6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering av kvinner, yngre, eldre, kort utdannende og folk med nedsatt helse som setter Norge i en særstilling i europeisk målestokk Det å være i arbeid kan være helsefremmende i seg selv; gjennom arbeidsdeltakelse inngår man i et sosialt fellesskap og arbeidsoppgavene kan være kilde til mening, mestring og personlig utvikling. Indirekte genererer arbeidsdeltakelse ressurser som gjør oss i stand til å leve selvstendige og forutsigbare liv, og sikrer tilstrekkelige materielle levekår. Alt dette er viktige faktorer for et liv med god helse og trivsel. Flere studier viser klare negative helsekonsekvenser av langvarig arbeidsledighet; særlig ser dette ut til å være forbundet med økt grad av psykiske plager og symptomer. Sysselsettingen må videre sees i relasjon til næringsstrukturen og utdanningsnivået i fylket. Ettersom det er store forskjeller mellom kompetansenivå og behov i ulike bransjer, avspeiler utdanningsnivået også næringsstrukturen i fylket, som i mindre grad etterspør høyere utdanning. En befolkning med riktig kompetanse er samtidig en forutsetning for utvikling og vekst. I dette avsnittet fokuserer vi på arbeidsliv, men det er nødvending å se forbindelsene til utdanning, næring, helse, nasjonale og internasjonale konjunkturer for å forstå et arbeidsliv i Hedmark med høy sysselsetting og en reduksjon i sykefraværet. (Kilder: SSB/ STAMI og Folkehelsepolitisk rapport 2016, helsedirektoratet. Bilde: UB Frys) 46 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

6.1 Lav arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Hedmark har vært relativ stabil over tid og har i all hovedsak fulgt ledighetsnivået i Norge. I løpet av 2008 økte ledigheten i store deler av landet, også i Hedmark. Dette skyldes primært en internasjonal konjunkturnedgang. I 2014 hadde Hedmark en økning i sysselsettingen som var mye større enn normalt, større enn i landet som helhet. Denne sysselsettingsøkningen har fått stor betydning for den lave arbeidsledigheten i 2015, som var lavere i samtlige måneder i 2015 i forhold til i 2014. Ledigheten var i gjennomsnitt 12,6 % lavere i 2015 enn i 2014. For Hedmark betyr det at fylket i 2015 hadde en lavere ledighet (2,6%), enn det som var nivået på landsplan (3%). I forhold til andre land er dette et lavt ledighetsnivå. Hedmark er i svært liten grad påvirket av nedgangen i oljerelatert næringsliv, og den lave oljeprisen har bidratt til at kronen har svekket seg. Dette har igjen medført at bedrifter innen deler av industrien (den eksportrettede) og innen turist- og reiselivsbransjen har gått bra. For Hedmark er det av stor betydning at en stor del av næringslivet leverer varer og tjenester til et regionalt/nasjonalt marked, og derfor er vi også mindre utsatt for internasjonale konjunkturer. Det er store forskjeller i ledighetsnivået i kommune, blant annet var det veldig lav ledighet i flere av Nord-Østerdals kommunene. Ledighetsnivået i kommunene påvirkes av en rekke faktorer som stillingstilgangen, befolknings-sammensetningen og utdanningsnivået. En liten befolkning vil ofte resultere i større årlige variasjoner i det prosentvise ledighetsnivået i små kommuner enn i større kommuner. Dette gjelder særlig når man ser på prosentvise endringer fra år til år. Figur 67. Gjennomsnitt pr år. Tall i prosent. Ledighetsprosenten = antall helt ledige / arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige. Kilde: NAV Hedmark. Hedmark Hedmark Figur 68 (venstre) og figur 69 (høyre). Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige. Kilde: NAV Hedmark Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 47

