LOV OG EVANG Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn Nr. 5. l Mai 1990. l 26. årg Km hviledagen i hu, så du hlder den hellig At Gud Herren legger særskilt str vekt på det å hlde hviledagen hellig, gir han tydelig til kjenne. Han sier ikke bare: Du skal hlde hviledagen hellig. Men han byr ss på frhånd å kmme det i hu. En sak sm er lite viktig, trenger en ikke tenke på på frhånd. En sak derimt, sm en blir pålagt å verveie på frhånd, må være særlig viktig g betydningsfull. Men det annet sm en pleier å se i dette rdet, er at vi gså skal innrette ss slik med våre timelige ting på frhånd, at det er mulig fr ss å ha hviledagen ufrstyrret av dem, så de ikke hindrer ss i å hlde den hellig. Mange går glipp av hviledagens velsignelse, sjelens hvile i Gud, frdi de ikke på frhånd kmmer hviledagen i hu g befrir den fra slike gjøremål, eller slike besøk, sm hindrer dem g deres hus i å hlde den hellig. Mange hindres av slikt sm de hadde kunnet rydde av vegen, m 2. Ms. 20, 8. de bare hadde adlydt dette H errens rd. Km hviledagen i hu, så du hlder den hellig. Men hva skal vi gjøre fr å hlde hviledagen hellig? Hvrdan blir den hellighldt? Og hvrdan blir den vanhelliget? Luther svarer krt g fyndig slik: «Vi skal frykte g elske Gud så vi ikke frakter eller frsømme r hans guddmmelige rd; men hlder det hellig, gjerne hører g lærer det.» D ette er i det nye testam entes ånd det sm sabbatsbudet krever. Hvis vi bare har det sinn at vi elsker Guds rd, så kmmer vi nk gså til å hlde hviledagen hellig. Fr det første lar det seg ikke gdt gjøre å frskrive selve gjerningen, slik at den passer fr alle tenkelige tilfeller g frhld. Og fr det annet er ikke hviledagen hldt hellig selv med de beste andaktsøvelser g vakreste gjerninger, hvis de ikke springer ut av gudsfrykt g av kjær-
66 LOV OG EVANGELIUM lighet til Gud g hans rd. Fr uten denne kjærlighet g gudsfrykt er de ikke annet enn hykleri fr Gud. Gudsfryktens g kjærlighetens ånd må b i ens hjerte, så kmmer du nk gså til å vite i hvert enkelt tilfelle hva du bør gjøre g la være. Hvedsaken er at vi frykter g elsker Gud slik at vi ikke frakter hans rd, men hlder det hellig, gjerne hører g lærer det. Det sm det tredje bud frbyr er altså det å ha et unyttig g ugudelig hj erte, sm frakter Guds hellige rd, g derfr gså bare gjør det sm det har lyst til på hans dag. Og kaster vi et blikk ut i verden, g legger merke til hvrdan det i alminnelighet går fr seg med dette, da støter vi på så mange skrekkelige ting, at vi kunne gråte. Vi vil bare peke på en ting sm er verd å legge merke til. D e første rdene vi finner i Skriften m innstiftelsen av hviledagen, er disse: «Og Gud velsignet den sjuende dag g h elliget den.» Den sjuende dagen er altså en dag sm er velsignet av Gud. Vi må gså erkjenne med hele vårt hjerte at den virkelig ble en dag, velsignet framfr alle andre dager: Den dagen da Gud vil møte mennesket på en særskilt måte g utgyte en velsignelse ver det, - en velsignelse av høy, himmelsk g evig art, slik at den strekker seg helt inn i den evige salighet. Videre heter det at Gud helliget denne dagen. Den skal være en hellig dag framfr alle andre dager. Den skal være skilt ut til hellig bruk g til å sysselsette seg med det sm hører himmelen til. Men fr et verraskende g skrekkelig syn det er, når vi legger merke til det sm denne dagen er fr vantr mennesker. Den er det stikk mtsatte av det sm Gud har villet: en dag full av frbannelse g den mest vanhellige dag av alle våre dager. Arbeidsdagene kan kalles hellige i sammenlikning med hviledagen etter den måten verden bruker den på. På arbeidsdagene steller de fleste verdensmennesker bare med sin lvlige kallsgjerning, g gjør det nkså bra. Men på hviledagen skal de ut g mre seg. Og til det må de ha det sm hjertet begjærer, g det er synden, tilfredsstillelsen av kjødet. En gjør det på en grv måte, ved fråtseri g drikk, spill g dans g natterangel. Andre gjør det på en finere måte, ved lediggang g tidsfrdriv, dårlig spøk g lettsindige selskap, teater g sprt. - Dertil kmmer at det sm er uskyldig i seg selv på andre dager, sm jrdisk arbeid, verdslige studier sv., blir åpenbar synd på den dagen sm Herren har helliget. Når en legger merke til hvrdan det går fr seg til vanlig, må en sanne det rd: «Søndagen er syndedagen.» C. O. Rsenius
