http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive



Like dokumenter


Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1995, s URL:




Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL:


Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1988, s URL:







NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI



Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.


Nordisk språkråd en oppsummering og et fremtidsperspektiv.


Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sámigiella almmolaš giella. En sammenlikning mellom lovregler for bruk av samisk i Norge, Sverige og Finland

Sprog i Norden. Titel: Det nordiske språksamarbeidet i Kilde: Sprog i Norden, 2005, s





Den nordiske språkkampanjen hvordan styrke barn og unges språkforståelse

Sprog i Norden. Titel: Grunnskole, grammatikk og språkrøkt: Om hvordan det kan henge sammen. Sigurður Konráðsson.

Sprog i Norden. Hilsningstale på årskonferansen til de nordiske språknemndene i Höfn i. Titel: Hornafirði 26. august 1999.

Det nordiske språksamarbeidet i 2005 Av Torbjørg Breivik


LexicoNordica. Håvard Hjulstad [Ordboksterminologi]

Sprog i Norden. Stedsnavn på Island lov og forvaltning. Kilde: Sprog i Norden, 2008, s

Sprog i Norden. Titel: Føresetnader for å ta vare på dei nordiske språka i språkteknologien. Arne Kjell Foldvik. Forfatter: Kilde:

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Sprog i Norden. Har Norden råd til det? Samarbeidsnemnda for Norden-undervisning i utlandet (SNU) Kilde: Sprog i Norden, 2015, s.






LexicoNordica. Onomasiologiske ordbøker i Norden. Ruth Vatvedt Fjeld & Henrik Lorentzen. Kilde: LexicoNordica 18, 2011, s. 9-13

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI


Klart språk i Norden. Klarspråk virker! Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo



Sprog i Norden. Tegnspråk i Norden. Titel: Forfatter: Arnfinn Muruvik Vonen. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s [i hæftet: s.

Sprog i Norden. Norsk i hundre! En ny norsk språkpolitikk. Kilde: Sprog i Norden, 2006, s

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge


Sprog i Norden. Forståeleg språk for alle? Kilde: Sprog i Norden, 2005, s

Det nordiske språksamarbeidet i 2006 Rikke E. Hauge

Den nye norske lov om personnavn, og praktiseringen av den

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Register til Språk i Norden

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Klart språk i Norden. Nytt eller nyttig på nettet? Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Beslutningsreferat. 1/09 Godkännande av dagordningen. 2/09 Information från Generalsekreteraren. Nordisk Ministerråd

Referat fra 8. Konference om leksikografi i Norden, Sønderborg, Danmark mai 2005


Ledende land: Norge. Stockholm 25.november Formann Even Myhre

Det nordiske perspektivet er styrket i norskfaget i videregående skole

Språkbruk og terminologi i statsvitenskap



Sprog i Norden. Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Kilde: Sprog i Norden, 2015, s

MFs partneruniversiteter oppdatert

Norden. Tekst 1 Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Personlighet viktigere enn penger

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Klart språk i Norden. En vegg av tekst. Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s

Sprog i Norden. Titel: Nordens språk i EU hva nå? Orientering om en utredning. Dag F. Simonsen. Forfatter: Kilde: Sprog i Norden, 1996, s.

Sveriges medlem, Ann Cederberg, har trådt ut av gruppen. NMRS har anmodet Sverige om å utpeke et nytt medlem.

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI


Klart språk i Norden. Språkbruk eit spørsmål om demokrati. Kilde: Klart språk i Norden, 2007, s

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd

REFERAT FRA STYREMØTE I KØBENHAVN OKTOBER 2010

NORSK REFERANSE- GRAMMATIKK

Referat. Saker til drøftelse og beslutning. 48/13 Godkjenning av dagsorden. 49/13 Godkjenning av referat fra septembermøtet i Torshavn.

Klart språk i Norden. Å skape bilder av leserne i netteksten. Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s

Spørsmål og svar om NVCs støtteordning

LexicoNordica. Arild og Kjell Raaheim PSYKOLOGISKE FAGORD. Fra engelsk til norsk Bergen: Fagbokforlaget.

