Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00



Like dokumenter
Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 5 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 13 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

HENSIKT OG OMFANG...3

KONTROLL AV MINSTE TVERRSNITT...

Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR STATUSMØTE/TILSYNSMØTE VUL/GVUL

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR Tilsynsmøte om sporets beliggenhet

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR Tilsynsmøte om sporets beliggenhet

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR Tilsynsmøte om sporfeil

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

[mm] K i = i R = * R = * R. [mm] K y = y

HENSIKT OG OMFANG...2

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

1 HENSIKT OG OMFANG KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...3

KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...

SOSI standard generell objektkatalog versjon Fagområde: Bane. Fagområde: Bane

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Hva skal vi med fastmerker?

LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. Rev TI

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Jernbane

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Kvalitet i eiendomsregisteret

Brukererfaringer: Jernbanemodulen og dobbeltspor Sandnes - Stavanger

Vedlegg Beskrivelse/krav for innmåling av spor mv. Sted: Frogner stasjon (fra km 27,0 32,5) Kommune: Sørum

HENSIKT OG OMFANG...2

Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Hovedkontoret Infrastruktur Utgitt:

Rev.: 7 Sporets trasé Side: 1 av 23

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

HENSIKT OG OMFANG...2

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Sjekkliste for detaljplan overbygning i kontrollplan

HENSIKT OG OMFANG...2

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Infrastruktur Infrastruktur Utgitt:

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Rev.: 11 Sporets trasé Side: 1 av 23

ROGER 1000 Målevogn. Innføring i Jernbaneteknikk rev /tva. 1 av 39

Jernbaneverket TELE Kap.: 9 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 9 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

ROGER 1000 MÅLEVOGN. Foreleser: Terje Vasset Infrastrukturdivisjonen Vedlikeoldsstab

Måle- og beregnings-arbeidet ved oppmålingsforretning krav til dokumentasjon. Kirsti Lysaker, Fagdager Geoforum Trøndelag

MÅLEVOGNER I BANE NOR

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 13 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

1 GENERELT. Jernbaneverket TELE Kap.: 6.a Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Nedpløying av kabel langs jernbanen Rev.

Sporjustering og stabilisering Side: 1 av 19

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Utfordringer med EUREF

JERNBANETEKNISK FASEPLAN BJ RNFJELL X-SPOR FASE TIDSKRITISKE INNLEGG/KOBLINGER SPOR I DRIFT SPOR/KONSTRUKSJONER UNDER BYGGING BYGGEPLAN

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket 7(/( Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring

Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Bane Regler for vedlikehold Utgitt:

Hva skal vi med fastmerker?

Samlet oversikt alle kommentarer fra høring teknisk regelverk - vedlikehold, høsten 2003 Side 2 av 16

SOSI standard - versjon 2.2 Side 449. Databeskrivelse : Jernbane

Overbygning/Bygging/Helsveist spor/vedlegg/arbeidsanvisning for sveisekontroll

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Jernbane

NS 9700 Stillaser og inndekkede konstruksjoner TOM ERIK LARSEN STANDARD NORGE GEIR GULE SEF

2 SKINNER I SPORVEKSLER...

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 9 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Fremtidens referanserammer. Per Chr. Bratheim

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav

D.1.4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.

HENSIKT OG OMFANG...2

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

NS 3580 Bygg- og anleggsnett Ansvar, kvalitetskrav og metoder Ny standard fra Standard Norge. - konsekvenser for «stikkeren»

Generelle tekniske krav Side: 1 av 6

Jernbaneverket JBBM Hastighetssetting på Jernbaneverkets strekninger ved hastighet over plusshastighet

Endelig rapport etter undersøkelse av Sør-Fron kommune som matrikkelmyndighet

NN2000 og litt til. Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 13 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER OG FORKORTELSER...3

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

Kontrollhåndbok Vedlegg 01

Samlet oversikt alle kommentarer fra høring teknisk regelverk - vedlikehold, høsten 2003 Side 1 av 31

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Fastmerker

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 2. Tunneler

Rev.: 4 Sporvekselvarme Side: 1 av 8

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

Transkript:

Utfesting og fastmerkenett Side: 1 av 7 1 Hensikt og omfang...2 2 Varig utfesting av linjen...3 2.1 Generelt...3 2.2 Sporets faktiske beliggenhet...3 2.2.1 Sporjustering og nøytralisering... 3 2.2.2 Registrering av sporets beliggenhet... 3 2.3 Rapportering...4 2.3.1 Sentralt nivå... 4 2.3.2 Lokalt nivå... 4 3 Geodetisk varig utfesting av linjen...5 3.1 Generelt...5 3.2 Sporets faktiske beliggenhet...5 3.2.1 Sporjustering og nøytralisering... 5 3.2.2 Registrering av sporets beliggenhet... 5 3.3 Rapportering...6 3.3.1 Sentralt nivå... 6 3.3.2 Lokalt nivå... 6 4 Geodetisk fastmerkenett...7 4.1 Generelt...7 4.2 Dokumentasjon...7 4.3 Rapportering...7 4.3.1 Sentralt nivå... 7 4.3.2 Lokalt nivå... 7

Utfesting og fastmerkenett Side: 2 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG Kapitlet omhandler etablering av varig utfesting av linjen geodetisk varig utfesting av linjen geodetisk fastmerkenett

Utfesting og fastmerkenett Side: 3 av 7 2 VARIG UTFESTING AV LINJEN 2.1 Generelt Varig utfesting av linjen (VUL) har som formål å definere og etablere sporets beliggenhet i et ytre referansesystem. Metoden baseres på at sporets teoretiske beliggenhet refereres som relativ beliggenhet i forhold til egne VUL-merker langs banen. Disse merkene skal igjen koordinatbestemmes fra et geodetisk fastmerkenett. 2.2 Sporets faktiske beliggenhet 2.2.1 Sporjustering og nøytralisering Etter beregning av ny teoretisk beliggenhet skal sporet justeres etter denne. Umiddelbart før justeringen skal alle karakteristiske trasépunkters type og beliggenhet merkes i hht. den nye teoretiske beliggenheten. Dette skal gjøres både på selve skinnen (høyre skinne) og med sikrings-/orienteringsmerke til side for sporet. Evt. gammel merking skal fjernes. Avvikene mellom målte VUL-data (faktisk beliggenhet) og beregnede VUL-data (teoretisk beliggenhet) skal være innenfor kravene til nyjustert sporsa beliggenhet i kap. 13 [JD 532]. Når sporet er ferdig justert skal det nøytraliseres i hht. kap. 6 [JD 531]. 2.2.2 Registrering av sporets beliggenhet Det nøytraliserte sporets nye faktiske beliggenhet skal snarest måles inn fra VUL-merkene. Sporets faktiske beliggenhet i forhold til teoretisk beliggenhet skal dokumenteres. De karakteristiske trasépunktene bør også koordinatbestemme med overbestemmelse, helst med innmåling fra minst to forskjellige fastmerker i det geodetiske fastmerkenettet. Som referanse for koordinatene skal det benyttes spormidt i grunnriss og laveste skinnestreng i høyde. Krav til geodetisk kvalitet (maksimal deformasjon) for endelige koordinater i forhold til det geodetiske fastmerkenettet er lik kravene for VUL-merkene, beskrevet i kap. 13 [JD530].

Utfesting og fastmerkenett Side: 4 av 7 2.3 Rapportering Etter at sporets nye beliggenhet er etablert, skal opplysninger om teoretisk og faktisk beliggenhet arkiveres på både sentralt og lokalt nivå. 2.3.1 Sentralt nivå Det skal rapporteres et utvalg av VUL-/traséinformasjonen til Banedatabanken. Informasjonen skal omfatte data om VUL-merkene, karakteristiske trasépunkter og tilhørende sporgeometri: VUL-merker For hvert VUL-merke rapporteres baneidentitet nummer kilometer koordinater (nord, øst, høyde) teoretiske VUL-data (horisontal og evt. vertikal avstand fra VUL-merke til spor) Trasépunkter For hvert karakteristiske trasépunkt rapporteres baneidentitet type trasépunkt (OB, OE, FOB, KP, FKP, SE, HBP, LBP, RB, RE) kilometer evt. koordinater (nord, øst, høyde) Sporgeometri For traségeometrien rapporteres radier lengder på overgangskurver overhøyder 2.3.2 Lokalt nivå På lokalt nivå arkiveres mer utfyllende informasjon: observasjonsdata til grunn for beregning av ny teoretisk beliggenhet nøytralisert spors faktiske beliggenhet kart og riss rapporter over øvrige VUL-arbeider