(frts. fra frrige nr.) Gitt ut av Nrsk Luth. Lekmannsm...:.:.:..:iSJ~..:.:..n --=6_7 Bryllupet i Kana Av M. Luther Jh. 2, 1-11 3. Bryllupets åndelige betydning. Fr det tredje vil vi gså tale krt m evanaeliets åndelige betydning. b. Dette bryllup g alle brylluper v1ser at Kristus er den rette brudgm g Hans kristenhet bruden. Evangeliet vitner nk m dette (Matt. 22). At Kristus ble innbudt til bryllup, betyr at han lenge før var lvt i lven g prfetene. Derfr ventet de hjertelig på Ham g kalte på Ham fr at H an skulle gjøre vann til Bladet Lv g Evangelium Bladet blir sendt til alle sm sender eksp.. navn g adr. Bladet blir hldt ppe av frivillige gaver. Eksp.: O. Dyrøy. 5620 Tørvikbygd. Telefn 05-55 83 63 Alt sm har med bladets eksp. å gjøre, såsm tinging, ppsigelse g adressefrandring blir sendt dit. Gaver til bladet kan sendes kass. M. Frafjrd Pstgir 5 68 21 33. Red. Einar Kristffersen, Eklundbk. 11 3770 Kragerø, tlf. 03-99 08 45 Nrsk Luth. Lekmannsmisjn Frm. Karl B. Bø, Vistncsvn. 13, -t070 Randaberg. Tlf. 04-41 87 46 Kass. Margrcte Frafjrd, Bks 89, 5582 Ølensvåg Pstgir 5 68 21 33. Bankgir 3204.10.10222 vin, pptylle lven, pprette tren g gjøre ss til rette galileere. Og H ans disipler. De ventet at Han skulle bli en str knge g bruke mange apstler g disipler, f?r at Hans rd i rikt mnn kunne bh preket veralt. Likeså H ans mr, det er den kristne kirke, tatt av jødene, sm aller nærmest hørte til bryllupet. Fr Kristus var egentlig lvt det jødiske flk. D e seks vannkar sm jødene renset seg i, er det gamle testamentets bøker, sm ved lver g befalinger gjrde det jødiske flk bar.e frm! g rent i det ytre. Derfr s1er gsa evangelisten at disse vannkar var satt der etter jødenes renselsesskikk. Vannet er lvens innhld g mening, sm samvittigheten retter seg etter, g sm er innfattet i bkstaver sm i et kar. Og de er av sten sm Mse tavler. D et betyr jødenes halsstarrige hjerter. Fr sm deres hjerte er mt lven, så viser g lven seg i det ytre mt dem. De synes at den er hård g vanskelig. Derfr er den gså hård g vanskelig.. D eres hårde hjerter gjør det sm 1kke er i ferd med lven. Også vi finner,
68 LOV OG EVANGELIUM føler g erfarer at vi er hårde til det gde, men bløte til det nde. Dette føler ikke de ryggeløse, men de sm gjerne vil være frmme, g sm derf r gjør seg umake med gjerninger. Dette er de t eller tre mål sm hvert av karene innehldt. Å frandre vann til vin er å gjøre lvens betydning behagelig. Det går slik til: Før evangeliet kmmer, mener enhver at lven krever gjerninger av ss, g at vi skal gjøre fyllest fr den med gjerninger. Men evangeliet frklarer lven slik at den krever mer av ss enn vi frmår, g at den vil ha en annen mann til å hlde seg enn ss. Den krever Kristus g driver til Ham, fr at vi først ved Hans nåde i tren kan bli nye mennesker, lik Kristus, g da gjøre rette, gde gjerninger. Lvens rette f rstand g mening er å føre ss til erkjennelse av vår skrøpelighet, g å drive ss fra ss selv til en annen, til Kristus, fr det å søke nåde g hjelp. Da Jesus ville gjøre vann til vin befalte Han å fylle karene til øverste kant. Fr evangeliet frklarer lven på den mest fullkmne måte, g sier at alle våre gjerninger ikke er annet enn synd. Derfr kan vi heller ikke ved lven bli fri fra synden. Når nå de gde hjerter hører det, de sm gjør seg umake med gjerninger etter lven, g sm i seg selv er fryktsmme g har en urlig samvittighet, da gjør denne frklaring dem enda meget mer redde, g da vil vannet renne ver karet. Før følte de at de var late g hårde til det gde, men tenkte likevel å gjøre det gdt med gjerninger. Nå hører de at disse duger slett ikke, g at det er umulig å slippe ut av det med gjerninger. Da er karet altfr fullt av vann. Det kan ikke øses mer i det. Da er lven helt ut frstått. Da er det intet annet i en slik sjel enn bare frtvilelse. Da kmmer evangeliet g gjør vann til vin. Fr når hjertet hører at Kristus har ppfylt lven fr ss g tatt våre synder på seg, da spør det ikke mer m lvens umulige krav. Det frtviler heller ikke frdi