T OLLVESENETS BYGG PÅ G ARDERMOEN R A M S TA D & B RY N ARKITEKTUR A.S
Stortinget bestemte i 1992 at det skulle bygges storflyplass på Gardermoen. Finansog tolldepartementet bestilte 29. oktober 199 Tollvesenets nybygg med Statsbygg som byggherre. Bygget måtte stå ferdig til flyplassåpningen 8.oktober 1998. Statsbygg utlyste åpen arkitektkonkurranse. En åpen arkitektkonkurranse betyr at byggesaken tillegges store estetiske krav. Blant tjue innkomne utkast utpekte juryen én vinner: arkitektene Reiulf D. Ramstad og Ole J. Bryn, Ramstad og Bryn Arkitektur AS. Kostnadsrammearbeidet ble påbegynt i januar 1997 og godkjent i mars samme år. Kostnadsrammen ble basert på et standard kontorbygg. Prosjekteringsgruppen ble igangsatt i mai med å lage et totalentreprisegrunnlag. Tilbudsmaterialet ble utsendt i august 1997 til fem inviterte entreprenører. Prosjekteringstiden var kun to måneder! Etter en evaluering av tilbudene og en mengdekontroll fant Statsbyggs prosjektdivisjon at bygget ville bli dyrere enn kostnadsrammen og søkte om midler fra Reserveposten. Prosjektlederen fikk tillatelse til å starte prosjektet 1. september og arbeidet ble igangsatt dagen etter. Tomtevalget var ikke bestemt da kostnadsrammen ble laget. OSL s pålegg om plassering med utkjøring over SAS tomt skapte ekstra arbeid. Tollvesenets behov, påvist gjennom deres bemerkninger til planløsningen i vinnerutkastet, ble ikke vurdert økonomisk og derfor ble det ikke gjort noen justeringer i kostnadsrammen. Bygget ble oppført i henhold til den stramme tidsplanen og har vært driftsklart fra 8. oktober 1998. Tollvesenets hus bygger på forutsetningene lagt til grunn i arkitektkonkurransen og 1. premieutkastets målsetninger og premisser. Prosjektet er videreutviklet i tråd med retningslinjer og merknader gitt fra Statsbygg. Bruttoarealomfang er optimalisert samtidig som brukerne har fått tilfredsstilt sine krav til kvalitative rammer for hoveddelen av sin aktivitet på det nye flyplassanlegget. Brukere og arkitekter har hatt et glimrende samarbeid. 1
Overordnede føringer Styrende retningslinje i prosjektet er en enkel geometrisk bygningsmasse med et enhetlig volum. Anleggets organisering formidler samspillet mellom naturelementer og arkitektur som danner en stedsegen helhet. Uttrykket på bygget utvendig er enkelt og modulært oppbygget. Prosjektets funksjonelle orden er basert på sentrale fellesrom omgitt av generelle kontorarbeidsplasser. Publikumsrettede funksjoner er tilgjengelig fra vestibylen samtidig som publikumsadkomst er lett kontrollerbar. Det siste er viktig i forhold til Tollvesenets krav til sikkerhet og arbeid med konfidensielle saker. Sekvenser av vertikale og horisontale snitt av bygget. Diagrammet fra forsiden av konkurranseheftet. Viser prinsippet med flyplassgjerdet, kommunikasjonsbehovene samt vegetasjonen, og løsningen med plasseringen av bygget som kontrollsone og del av flyplassgjerdet. 2
Tomt og utomhusanlegg Bygget fremstår som en rolig og markant hjørnesten for hele flyplassanleggets vestlige randbebyggelse. Huset er det siste på vestlig innmatingsvei og det som ligger nærmest terminalbyggets vestlige pir. Anleggets hovedadkomst er lagt til veikrysset som grenser av mot tomten. Publikumsparkering er plassert i forkant av bygget. Bygget er plassert i sydvestlige hjørne av tomten. Huset er lagt på tvers av grensen mellom rød og hvit sone i flyplassanlegget. Bygget i seg selv har internkontroll for å sikre tollvesenets sikkerhetskrav. Utomhus er konsekvent planlagt i tråd med OSLs intensjon om bevaring av flest mulig eksisterende trær på tomten. Utomhusplanen med adkomstsone og parkering. Parkeringsplassen på hvit sone, som er dimensjonert for 15 biler, er lagt øst for bygget. På rød sone er det lagt tre parkeringsplasser sydvest for bygget. Innkjøring til kontrollhall skjer fra tomtens nordvestside. Kjørevei og parkeringsareal er asfaltert. Kantmarkering ved hovedadkomst og markering av de enkelte parkeringsplasser er utført med granittkantsten. Gangtrasé til hovedinngang er lagt med skiferheller i fallende lengder. Markavslutning inntil bygg er av plasstøpt betong. Tollbygningen har en viktig funksjon, som har resultert i at Oslo Lufthavn AS har gitt prosjektet en sentral tomt på området. Tomtens nordlige sone består av en gammel bjørkeallé. Foruten bjørketrærne finnes det flere store furutrær. De aller fleste gjenværende trær har bevaringsverdi som vegetasjon. Terrenget er tilnærmet flatt, og ligger på cote 203,5-203,9. Tomtearealet er ca. 5 daa. 3
