Region midt Ferdigvegsdata til kart og Vedlegg nr. Fv715 Vanvikan - Keiseråslia Geodataseksjonen Region midt
Prosess 11.7 Sluttdokumentasjon Spesiell beskrivelse a) Prosessen omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og (Nasjonal VegDataBank) som spesifisert i vedlegg nr. i konkurransegrunnlaget. c) Geometri leveres på -format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og, og etter gjeldende -versjon. -fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til leveres på egnet format (f.eks. Excel) etter nærmere avtale. Alle data leveres i EUREF89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. e) For nøyaktighetskrav vises det til "HB 018 Vegbygging". x) Kostnad angis som rund sum.
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Versjon 1.1 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank () 19.04.2010 Felles for alle regioner i Statens vegvesen Supplerende krav til leveransen Fv715 Vanvikan - Keiseråslia 04.06.2010 v. 4.0 v. 1.8x () -egenskaper Datasett Objekttype verdi verdi Til FKB: Til : Veg Veg (KURVE, senterlinje) 7002 Senterlinje. Hovedferdselsåre for motorisert trafikk (biler, motorsykler mv). Veg er antatt kjørbar veg med personbil, hvor lengden på vegen er over ca. 50 meter eller vegen er gjennomkjørbar. Blindveger med unike adresser er også med. Vegens senterlinje defineres midt mellom vegkanter, eventuelt midt mellom vegkant og kant av midtrabatt. Veg med midtrabatt konstrueres med to senterlinjer - en for hver kjøreretning. Veg Veg (FLATE) Veg (flate) kan avgrenses av Vegdekkekant, Trafikkøykant, Fortauskant, VegkantAvkjørsel, VegkantAnnetVegareal eller VegkantFiktiv. VegkantFiktiv brukes for å avgrense flata i enden av anlegget. Veg Kjørebanekant 7008 Angir begrensningen av kjørebanen, dvs. overgangen mellom kjørebane og vegskulder Veg Vegdekkekant 7018 Sidevegs avgrensing av vegdekke Veg + Vegskulderkant 7006 (Vegskulder/Vegkant) 269 Kant av kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen Veg Traktorvegkant 7402 Avgrensning av traktorveg Traktorvreg: Veg som hele året (eller deler av året) ikke egner seg for vanlig bilkjøring, men som er farbar med traktor. Vegskulder er kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen. I tillegg inkluderer det rom for rekkverk etc. Veg + Trafikkøykant 7013 (Trafikkøy) 49 Avgrensning av veg mot trafikkdelere, midtdelere og trafikkøyer. For store rundkjøringer (diameter sentraløy > 30m) benyttes "VegAvgrensning" som Trafikkøy er ledeøy, sentraløy, trafikkdeler T-kryss m.fl. (generelt kan en si at trafikkøy brukes i forbindelse med kryss) (Trafikkdeler) 172 avgrensning mot sentraløy Trafikkdeler er fysisk skille mellom trafikkstrømmer: Midtdeler, trafikkdeler ved lomme, trafikkdeler hovedveg og g/s-veg, trafikkdeler hovedveg/lokalveg, trafikkdeler mellom parallelle strømmer. Kantstein (Kantstein) 9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc. Veg AnnetVegarealAvgrensning 7007 Avgrensning av private avkjørsler, åpne parkeringsplasser i tilknytning til veg, korte gang/sykkelveger som ikke hører til hovednettet (f.eks småveger mellom bebyggelse) Bygningsmessige anlegg Bruavgrensning 7533 Avgrensning av bru Bygningsmessige anlegg Bru Bru skal avgrenses av Bruavgrensning Veg + Vegrekkverk 7521 (Rekkverk) 5 Sidehinder langs veg som skal hindre En anordning som normalt er plassert utfor- og påkjøring. Kan også benyttes langs vegens skulderkant for å hindre som hinder mellom motgående kjøreretninger. villfarne kjøretøyer i å havne utfor vegen. Kilde: Rekkverksnormal Høydereferanse= topp rekkverk (Rekkverksstolpe) 336 Element i et rekkverk som skal bære rekkverksskinnen og overføre belastning fra denne ned i vegkroppen eller brudekket (se figur l.2 og l.4 i Rekkverksnormal) Kilde: Rekkverksnormal. (Rekkverksende) 14 Begynnelsen og slutten på et rekkverk. Omfatter oftest en forankring med et ettergivende endestykke eller nedføring. Kilde: Rekkverksnormal. (Støtpute) 542 En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse et kjøretøy ved frontkollisjon eller sidekollisjon, eller lede det forbi faremomentet. Kilde: Rekkverksnormal. 1 av 4