det ikke kan ppfylle den. Den bl ir nå en kstelig ting, g det smaker ss gdt at den er så dyp g høy, så hellig, rett g gd, g at den krever så stre ting. D en rses g lvprises frdi den krever så strt g høyt. Årsaken er at hjertet nå har alt det i Kristus, sm lven krever, g det vil angre m den krevde mindre. Se, slik blir lven lett g elsket, den sm før var hård, tung g umulig. Fr den lever nå i hj ertet på grunn av Ånden. Vannet er ikke lenger i karet. Det er blitt vin g er drukket. Det har gjrt hjertet glad g frnøyd. Tjenerne er alle lærere i det nye testamentet, det vil si apstlene g deres etterfølgere. Å fylle eller skjenke i er å ta den rette betydning
av Skriften, g å predike den fr all verden, sm er innbudt til Kristi bryllup. Og tjenerne visste hvr vinen var kmmet fra, g at den har vært vann. Bare apstlene g deres etterfølgere frstår at ved Kristus blir lven elskelig, g at evangeliet ppfyller lven ved tren, ikke ved gjerninger. Det har nå blitt et helt annet vesen enn tidligere, da man mgikkes med gjerninger. Merk gså her hvrdan Gud g menneskene alltid er mt hverandre. Menneskene gir først det beste, så det verste. Gud gir.først krs g lidelse, så ære g salighet. Menneskene søker å pphlde det gamle Gitt ut av Nrsk Luth. Lekmannsmisjn 69 --------------------- menneske. Derfr lærer de å hlde lven med gjerninger g gir stre, søte frjettelser. Men slutten på det smaker ikke gdt. Fr samvittigheten blir verre, j lenger en hlder på med det. Vel føler den ikke jammeren, fr den er blitt beruset av de stre løfter. Men når vinen til sist er frdøyd, g de falske løfter er ute, da føler den ne annet. Men Gud gjør først samvittigheten nd, gir dårlig vin, ja bare vann. Men deretter trøster H an med sine frjettelser i evangeliet. De varer evig. Dette vil H erren gså gjøre med ss, fr at vi sm H ans sanne disipler kan se g tr H am. Amen. Teltmøter 1: Det blir teltmøter i Andebu, Vestfld, 26. juni - l. juli. Møter hver kveld kl. 19.30. Teltet står ved ungdmssklen, nær sentrum i bygda. Mulighet fr camping et stykke unna. Taler: Gdtfred Nygaard. Sang: Magne Straumstein. I tillegg deltar lkale sangkrefter. 2: Det blir teltmøter på Bygland, Setesdalen 25. juli - 5. august. Teltet står ved Bygland skle. Mulighet fr camping et stykke unna. Talere: Odd D yrøy, Einar Kristffersen g Reidar Linkjendal. Sang: Trill Risnes g Magne Straumstei n.
70 LOV OG EVANGELIUM Esaus eksempel Se til at ikke nen frspiller Guds nåde. La ingen bitter rt få vkse pp g vlde skade, så mange blir smittet av den. Se til at ikke nen er utuktig eller verdslig sm Esau, han sm slgte sin førstefødselsrett fr et eneste måltid mat. Dere vet j at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, fr han fant ikke rm fr mvendelse. Hebr. 12, 15-17. Esau har Herren satt pp fr ss til et eksempel. Han advarer imt ham g hans vei. Han frspilte Guds nåde. Han aktet det sm var gitt ham av Gud så ringt at han slgte det fr et eneste måltid mat?! Ser du den frakt f r Gud g det hellige sm lyser ut av denne handling? Bare fr å mette sin buk. «Se til at ikke nen er verdslig sm Es au.» Verdslighet er en åndstilstand. Det er verdens ånd sm råder ver ditt hjerte. I denne frbindelse sier Jesus: «Dere kan ikke tjene både Gud g mammn- han vil hlde seg til den ene g frakte den andre.» Her i rdet m Es au ser du sannheten i Jesu rd, i et knkret tilfelle. Jesu rd er guddmmelig sannhet! A du hvr han fraktet det sm var av Gud! Så ser vi gså at det gikk ham frbi. Når han siden ville ha velsignelsen, fant han ikke rm fr mvendelse. «La ss akte vel på tiden, mens du søker ss Gud! Snart går nådens tid, g siden får vi ikke flere bud.» Esau var uten unskyldning. Alt var gitt ham, men han valgte verden, ne sm igjen viser hva ånd Esau var av. Det sm gså viser hva ånd Esau var av, er dette at han giftet seg med flere hedningekvinner. De var til hjertesrg fr Isak g Rebekka, hans trende freldre. (1. Ms. 26, 35). Frakten fr det sm var rett fr Gud fulgte ham. Det er vanskelig å ikke tenke på det nrske flk i denne frbindelse. Og det sm ligger enda nærmere å tenke på, er alle disse sm har vkst pp, g er gått ut av kristne hjem. Og sm har frkastet alt de har hørt, g valgt verden. Aktet Guds nåde fr intet. De Jesus felte den tyngste dm ver, var ikke byer sm Sdma g Gmrra, selv m de måtte gå under fr sin synd, men det var byer sm Krasin, Betsaida g Kapernauru. Sm hadde hatt Ordet g Ordets frukt iblant seg på en slik måte sm de hadde, uten å ta det til hjertet! «Like til dødsriket skal du bli nedstøtt.» (Mt. 11, 23). Og så