6.2 God stillingstilgang Det var et gjennomsnitt på nesten 2 500 helt ledige i Hedmark i 2015. Hovedparten av de ledige er i yrkesgrupper innenfor butikk- og salgsarbeid, industriarbeid, bygg- og anlegg samt serviceyrker. Meglere og konsulenter samt personer innenfor undervisning, akademiske yrker og ledere er lavest representert blant de ledige. Tabell 8 viser faktiske tall og sier altså ikke noe om hvor stor andel av de enkelte yrkesgrupper som er ledige, og det er derfor også som forventet at mindre yrkesgrupper, som ledere, er lavt representert. Tilgangen på ledige stillinger i Hedmark er god (se Tabell 9. Den har vært høyere i 2015 enn i 2014. Mer enn en tredjedel av de utlyste stillingene er innen helse, pleie og omsorg, som er en svært lite konjunkturutsatt næring. Dessuten har sysselsettingen innen denne næringen økt jevnt de siste 10 årene. Det er samtidig også god stillingstilgang i nabofylkene våre. Det bemerkes at stillingsoversikten vi viser her, kun innbefatter stillinger som annonseres offentlig. I tillegg kommer stillinger som ikke annonseres. Statistikken sier heller ikke noe om varighet eller stillingsbrøk i de utlyste stillinger. Antallet stillinger som utlyses er også avhenig av konjunkturer. Nedgangskonjunkturer medfører at en rekrutterer i det «grå markedet». Helt ledige i antall personer i Hedmark pr yrkesgruppe Yrkesgrupper År 2015 Butikk- og salgsarbeid 335 Industriarbeid 331 Bygg og anlegg 287 Serviceyrker og annet arbeid 261 Reiseliv og transport 230 Helse, pleie og omsorg 216 Kontorarbeid 181 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 150 Barne- og ungdomsarbeid 142 Ingeniør- og ikt-fag 100 Jordbruk, skogbruk og fiske 82 Meglere og konsulenter 57 Undervisning 51 Akademiske yrker 29 Ledere 19 Sum helt ledige alle yrkesgrupper 2 472 Tabell 8. Gjennomsnitt for året. Kilde: NAV Hedmark. Tilgang til ledige stillinger Hedmark pr yrkesgruppe, sum av stillinger i året Yrkesgrupper År 2015 Helse, pleie og omsorg 2 346 Undervisning 706 Serviceyrker og annet arbeid 562 Butikk- og salgsarbeid 497 Reiseliv og transport 488 Bygg og anlegg 387 Industriarbeid 321 Akademiske yrker 319 Kontorarbeid 315 Ingeniør- og ikt-fag 268 Barne- og ungdomsarbeid 207 Meglere og konsulenter 198 Ledere 99 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 97 Jordbruk, skogbruk og fiske 59 Sum tilgang til ledige stillinger 6 869 Tabell 9. Kilde: NAV Hedmark. 48 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

6.3 Høyere andel langtidsledige Over tid har andelen av langtidsledige i Hedmark (dvs. de som er registrert som helt arbeidsledige sammenhengende i over 26 uker) i hovedsak fulgt de svingninger man ser på landsnivå. Siden 2013 har man sett en prosentvis økning i denne gruppen. I faktiske tall var antallet av langtidsledige imidlertid lavere i 2015 (gj. sn. 716 personer) enn i 2014 (gj. sn. 767 personer), men da andelen «helt ledige» var lav i 2015, ble andelen langtidsledige høyere i 2015 enn i 2014. Andelen langtidsledige er høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. I 2015 var andelen langtidsledige av de helt ledige på 29% i Hedmark mot 26% på landsplan. Fra 2014 til 2015 har det vært en økning i andel langtidsledige i Hedmark, mens denne andelen har blitt redusert i Norge samlet sett. Også her er det store variasjoner mellom kommunene. I 2015 var det lavest andel langtidsledige i Engerdal og Rendalen på under 10%. Stange og Grue hadde høyeste andel langtidsledige på ca. 35%. Den største økning i prosentpoeng i andel langtidsledige siden år 2010 finner vi i Stange, som da hadde 22% langtidsledige, mens nivået i 2015 var på 35%. Den største reduksjon har vært i Rendalen som hadde en andel på 27% i 2010 mot 9% i 2015. Disse tallene sier ikke noe om hvorvidt dette skyldes en økning i antall langtidsledige og/eller en reduksjon i antall korttidsledige. Videre er tallene for antall langtidsledige i de minste kommuner små og det kan bety store prosentvise variasjoner fra år til år. Utviklingen må også ses i sammenheng med utdanningsnivå, næringsstruktur og alders-sammensetning (f.eks. hvor mange som går over i pensjon. I tillegg kommer de som også går over i andre ordninger (arbeidsavklaring osv). Hedmark Hedmark Figur 70. Gjennomsnitt pr år. Prosent langtidsledige (26 uker eller mer) av antall helt ledige. Kilde: NAV Hedmark. Figur 71 (øverst) og figur 72 (under). Kilde: NAV Hedmark. Gjennomsnitt pr år. Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 49