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og v. 4.0 v. 1.8x () -egenskaper Datasett Objekttype verdi verdi Til FKB: Til : Veg + VegoppmerkingLangsgående 7607 (Vegoppmerking, langsgående) 99 Langsgående linjer med opplysninger til trafikkantene. Ikke gangfelt Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert oppmerking av trafikkøyer Veg GangSykkelveg (KURVE, senterlinje) 7041 Senterlinje. Bane for fotgjengere og syklister langs eller nær en kjøreveg. Gang-/sykkelveg etableres ikke der denne går over vanlig vegflate ("gang- /sykkelveg er underordnet veg") Veg GangSykkelveg (FLATE) GangSykkelveg (FLATE) kan avgrenses av GangSykkelvegkant, og øvrige objekttyper som kan avgrense vegflata (Se Veg). Veg GangSykkelvegkant 7043 Dekkekant/asfaltkant, gang- /sykkelbanekant hvor ikke fast dekke Trafikklomme (Trafikklomme) 47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Det kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og trafikklomme. Trafikklommer med Bruksområde=Busslomme skal registreres som assosiert objekt til Holdeplassutrustning. Siktsone (Siktsone) 518 Siktsone er en trekant i kryss og avkjørsler der ingenting skal være høyere enn gitt i visse dokumenter/bestemmelser. Repos/Venteareal (Repos/venteareal) 767 Område/avsats hvor reisende kan oppholde seg i forbindelse med venting på buss. Kan også være andre bruksområder Veg + ParkeringsområdeAvgrensning 7430 (Parkeringsområde) 43 Avgrensning av område for parkering av kjøretøy. Kun "lukkede" parkeringsplasser, ikke åpne parkeringsarealer mot veg. Terrengform TerrenglinjeVeg 7009 Linje som beskriver karakteristiske knekkpunkter i terrengformasjoner langs veganlegg, som for eksempel midtdeler, trafikkøy, fortauskant Område avsatt til parkering for mer enn ett kjøretøy Veg + Skiltpunkt 7601 (Skiltpunkt) 95 Sammensetning av skiltplater, stolper Skiltpunkt er en sammensetning av og stolpefundament mm. skiltplater, stolper og stolpefundament med mer. (Skiltplate) 96 Plate med skiltmotiv. Veg + Referansestolpe 7523 (Referansestolpe) 98 Vegvesenets referansestolpe langs europa-, riks- og fylkesveger for å angi metreringsverdier Punkt langs veg hvor vegens metrering er angitt på fastmontert plate. Finnes i 500-1000 meters mellomrom langs europa-, riks- og fylkesveger. LedningElTele + MastVeilys 8511 (Belysningsanlegg) 86 Mast med lysarmatur System bestående av belysningspunkt, kabler, stolper og fundamenter etc. (Belysningspunkt) 87 En eller flere lampearmatur på lysmast, etc lokalisert i et punkt (Lysmast/Lysstolpe) 181 Mast i forbindelse med veg/gatebelysning (Lampearmatur) 88 Lyskilde med innfatning Effekt-/Strømforbruksmåler (Effekt-/Strømforbruksmåler) 461 Utstyr for å måle strømforbruk/effektforbruk (uoff) Tennpunkt (Tennpunkt) 481 Punkt for tenning av belysning Grøft, lukka (Grøft, lukka) 78 Grøft med nedgravd ledning(er), kan også være uten ledning f.eks pukkstreng. Benyttes bla i forbindelse med drenering og bortledning av vann fra veger Veg + VeggrøftÅpen 7017 (Grøft, åpen) 80 Åpen drenering parallelt med veg. En forsenkning i terrenget