Gut ut a\ Nrsk LUlh. Lekmannsmisjn 71 ------------------------------- ----------------------- sier H an ne videre: «Fr dersm de kraftige gjerninger sm er gjrt i deg, var gjrt i Sdma, da var den blitt stående til denne dag.» Slik gså i dag, den sm er vkst pp i et trende hjem kan frlate det alt sammen fr verden, me ns den sm er vkst pp i et verdslig hjem, g aldri har fått denne muligheten. kan ta imt det med glede når han får høre det. A du, hvtlken dm ver deg på den siste dag! Du sm var tenkt til å være et Guds barn, g sm lever der ute i fre mmed land sm e n tjener under verdens ånd. Om dette budskap kunne nå deg sm e n krk g en hake i ditt hjerte, til å trekke deg inn tgjen. «Vend tilbake, frafalne barn! sier H erren. Fr jeger deres herre. (Jer. 3. 14a). Einai" Kristffersen Venn, hvrledes er du kjdjdet inn? Således spurte kngen, da han gikk inn i bryllupshuset fr å se på gjestene, g fant en sm ikke var bryllupskledd. Bryllupet er her Guds kirke g menighet, slik sm den her fremtrer i sin utvrtes skikkelse. Gjestene er alle dem sm ved dåp er innlemmet i menigheten, sitter sammen g hører Guds rd, sa mles m nattverdbrdet g i det ytre viser seg sm dem der hyller Guds Sønn. Men kjære. du sm leser disse rd, du sm mener at du er kmmet i samfunn med Gud, -hvrledes er det med bryllupskledningen? Her kan du kle deg med kristendmmens klute g være i lag med Guds barn, etterape dem i ett g alt g låne av deres åndelige erfaringers tale, på samme tid sm du kan leve et utvrtes religiøst liv. Hvem ville kmme på å tr at du skulle sitte i din egen drakt g ikke være iført bryllupsdrakten? Andre i salen kan være uvitende m det, men kngen ser det, m det er slik. «Hvrledes er du km men inn?» var spørsmålet. Du kan vel svare, hvis du ikke har stjålet deg inf) ver muren. Der er kun en dør inn i Guds rike, g de sm går inn gjen nem den, blir alltid iført bryllupskledningen, fr døren g kjed Ilingen er Jesus. H ar du iført deg ham? H ar du fått et nytt liv? Er du ved tren på ham gjenfødt til et levende håp - Kan du ikke svare? Så mvend deg, elles vil du en dag kmme under denne dm: «Bind hender g føtter på ham g kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal være gråt g tenners gnissel.» Trmd R etterdal
72 LOV OG EVANGELIUM Han er vår fred Mel.: Vi br ei her l. Han er vår fred slik står det skrevet i Herrens rd, g det står evig fast. Om trengsels ville bølger m ss bruser Han er vår fred Hans hjerte fr ss brast. 2. Han er vår fred i gledens lyse dager Han er vår fred i tvilens mørke natt. Ja, når vi prøves g vår tr den vakler Guds rd er sant. Han har ss ei frlatt. 3. Han er vår fred. Takk Lv g pris g ære. Frsnet slekten med en Hellig Gud. Han nedrev gjerdets skillevegg sm stengte. Oppfylte alle lvens krav g bud. 4. Han er vår fred når djevelen anklager Vi blir frdømt, han tvil g mismt sår. Vi glemmer titt å regne med vår Frelser: At Han fr vår skyld fr Guds trne står. 5. Han er vår fred, en fredsm ei frandres ved våre svikt, vår synd, vå 1nederlag. Han er vår fred i alle tiders skiften Han seier vant. Til ss sitt liv han gav. 6. Han er vår fred. Der kan vi fly gt få hvile. I glemslens hav vår synd ble kastet ned. Igjennm alt er Jesus selv vår fred. 7. Han ~r vår fred sm nå i himlen sitter. Han er vår stedfrtreder innfr Gud. Han fr sitt flk har snart en blig ferdig. Da kmmer han g henter hjem sin brud. 8. A kjære venn sm vandrer m i verden. Hvr alt er tmt. Du ingen glede har. Din Frelser kaller deg på ville ferden. A, km til Ham, sm dine synder bar. Ragna Brendtøy BUSSTUR fra østlandet til Bakketun: Til smmersklen på Bakketun blir det mulighet fr felles busstur fra Telemark/ Vestfld. Betingelsen er at interessen er str nk. Opplysninger g påmelding til: Håvar Fjære, Gksjøruta, 3200 Sandefjrd. (Tlf. 034-10 831).
