrystaller. Uværsfronter kan oppstå når skyene utvider seg i høyder på opptil 15 000 m. Sterke stigende luftbevegelser på opptil 100 km/t fører de lette iskrystallene opp i den øvre sonen og haglpartiklene ned i den nedre. Saenstøt og friksjon fører til lyn. 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 8 OO TS

Negative og positive ladninger Undersøkelser har vist at haglkornene som faller (område varmere enn -15 C) har negative ladninger, mens iskrystallene som føres opp (område kaldere enn - 15 C) har positive ladninger. De lette iskrystallene føres opp til de øvre delene av skydekket av vinden, mens haglkornene faller ned til midten av skydekket. Skyen kan dermed deles inn i tre områder: Oppe: positivt ladet sone Midten: smal negativt ladet sone Nede: svakt positivt ladet sone Disse skillene i ladning fører til spenningsdannelse. Planleggingshjelp generelt Negative og positive ladninger: 1 = hagl, 2 = iskrystaller Fordeling av ladningen Typisk fordeling av ladningen: I øvre del positiv, i midten negativ og i nedre del svakt positiv. Nær grunnen er det positive ladninger igjen. Hvilken feltstyrke som er nødvendig for å utløse et lyn, er avhengig av luftens isolasjonsevne, men ligger mellom 0,5 og 10 kv/cm. 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) Ladningsfordeling: 1 = ca. 6.000 m, 2 = elektrisk felt TS OO 9

Planleggingshjelp generelt Hva er transient overspenning? Transiente overspenninger: 1 = spenningsfall/kortvarige avbrudd, 2 = harmoniske bølger grunnet langsoe og hurtige spenningsendringer, 3 = sporadiske spenningsøkninger, 4 = koblingsoverspenninger, 5 = lynoverspenninger Transiente overspenninger er kortvarige spenningstopper på noen mikrosekunder som kan ligge mange ganger over den nominelle nettspenningen. De største spenningstoppene i lavspenningsnettet koer fra lynutladninger. Det høye energiinnholdet i lynoverspenningene ved direkte nedslag i det ytre lynavledersystemet eller i en lavspent luftledning vil oftest føre til total svikt i tilkoplet utstyr og skader på isolasjonen hvis det ikke er installert ett lyn- og overspenningsvern. Men også induserte spenningstopper i ledningsnettet kan nå mange ganger den nominelle driftsspenningenderfor er det krav om overspenningsvern i NK 400 : 2010 Også koblingsoverspenninger, som riktignok ikke fører til like høye spenningstopper som lynutladninger men til gjengjeld forekoer mye oftere, kan føre til akutt svikt i anleggene. Som regel genererer koblingsoverspenninger fra to til tre ganger driftsspenningen, lynoverspenninger kan på sin side nå 20 ganger merkespenningen og transportere høye energier. Ofte skjer systemsvikten først etter en viss tid, fordi de mindre overspenningene svekker de elektroniske komponentene gradvis. Avhengig av den presise årsaken og/eller nedslagsstedet for lynutladningen kreves det forskjellige vernetiltak: 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 10 OO TS

Hvilke pulsformer finnes? Planleggingshjelp generelt Pulstyper og deres egenskaper: gul = pulsform 1, direkte lynnedslag, 10/350 µs simulert lynpuls, rød = pulsform 2, fjernt lynnedslag eller koblingshendelse, 8/20 µs simulert lynpuls (overspenning) 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) I tordenvær kan sterke lynstrøer bevege seg mot jorden. Hvis en bygning med ytre lynvern blir truffet direkte, oppstår det et spenningsfall ved jordingsmotstanden til lynvernpotensialutligningen som representerer en overspenning mot de fjerne omgivelsene. Denne potensialhevingen er en trussel mot de elektriske systemene (f.eks. spenningsforsyning, telefonanlegg, kabelfjernsyn, styringssystemer osv.) som kan trenge inn i bygningen. Til testing av de forskjellige lyn- og overspenningsvernene er det definert egnede teststrøer i de nasjonale og internasjonale standardene. Direkte lynnedslag: pulsform 1 Lynstrøer ved direkte lynnedslag kan simuleres med en støtstrøm med bølgeformen 10/350 µs. Testlynstrøen imiterer både den raske stigningen og det høye energiinnholdet til lynet slik det forekoer i naturen. Overspenningsvern av type 1 og komponenter i det ytre lynvernet testes med denne strøen. Fjerne lynnedslag eller koplingshendelser: pulsform 2 Overspenningene fra fjerne lynnedslag og koplingsprosesser simuleres med testpulsen 8/20 µs. nerginnholdet i denne impulsen er tydelig lavere enn lynteststrøen i støtstrømbølgen 10/350 µs. Overspenningsavledere av type 2 og type 3 blir utsatt for denne testpulsen. TS OO 11

Planleggingshjelp generelt Årsaker til lynstrøer Direkte lynnedslag i en bygning Ved direkte lynnedslag i det ytre lynvernanlegget eller i lynstrømledende jordete takmontert utstyr (f.eks. takantenne) kan lynenergien avledes trygt til jord. Men et lynvernanlegg alene strekker ikke til: På grunn av impedansen i jordingssystemet blir hele bygningens jordingssystem løftet til et høyt potensial. Denne potensialøkningen fører til at lynstrøene blir fordelt over bygningens jordingssystem, samt over strømforsyningssystemene og dataledningene til nærliggende jordingssystemer (nabobygninger, lavspenningstransformator). Risikoverdi: opptil 200 ka (10/350) Direkte lynnedslag i en lavspennings luftledning t direkte lynnedslag i en lavspennings-luftledning eller dataledning kan føre til at høye strøer ledes inn i en nærliggende bygning. Det elektriske anlegget i bygninger ved enden av lavspenningsluftledninger er særlig utsatt for risiko. Risikoverdi: opptil 100 ka (10/350) 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 12 OO TS

Årsaker til overspenninger Koblingsoverspenninger i lavspenningsnett Koblingsoverspenninger oppstår ved av- og på-slåing, kobling av induktive og kapasitative laster samt ved bryting av kortslutningsstrøer. Særlig ved utkobling av produksjonsanlegg, belysningssystemer eller transformatorer kan det oppstå skader i elektrisk utstyr i nærheten. Planleggingshjelp generelt Risikoverdi: flere ka (8/20) Innkoblinger av overspenninger ved nært eller fjernt lynnedslag Selv om det er installert lynvernog overspenningsvernesystemer: Ved et nært lynnedslag dannes også sterke elektromagnetiske felter som på sin side induserer høye spenningstopper i ledningssystemene. Innenfor en radius på 2 km fra nedslagspunktet kan det oppstå skader som følge av induktiv eller galvanisk kopling. Risikoverdi: flere ka (8/20) 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) TS OO 13

