Førebuing/ Forberedelse 20.11.2013 SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Nynorsk/Bokmål
Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg "Framtidas TV", av Inga Semmingsen, Dagsavisen 13.10.2012 Andre opplysningar Informasjon om vurderinga Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på www.utdanningsdirektoratet.no. Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 2 av 8
Tema: Medieutvikling I førebuingsdelen skal du utforske temaet ved å setje deg inn i - internasjonal mediehistorie - medieteknologi - internasjonal mediestruktur og internasjonal mediepolitikk - medieideologiar - planlegging av eigen produksjon Vedlegget er eit eksempel på tekst som gir relevante perspektiv på temaet: Framtidas TV (utdrag), av Inga Semmingsen, Dagsavisen 13.10.2012 Eksempel på andre tekstar som gir relevante perspektiv på temaet: Eiermakt i mediene, av Tom Thoresen og Marita Bergtun, Dagbladet 16.10.2012 «Internasjonalt mediesamarbeid», regjeringen.no Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 3 av 8
Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Bruk av kilder Forberedelsestiden varer én dag. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg "Framtidas TV" av Inga Semmingsen, Dagsavisen 13.10.2012 Andre opplysninger Informasjon om vurderingen Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på www.utdanningsdirektoratet.no. Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 4 av 8
Tema: Medieutvikling I forberedelsesdelen skal du utforske temaet ved å sette deg inn i - internasjonal mediehistorie - medieteknologi - internasjonal mediestruktur og internasjonal mediepolitikk - medieideologier - planlegging av egen produksjon Vedlegget er et eksempel på tekst som gir relevante perspektiv på temaet: Framtidas TV (utdrag), av Inga Semmingsen, Dagsavisen 13.10.2012 Eksempel på andre tekster som gir relevante perspektiv på temaet: Eiermakt i mediene, av Tom Thoresen og Marita Bergtun, Dagbladet 16.10.2012 «Internasjonalt mediesamarbeid», regjeringen.no Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 5 av 8
Framtidas TV (Utdrag) SAM3009-H13 VEDLEGG (Side 1 av 2) LOS GATOS (Dagsavisen): En høstdag i 1996 sto Reed Hastings utenfor en videosjappe i Santa Cruz i California. I hånden hadde han en VHS-kassett med «Apollo 13». Det var flere dager siden leiefilmen skulle vært levert. Han skammet seg. Gebyret ble hele 40 dollar. Irritert gikk han derfra mens han vurderte om han skulle fortelle om flausen til kona. Jeg visste at jeg ikke var alene om å ha opplevd dette, sier Hastings til Dagsavisen. Da DVD-en kom på markedet et år senere, fikk han en idé som skulle forandre hvordan videoutleie og TV-titting fungerte for amerikanerne. Den tynne glinsende DVD-platen var lett, håndterlig og fikk elegant plass i en konvolutt. Hastings kjøpte en håndfull CD-plater og sendte dem i posten til seg selv. Da han åpnet konvolutten, var de like hele. Slik ble ideen om Netflix født: En abonnementsløsning hvor kundene bestilte filmer over internett, fikk DVD-platene i posten og leverte dem når de selv ønsket. Det ble en umiddelbar suksess, men med internetts inntog i amerikanske hjem ble det klart at DVD-platen hadde en utløpsdato. Hasting visste råd. Han utvidet Netflix-tilbudet til strømming over internett og rett inn på TV-skjermen. Internett begynner å bli så raskt at man kan sende video av veldig høy kvalitet rett inn på TV-skjermen. Det betyr at folk selv bestemmer. De kan ta en pause i programmet for å gå en tur. De kan se begynnelsen hjemme på TV-en og resten på mobiltelefonen. Dette er framtidas TV, sier Hastings. Så langt har Netflix over 27 millioner brukere. De har slått seg opp i Nord- og Sør-Amerika og flere europeiske land. Visjonen er ikke snau. De vil erobre verden. Nå er det Skandinavias tur. Prøving og feiling Skjermer er overalt: TV, datamaskin, ipad, lesebrett og mobiltelefon. Allerede i dag har vi muligheten til selv å bestemme når og hvor vi skal se hvilke TV-programmer. NRK har lansert en ny nett-tv-løsning. TV 2 har TV 2 Sumo, og andre kommersielle aktører ligger hakk i hæl. På internett har nettavisene og internasjonale aktører med brukergenerert innhold allerede kapret seere. Norske distributører som Altibox og Viaplay vil gi norske forbrukere nettløsninger. På toppen av kaka