Gi tt ut av Nrsk Luth. Lekmannsmisjn 73 ----------------------- t f Mellm Gud g flket Av Henrik Nyrnann Eriksen.. Prfeten u er ikke s Når vi læser prfeternes kaldelsesberetninger sm persnlige Gudsrd til s, skal vi være klar ver t ting: l. Guds rd e r rettet til prfeten i hans knkrete situatin. Han har ngle persnlige frudsætninger, g hans samtid er kendetegnet af n gle frhld, sm ikke umiddelbart svarer til vres situatin. 2. Prfeten er en direkte frmidler af Guds åbenbaring. Det er vi ikke. Vi er kun indirekte frmidlere af åbenbaringen. Vi mdtager ikke Guds rd direkte, men indirekte (i Bibelen), hvilket iøvrigt ikke gør det mindre guddmmeligt. En grundlæggende lighed Frskellen mellem prfeterne g s er dg ikke så str, at ligheden ikke er større. Ligheden ligger i frmidlingen af Guds Ord til mennesker, sm er uden Gud g uden håb. D erfr gælder det fr prfeternes kaldelsesberetninger, at de er skrevet, fr at vi skal lære af dem g.få trøst ved de m (Rm. 15, 4). Uegnet Det er bemærkelsesværdigt, at v1 1 kaldelsesberetningerne hs alle de stre prfeter møder prfe tens følelse af at være uegnet. Esajas følte sig uegnet, frdi han var en synder (Es. 6, 5). Jeremias syntes, at han var fr ung til at gå ind i pgaven. sm prfet (Je r. l, 6). Ezekiels plevelse af utilstrækkelighed er ikke så knkret sm de t andres. H an plevede, at han var meget lille g ringe i mødet med Gud (Ez. l, 28). Når prfeterne plevede sig uegnede til tjenesten, Gud kaldte dem til, har de sandsynligvis haft gd grund til det. D et var ikke en indbildt mindreværdsfølelse. Prfeternes prblemer gik i t retninger, sm gså er velkendte i dag: l. D e var uegnede i frhld til Gud (Esajas g Ezekiel). Gud er str g ren, men de var små g beskidte af synd. 2. D e var uegnede i frhldet til flket (Jeremias). Opgavens krav versteg prfetens frmåen. Gud udruster D et er viktigt at pdage Gud i kaldelsesberetningerne. Prfeternes plevelse af utilstrækkelighed følges nemlig i alle tre beretninger af Guds indgreb, der udruster til tjeneste. Læg mærke til at Gud griber ind g udruster der, hvr prblemet er fr den enkelte prfet. Esajas Fr Esajas var pr blemet hans synd. H ans læber var ure ne. Han syndede med sin mund (f. eks. bagtalelse g giftige bemærkninger). H vrdan skulle han kunne bruge sin mund til at frmidle G uds rd, når den var fuld af synd. Gud kva lificerer selv sin syndige tje-,,
74 LOV OG EVANGELIUM ners mund ved at sne hans synd g fjerne hans skyld (Es. 6, 7). Det var ikke sidste gang Gud kvalificerede en af sine tjenere ved syndernes frladelse. Jeremias Jeremias var fr ung. Det mente han selv. Kna p 700 år senere sidder der en biskp i Efesus ved navn Timteus med akkurat det samme prblem. D et er ikke mrsmt, når Gud kalder til en pgave, man føler sig åndeligt g menneskeligt umden til. Prblemet med Jeremias' alder var, at den tilsyn eladende hindrede ham i at tale med myndighed. Gud løser Jeremias' myndighedsprblem. Ikke ved at gi ve ham alder, men ved at give ham ngle andre rd end hans egne. Jeremias får rd af Gud (Jer. l, 9). Dem skal han gi ve videre. Ordene fra Gud har myndighed i sig selv, sm ikke står eller falder med prfetens alder. Når alderen er en hindring, er det befriende, at myndigheden i vres budskab ikke er i s, men i det rd, vi har mdtaget. (Frts. neste nr.) At dei må verta frelste Brør! Mitt hjartans ynskje g mi bøn til Gud fr dei er at dei må verta frelste. Fr eg gjev dei det vitnemålet at dei hev ihuge fr Gud, men ikkje med skynsemd, fr sidan dei ikkje kjende Guds rettferd, men streva etter å grunnleggja si eiga rettferd, gav dei seg ikkje inn under Guds rettferd. Fr Kristus er endelykti åt lvi, til rettferd fr kvar den sm trur. Rm. 10, 1-4. Kvifr er det s mykje strid g ugreia blant de i tru ande? Kan de i ikkje verta samde g halda fred? Ja, slik taler g tenkjer mest alle menneske. Nkn får stempel sm eigen rettferdige farisearar, dei kan ikkje vera i saman med andre, dei er fr heilage. Difr seier skrifta: «Ein mann tykkjer at all hans ferd er rett, men det er H erren sm prøver hjarta. Sal. rdt. 21, 2. Striden står m t måtar å tena Gud på. Det er kamp mellm t slags barn, t slags fødslar, t slags rettferd. Dei t måtane å tena Gud på ser vi hjå Kain g Abel. A, fr bld sm har runne frå Kains etter... følgjarar. Men syndarar er deiikkje. - Han kan leva i penberr synd heile sitt liv, men heller ikkje det gjer han til ein synder. Han finn alltid nk å rsaka seg med. Ein kan undervisa, ppdra, gi gdt eksempel, tukta g straffa eit menneske til nesten kva sm helst, men ein syndar kan ein ikkje få det til å verta. Eigenrettferda g eigenkjærleiken er det seigaste «ugras» sm finst. Berre den levande Gud sjøl er