Planleggingshjelp generelt Reduser overspenninger trinnvis med lynvernsoner Lynvernsone-konsept Også lynvernsonekonseptet som beskrives i den internasjonale standarden NK IC 62305-4 (DIN VD 0185 del 4), har vist seg å være nyttig og effektivt. runnlaget for dette konseptet er prinsippet om å redusere overspenninger trinnvis til en ufarlig restspenning før den når komponentene som er utsatt for skader. tt middel for å oppnå dette er å dele hele installasjonen i en bygning inn i lynvernsoner (LPZ = Lightning Protection Zone). Ved soneoverganger installeres en overspenningsavleder Lynvernsoner LPZ 0 A LPZ 0 LPZ 1 LPZ 2 LPZ 3 som fungerer som potensialutjevning, som må tilsvare den kravklassen som gjelder i hver sone. Ubeskyttet område utenfor bygningen. Direkte lynpåvirkning, ingen skjerming mot elektromagnetiske interferensimpulser, LMP (Lightning lectromagnetic Pulse). Område beskyttet av ytre lynvernanlegg. Ingen skjerming mot LMP. Område inne i bygningen. Små dellynenergier kan forekoe. Område inne i bygningen. Små overspenninger kan forekoe. Område inne i bygningen (kan også være metallkapslingen til et elektrisk apparat). Ingen interferens pga. LMP eller overspenninger. 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 14 OO TS

Soneoverganger og beskyttelsesenheter Fordelene ved lynvernsonekonseptet Færrest mulig innkoblinger i andre kabelsystemer ved at energirike og farlige lynstrøer avledes direkte ved punktet der kablene går inn i bygningen. Forebygger interferens fra magnetiske felt. Økonomisk vernekonsept for nybygg, utbygging og rehabilitering som er enkelt å tilpasse til de individuelle behovene. Planleggingshjelp generelt 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) Soneoverganger / klasser av overspenningsvern OOs overspenningsvern er iht. DIN N 61643-11 inndelt i tre typeklasser: 1, type 2 og type 3 (tidligere, C og D). Disse standardene definerer bygningsretningslinjer samt krav og tester for overspenningsvern til bruk i vekselstrømnett med merkespenning opp til 1000 V og merkefrekvens mellom 50 og 60Hz. Denne inndelingen gjør det mulig å velge avleder på grunnlag av diverse kravspesifikasjoner når det gjelder brukssted, restspenning og strømbelastbarhet. Tabellen nedenfor gir en oversikt av soneovergangene. Den viser samtidig hvilke OOs overspenningsvern som kan fylle hvilken funksjon i energiforsyningsnettet. Soneovergang LPZ 0 til LPZ 1 Soneovergang LPZ 1 til LPZ 2 Soneovergang LPZ 2 til LPZ 3 eskyttelsesenhet for lynvernpotensialutjevning etter DIN VD 0185-3 ved direkte eller nære lynnedslag. Vern: 1 (klasse I, kravklasse ), f.eks. MC50- VD Maks. restspenning iht. standard: 4 kv Installeres f.eks. i hovedfordeler/ved bygningsinngang eskyttelsesenhet for overspenningsvern etter DIN VD 0100-443 ved overspenninger som koer inn via strømnettet som følge av fjerne lynnedslag eller koblingshendelser. Vern: 2 (klasse II, kravklasse C), f.eks. V20-C Maks. restspenning iht. standard: 2,5 kv Installeres f.eks. i strømfordeling, underfordeling eskyttelsesenhet, beregnet på overspenningsvern for flyttbart utstyr ved stikkontakter og strømforsyninger. Vern: 3 (klasse III, kravklasse D), f.eks. FineController FC-D Maks. restspenning iht. standard: 1,5 kv Installeres f.eks. ved apparatet som skal beskyttes TS OO 15

Planleggingshjelp generelt T - Testcenter für litzschutz, lektrotechnik und Tragsysteme Lynstrømtest T med omfattende oppgaver T Testsenter tilbød tidligere kun lynstrøm-, miljø- og elektriske tester, men har nå også utvidet tilbudet til å omfatte tester av kabelføringssystemer. Dermed måtte også navnets betydning endres. T stod tidligere for "litzschutzund MV-Technologiezentrum". Fra 2009 står de tre bokstavene for "T Testcenter für litzschutz, lektrotechnik und Tragsysteme". Testgenerator for lynstrømtesting Testgeneratoren som ble planlagt i 1994 og ferdigstilt i 1996, gjør det mulig å gjennomføre lynstrømtester med opptil 200 ka. eneratoren ble planlagt og bygd i samarbeid med den tekniske høyskolen i Soest i Tyskland. Den ble så grundig og vitenskapelig planlagt at den i dag, 12 år senere, fungerer feilfritt og oppfyller alle standardkrav. Testing av produkter fra produktenheten TS står for hovedbelastningen av testgeneratoren. Det gjennomføres tester på nyutviklede produkter, modifikasjoner på eksisterende OO-produkter og saenlignende tester av konkurrerende produkter. Som eksempler kan vi nevne lynvernkomponenter, utstyr for overspenningsvern og lynavledere. Tester av lynvernkomponenter utføres etter DIN N 50164-1, skillegnistgap etter DIN N 50164-3 og lynavledere og overspenningsvern etter DIN N 61643-11. Dette er bare et lite utvalg av de teststandardene vi tester etter i T Testcenter. 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 16 OO TS