6.4 Reduksjon i andelen av unge ledige Arbeidsledigheten blant ungdom under 25 år er litt høyere i Hedmark sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2015 var 17% av de ledige under 25 år, mot 15% på landsplan. Av regionene i fylket er det Nord-Østerdal som har lavest ledighet blant unge under 25 år. Dette er resultatet av en reduksjon i andelen av ledige ungdommer over en årrekke. Det høyeste nivået i andel unge ledige finner vi i Sør-Østerdalen og Glåmdalen. I begge disse regionene har det vært en økning fra 2011-2013, fulgt av en reduksjon de siste to årene. Hedmarken har hatt en stor reduksjon i ungdomsledigheten siden år 2010. Langtidsledighet blant ungdommer under 25 år er også noe høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. I 2015 var nivået i Hedmark på 16% mot 12% på landsplan. Det har over en årrekke vært en økning i andel langtidsledige blant gruppen av unge under 25 år. Det er utvikling man har sett både i Hedmark og i hele Norge. Mens Nord-Østerdal hadde den laveste andel langtidsledige ungdommer i 2014 (7%), ser vi en markant økning i 2015, og regionen har nå det høyeste nivå i fylket (19%). Sør-Østerdalen er eneste regionen som er på nivå med landsgjennomsnittet, da de øvrige regioner i fylket er minimum fire prosentpoeng over landsnivået. Bemerk imidlertid at det er små prosentvise forskjeller, og tallene er basert på få personer/ lave tall som kan gi store prosentvise svingninger fra år til år. Videre sier tallene ikke noe om hvorvidt utviklingen skyldes en reell stigning i langtidsledigheten og/eller en reduksjon i antall korttidsledige ungdommer. Figur 73. Gjennomsnitt pr år. Prosent ledige unge av antall helt ledige. Kilde: NAV Hedmark. Figur 74. Gjennomsnitt pr år. Prosent langtidsledige unge (26 uker eller mer) av antall helt ledige unge. Kilde: NAV Hedmark. 50 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

6.5 Reduksjon i sykefraværet Hedmark har hatt en svært god utvikling i sykefraværet de siste årene og fylket har dermed nærmet seg landsgjennomsnittet. Hedmark hadde i 2014 et nivå på 5,6% mot 5,4% på landsplan. NAV har hatt et stort fokus på sykefraværsoppfølging og en stor andel av sykefraværstilfellene har vært graderte, noe som medfører lavere sykefravær dersom det ikke har ført til økt varighet på fraværene. Samlet sett har Norge likevel fortsatt et høyt sykefravær, og det er høyere en f.eks. Sverige, hvor sysselsettingsgraden er omtrent den samme. Der har de imidlertid et annet regelverk. Norge har både en svært høy arbeidsdeltakelse, fleksibilitet, trygghet og høy økonomisk vekst, og dette kan kanskje forklare det høye sykefraværet. Det er imidlertid ikke enighet i hva forklaringen er på det høye sykefravær i Norge, og om det i hovedsak kan forklares med den høye sysselsetting. Tabell 10. Bemerk: 2009 var spesielt pga. grunn av beredskapstiltakene mot svineinfluensaen. Trolig har det aldri noen sinne skjedd før at myndighetene har gitt alle yrkesaktive nordmenn befaling om å, ved snev av influensa, holde seg vekk fra jobb i sju dager til ende. Kilde: NAV Hedmark Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 51