i stand til å død a det. Han ål eine kan gjera ss til tiggarar. D et er m denne slekt Jesus sa ein gng: «Fr det seier eg dykk, at er ikkje dykker rettferd mykje større enn rettferda åt dei skriftlærde g farisearane, s kjem de aldri inn i himmelriket. Mat. 5, 20. I det ytre var det ikkje galt å sjå, nei, etter lva var dei fullkmne, sa Saulus. Men hjarta var det same gamle sm ikkje kjende Guds rettferd, eller lvens ende til rettferd, fr kvar den sm trur. Guds gjerning hadde ikkje ført de i til tru, kvila g fred. D et er ein flkk me nneske sm har eit mål, det er å tena Gud med sitt liv, sine bøner, sin anger g sin lydnad. D et er mange g i dag sm er like nidkjære sm Saulus frå Tarsus. Alt må prøvast fr å vinna menneske. Det er fr gammaldags å bare rekna med Gud g hans rd. «D ei fer lettvint åt med å lækja mitt flks skade, med di dei seier: Fred, fred! endå det ingen fred er. - S sa Herren: Statt på vegane g sjå etter, g spør etter de i gamle stigane, spør kvar vegen til det gde er, g ferdast på den, s skal de finna kvild fr sjelene dykker. Men dei sa: Me vil ikkje ferdast på han. Jes. 6, 14-16. Men alt sm nytt er det vi vil ha, knferanser, a peil ar, underhaldning, fr ikkje å gløyma aktivisering. Skal det stå ver dette: Sidan dei ikkje kjende Guds rettferd, men streva etter å grunnleggja Gitt ut av Nrsk Lurh. Lekmannsmisjn 75 --------------------- si eiga rettferd? Med alt arbeid vart de i stridande mt Gud. Vegen frå døden til livet var g er ukjend fr slike menneske. Fr Guds f lk er det ein str fåre til å verta dregen inn på denne vegen. Tenk berre på Ladikea-kyrkjelyden. Ein annan flkk sit fast i dette at de i strevar med seg sjølv. Dei vil gjerne verta frelst, men får det ikkje til. Slik klager dei titt g fte. D ei tru ande sine feil g synder ser de i på g vert hindra av det. Søkja Gud med så mykje synd med eit så dårleg liv? Nei, det går ikkje. Eg må verta annrleis, eg må få eit kall sm eg kan setja lit til. Få ei ppleving eller bønhøyring, då skal trua verta tend. Fr eit arbeid med seg sjølv, g fr seg sjølv. Hø yr, det er g vert nytteslaust alt ditt strev. Du vil tekjast Gud før du vil tru g ta imt. Du vil ikkje ha Jesu kjøt g bld sm han gav til liv fr verda, men eige liv g gjerning til frelsesgrunn. D et er å trø Guds sns bld under føter i vantru. Synda ver all synd! Kjære sjel, du vender det heile pp ned, g søkjer å finne i hjarta din fred. Nei, du må søkj a i Ordet. «Er de då ppreist med Kristus, s søk det sm er der ppe, der Kristus sit ved Guds høgre hand. H av hug til det sm er der ppe, ikkje til det sm er på jrda. Fr de hev døytt,
76 LOV OG EVANGELIUM g dykkar liv er løynt med Kristus i Gud.» Kl. 3, 1-3. Det er ditt hjartefrhld til han sm sit der ppe alt står g fell med. Ikkje di betre eller verre stund. Men at du let rdet i frå H erren stå fast, g vera nk. Faderen kravde ppreising fr alt det syndeslekta hadde gjrt. H an fekk det alt av vår brr g stedfrtreder, Jesus Kristus. Vi fekk dbbelt att fr våre synder. Faderen er frnøygd med Snens verk. Difr heiter det: «Km, fr alt er ferdig!» Så er det ein flkk Herren seier m at dei er salige. Kven er det? D ei har gått ver frå døden til livet. Frå mørket tq lysets rike. Frå dmmen til nåden. Frå vrei dens barn til nådebarn. «Sæl er den sm hev fenge si misgjerd tilgjevi g si synd yverbreidd. Sælt er det menneske sm Herren ikkje tilreknar skuld, g sm er utan svik i si ånd. Salm. 32. Ordet m krset g bldet vart den grunn sjela fekk kvila på. «Fr Gud med meg i Kristus er frsna.» Sm har sitt alt i Jesu liv g gjerning. Fr den sm lever her, vert det ei naud, g eit ynskj e at andre må få sjå denne frelsa g få dette nådeliv, denne rikdm å vera barn av Gud. Det var Paulus si gleda, men gså hans naud. Det var så mange sm ikkje var frelst, sm ikkje visste kva det var å få ei rettferd frå Gud. Veit du det? Ja, Gud vere evig takk, at han er min, g eg er hans. Odd Dyrøy Striden i Guds rike Vi er inne i en svær strid på det åndelige mråde i vår tid, både i skrift g tale, i Nrge i dag, g det