02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) Planleggingshjelp generelt Lynstrømgenerator Salttåkekaer elastningstest Testmetoder for lyn- og overspenningsvern I tillegg til lynstrømtester kan vi også gjennomføre spenningstopper opptil 20 kv. I disse testene bruker vi en hybridgenerator, som også er utviklet i samarbeid med den tekniske høyskolen i Soest. Med denne testgeneratoren kan vi også gjennomføre MC-tester på kabelforlegningssystemer. Alle slags kabelførings- og kabelforlegningssystemer med opptil 8 m lengde kan undersøkes uten problemer. lant annet gjennomfører vi tester av elektrisk ledeevne etter DIN N 61537. Simulering av reelle bruksforhold Standardmessige tester på komponenter som skal brukes utendørs, krever at de testes under reelle bruksforhold. Dette skjer i et salttåkekaer og svoveldioksidtestkaer. Avhengig av testen varieres f.eks. testens varighet og konsentrasjonen av salttåken eller svoveldioksiden i testkamrene. Det er dermed mulig å gjennomføre tester iht. IC 60068-2-52, ISO 7253, ISO 9227 og N ISO 6988. Testing av kabelbrosystemer Ved hjelp av KTS-testsystemet som nå er fullt integrert i T Testcenter, kan nå alle OO-produserte kabelforlegningssystemer testes med hensyn til belastningskapasitet. Testene bygger på DIN N 61537 el. VD 0639. Med T Testcenter har OO etterman en testavdeling der vi kan teste produkter i henhold til gjeldende standarder allerede i utviklingsfasen. TS OO 17

70 OO TS

Innhold jordingssystemer Planlegge et jordingssystem standarder 72 Installasjonsprinsipp jordspyd 73 Installasjonsprinsipp ringjordforbindelse 74 Installasjonsprinsipp fundamentjording 75 TS OO 71

Planlegge et jordingssystem standarder 1 = jordingsfastpunkt, 2 = potensialutjevningsskinne, 3 = korrosjonsbeskyttelsesbånd, 4 = ledningsmateriale, 5 = koblingsjern Planleggingshjelp jordingssystemer Jordingssystemets funksjoner Jordingssystemet er en del av det ytre lynvernet som skal lede lynstrøen til jord og fordele den. De viktigste kriteriene for en jevn fordeling av lynstrøen uten at det oppstår farlige overspenninger, er form og dimensjoner. I henhold til DIN VD 0185 del 3 (NK IC 62305-3) avsnitt 4.4.1 anbefales generelt en lav jordingsmotstand < 10 Ω. t jordingssystem kan bygges opp av en av de tre metodene som er beskrevet nedenfor. Det er også mulig å kombinere forskjellige jordingsmetoder, men da må man ta hensyn til eventuelle korrosjonsfarer. Viktig: Jordingsanlegg må ha forbindelse til potensialutjevningen. Dybdejording t jordspyd, er en jordingsforbindelse som generelt monteres loddrett og som stikker dypt ned i grunnen. Dette er den enkleste løsningen ved etterinstallasjon av et lynvernsystem. Ringjord n ringjordforbindelse er en overflatejording som legges i en saenhengende ring i en avstand på 1,0 m fra den ytre grunnmuren og en dybde på 0,5 m. Dette er den beste, men også den mest kostbare løsningen ved etterinstallasjon av et lynvernsystem. Fundamentjording n fundamentjording (påkrevd for nybygg iht. TA 1974) er en jordforbindelse som er innstøpt i betongfundamentet til en bygning. DIN 18014 beskriver oppbygningen av fundamentjordingen. Den gjelder bl.a. som lynvernjordforbindelse hvis de nødvendige koblingsvingene for forbindelsen mellom avlederne og grunnmuren er på plass. 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 72 OO TS

Installasjonsprinsipp jordspyd 1 = kryssforbinder, 2 = korrosjonsbeskyttelsesbånd, 3 = rundleder, 4 = koblingsjern, 5 = jordingsstaver, 6 = slagspisser (ta hensyn til korrosjonsbeskyttelse for forbinder) 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) t jordspyd, (type A-plassering) er en jordingsforbindelse som generelt monteres loddrett og som stikker dypt ned i grunnen. Virkemåte Som enkeltjordforbindelse anbefales det ett jordspyd på 9,0 m per avleder. Disse installeres med en avstand på 1,0 m. fra grunnmuren til bygningen. Som minstemål (iht. DIN VD 0185 del 3 fig. 2) for jordforbindelser av type A gjelder for lynvernklassene III og IV en lengde på 2,5 m ved vertikal installasjon og 5 m ved horisontal installasjon. Lengdene på jordingselementene kan deles opp i flere parallellkoblede lengder. Jordspyd slås ned i bakken for hånd eller med elektriske, bensin- eller trykkluftdrevne haere Alle jordspyd må ha forbindelse til en ringjordforbindelse inne i eller utenfor bygningen og være utstyrt med en innføring til potensialutjevningsskinne. Materialer lant annet følgende materialer kan brukes: Jordspyd av forzinket stål, Ø 20 Jordspyd av spesialstål, Ø 20 Rør av forzinket stål, Ø 25 (2 tykke vegger) Flatledere av forzinket stål, 30 x 3,5 Flatledere av spesialstål, 30 x 3,5 Korrosjonsbeskyttelse I korrosjonsutsatte områder må man som hovedregel bruke spesialstål. Løsbare forbindelser i grunnen må beskyttes mot korrosjon (plastisk korrosjonsbeskyttende bånd). Planleggingshjelp jordingssystemer TS OO 73

Installasjonsprinsipp ringjordforbindelse 1 = kryssforbinder, 2 = flatleder, 3 = rundleder, 4 = korrosjonsbeskyttelsesbånd Planleggingshjelp jordingssystemer Virkemåte n ringjordforbindelse (overflatejording) må være i kontakt med jord i minst 80 % av sin lengde utenfor bygningen. Den legges som lukket ring i en avstand på 1,0 m fra den ytre grunnmuren og en dybde på 0,5 m. n ringjordforbindelse er en jordforbindelse iht. type. Intervall mellom periodiske kontroller Materialer lant annet følgende materialer kan brukes: Flatledere av forzinket stål, 30 x 3,5 Flatledere av spesialstål, 30 x 3,5 Rundledere av kobber, Ø 8 Rundledere av forzinket stål, Ø 10 Rundledere av spesialstål, Ø 10 Lynvernklasse I og II Tidsrom mellom fullstendige kontroller 2 år 4 år Tidsrom mellom visuelle kontroller av bygningsanlegg 1 år 2 år Korrosjonsbeskyttelse I korrosjonsutsatte områder må man som hovedregel bruke spesialstål (V4A). Løsbare forbindelser i grunnen må beskyttes mot korrosjon (plastisk korrosjonsbeskyttende bånd). Lynvernklasse III og IV 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 74 OO TS