for å lede For veggrøfter med bredde mindre enn bort vann som del av vegens 1 meter registreres midtlinje. Ellers registreres ytterkant (tostreks avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". VeggrøftÅpen). Breddemåling skal refereres til topp grøft. NB! I lukka drenering (grøft, lukka) brukes Grøft, åpen om den grunne grøfta som ligger i toppen av dreneringa. Den registreres da med Type=Overvannsgrøft og som assosiert til Grøft, lukka (se under datasett). Ledningsnett + Trekkrør 8004 (Rørledning) 77 Del 2 Ledning av type rørledning og med Bruksområde= "Trekkrør for kabel" 2 av 4
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og v. 4.0 v. 1.8x () -egenskaper Datasett Objekttype verdi verdi Til FKB: Til : Ledningsnett Trekkekanal 8005 Del 2 Bruksområde= Trekkrør for kabel LedningElTele Kabelkanal 8030 Del 2 Ledningsnett Vannledning 8201 Del 2. Høyde på vannledninger skal refereres til topp utvendig vannledning. Se Ledning av type rørledning. Rørledning i Grøft, lukka (lukka drenering) registreres som assosiert objekt til denne. Ledningsnett Overvannsledning 8204 Del 2. Høyde skal referere til Ledningsnett Spillvannsledning 8203 Del 2. Høyde skal referere til Ledningsnett Drensledning 8205 Del 2. Høyde skal referere til Ledningsnett AvløpFelles 8202 Del 2. Høyde skal referere til Kulvert 7555 (Stikkrenne/Kulvert) 79 Gjennomløp på tvers av veg eller Gjennomløp på tvers av vegen med jernbane med overliggende fylling og 1m < lysåpning < 2,5m maksimal bredde eller diameter 2,5 meter. Vanligvis vanngjennomløp, men kan også benyttes til andre Bygningsmessige anlegg Stikkrenne 7541 Lysåpning < 1m formål, f.eks landbruk og biologisk mangfold. Hvis bredde eller diameter > 2,5 meter - -> "Bru". "Stikkrenne" benyttes som benevnelse når diameter < 1m LedningVA + Kum 8250 (Kum) 83 Topp av rørsystem for vann og avløp, representert som et sirkelformet kumlokk LedningVA Sluk 8253 Åpning med rist der overflatevann kan renne ned i avløpssystemet, ofte i forbindelse med vegsystemer Ledningsnett Trekkum 28006 Trekkum for el- og telekabler representert ved rektangulært eller sirkelformet kumlokk. Kodeverdi er foreløpig. Dreneringskonstruksjon. Kummer/sluk som står i tilknytning til stikkrenne eller Grøft, lukka (lukka drenering), skal registreres som assosiert til disse. Vegdekke (Vegdekke) 241 Den øverste del av overbygningen, består vanligvis av et bindlag og et slitelag. Bærelag (Bærelag) 226 Det øverste lag i vegfundamentet. Deles ofte i nedre og øvre Avrettingslag (Avrettingslag) 791 Avrettingslag i overbygning Forsterkningslag (Forsterkningslag) 227 Lag i vegens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Terrengform + FyllingKant 6005 (Fylling) 137 Avgrensning av fylling (fot, side og topp av markert fylling) Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling Terrengform + SkjæringKant 6004 (Skjæring) 57 Avgrensning av skjæring (topp, side og bunn av markert skjæring) Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring Undergrunn (Undergrunn) 303 Angir hvilken undergrunn vegen hviler på Fiberduk (Fiberduk) 59 Permeabel duk som hovedsaklig brukes til filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre Armeringsnett (Armeringsnett) 609 Benyttes særlig i forbindelse med asfaltdekker. Forhindrer oppsprekking etc. Frostsikringslag (Frostsikringslag) 229 Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i undergrunn eller underbygning 3 av 4