Utfesting og fastmerkenett Side: 5 av 7 3 GEODETISK VARIG UTFESTING AV LINJEN 3.1 Generelt Geodetisk varig utfesting av linjen (GVUL) har som formål å definere og etablere sporets beliggenhet i et ytre referansesystem. Metoden baseres på at sporets teoretiske beliggenhet defineres som en linjeberegning, koordinatfestet i et geodetisk fastmerkenetts referansesystem. 3.2 Sporets faktiske beliggenhet 3.2.1 Sporjustering og nøytralisering Etter beregning av ny teoretiske beliggenhet skal sporet justeres etter denne. Umiddelbart før sporjusteringen skal alle karakteristiske trasépunkters type og beliggenhet merkes iht. den nye teoretiske beliggenheten. Dette skal gjøres både på selve skinnen (høyre skinne) og med sikrings/ orienteringsmarkering til side for sporet (høyre side). Evt. gammel merking skal fjernes. Avvikene mellom teoretisk og faktisk beliggenhetene skal være innenfor kravene til nyjustert spors beliggenhet i kap. 13 [JD 532]. Når sporet er ferdig justert skal det nøytraliseres i hht. kap. 6 [JD 531]. 3.2.2 Registrering av sporets beliggenhet Det ferdig nøytraliserte sporets faktiske beliggenhet måles inn for hver 20. meter fra et geodetisk fastmerkenett. Sporets faktiske beliggenhet i forhold til teoretisk beliggenhet skal dokumenteres.

Utfesting og fastmerkenett Side: 6 av 7 3.3 Rapportering Etter at sporets nye beliggenhet er etablert, skal opplysninger om teoretisk og faktisk beliggenhet arkiveres på både sentralt og lokalt nivå. 3.3.1 Sentralt nivå Det skal rapporteres et utvalg av GVUL-/traséinformasjon til Banedatabanken. Informasjonen skal omfatte data om karakteristiske trasépunkter samt tilhørende sporgeometri: Trasépunkter For hvert karakteristisk trasépunkt i traséen rapporteres baneidentitet type trasépunkt (OB, OE, FOB, KP, FKP, SE, HBP, LBP, RB, RE) kilometer koordinater (nord, øst, høyde) Sporgeometri For traségeometrien rapporteres radier lengder på overgangskurver overhøyder 3.3.2 Lokalt nivå På lokalt nivå arkiveres mer utfyllende informasjon: observasjonsdata til grunn for beregning av ny teoretisk beliggenhet nøytralisert spors faktiske beliggenhet kart og riss rapporter over øvrige GVUL-arbeider

Utfesting og fastmerkenett Side: 7 av 7 4 GEODETISK FASTMERKENETT 4.1 Generelt Det geodetiske fastmerkenettet er et selvstendig teknisk anlegg som skal tjene som felles og uavhengig referanse ved bygging og vedlikehold av ulike banetekniske anlegg. 4.2 Dokumentasjon Det skal gjøres rede for utførte arbeider med fastmerkenettet, fra planlegging til ferdige beregninger. Dokumentasjonen skal utformes slik at bruker og forvalter av fastmerkenettet enkelt kan se om, og i hvilken grad bestemmelsene er oppfylt. Observasjonsprotokoll skal være på lister og elektronisk form. Fra analyse- og beregningsarbeidene skal det dokumenteres resultater av feilsøking i observasjoner og grunnlag. Videre skal nettets geodetiske kvalitet fremgå, som kan sammenholdes med kravene som er satt, samt beregnede koordinater og evt. tilleggsukjente. Endelige koordinater skal foreligge på lister og elektronisk form. 4.3 Rapportering Etter at fastmerkenettet er ferdig etablert, skal opplysninger om dette arkiveres på både sentralt og lokalt nivå. 4.3.1 Sentralt nivå Det skal rapporteres et utvalg av fastmerkedataene til Banedatabanken. 4.3.2 Lokalt nivå På lokalt nivå skal det arkiveres mer utfyllende informasjon, bl.a.: observasjonsdata utlisting av analyse-/beregningsarbeidene kart/riss