er ikke vanskelig å frstå at både nde g gde krefter er i arbeide. I en strid er det m å gjøre at alle krefter, sm kan føre til seier, blir brukt, ellers blir kampen nytteløs. D erfr våger jeg meg til å peke på ne sm blir lagt lite vinn på i kampen av de sm står i striden, synes jeg, eller blir fr lite medregnet i kampen. Vi kan bare tenke ss at kappelanen i H øvik gii etter fr presset g lver å frkynne en rett lære. Da vil han med en gang bli gdtatt, selv m hjertet er det samme sm før. Da blir spørsmålet hva en slik 1nann kan hjelpe ss med? Trlig kan han underhlde religiøse g ugjenfødte mennesker, g hlde ppe de religiøse frmer g et religiøst ytre liv, men han kan ikke føre nen frem til frelse g et sant åndelig liv. Det kan ikke nen uten
' selv å være født av Gud g eier den hellige Ånd. Vi har altfr mange sm har den rette lære g kunnskap, men ikke har den hellige Å nd, g her synes jeg alle ledere sm skal ansette prester g emissærer burde være mer våkne ver hvem de ansetter, så ingen blir ansatt uten at de er gjennfødt g eier den hellige Ånd. Les l. Kr. 2, 4-5. Der står det at min tale g min frkynnelse var ikke med visdms vertalende rd, men med Ånds g krafts verbevisning, fr at deres tr ikke skal være grunnet på menneskers visdm men på Guds kraft. Jeg synes mange blir så pptatt av rett lære at de glemmer at rett lære kan frkynnes uten Å ndens liv g kraft, g da bli r arbeidet fruktesløst. H ører dere ikke all den åndstmme frkynnelse av både prest g emissær? Får vi ikke her en vekkelse, vil sant gudsliv gå til grunne. Det synes sm m ånds båret frkynnelse minker fra år til år. Fr mange år siden hørte jeg en ung f rkynner, sm frresten er død nå, advare misjnsleqere mt dette g sa: «Dere har fått misjnen frem til en str frretning, med mange agenter utver det hele land, men ta eder i vare så ikke Ånden blir brte.» Denne advarsel vil jeg bringe videre, både til statskirken g rganisasjnene g andre kirkesamfunn. Dette må dere ikke frstå slik at Gitt ut av Nrsk Luth. Lekmannsmisjn 77 ---------------------- jeg er imt rett lære. Jeg er glad fr alle sm jeg ser g frstår står vakt m den rette lære. Det er j Ordet g den rette lære sm åpenbarer f r ss hva vi skal tr, g lærer ss sannheten g Guds frelse i Kristus å kjenne. Og jeg har lært g erfart at den sm taler mye m åndsmakt, men tar det ikke så nøye med læren, g kanskje taler nedsettende m den, kan være like farlig. Den åndsmakt sm der er tilstede, den trr jeg er mye tvilsm. Skriften taler gså m en villedende ånd, sm kan føre til svermeri g avveg. De sm bl ir grepet av den er i str fare, da kjenslene blir sterkt grepet, men uten sann verbevisning g tr. Men der hvr Anden g den rette lære samarbeider, der blir verbevisningen g tren styrket, g du blir tilført trens kraft g fred. Vi ser av l. Kr. 2, 4-5 at Paulus regner med t slags f rkynnelse. Begge t hadde rett lære, men den ene hadde Ikke Anden med, g den kalte han fr visdms vertalende rd. Denne frkynnelse førte gså til tr, men det var f rstandens tr. I min ungdm hadde vi en frkynner sm så fte sa at mange hadde sin kristendm i hdet g ikke i hjertet, i sin frstand, g det førte ikke frem. E n frkynner sm har tilegnet seg sin tr g frkynnelse ved hjelp av. Si n frstand, uten Andens verbevisning g gjenfødelse av hjertet, vil bare tale til menneskenes frstand
78 LOV OG EVANGELIUM g til frstandens kunnskap g tr. På dette felt er vi kmmet lenger her i Nrge enn nen av ss vil tr g våge å erkjenne. Følgene av en slik frkynnelse viser seg i liten eller ingen åndskraft ver møtene g frsamlingen. Tenk m det kunne lykkes å vekke nen av dem sm frkynner Guds rd, til å frstå dette g prøve seg selv her. Det ser ut fr at frstandens tr i dag har fått vertaket g legger sin klamme hånd ver vårt kristne arbeid. Arbeidet blir lagt m med teltmøter, aksjner g mange andre g nye arbeidsfrmer, i f rsøk på å skape vekkelse, g nen blir vunnet, men sm ftest går de ut i arbeidet med frstandens tr g fører denne videre. Den sm ser g er våken fr denne fare, han har mange åndelige kamper g finner få sm frstår g sm han har samfunn med, fr de sm skiller mellm frstandens g hjertets tr er meget få. Jeg håper g ber m at dette kunne være med å vekke nen til å undersøke hva slags tr du har g lever i. Ole Rlfsnes Guds Sønn har gjrt meg fri Innsendt av Sigrid Skutlaberg med helsing til Lesarane. l. Guds Sønn har gjrt meg fri Fra Satans tyranni, Fra syndestand. Fra lvens bann, Fra dødens skrekk g helvedbrann. Min Jesus lagde seg Imellm Gud g meg, Seg undergav Min syndestraff Til marter, død g grav. Det var den kjærlighet til meg Sm er så ubegripelig. Så gd imt En nd fra tpp til rt, Hvem ingenting var til behag Unntagen den frbudte smak, Med munn g hånd, Ja, sjel g ånd I fiendens lenkebånd. 