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og v. 4.0 v. 1.8x () -egenskaper Datasett Objekttype verdi verdi Til FKB: Til : Bygningsmessige anlegg Beskrivende HjelpelinjeAnlegg 6350 Karakteristiske linjer på bygningsmessige og tekniske anlegg. Brukes gjerne for beskrivelse av topp kulvert eller bunn bokse-elementer Bygningsmessige anlegg MurFrittstående 6003 Senter, topp mur hvor evt. oppfylling på ene siden < halve høyden på andre siden. MurLoddrett 6002 (Støttemur) 62 Ytterkant, topp forstøtningsmur hvor Byggverk som brukes for å overvinne topp og bunn er ubetydelig forskjøvet i nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta forhold til hverandre (> 3:1) for stor plass. Støttemur brukes også som sikringstiltak Bygningsmessige anlegg SkråForstøtningsmurAvgrensning 6007 Topp, fot og kant (lukket polygon) av forstøtningsmur hvor topp og bunn er betydelig forskjøvet i forhold til hverandre ( 3:1) Bygningsmessige anlegg SkråForstøtningsmur SkråForstøtningsmur (FLATE). Avgrenses av SkråForstøtningsmurAvgrensing. Voll 6016 (Voll) 234 Opphøyd terrengformasjon for eksempel anlagt for å skjerme Opphøyd terrengformasjon f.eks anlagt for å skjerme mot vegtrafikkstøy. Kan være sammensatt av flere lag. Breddemåling refererer til topp voll Skjerm 6017 (Skjerm) 3 Frittstående konstruksjon som skal En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for eksempel være et hinder for f.eks støyutbredelse støyutbredelse eller snøfokk eller snøfokk. (Skjermvegg) 4 Selve veggen tilhørende en skjerm. Kan ha flere skjermvegger tilhørende samme skjerm AnnetGjerde 6012 (Gjerde) 7 Oppsatt stengsel som hindrer passering Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr Bygning + Bygning 5010 (Bygning) 65 Bygning som er registrert i Matrikkelen (for eventuell supplering/retting) Bygning Fasadeliv 5002 Bygningens ytre avgrensning i fasadelivriss. Skal kun registreres dersom Takkant ikke er tilgjengelig Bygning Takkant 5014 (Bomstasjon) 45 Bygningens ytre takflateavgrensning (inkl. trafokiosk) Også pumpestasjoner >15m² Vann ElvBekkKant 3202 Avgrensningslinje mellom land og elveflate, naturlig, ElvBekk > 1m Arealbruk Fyllplass 6006 Plass for deponering av masse. Kun punktrepresentasjon. Terrengform Terrenglinje 2200 Supplerende, for bedre terrengbeskrivelse (eks. begge sider av støyskjerm, fot av frittstående og loddrett mur, kant av større grøfter hvor stor høydeforskjell fra vannkant til topp grøft) Bygning i tilknytning til vegen Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. LedningElTele + StolpeEnkel 8501 (Stolpe, generell) 11 Frittstående stolpe i lavspentnett, telenett eller langs jernbane Typiske data for en stolpe Grasdekker (Grasdekker) 15 Grønne områder som i Håndbok 111 benevnes "bruksplen, arealer ved rasteplasser/trafikkøyer osv. " Vanligvis grøntområder som ikke inngår i vanlig kantslått. Områder hvor det skal foretas vanlig kantslått legges inn som "Vegkantvegetasjon". I Håndbok 111 benevnes dette som "Eng" Beplantninger (Beplantninger) 274 Det menes her planter som kommer i kategorien urter eller blomsterplantninger, slyng- og klatreplanter og roser. Busker (Busker) 511 Det menes her planter som kommer i kategorien busker, og ulike sammensetninger av disse Naturinfo + InnmåltTre 6113 (Trær) 199 Alle svært utpregede enkelttrær på offentlige steder (ikke enkelttrær i hager, bakgårder mv.) Plastring/Erosjonssikring (Plastring/Erosjonssikring) 144 Det menes her alle former for trær. Omfatter både enkelttre, grupper av trær og alleer mm Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. Bergsikring (Bergsikring) 72 Område/felt som er sikra med nett, bolter etc. Her:fjellsikringsfelt Sikringsbolt (Sikringsbolt) 73 Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel 4 av 4