Bygget Bygget har en enkel form med en ren, geometrisk oppbygging. Det har en klar tredelt sammensetning som fremgår både horisontalt og vertikalt. 1. Kontrollhall 2. Teknisk kjerne med våtrom, hovedvertikalføringer og hovedtrapp. 3. Kontorblokk med intern- og publikumsfunksjoner Husets ytre form består av en nyansert, enhetlig bygningsmasse som er samlet under et tak og med en mest mulig homogen fasadeløsning. Taket fremstår som den femte fasade med et rolig men særegent preg som er identitetsbærende til den kontekst det tilhører. Taket er en viktig side av bygget. Med sine karakteristiske overlyskasser, er bygget lett gjenkjennlig dersom man titter ut av flyvinduet ved innflyvningen til flyplassen. Kontorblokken har tre etasjer med kjeller. Alle tre etasjehøyder over bakken er 3325 mm mens den i kjelleretasjen er 375 mm. Alle kontorer har dagslys og mørke funksjoner er samlet i ett volum midt i bygget. Atriet har en romlig kvalitet man gjerne assosierer med smale urbane streder. 4
5 7 4 2 1. etasje 1:200 10 9 4 4 4 8 3 1: Hovedinngang for publikum og personell. Atriet med vrimleareal. 2: Publikumsrettede funksjoner 3: Kontor 4: Møterom 5: Kontrollrom : Kontrollrom med kontor 7: Driftskontor 8: Garasje med fem biloppstillingsplasser 9: Hundegård 10: Kontrollhall 5
2. etasje 1:200 1: Åpent ned 4: Undervisningsrom : Kontorer 1 1 1 4 4
3. etasje 1:200 1: Åpent ned : Kontorer 11: Kantine 1 1 1 11 7
Underetasje 1:200 Tekniske rom Arkiv Utstyrslager Treningsrom Garderober Tilfluktsrom Vaskesentral 8
Interiør Grunnplan har gulv med terrazzo, mens kontoretasjenes arealer har linoleum. Sentrale fellesfunksjoner i boksen har tregulv i 3. etasje og linoleum i de to andre etasjene. Alle vertikalflater i fellesarealer er utført i pussede og malte flater med høy presisjon. Boksen med fellesfunksjoner i midten har en vertikal trekledning i kryssfiner som har akustisk absorberende virkning. Kontorer har modulvegger i stål og glass ut mot gangsoner. Skille mellom kontorer er utført som isolerte stendervegger, gipskledt og malt. Alle skapnisjene mellom kontorer og gangsoner har møbelkvalitet med overflater i bjørkefiner. Med sine skap ute i korridoren blir de ansatte nødt til å reise seg fra skrivebordet de gangene de har behov for et nytt oppslagsverk o.l. Det er et bevisst valg å gjøre de lukkede kontorene åpne på denne måten. Alle himlinger er slette og mest mulig uniforme. Kun der hvor det er krav til inspeksjon er det demonterbart himlingsystem. Denne løsningen gir samlet et minimalt uttrykk i himlinger. Det er listfrie overganger mellom vegg og tak. Belistning i overgang mellom gulv og vegg er utført i ekstrudert aluminium. Atriet med publikumsfunksjoner er ett av to prioriteringsområder hvor høy kvalitet er gjennomgående. 9
Fasader Eksteriøret er det andre av prosjektets prioriteringsområder. Denne sammensatte huden transformerer seg med vind, vær, lys og tid. De forskjellige sjiktene er glass, systemmarkiser, fibersement, lerk, luft og eik. (Se ill. neste side) Det ytterste sjiktet i ubehandlet kjerneved eik vil endre karakter over en periode på flere år. Garvesyren vil sakte forlate eiken og sive ned i grunnen. Deretter vil trevirket få en mer gråaktig patina. Yttervegg bak spilesystem er utført i grafittgjennomfargede fibersementplater. I henhold til konkurranseutkastet og den videre utarbeidelse av prosjektet ble det utviklet et fasadesystem som ivaretar viktige arkitektoniske kvaliteter i prosjektet med hensyn til byggets tilknytning til stedet. En prototype i 1:1 (ill. under) ble oppført på byggeplassen, og erfaringene førte til forbedringer i konstruksjonen, og man kunne gjøre korrigeringer i hvordan selve arbeidet på plassen var blitt utført. Fasadeløsningen består av et horisontalt spilesystem i høvlet ubehandlet eik kjerneved. Disse er festet til et system av vertikale ospestendere. Stenderne er festet til vegg med stålelementforankringer. Eksteriøret er utarbeidet med treteknisk ekspertise som har dokumentert tekniske aspekter ved-rørende en slik løsning. Følgende spesialister har arbeidet med arkitekt i tilknytning til problemstillingen: Silvi Nova, utviklingsselskapet for skogbruk og skogindustri, Svenneby Sag og Høvleri og Bohumil Kucera, NISK. 10