kommer de internasjonale selskapene. Både Netflix og HBO Nordic baserer seg på et abonnementssystem hvor brukeren mot en liten månedlig utgift kan strømme ubegrenset fra et utvalg TV-serier og filmer over internett. Flere har lyst til å drive med ulike former for TV nå fordi internett har gjort det enklere. Mediehus, distributører og nettaktører vil ha en del av kaka. Mange vil slåss om de samme rettighetene. Jeg spår at resultatet vil bli et herlig kaos av innhold, merkevarer og forskjellige betalingsmodeller. Dette blir nok en tid for mye prøving og feiling, sier Sindre Østgård, leder for digitale medier i NRK, til Dagsavisen. STore SelSKAPer Dagsavisen ble med Netflix til hjertet av Silicon Vally og den lille byen Los Gatos. De rundt 30.000 innbyggerne har ikke sett snurten av finanskrisen. Husene er store, bilene europeiske, lommebøkene tykke og vinbarene fulle. Teknologibobla Dagsavisen lørdag 13. oktober 2012 Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 6 av 8
SAM3009-H13 VEDLEGG (Side 2 av 2) Alle møterommene på Netflix sitt hovedkontor er oppkalt etter en TV-serie. Todd Yellin, som jobber med produktinnovasjon, er i full jobb inne i rommet «The Brady Bunch». FOTO: INGA SEMMINGSEN Netflix vil nå alle i husholdningen. De minste skal vinnes med kjente TV-figurer. Netflix har hovedkontor i byen Los Gatos i California. Fra dette kontoret styrer de Netflix sine tilbud verden over. FOTO: NETFLIX er igjen i ferd med å blåses opp, og ingen ser for seg en sprekk i overskuelig framtid. Her ligger hovedkontoret til streaminggiganten. En striglet bygning hvor det er trangt mellom pultene, men høyt under taket. Hastings mener vi vil se store forandringer i folks TV-vaner i årene som kommer. «Dette blir nok ei tid for mye prøving og feiling.» Sindre Østgård, leder for digitale medier i NRK Alt er i ferd med å forandre seg. I løpet av de neste 20 årene forventer vi at video-strømming vil gå fra å stå for to prosent av folks TV-titting til 98 prosent. Tenk på mobiltelefonen. For 20 år siden var det sjelden man så noen med en mobiltelefon, men etter hvert som teknologien blir bedre, er den blitt allemannseie. Nå er det fasttelefon man sjelden tar i bruk, sier han. Da det ble kjent at Netflix skulle komme til Norge, fikk det stor oppmerksomhet i mediene, og norske aktører lovte at de skulle få stor konkurranse. Vi trenger ikke å overkjøre andre, vi må bare være best. Om folk vil se på kabel-tv, sport eller nyheter gjennom andre aktører, så er det helt greit. Det er ingen ting i veien for at vi kan leve side om side. Folk får selv velge hva de vil se på og sette sammen en pakke med forskjellige tjenester, sier Hastings. Du mener at det ikke er en konkurransesituasjon? Folk flest har bare én mobiltelefon, derfor må Android og iphone gå i strupen på hverandre for å prøve å vinne markedet. Når det gjelder strømming av video, er det ikke et spørsmål om å drepe eller blir drept, sier han. Hvorfor Skandinavia akkurat nå? De nordiske landene ligger langt framme når det gjelder teknologi og har stor bredbåndsutbygging. De har også mer enn én mobiltelefon per person. Det er ikke så vanlig, sier han og ler. OG KJØR! Midt i VG-huset i Akersgata er det bygget et knøttlite TV-studio. Fire kameraer med kameramenn, store skinnstoler, en livlig programleder med to «sidekicks» og denne ukens stjernegjest, Ane Dahl Torp, er alle på plass. Kamera går, og programleder Einar Tørnquist ønsker velkommen til VGTV-programmet «Tørnquist Show». STRØMMING, hva er det? Strømming, streaming eller direkteavspilling er overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Strømming kan innebære midlertidig kopiering av data i arbeidsminnet hos mottakeren, men innebærer ikke varig lagring av de mottatte dataene hos mottakeren. Det som sendes, blir ikke lagret på datamaskinen, og strømming skiller seg derfor fra nedlasting. Strømming kan skje som fast sending på nettet av en kringkastingssending eller som en avspilling på forespørsel, også kalt «on demand». Med strømming «on demand» kan man se eller høre innholdet når man selv vil, mens kringkasting foregår i sanntid. Kilde: Wikipedia» lørdag 13. oktober 2012 Dagsavisen Førebuing/Forberedelse SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 7 av 8
Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no