6.6 Langvarig sykefravær i Hedmark Varigheten av det legemeldte sykefravær er høyere i Hedmark enn gjennomsnittet for Norge. Mens kvinnene i Hedmark i snitt hadde et sykefravær på 54 dager i 2013, var nivået på landsplan på 44 dager. Tilsvarende hadde mennene i Hedmark et gjennomsnittlig fravær på 48 dager mot 39 dager på landsplan det samme året. Forskjellen mellom sykefraværet i hele Norge og i Hedmark er dermed høyere blant gruppen av kvinner enn gruppen av menn. Det er muskel- og skjelettlidelser som er den primære årsaken til det legemeldte sykefraværet, og dette utgjør en litt større andel av årsaken til sykefraværet i Hedmark enn på landsplan. Psykiske lidelser står for opp imot 20% av sykefraværet, og er dermed den nest hyppigste årsak til sykefravær. Det må bemerkes at en gjennomsnittlig lang varighet på sykefraværene ikke nødvendigvis betyr at sykefraværsprosenten blir høy for fylket samlet sett. Det er sammenheng mellom helse og ulike kvaliteter og faktorer i selve arbeidsmiljøet. Dette er organisatoriske (inkludert arbeidstid), ergonomiske/mekaniske, fysiske og sosiale faktorer. Det har vært en nedgang i helseskadelige eksponeringsfaktorer i arbeidslivet fra 2006-2013. Dette gjelder spesielt kjemisk og mekanisk eksponering. Ser vi på organisatoriske og psykososiale faktorer er bildet mer sammensatt. (Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2015, Helsedirektoratet) Figur 75. Gjennomsnittlig varighet i dager av avsluttede sykefraværstilfeller (påbegynt i 4. kvartal) Kilde: NAV Hedmark. Det finnes ikke nyeste tall enn frem til år 2013. Figur 76. Gjennomsnitt pr år i andel tapte dagsverk. Tall i prosent. Det har ikke blitt offentliggjort noen sykefraværsprosenter for legemeldt sykefravær i 2015 og tall er derfor for 2014. Kilde: NAV Hedmark. 52 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

6.7 Færre på arbeidsavklaringspenger Andelen personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) har gått kraftig ned i Hedmark, som dermed hadde den største reduksjon blant alle fylker i Norge i fjor. Siden fylket har hatt stor nedgang i sykefraværet og i antall personer som bruker opp sykepengerettighetene sine, har også inngangen av personer med AAP vært mindre enn avgangen. Dermed har også antall personer med AAP gått ned. 4,3% av befolkningen i Hedmark var på AAP i fjor mot 4,5% på landsplan. Særlig kommunene i Nord-Østerdalen har en lav andel personer på AAP. 6.8 Økning i andel uføre i befolkningen Andelen personer med uføretrygd har gått mer opp i Hedmark enn i landet som helhet, og nivået i Hedmark (13%) er høyere enn i Norge for øvrig (9%). En stor andel av de nye på uføretrygd hadde tidligere AAP. Siden fylket har hatt stor nedgang i antall AAP-mottakere, har naturlig nok antall personer på uføretrygd økt på grunn av dette. Andelen med uføretrygd øker i nesten alle aldersgrupper, bortsett fra i de aller eldste gruppene. Kommunene i Nord-Østerdalen har overordnet sett en lavere andel uføre i befolkningen enn det som sees i Glåmdalsregionen, hvor andelen av uføre generelt er høyere. Tabell 11. Gjennomsnitt pr år. Kilde: NAV Hedmark. Tabell 12. Tall pr utgangen av året. Kilde: NAV Hedmark. Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 53