Installasjonsprinsipp grunnmurjording 1 = flatleder, 2 = diagonalkleer, 3 = avstandsholder 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) Virkemåte n fundamentmurjording er en jordforbindelse som er innstøpt i betongfundamentet til en bygning. Den brukes også som lynvernjordforbindelse hvis de nødvendige koblingsvingene for forbindelsen mellom avlederne og grunnmuren er på plass. åndstålet skal forbindes/festes til armeringen med ca. 3 m mellomrom. DIN 18014 beskriver oppbygningen av fundamentjordingen. Kileforbindere må ikke brukes i grunnen. Det anbefales at man bruker båndholdere for å oppnå en ryddig installasjon av fundamentjordingen. Monter holderne med ca. 2 m mellomrom. Materialer lant annet kan følgende materialer brukes til fundamentjordingen: Flatledere av forzinket stål, 30 x 3,5 Flatledere av spesialstål, 30 x 3,5 Rundledere av kobber, Ø 8 Rundledere av forzinket stål, Ø 10 Rundledere av spesialstål, Ø 10 Tilkoblingsbåndene må være av materialer med holdbar korrosjonsbeskyttelse. ruk varmgalvanisert stål med plastoantling eller rustfritt spesialstål V4A med materialnuer 1.4571. Planleggingshjelp jordingssystemer TS OO 75

Testmerke Lynstrøm testet Lynstrøm testet klasse H (100kA) LKTROTCHNICKÝ ZKUŠNÌ ÚSTAV, Tsjekkia ATX-sertifikat for eksplosjonsbeskyttede områder Russland, OST The State Coittee for Standards KMA-KUR, Nederland M Identifikasjon av metriske produkter MAYAR LKTROTCHNIKAI LLNŐRZŐ INTÉZT udapest, Ungarn Österreichischer Verband für lektrotechnik, Østerrike Underwriters Laboratories Inc., USA idgenössisches Starkstrominspektorat, Sveits Underwriters Laboratories Inc., USA Verband der lektrotechnik, lektronik, Informationstechnik e.v., Tyskland Verband der lektrotechnik, testet sikkerhet 5 års garanti halogenfri; uten klor, fluor og brom Øvrige opplysninger 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 108 OO TS

Forklaring av piktograer Lynvernklasser Verneinnretning i.h.t. DIN N 61643-11 evt. IC 61643-11 Kombinasjonsvern av klasse 1 og klasse 2 Verneinnretning i.h.t. DIN N 61643-11 evt. IC 61643-11 Verneinnretning i.h.t. DIN N 61643-11 evt. IC 61643-11 Verneinnretning i.h.t. DIN N 61643-11 evt. IC 61643-11 Lynvernsoner Overgang fra LPZ 0 til 1 Overgang fra LPZ 0 til 2 Overgang fra LPZ 0 til 3 Overgang fra LPZ 1 til 2 Overgang fra LPZ 1 til 3 Overgang fra LPZ 2 til 3 materialer metaller aluminium spesialstål, rustfritt 1.4301 spesialstål, rustfritt 1.4401 spesialstål, rustfritt 1.4404 spesialstål, rustfritt 1.4571 kobber messing stål tempergods sinktrykkgods materialer plast lassfiberforsterket plast FK ruksområder Fjernsignalisering Fjernsignalisering med sikringsovervåkning Akustisk varsling Integrated Service Digital Network, ISDN-Anwendungen Digital Subscriber Line, DSL-applikasjoner P Petrolatum polyamid polykarbonat Polyetylen polypropylen polystyrol Analog telekounikasjon Kategori 5 TwisterPair Channel Performance iht. amerikansk standard IA/TIA e-, styre- og reguleringsanlegg TV-anvendelser Overflater kontinuerlig galvanisert varmgalvanisert galvanisert varmgalvanisert (dypp) 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) SAT-TV-anvendelser Multibase-sokkel LifeControl gensikker beskyttelsesenhet for eksplosjonsbeskyttede områder Channel Performance iht. ISO / IC 11801 Power over thernet 230/400 V-system eskyttelsesklasse IP 54 eskyttelsesklasse IP 65 materialer metaller kobberbelagt forniklet galvanisert, Deltatone 500 TS OO 109

Materialer metall Alu aluminium VA (1.4301) spesialstål, rustfritt 1.4301 VA (1.4401) spesialstål, rustfritt 1.4401 VA (1.4404) spesialstål, rustfritt 1.4404 VA (1.4571) spesialstål, rustfritt 1.4571 Cu kobber CuZn messing St stål T galvanisert tempergods Zn sinktrykkgods Øvrige opplysninger 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 110 OO TS

Plastmaterialer FK lassfiberforsterket plast FK temperaturbestandig fra -50 til 130 C Holdbar mot Høy kjemisk resistens Korrosjonsbestandighet UV-bestandig PTR PA Petrolatum polyamid Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 130 C samt inntil ca. -40 C. Kjem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot ensin, benzen, diesel, aceton, løsemidler til maling og lakk, olje og fett. Ubestandig mot lekevæske, de fleste syrer, klor. Fare for spenningssprekk Liten i luftfuktig tilstand, bare ved enkelte vannholdige saltløsninger. Sterkt uttørrede deler (høy temperatur og svært lav luftfuktighet) meget følsoe for drivstoff og ulike løsemidler. PC polykarbonat Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 110 C (i vann 60 C), i korte tidsrom inntil 125 C samt inntil ca. -35 C. Holdbar mot ensin, terpentin, de fleste svake syrer. Ubestandig mot Aceton, benzen, klor, metylenklorid, de fleste konsentrerte syrer. Fare for spenningssprekk Relativt liten, Midler som utløser spenningsbrudd er bl.a. bensin, aromatiske hydrokarboner, metanol, butanol, aceton, terpentin. PS polystyrol Temperaturbestandighet: På grunn av den relativt sterke ømfintligheten for kjemiske påvirkninger kan bruk ved temperaturer over normal romtemperatur ca. 25 C ikke anbefales. Kuldebestandighet: inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Alkalier, de fleste syrer, alkohol. etinget bestandig mot Oljer og fett. Ubestandig mot Smørsyre, kons. salpetersyre, kons. eddiksyre, aceton, eter, bensin og benzen, løsemidler til maling og lakk, klor, diesel. Fare for spenningssprekk Relativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, eter, bensin, cyclohexan, heptan, metanol, propanol, samt mykningsstoffene i enkelte PVC-kabelblandinger. *Minusverdiene gjelder bare for deler i ro uten sterkere slagbelastning. Det finnes ingen type plast som tåler alle typer kjemikalier. Midlene som er oppgitt, er bare et lite utvalg. Vær oppmerksom på at når kjemiske påvirkninger og høye temperaturer opptrer samtidig, blir belastningen på plastdelene særlig høy. Dette kan under visse omstendigheter føre til spenningsdannelser. I tvilstilfeller ber vi deg henvende deg til oss, evt. bestille en detaljert bestandighetstabell. Dannelse av spenningsbrudd: Dette kan inntreffe når plastdeler under mekanisk spenning samtidig utsettes for kjemikalier. Deler av polystyrol og polyetylen er særlig utsatt. Spenningsbrudd kan også utløses av kjemiske midler som det aktuelle plastmaterialet egentlig tåler i spenningsfri tilstand. Typiske eksempler på deler som utsettes for konstant mekanisk spenning ved forskriftsmessig bruk: gripekleer, mellomstusser i kabelskrueforbindelser, båndklaere. 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) P Polyetylen Temperaturbestandighet: harde typer kontinuerlig inntil ca. 90 C, korte perioder inntil ca. 105 C, myke typer kontinuerlig inntil ca. 80 C, korte perioder inntil ca. 100 C samt inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Lutblandinger og anorganiske syrer. etinget bestandig mot Aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer. Ubestandig mot Klor, hydrokarboner, oksiderende syrer. Fare for spenningssprekk Relativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, ulike alkoholer, maursyre, etanol, bensin, benzen, smørsyre, eddiksyre, formaldehyd, ulike oljer, petroleum, propanol, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, såpeløsninger, terpentin, trikloretylen, sitronsyre. PP polypropylen Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 110 C samt inntil ca. -30 C*. Kjem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot Lutblandinger og anorganiske syrer etinget bestandig mot aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer Ubestandig mot klor, hydrokarboner, oksiderende syrer Fare for spenningssprekk Liten, bare for enkelte syrer som kromsyre, flussyre og saltsyre, samt nitrogenoksid. Øvrige opplysninger TS OO 111