Innbydelse til den tolvte konferansen om leksikografi i Norden. Oslo august 2013

Nordiske utdanningsprogrammer i juss og juridiske fag


Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Helse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utdanning

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 ( )

Vedtekter for Akademikerne

Transkript:

Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1991 Ståle Løland Sprog i Norden, 1992, s. 110-116 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat Betingelser for brug af denne artikel Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog være opfyldt: Citatet skal være i overensstemmelse med god skik Der må kun citeres i det omfang, som betinges af formålet Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives, jf. ovenstående bibliografiske oplysninger. Søgbarhed Artiklerne i de ældre numre af Sprog i Norden (1970-2004) er skannet og OCR-behandlet. OCR står for optical character recognition og kan ved tegngenkendelse konvertere et billede til tekst. Dermed kan man søge i teksten. Imidlertid kan der opstå fejl i tegngenkendelsen, og når man søger på fx navne, skal man være forberedt på at søgningen ikke er 100 % pålidelig.

Språksamarbeid i Norden 1991 Av Ståle Løland Nordisk språksekretariat Nordisk språksekretariat ble opprettet i 1978 som et samarbeidsorgan for språknemndene i Norden og andre som arbeider med nordiske språkspørsmål. Ifølge instruksjonen skal sekretariatet arbeide for å bevare og styrke det språklige fellesskapet i Norden og for å fremme den nordiske språkforståelsen. Dette skal sekretariatet gjøre blant annet ved å være rådgivende og koordinerende organ i nordiske språkspørsmål, ta initiativ til forskningsprosjekter, følge grannespråksundervisningen på alle utdanningsnivåer, samarbeide med massemediene, medvirke ved ordboksprosjekter, gi ut skrifter og arrangere nordiske møter om språkspørsmål. Organisasjon Nordisk språksekretariat blir ledet av et styre på tolv personer som representerer samtlige språk og språknemnder i Norden. Styret utpeker blant sine medlemmer et arbeidsutvalg med en representant fra Dansk Sprognævn, en fra Forskningscentralen for de inhemska språken i Finland, en fra islensk malnefnd, en fra Norsk språkråd og en fra Svenska språknfu:nnden. Formannen i styret er samtidig formann i arbeidsutvalget. Sekretariatets fellesnordiske administrasjon er plassert ved Norsk språkråd i Oslo. I 1991 har sekretariatet hatt fire ansatte: sekretariatssjef Ståle Løland, førstekonsulent Per Ivar Vaagland, administrasjonskonsulent Rikke Hauge og førstekontorfullmektig Erla Stensby (halv stilling). 110

I perioden 1.1.90 til 31.12.92 har styret denne sammensetningen: Fra: Dansk Sprognævn Medlemmer: seniorforsker Else Bojsen universitetslektor Allan Karker (formann) Forskningscentralen byråchef Esko Koivusalo for de inhemska (finsk, til 20.8.90) språken i Finland specialforskare Liisa Huovinen-Nyberg (fra 20.8.90) specialforskare Mikael Reuter (svensk) Føroyska malnevndin Oqaasiliortut/ Grønlands Sprognævn fslensk malnefnd Norsk språkråd Sami Giellalavdegoddi /Samisk språknemnd Johan Hendrik W. Poulsen universitetslektor Carl Christian Olsen Baldur Jonsson rektor Aslaug Ligaard (bokmål) Kjell Venås (nynorsk) lektor Helvi Nuorgam-Poutasuo Svenska språknamnden docent Margareta Westman (nestformann fra 13.9.90) Sverige finska språknamnden fil.lic. Solfrid Stiderlind Arbeidsutvalget har denne sammensetningen: Medlemmer: Suppleanter: Allan Karker Else Bojsen Liisa Huovinen-Nyberg Mikael Reuter Baldur Jonsson Kristjan Amason Kjell Venås Aslaug Ligaard Margareta Westman Birgitta Lindgren Suppleanter: skoledirektør Karl Hårbøl Jørn Lund bitr. Paivi Rintala Christer Lauren seminarieadjunkt Jeffrei Henriksen Robert Petersen Kristjan Amason Egil Pettersen lektor Ingeborg Donali fil.kand. Elli Sivi N. Utsi fil.kand. Birgitta Lindgren fil.kand. Paula Ehmebo 111