Inngangspartiet utgjør et selvstendig volum kledt i syrefast stål. 11
Det ble tidlig i prosjekteringsfasen benyttet virtuelle modeller av de forskjellige alternativer for fasadeløsningen. Dette ga utgangspunkt for å oppdage visuelle og konstruktive problemstillinger. Vestfasade heller 75 og har i kontrast til de andre fasadene kun en bakenforliggende funksjon, kontrollhallen. Fasaden er tekket med forpatinert sink. 12
Møblering Møbleringen av bygget er utviklet i tråd med det visuelle uttrykket av det fysiske miljøet. Arkitekt har designet alle møbel-seksjonsystemer spesielt for bygget, på oppdrag fra Tollvesenet. Samtidig har alle funksjonelle behov vært ivaretatt etter de krav som har blitt stilt. Interiøret er enkelt og anvender samme materialpalett som finnes i det faste inventar. Anslaget er lett og lyst med bruk av hovedsakelig overflater i bjørk. De enkelte rommene i huset har fått sin løsning i henhold til typen aktivitet. Alle løsninger er utarbeidet i dialog med brukerne. Samtidig er det bestrebet å finne frem til fremtidsrettede og fleksible utforminger av de enkelte enhetene. Spesielt ble det foretatt en ergonomisk studie av alle arbeidsstasjonene som finnes i bygget. Det har vært ønske fra Tollvesenet å lage et arbeidsmiljø som kan danne presedens for andre lokaler etaten disponerer. 15,7 2700 Over: Høyre: Under: Visualiseringer fra arbeidet med kontorløsningen Kontorbordets geometri Møteromsbord 500 90 2420 1700 98 70 180 40 720 1000 1200 1000 140 720 720 40 50 25 8 2500 15,7 13
Kunstnerisk utsmykning Bygget er utsmykket med malerier av billedkunstneren Jostein Kirkerud. Disse er integrert i foajé, og har en koloritt og et uttrykk som kommuniserer med det arkitektoniske miljøet. 14
Detaljering 5 av totalt 84 (as-built) tegninger i dette prosjektet er detalj- eller skjemategninger. Når man tenker på den korte prosjekteringstiden, og kontorets bemanning er dette et betydelig arbeid. Arkitektene holdt fortløpende kontakt med byggeplass og underleverandører, og mange problemer ble ofte tatt på stedet. Tegningene ble i stor grad fulgt, selv om enkelte ting også ble improvisert av folk på byggeplassen. Det viste seg i mange tilfeller ikke særlig fornuftig, ettersom feilmarginene i dette prosjektet er minimale for å oppnå den høye presisjonen. Og når det er så mange detaljtegninger, viser ikke det først og fremst at det er komplekst sammensatt bygg, men mer som en påminnelse eller spissformulering av prinsipper på overordnede plan. 15
Både fysiske og virtuelle modeller ble benyttet under prosjekteringen, for å visualisere og forklare arkitektenes planer og snitt ovenfor brukere. F. eks. brukernes krav om lukket kantineløsning ble forandret etter bruk av slike midler. 1
Litteratur og billedmateriale Tegninger: Lånt fra skissebøker, arkivskap og harddisker med tillatelse fra Ramstad & Bryn Arkitektur as Foto: Jostein Kirkerud Foto: Jiri Havran oktober 1998 Foto: O. F. Kristoffersen, C. C. Bjørvik juni 1998 Tekst: Beskrivelse til konkurranseutkast Arkitektens beskrivelse til forprosjektet Ferdigmelding nr. 51/1998 Statsbygg Intervju med byggeleder juni 1998 Samtaler med Reiulf D. Ramstad og Ole J. Bryn våren og høsten-99 Ifb. engasjement hos rba jan-des 1998 (C. C. Bjørvik) Tollbygget: Arkitekt/interiørarkitekt: Ramstad & Bryn Arkitektur a.s v/ Reiulf D. Ramstad og Ole J. Bryn Samarbeidende arkitekt: Kurt Breitenstein, sivilarkitekt MNAL Medarbeidere: Christian Celius Bjørvik, Robert Gough, Johnny Langaker, Gerry Sinclair Utarbeidet av Olav F. Kristoffersen og Christian C. Bjørvik RAMSTAD & BRYN ARKITEKTUR a.s sivilarkitekter mnal St. Olavsgate 3 0 1 5 O s l o Telefon:22 20 0 10 Fax: 22 20 0 11 e-post: post@rba.no http://www.rba.no 17