odkjente lynvernkomponenter Tiltrekkingsmomenter M5 = 4Nm M6 = 6Nm M8 = 12Nm M10 = 20Nm Detaljert informasjon kan gis på forespørsel. Øvrige opplysninger 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 112 OO TS

Liten innføring i overspenningsvern 100 % responslynstøtspenning Lynvernsone (LPZ) 100 % responslynstøtspenning er den verdien for lynstøtspenningen 1,2/50 µs som fører til gjennomkopling av avlederen. Ved denne testspenningen må overspenningsavlederen tre i funksjon ti av ti ganger. Aktiveringstid (ta) Med lynvernsone (Lightning Protection Zone - LPZ) menes de områdene der det elektromagnetiske feltet til lynet skal defineres og kontrolleres. Ved overganger mellom soner skal alle ledninger og metalldeler tas med i beregningen av potensialutjevningen. Lynvernsystem (LPS) 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) Reaksjonstiden karakteriserer hovedsaklig aktiveringen til de enkelte vern som brukes i avledere. Avhengig av hvor bratt støtspenningskurven du/dt eller støtstrømkurven di/dt er, kan reaksjonstidene variere innenfor gitte grenser. Avleder tillatt spenning Uc Tillatt spenning for avledere uten gnistgap er den høyest tillatte effektivverdien for nettspenning over avlederkleene. Den tillatte spenningen kan ligge permanent på avlederen uten å påvirke driftsegenskapene. Avleder Avledere er anordninger som i hovedsak består av spenningsavhengige motstander og/eller gnistgap. egge elementene kan være serie- eller parallellkoplet, eller brukes alene. Hensikten med avledere er å beskytte annet elektrisk utstyr og elektriske anlegg mot overspenninger. eskyttelsesnivå (Up) eskyttelsesnivået er det høyeste spenningsnivået over kleene til overspenningsvernet før det aktiveres. Følgestrømdempeevne (If) Følgestrøen er den strøen som går gjennom overspenningsvernet etter en avledningshendelse, og som koer fra nettet. Følgestrøen skiller seg betydelig fra den ordinære driftsstrøen. Størrelsen på følgestrøen er avhengig av tilførselen fra transformatoren til avlederen. Forbigående overspenning (TOV) Som kortvarig overspenning (Temporary Overvoltage - TOV) betegnes kortvarige (temporære) overspenninger som kan oppstå som følge av feil i mellom- og lavspenningsnettet. jennomgangsmotstand pr. bane, langsgående motstand jennomgangsmotstanden pr. bane angir økningen i ledningens motstand pr. leder (i Ohm) som oppnås ved bruk av overspenningsvernet. Jordfeilbryter (RCD) Apparater for beskyttelse mot elektrisk støt og for brannvern (f.eks. jordfeilbrytere). Kortslutningsfasthet Overspenningsvernet må kunne lede kortslutningsstrøen inntil den enten blir brutt av overspenningsvernet selv eller av en intern eller ekstern skilleinnretning eller av overstrømvernet i nettet (f.eks. forsikring). Lynstøtstrøm (Iimp) Med lynstøtstrøm (lynstrømkapasitet pr. bane) menes et standardisert støtstrømforløp med bølgeformen 10/350 µs. Med parametrene - toppverdi - ladning - spesifikk energi imiterer den belastningen fra en naturlig lynstrøm. Lynstrømavledere av klasse 1 (tidligere kravklasse ) må kunne avlede slike lynstrøer uten å bli ødelagt. Lynvern-potensialutjevning Lynvernpotensialutjevningen er et viktig tiltak for å minske brann- og eksplosjonsfaren i det roet/bygningen som skal beskyttes. Lynvernpotensialutjevning oppnås ved hjelp av potensialutjevningsledninger eller avledere som binder saen det ytre lynvernanlegget, bygningens eller roets metalldeler, installasjonen, strømledende freedkomponenter og de elektriske energi- og telekounikasjonsanleggene. Med lynvernsystem (Lightning Protection System - LPS) menes hele det systemet som beskytter et rom eller en bygning mot virkningene av lynnedslag. Man snakker om både ytre og indre lynvern. Merkespenning (Un) Merkespenningen er den spenningsverdien et apparat er konstruert for. Verdien kan enten sikte til en likespenningsverdi eller effektiv-verdien av en sinusformet vekselspenning. Merkestrøm (In) Merkestrøen er den høyeste tillatte driftsstrøen som kan føres permanent gjennom de tilsvarende merkede koplingskleene. Nominell avledningsstrøm (In) Toppverdi for strøm gjennom avleder med bølgeform 8/20. Den brukes til klassifisering i test av overspenningsavledere klasse 2 (tidligere kravklasse C). Nominell frekvens (fn) Med merkefrekvens menes den frekvensen et apparat er konstruert for, som det har navn etter og som andre merkeverdier (nominelle verdier) refererer seg til. Overføringsfrekvens (fg) Overføringsfrekvensen angir opptil hvilken frekvens innskuddsdempingen i det anvendte apparatet er mindre enn 3 d. Overspenning n overspenning er en kortvarig spenning mellom ledere eller mellom en leder og jord som overskrider høyeste tillatte driftsspenning med mange ganger, men som ikke har driftsfrekvens. Den kan oppstå som f.eks. som følge av lynnedslag eller kortslutninger/jordfeil. Overspenningsavleder klasse 1 Avledere som pga. spesiell konstruksjon kan avlede lyn- og lyndelstrøer ved direkte nedslag. Overspenningsavleder Klasse 2 Avledere som kan avlede overspenninger som oppstår som følge av fjerne- og nære nedslag eller innkoplinger av store laster. Overspenningsavleder Klasse 3 finvern Avledere som brukes for å beskytte enkeltapparater eller apparatgrupper mot overspenning, og som settes direkte inn i stikkontakten. Overspenningsvern (OSV) t apparat som er beregnet på å begrense transiente overspenninger og avlede støtstrøer. Det inneholder minst ett ikke-lineær komponent. Overspenningsvern kalles i vanlig språkbruk også for avledere. Potensialutjevning lektrisk forbindelse som gjør potensialet i elektriske apparater og andre ledende deler likt eller tilnærmet likt. Potensialutjevningsskinne (PAS) n klee eller skinne som har som oppgave å forbinde beskyttelseslederne, potensialutjevningslederne og eventuelt lederne for funksjonsjording med jordledningen og jordforbindelsene. Restspenning (Ures) Toppverdien til spenningen som ligger over kleene til overspenningsvernet under eller umiddelbart etter avledningsstrøen passerer. Øvrige opplysninger TS OO 113