Møter, kurs og konferanser Det årlige styremøtet i Nordisk språksekretariat ble holdt i Reykjavik 22. august i tilknytning til det 38. nordiske språkmøtet 23.-25. august. Hovedemnet for det nordiske språkmøtet var «Språkene i Norden og den europeiske integrasjonen». Et utvalg av innleggene fra møtet er publisert i dette nummeret av Språk i Norden. Arbeidsutvalget og de nordiske sekretærene i Dansk Sprognævn, Forskningscentralen for de inhemska språken i Finland, Norsk språkråd og Svenska språknfunnden har hatt fire møter. I 1991 har Språksekretariatet vært arrangør eller medarrangør av disse møtene, kursene og konferansene: 112 Konferanse for lærebokforfattere og forlagsfolk (Voksenåsen ved Oslo, 13.-15. februar, i samarbeid med den norske Foreningen Norden). «Den mundtlige fortælling i Norden», kurs for nordiske grunnskolelærere (morsmål) (Skarrildhus på Jylland, 20.-23. april, i samarbeid med Nordspråk). «Træning af talefærdighed i begynderundervisningen», kurs for grunnskolelærere som underviser i nordiske språk som fremmedspråk (Skarrildhus, 20.-23. april, i samarbeid med Nordspråk). Konferanse om leksikografi i Norden (Oslo, 28.-31. mai, i samarbeid med Universitetet i Oslo). Kurs i norsk for svenske øvingslærere (Voksenåsen, 7.- 11. juni, i samarbeid med Svenskhemmet Voksenåsen). Kurs i islandsk for Nordjobb-ungdommer, (Reykjavik og Akureyri sommeren 1991, i samarbeid med Nordjobb). «l>eir f6ru vestur...», kurs for færøyske, islandske og norske gymnaslærere (Reykholt, 25.-30. juli, i samarbeid med Nordspråk). Kurs i islandsk for ansatte i Språksekretariatet og språknemndene (Reykjavik, 20.-21. august, i samarbeid med fslensk malnefnd).

Kurs i svensk for norske øvingslærere (Goteborg, 14.-16. november). Konferanse om «Nordens språk i Baltikum» for lærere ved universiteter i Baltikum (Riga, 26.-30. november, i samarbeid med Nemnda for nordisk lektorsamarbeid). «Naboskab», kurs i dansk for svenske lærerutdannere (Schæffergården ved København, 11.-15. desember). Tre kurs i norsk språk og kultur for svenske lærerstudenter (Voksenåsen, 7.-11. januar, 13.-17. mai, 6.- 11. oktober, i samarbeid med Svenskhemmet Voksenåsen). Kurs i svensk språk og kultur for danske lærerstudenter (Hasselby ved Stockholm, 16.-20. september, i samarbeid med Hasselby Slott). Representanter for Språksekretariatet har som vanlig orientert om nordisk språksamarbeid og nordiske språkspørsmål ved møter, kurs, konferanser o.l. I september foreleste den pedagogiske konsulenten om nordisk språkforståelse ved tre universiteter i Øst-Finland. Den pedagogiske konsulenten har også besøkt skoler, skolemyndigheter og lærerutdanningsinstitusjoner og orientert om grannespråksundervisningen. Samarbeid Språksekretariatet samarbeider med morsmålslærernes og terminologisentralenes nordiske organer - Nordspråk og Nordterm - og deltar på deres fellesmøter. Språksekretariatet samarbeider også med Nordiska språk- och informationscentret i Helsingfors, med Foreningen Norden og med andre nordiske organer og institusjoner. Sekretariatssjefen har deltatt på et nordisk samarbeidsmøte om medisinsk språkrøkt, Oslo 11. mai. Skrifter I 1991 gav Nordisk språksekretariat ut disse skriftene: Språk i Norden 1991 Lexikonord. Leksikografi i Norden Norden framfor 90-tallet 113