2. Nu er jeg Gud i vld Trss slangen tusenfld! La ham kun stå Og se meg gå Med frihets purpurkledning på! Hvr gjør det gdt i bryst A følge Jesu røst På sannhets sti, Alt ndt frbi, Til himlens srgenfri! La verden seg ei bille inn Enn u engang å få meg blind! Nei, nei, Den vei Til pølen går jeg ei! Nei, jeg er kjøpt fr dyre til A prøve syndens lykkespill, Jeg blåser ad Den lkkemat Og ser til himlen glad. 3. Mitt hjerte i meg ler Når jeg min grav beser, Ei blmsterdal, Ei fyrstesal Så trygg en seng meg vise skal. Min død er ferjemann Til livets faste land. Gud Sebat, Hans eget sltt, Ja der er evig gdt! Er vinden her skjønt titt imt A spege litt det kåte bld, All kur Er sur Fr menneskets natur. Den gjør dg lett sm rå g hind Det deruti frsøkte sinn, Ja krsets hegn Er just det tegn Til frihets rette egn. Brrsn, 1765
Gitt ut av Nrsk Luth. Lekmannsmisjn 79 ---------------------- SOMMERSKOLE med årsmøte på Slberg Flkehøgskle, Stavanger, i tiden 18.7. til22.7. 1990 Talere: Sven A. Berglund. Reidar Linkjendal, Olaf Klavenæs g Odd Dyrøy. Ledere: Karl B. Bø g Ragnar Opstad. PROGRAM: Onsdag 18.7.: Kl. 19.00: Samling g kveldsmat KL 20.00: Kveldsmøte ved Odd Dyrøy Trsdag 19.7.: Kl. 10.00: Årsmøte. Andakt ved Håvar Fjære KL 17.00: Bibeltime ved Sven A. Berglund. Emne: Krleis vert eg ein kristen? Kl. 20.00: Kveldsmøte ved Olaf Klavenæs Fredag 20.7.: KL 10.00: Bibeltime ved R eidar LinkjendaL Emne: Nattverden. Kl. 11.30: Bibeltime ved Sven A. Berglund. Emne: Kva tid er eg ein kristen? KL 17.00: Bibeltime ved Olaf Klavenæs. Emne: Den gamle strid. Kl. 20.00: Kveldsmøte ved Odd Dyrøy Lørdag 21.7.: Kl. 10.00: Bibeltime ved Sven A. Berglund. Emne: Krleis skal eg leva sm ein kristen? Kl. 11.30: Bibeltime ved Olaf Klavenæs. Emne: Det evige livs håp. Kl. 17.00: Bibeltime ved Odd Dyrøy Kl. 20.00: Kveldsmøte ved Reidar Linkjendal. Søndag 22.7.: Kl. 11.00: Møte ved Reidar Linkjendal. Kl. 13.00: Middag sm avslutning på smmersklen. Pris fr pphldet: Full pensjn m/ppreid seng, kr. 1100,-. Full pensjn u/ppreid seng, kr. 900,-. Under 13 år halv pris. Under 4 år gratis. Tillegg fr enkeltrm kr. 40,- pr. døgn. Teltplass eller campingvgn, kr. 55,- pr. døgn. Innmelding med navn g adr. samt pplysning m alder på de sm er under 18 år, sendes innen 23.6.90 til: Ragnar Opstad, Opstadvn. 38, 4350 Nærbø. Tlf. (04) 43 36 85 Si fra ved innmelding m De ønsker ppreid seng g m De ønsker enkeltrm. Familierabatt: Fr barn under 18 år skal det kun betales fr de t eldste. Prgram blir sendt til alle sm melder seg på. Velkmmen til smmersklen!
SOMMERSKOLE på Bakketun Flkehøgskle, Verdal, i tiden 2.8. til 5.8. 1990 Talere: Einar Kristffersen, Lars Fssdal, Håvar Fjære g Gdtfred Nygård. Leder: Håvar-Fjære. PROGRAM: Trsdag 2.8.: Kl. 19.00: Samling g kveldsmat. Kl. 20.00: Kveldsmøte ved Lars Fssdal. Fredag 3.8.: Kl. 10.00: Bibeltime ved Einar Kristffersen. Emne: 2. Jhs. brev. Kl. 11.30: Bibeltime ved Gdtfred Nygård. Kl. 17.00: Bibeltime ved Håvar Fjære. Emne: Myndige legflk. Kl. 20.00: Kveldsmøte ved Lars Fssdal. Lørdag 4.8.: Kl. 10.00: Nattverdmøte ved Gdtfred Nygård. Kl. 11.30: Bibeltime ved Lars Fssdal. Kl. 17.00: Bibeltime ved Einar Kristffersen. Emne: 3. Jhs. brev. Kl. 20.00: Kveldsmøte ved Gdtfred Nygård. Søndag 5.8.: Kl. 11.00: Møte ved Einar Kristffersen. Kl. 13.00: Middag sm avslutning på smmersklen. Pris fr pphldet: Full pensjn m/ppreid seng, kr. 780,-. Full pensjn u/ppreid seng, kr. 630,-. Under 13 år halv pris. Under 4 år gratis. Teltplass eller campingvgn, kr. 50,- pr. døgn. Innmelding med navn g adr. samt pplysning m alder på de sm er under 18 år, sendes innen 7.7.90 til: Håvar Fjære, Gksjøruta, 3200 Sandefjrd. Tlf. (034) 10 831. Si fra yed innmelding m De ønsker ppreid seng. Familierabatt: Fr barn under 18 år skal det kun betales fr de t eldste. Prgram blir sendt til alle sm melder seg på. Velkmmen til smmersklen! Returadr.: Lv g Evangelium, 5620 Tørvikbygd. -Trykk: Hardanger Offset a.s, Nrheimsund.