Liten innføring i overspenningsvern Sikringer foran avlederne Foran overspenningsvern / avledere må det være en forankoplet sikring. Hvis sikringen foran overspenningsvernet / avlederen er større enn den største tillatte sikringen for avlederelementene (se tekniske data for utstyret), må avlederen sikres ned med max den påkrevde verdien etter behov. Skilleanordning Skilleanordningen skiller avlederen fra nettet, evt. jordingsanlegget, ved overbelastning, slik at man unngår brannfare. Samtidig signaliserer den at beskyttelsen koples av. SPD Surge Protection Device - engelsk for "overspenningsvern". Temperaturområde Driftstemperaturområdet angir hvilke temperaturgrenser overspenningsvernet må brukes innenfor for å sikre at det fungerer feilfritt. Øvrige opplysninger 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 114 OO TS

02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) TS OO 115

268 OO TS 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227)

Jordingssystemer Ledningsmateriale 270 Jordspyd og jordingsplate 272 Forbindings- og tilkoblingsmateriell 277 Holdere og tilbehør 285 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) TS OO 269

Ledningsmateriell Flatleder stål, forsinket til bruk i jord x H ² Materiale Overflate Tverrsnitt Normalring ca. m Normalring 5052 DIN 20X2.5 Stk. FT 20 x 2,5 50 122 50 41,000 5019 34 0 5052 DIN 25X3 Stk. FT 25 x 3 75 84 50 59,700 5019 34 2 5052 DIN 30X3 Stk. FT 30 x 3 90 71 50 70,650 5019 34 4 5052 DIN 30X3.5 Stk. FT 30 x 3,5 105 30 25 84,000 5019 34 5 5052 DIN 30X3.5 Stk. FT 30 x 3,5 105 60 50 84,000 5019 34 7 5052 DIN 30X4 Stk. FT 30 x 4 120 52 50 97,000 5019 35 0 5052 DIN 40X4 Stk. FT 40 x 4 160 40 50 128,000 5019 35 5 5052 DIN 40X5 Stk. FT 40 x 5 200 30 50 162,000 5019 36 0 St stål FT varmgalvanisert (dypp) /100 m ca. kg Iht. DIN N 50164-2 (VD 0185 del 202) Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) Sinkbelegg: 500 g/m² (ca. 70 µm) For lynvern, jordingssystemer og ringpotensialutjevning Flatleder spesialstål 5052 V2A 30X3.5 V2A x H 30 x 3,5 ² Materiale Tverrsnitt Normalring ca. m 105 50 Normalring ca. kg V2A spesialstål, rustfritt 1.4301 V4A spesialstål, rustfritt 1.4571 V4A spesialstål, rustfritt 1.4401 Iht. DIN N 50164-2 (VD 0185 del 202) Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) Til bruk i korrosjonsutsatte områder For lynvern, jordingssystemer og ringpotensialutjevning kg/100 m kg/100 m 42 82,500 5018 50 1 L 1655804 5052 V4A 30X3.5 V4A 30 x 3,5 105 50 42 82,425 5018 70 6 5052 V4A 30X3.5 V4A 30 x 3,5 105 25 21 82,425 5018 73 0 Flatleder kobber /100 m H H FL 20-CU Cu Cu kobber x H 20 x 2,5 ² Materiale Tverrsnitt Normalring ca. m 50 45 Normalring ca. kg Iht. DIN N 50164-2 (VD 0185 del 202) Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) Utførelse: -Cu S7 F24 myk For lynvern, jordingssystemer og ringpotensialutjevning kg/100 m 20 44,500 5021 80 4 L 1234372 /100 m H Rundleder aluminium Merkestørrelse Ø ² Materiale Overflate Tverrsnitt Normalring ca. m Normalring RD 8-ALU Aluminium 8 50 150 20 13,500 5021 28 6 L 1234387 RD 8-ALU-T Aluminium 8 50 150 20 13,500 5021 29 4 L 1234388 RD 10-ALU Aluminium 10 78 95 20 21,000 5021 30 8 L 1234383 ca. kg kg/100 m D Jordingssystemer alu aluminium /100 m Iht. DIN N 50164-2 (VD 0185 del 202) Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) RD 8/ALU: halvhard (-AlMgSi0.5 i samsvar med DIN 48801) RD 8/ALU-T: fleksibel (-AlMgSi0.5 i samsvar med DIN 48801) RD 10/ALU: ren aluminium (-Al i samsvar med DIN 48801) AL og ALMgSi skal ikke legges rett på, i eller under puss, mørtel eller betong eller i grunnen Rundleder stål forsinket Merkestørrelse Ø ² Materiale Overflate Tverrsnitt Normalring ca. m Normalring ca. kg RD 8-FT Stk. FT 8 50 125 50 40,000 5021 08 1 L 1234386 RD 10 Stk. FT 10 78 80 50 63,000 5021 10 3 L 1234382 St stål FT varmgalvanisert (dypp) /100 m Iht. DIN N 50164-2 (VD 0185 del 202)) Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) RD 10 kan også brukes i grunnen Sinkbelegg: 350g/m² (ca. 50 µm) kg/100 m D 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 270 OO TS Oppgi alltid artikkelnuer ved bestilling.