Språkmoten och motesspråk i Norden Grannespråk. Bibliografi for grunnskolen Språksekretariatet har fortsatt arbeidet med en brosjyre om det islandske alfabetet og om navn og navneskikk på Island. I 1991 har sekretariatet engasjert cand.philol. Lars S. Vikør til å utarbeide et skrift på engelsk om språkforhold og språksamarbeid i Norden. Språkspalte i Nordisk Kontakt Språksekretariatet har fortsatt arbeidet med å redigere en språkspalte i tidsskriftet Nordisk Kontakt. Tidsskriftet blir utgitt av Nordisk råd og kommer med 16-17 nummer i året. Blant emner som har vært tatt opp, kan nevnes: Nordmål - handlingsprogram for språklig samarbeid i Norden, Samisk språklov, Sverigefinska språknamndens ordboksprosjekt, språksider i tekst-tv, språkforståelse på nordiske møter, islandsk navneskikk, det estiske språket. Skandinavisk ordbok Språksekretariatet har fortsatt arbeidet med en skandinavisk ordbok i samarbeid med Norstedts (tidligere Esselte) Ordbok. Redaktører er Skime Bruland (Norge), Allan Karker (Danmark), Birgitta Lindgren (Sverige) og Ståle Løland (Nordisk språksekretariat). Ordboka vil bestå av tre separate lister: en med danske oppslagsord, en med norske (bokmål og nynorsk) og en med svenske. Listene konsentrerer seg om særspråklige ord og såkalte lumske ord. Totalt skal ordboka omfatte maksimalt 9000 ord. Grunnordlister mellom færøysk og islandsk I 1988-89 gav Språksekretariatet ut seks små dansk-norsksvenske grunnordlister med ord fra det vanligste ordforrådet som kan være vanskelige å forstå i grannespråkene. Sekretariatet har i 1991 påbegynt arbeidet med tilsvarende lister mellom færøysk og islandsk. 114

Samarbeid om ordbøker På konferansen om leksikografi i Norden (jf. ovenfor) ble det stiftet en Nordisk forening for leksikografi. Språksekretariatet var sekretariat for den arbeidsgruppen som forberedte stiftelsesmøtet og utarbeidet utkast til vedtekter for foreningen. Etter oppfordring fra stiftelsesmøtet har Språksekretariatet påtatt seg å fungere som sekretariat for foreningen. Forskningsprosjekter Første del av prosjektet «Kommunikasjonen på nordiske møter» er avsluttet i 1991, og skriftet «Språkmoten och motesspråk i Norden» har kommet ut som nummer 16 i Språksekretariatets rapportserie. Fil. kand. Ulla Borestam Uhlmann ved Uppsala universitet har vært engasjert som leder av prosjektet, og hun er forfatter av rapporten. Som en oppfølging har Språksekretariatet i 1991 utlyst et nytt prosjekt som skal undersøke språklige effekter av nordiske tv-kanaler. Prosjektet skal gjennomføres i 1992-93. Uttalelser Språksekretariatet har i 1991 uttalt seg om disse sakene: søknad om støtte til arbeidet med Anton Fjeldstad og Jens Cramer: Norsk for dansker (til Nordisk ministerråd), utredningen Sameratt och samiskt språk (SOU 1990:91) (til Justitiedepartementet i Sverige), søknad om støtte til Orgland/Raastad: Norskislandsk ordbok (til Nordisk kulturfond). Nordmål 1990-95 I 1990 vedtok Nordisk råd og Nordisk ministerråd Nordmål - handlingsprogram for språklig samarbeid i Norden 1990-95. I Nordmål blir Språksekretariatet utpekt som ansvarlig organ for etterutdanningskurs for lærere, kurs for lærerutdannere, forskning om nordisk språkforståelse og arbeid med ordbøker og terminologi. Gjennomføringen av Nordmål vil styre en vesentlig del av virksomheten i Språksekretariatet de kommende årene. Språkspørsmål I samarbeid med språknemndene har Språksekretariatet også i 115

1991 behandlet språkspørsmål med sikte på å komme fram til fellesnordiske anbefalinger. Nordisk lektorsamarbeid Etter vedtak i Nordisk ministerråd overtok Språksekretariatet i 1989 sekretariatsfunksjonen for det nordiske lektorsamarbeidet. Dette samarbeidet omfatter ca. 400 lektorer og språklærere både i og utenfor Norden. Samarbeidet tar sikte på å styrke undervisningen i Nordens språk, litteratur, kultur og samfunnsliv ved utenlandske universiteter. Virksomheten blir ledet av Nemnda for nordisk lektorsamarbeid, som har en representant fra hver av sendelektoradministrasjonene i de nordiske landene. Nordisk ministerråd har i 1991bevilget600 000 kr til denne virksomheten. Et viktig tiltak i 1991 har vært konferansen «Nordens språk i Baltikum» for lærere ved universiteter i Baltikum (Riga, 26.-30. november). Dessuten har det vært gitt støtte til en rekke lektorinitiativer. Nemnda for nordisk lektorsamarbeid har uttalt seg til Nordisk ministerråd om situasjonen for de nordiske utenlandslektorene i Norden. 116