Rundleder kobber Ledningsmateriell D RD 8-CU Cu 8 50 100 45 45,000 5021 48 0 L 1234389 RD 10-CU Cu 10 78 50 35 70,000 5021 50 2 L 1234384 Cu kobber Merkestørrelse Ø ² Materiale Tverrsnitt Normalring ca. m Normalring ca. kg Iht. DIN N 50164-2 (VD 0185 del 202)) Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) kg/100 m /100 m Rundleder spesialstål D Merkestørrelse Ø ² Materiale Tverrsnitt Normalring ca. m Normalring ca. kg RD 8-V2A V2A 8 50 125 50 40,000 5021 23 5 RD 10-V2A V2A 10 78 50 32 63,000 5021 22 7 RD 10-V2A V2A 10 78 80 50 63,000 5021 23 9 V2A spesialstål, rustfritt 1.4301 V4A spesialstål, rustfritt 1.4571 Iht. DIN N 50164-2 (VD 0185 del 202)) Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) RD 10-V4A til bruk i grunnen kg/100 m RD 8-V4A V4A 8 50 125 50 40,000 5021 64 4 RD 10-V4A V4A 10 78 50 32 63,000 5021 64 2 L 1234385 RD 10-V4A V4A 10 78 80 50 63,000 5021 64 7 /100 m Rundleder aluminium med PVC-mantel RD 8-PVC Aluminium hvit alu aluminium Farge d 8 D ² 11 Materiale Tverrsnitt Normalring ca. m 50 75 Normalring ca. kg 15 20,000 5021 33 2 Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) Med PVC-mantel (halogenfri) gner seg til forlegning på, i og under murpuss, mørtel eller betong kg/100 m /100 m Rundleder forzinket stål med PVC-mantel RD 10-PVC Stk. FT Farge svart d 10 D ² 13 Materiale Overflate Tverrsnitt Normalring ca. m 78 75 Normalring ca. kg kg/100 m 50 67,200 5021 16 2 St stål FT varmgalvanisert (dypp) /100 m Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) Sinkbelegg: 350 g/m² (ca. 50 µm) Med PVC-mantel Kobberkabel 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) D S 9-CU Cu Cu kobber D nledere 9 7 x Ø3 ² Materiale Tverrsnitt Normalring ca. m 50 100 Normalring ca. kg Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) 7 enkeltledere med Ø 3 (samlet tverrsnitt 50 ²) kg/100 m 44,5 44,500 5021 65 0 L 1234391 /100 m Jordingssystemer Oppgi alltid artikkelnuer ved bestilling. TS OO 271

Jordspyd og platejorder Jordingsspyd til standardanvendelser Lengde Utvendig Ø 219 20 ST FT 1500 20 5 360,000 5000 75 0 219 25 ST FT 1500 25 5 573,000 5000 76 9 219 20 ST FT 1000 5 250,000 5000 74 2 St stål FT varmgalvanisert (dypp) Høy korrosjonsbestandighet Sinkbelegg på 70 µm Med tapp og hull for rekkemontering Rund tapp med to riflinger Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) Kortslutningsstrøm Ik (50 Hz), tid 1 s, temp. maks. 300 C: 7,9 ka (219/20 ST) Rørjorder Lightarth Lengde Utvendig Ø L RDR FT 1500 25 5 220,000 5000 30 0 L 1234378 L RDR FT 1000 25 5 157,600 5000 29 7 L 1234381 St stål V4A spesialstål, rustfritt 1.4571 FT varmgalvanisert (dypp) Rekkemonterbart rørjordersystem til jordingsspyd (type A) gner seg også til vanskelige grunnforhold Lightarth tilkobles via den formonterte muffeforbindelsen Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) rukes f.eks. til jording av antenner og lynvern. L RDR V4A 1500 25 5 235,000 5000 33 5 Jordingsspyd P av VA Lengde Utvendig Ø 219 20 P V4A 1000 20 5 250,000 5000 85 8 219 20 P V4A 1500 20 5 365,000 5000 86 6 V4A spesialstål, rustfritt 1.4401 DIN 48852, Form Z, System P (undespost) lykule i borehullet gir meget kode kontaktegenskaper Med tapp og hull for rekkemontering Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) Kortslutningsstrøm Ik (50 Hz), tid 1 s, temp. maks. 300 C: 4.5 ka (219/20P-VA) Jordingsspyd P med kobbermantel Lengde Utvendig Ø 219 20 P CU 1500 20 6 365,400 5000 50 5 L 1234255 St stål Cu kobberbelagt Jordingssystemer DIN 48852, Form Z, System P (undespost) lyinnlegg i borehullet gir meget kode kontaktegenskaper Med tapp og hull for rekkemontering Cu-versjon av stål med kobbermantel på 0,5 Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) Jordingsspyd OMX Lengde Utvendig Ø 219 20 OMX FT 1500 20 5 365,400 5000 01 7 L 1655829 219 20 OMX FT 2000 20 5 491,400 5000 20 3 219 25 OMX FT 1500 25 5 577,200 5000 02 5 St stål FT varmgalvanisert (dypp) DIN 48852, Form Z, System OMX Med tapp og hull for rekkemontering Herdede stålstifter Versjon FT med sinkbelegg min. 60 µm Oppfyller kravene i VD 0185-305 (IC 62305) D 44 2000 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 272 OO TS Oppgi alltid artikkelnuer ved bestilling.

Jordspyd og platejorder Ø 20 Slagspiss for Lightarth jordspyd Ø 25 45 L SPITZ Stk. Materiale Overflate St stål FT varmgalvanisert (dypp) gnet for system Lightarth FT 10 10,000 3041 40 9 L1234380 D D for jordspyd Ø Slagspiss for jordspyd ST og P 1819 20P 20 10 3,500 3041 21 2 L 1234354 1819 25P 25 10 6,700 3041 95 6 L 1234355 T tempergods FT varmgalvanisert (dypp) Passer til system ST og P for jordspyd Ø Slagspiss for jordspyd OMX 1819 20 20 10 3,300 3041 20 4 L 1655834 1819 25 25 10 4,900 3041 25 5 T tempergods FT varmgalvanisert (dypp) gnet for System OMX DIN 48852 Form SP 10 Ø 40 45 Slaghode for Lightarth jordspyd 80 1.5 L KOPF St stål FT varmgalvanisert (dypp) Passer til Lightarth-systemet For å slå inn rørjorder med haer Herdet 1 70,000 3042 30 8 L 1234379 Slaghode for jordspyd ST, P og OMX ø 20 50 for jordspyd Ø 1820 20 20 1 62,600 3042 20 0 L 1234356 1820 25 25 1 70,000 3042 25 1 L 1234357 St stål gner for System ST, P og OMX For innslåing av jordingsstaver med haer Herdet DIN 48852 Form SP 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) ø 47 ø45 6.5 95 160 407 St stål for jordspyd Ø Haerinnsats type 2500 jordingsstav ST, P og OMX 2500 20 20 1 120,800 3043 20 7 2500 25 25 1 143,100 3043 25 8 Fabrikat Cobra M 47 SPA-Super, Tex11 og CORA 248 Passer for stavjorder system ST, P og OMX Herdet 2510 20 St stål for jordspyd Ø Haerinnsats type 2510 jordingsstav ST, P og OMX Fabrikat Atlas Copco Typ F 60 S-Super Passer for stavjorder system ST, P og OMX Herdet 20 1 310,000 3043 31 2 Jordingssystemer Oppgi alltid artikkelnuer ved bestilling. TS OO 273

Jordspyd og platejorder Haerinnsats type 2520 jordingsstav ST, P og OMX 33.8 2520 20 20 1 197,000 3043 70 3 2520 25 25 1 197,000 3043 75 4 St stål for jordspyd Ø 25 ø 27 80 240 Fabrikat Wacker HF 25, HF 30S, HU 25/220 Passer for stavjorder system ST, P og OMX Herdet Haerinnsats type 2530 jordingsstav ST, P og OMX 2.5 2530 20 20 1 125,000 3043 40 1 2530 25 25 1 125,000 3043 45 2 St stål for jordspyd Ø 240 130 19 37 27 Fabrikat osch USH 10, HSH 10 Passer for stavjorder system ST, P og OMX Herdet Haerinnsats type 2531 jordingsstav ST, P og OMX 2531 20 for jordspyd Ø 20 1 200,000 3043 90 8 St stål Fabrikat osch SH 27, USH 27 (nøkkelbredde 28 ) Passer for stavjorder system ST, P og OMX Herdet Haerinnsats type 2535 jordingsstav ST, P og OMX ø 16.9 for jordspyd Ø 2535 20 20 1 100,000 3043 91 6 2535 25 25 1 100,000 3044 91 2 60 5 10 26 240 St stål Fabrikat Hilti T 52/42, T 72/60, T 92 Passer for stavjorder system ST, P og OMX Herdet 17.9 Haerinnsats type 2536 jordingsstav ST, P og OMX Jordingssystemer 2536 20 20 1 63,000 3044 90 4 L 1234358 2536 25 25 1 61,000 3044 83 1 St stål for jordspyd Ø Passer for stavjorder system ST, P og OMX For vibrasjonshaere med SDS-Max/TY-holder Herdet 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) 274 OO TS Oppgi alltid artikkelnuer ved bestilling.

L L Jordspyd og platejorder Haerinnsats for Lightarth jordingsstang Materiale Utførelse L HAMMR-W Stk. Wacker 1 132,000 3043 60 6 L HAMMR-H Stk. Hilti 1 76,000 3043 61 0 L HAMMR- Stk. osch 1 87,000 3043 61 4 L HAMMR-SDS-M Stk. SDS-Max 1 76,000 3043 60 2 L HAMMR-AC Stk. Atlas Copco 1 76,000 3043 61 8 L HAMMR--II Stk. 1 200,000 3043 62 8 St stål Passer til Lightarth-systemet 3043606 til Wacker (HF 25, HF 30S) 3043610 til Hilti (T 52/42, T72/60, T92) 3043614 til osch (USH 10, HSH 10) 3043602 til SDS-Max 3043618 til Atlas Copco (sekskantfeste) 3043628 til osch SH27/UH27 (11304) / HS28 (12314) Hitachi H65SD Makita HM 1500 / HM1800 Herdet Fang-/jordinnføringsstang avrundet på begge sider Materiale Lengde Merkestørrelse Ø 101 A-1500 Stk. 1500 16 10 240,000 5400 15 5 L 1234202 101 A-CU Cu 1500 16 10 272,100 5400 62 7 L 1234204 Ø 16 St stål Cu kobber FT varmgalvanisert (dypp) Massiv Ø 16 Avrundet på begge sider Passer til FangFix standfotsystem Fang-/jordinnføringsstang med tilkoblingsbånd Materiale Overflate Lengde Merkestørrelse Ø 101 F1500 Stk. FT 1500 16 10 240,000 5424 15 1 101 F2000 Stk. FT 2000 16 10 320,000 5424 20 8 St stål FT varmgalvanisert (dypp) Med 2 tilkoblingshull Ø 12 Avrundet på en side Fang-/jordinnføringsstang L L Merkestørrelse Ø 200 VA-1500 1500 16 10 242,000 5420 50 4 200 1500 1500 16 10 242,000 5420 15 6 02 TS-Katalog_2010_Neuer_Stand / no / 05/04/2011 (LLxport_01227) ø 16 16 ø 10 400 400 1000 St stål V4A spesialstål, rustfritt 1.4571 FT varmgalvanisert (dypp) Avrundet på begge sider Materiale Overflate Lengde Jordinnføringsstang innsnevret og delvis isolert Merkestørrelse Ø 204 KS-2000 Stk. F 2000 16/10 1 230,000 5430 01 1 204 KS-2500 Stk. F 2500 16/10 1 310,000 5430 06 2 St stål F varmgalvanisert 16 jordspiss med 10 tilkobling Med montert krympeslange (beskytter mot korrosjon) Jordingssystemer Oppgi alltid artikkelnuer ved bestilling. TS OO 275