VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: 20.08.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Det vil bli følgende orienteringer i møtet: Orientering om overordnet handlingsplan mot mobbing for Venneslabarnehagene Orientering om moderasjonsordningene i barnehagene Orientering om IFO ved Daniel Aase SAKSKART Saker til behandling 37/15 12/03081 20 38/15 14/01875 3 Økt mottak av flyktninger i Vennesla 2015 2016 praktisk gjennomføring Orienteringssak forsøk med NAV Veileder i videregående skole 39/15 15/01311 6 Overtakelse av Barnestua barnehage. 40/15 14/01961 8 41/15 15/01876 1 Justering av boligplanlegging for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk Samhandlingsmelding psykisk helse og rus spleiselag mellom kommunene og SSHF 1
Referatsaker 9/15 15/01618 1 Demensplan 2020 Høring 10/15 15/01761 1 Høring nytt kommunalt pasient og brukerregister Vennesla, 13.08.2015 Torhild Bransdal ordfører 2
Saker til behandling 37/15 Økt mottak av flyktninger i Vennesla 2015 2016 praktisk gjennomføring Arkivsak dok. 12/03081 20 Arkivkode. Saksbehandler Rolf Velle 3
38/15 Orienteringssak forsøk med NAV Veileder i videregående skole Arkivsak dok. 14/01875 3 Arkivkode. 233 Saksbehandler Rolf Velle 4
39/15 Overtakelse av Barnestua barnehage. Arkivsak dok. 15/01311 6 Arkivkode. Saksbehandler Steinar Harbo 5
VENNESLA KOMMUNE SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/00437-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Steinar Harbo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget 17.03.2015 3/15 1 Levekårsutvalget 12.03.2015 12/15 1 Plan- og økonomiutvalget 17.03.2015 13/15 2 Kommunestyret 26.03.2015 15/15 Skole/barnehagestruktur 2015 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet elevtallsøkning de neste 10-12 årene. 2. Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår 2015. 3. Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning. Levekårsutvalget har behandlet saken i møte 12.03.2015 sak 12/15. Votering: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Levekårsutvalgets innstilling til neste møte: 1. Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet elevtallsøkning de neste 10-12 årene. 2. Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår 2015. 1
3. Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning. Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte 17.03.2015 sak 3/15. Votering: Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling til vedtak enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling til kommunestyret: Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet elevtallsøkning de neste 10-12 årene. Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår 2015. Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning. Plan- og økonomiutvalget har behandlet saken i møte 17.03.2015 sak 13/15. Votering: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Plan- og økonomiutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet elevtallsøkning de neste 10-12 årene. 2. Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår 2015. 3. Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning. 2
Kommunestyret har behandlet saken i møte 26.03.2015 sak 15/15. Votering: Ved votering ble plan- og økonomiutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: 1. Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet elevtallsøkning de neste 10-12 årene. 2. Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår 2015. 3. Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning. RETT UTSKRIFT DATO 27.mars.2015 3
VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 15/00437-1 Arkivkode ---/B11 Saksbehandler Steinar Harbo Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 12.03.2015 Administrasjonsutvalget 17.03.2015 Plan- og økonomiutvalget 17.03.2015 Kommunestyret 26.03.2015 SKOLE/BARNEHAGESTRUKTUR 2015 SAMMENDRAG: I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2014-2017 ble det gjort følgende vedtak: «Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.» Vedlagt følger notat angående skolebehov og barnehagebehov de nærmeste årene. Dette har vært styrende for de forslag som nå fremmes. I tillegg har en forsøkt å oppfylle kommunestyrets tidligere vedtak om at andelen kommunale barnehageplasser skal økes på bekostning av private. Skole. Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste 10 12 årene, vil elevtallet øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca 50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag. Med dette som bakgrunn foreslås det i denne omgang ingen endring av skolestrukturen i kommunen. Barnehage. KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at % av antall som søker barnehageplass vil øke. Vi ser at flere og flere søker 100 % plass, slik at vi ut fra det bør regne et behov for rundt 130 nye barnehageplasser i denne perioden. Ny forskrift om redusert foreldrebetaling 1
tilsier også at vi må påberegne behov for flere plasser, så 130 er et forsiktig anslag. For å ta høyde for dette foreslås det i denne saken løsninger på både kort og lang sikt. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet elevtallsøkning de neste 10-12 årene. 2. Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår 2015. 3. Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning. Vedlegg: Notat angående barnehage- og skolebehov. 2
Bakgrunn for saken: I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2014-2017 ble det gjort følgende vedtak: «Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.» I rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden 2015-2018 er sagt følgende om utbygging av skole/barnehage: «Utfra befolkningsprognosene som foreligger vil kommunen ha behov for en ny barnehage i løpet av de nærmeste årene. I tillegg er det i regjeringens forslag til statsbudsjett signaler om at de vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. Det var budsjettert med kr. 500.000,- til gjennomføring av forprosjekt i 2014. Dette er foreslått overført til 2015 i 2. tertialrapport. Rådmannen foreslår derfor å legge inn til sammen 40,1 mill. kroner til prosjektet fordelt med 20,5 mill. kr. i 2015 og 19,6 mill. kr. i 2016. Dette er i tråd med gjeldende økonomiplan. Det er ikke tatt høyde for eventuelle utgifter til erverv av tomt. Det er lagt inn driftsmidler til oppstart av 2 avdelinger fra høsten 2016. I forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014 vedtok kommunestyret at det skulle settes i gang et arbeid med å se på fremtidig skole./barnehagestruktur utover nåværende økonomiplanperiode. Dette arbeidet må ses i sammenheng med de investeringsmidlene som er lagt inn i økonomiplanen. Dagens skolestruktur. Følgende skolestruktur er situasjonen i Vennesla kommune nå: Eikeland skole. Har elever fra 1. til 7. klasse. Fra 2012 er det bygd barnehage i tilknytning til skolen. Navnet er nå Eikeland oppvekstsenter. Elever på ungdomstrinnet går på Skarpengland skole. Skolen har inneværende skoleår 85 elever. Skarpengland skole har elever fra 1. til 10. klasse. Samlet elevtall på barnetrinnet er inneværende år 186, og 89 elever på ungdomstrinnet. Samkom skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 88 elever. Vennesla skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 319 elever. Moseidmoen skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 244 elever. Hunsfoss skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 203 elever. Kvarstein skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 110 elever. Vennesla ungdomsskole har elever fra 8. til 1o. klasse. Inneværende skoleår 464 elever. Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste 10 12 årene, vil elevtallet øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca 3
50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag. Administrasjonen foreslår at dagens skolestruktur opprettholdes for å kunne ta av for elevøkningen som kommer. En har vurdert å foreslå å omgjøre Kvarstein skole til oppvekstsenter og overføre elevene på mellomtrinnet til Hunsfoss skole. Dette vil imidlertid være en kortsiktig løsning. Dette fordi det i løpet av kort tid ikke er kapasitet på Hunsfoss skole, samt at Kvarstein skole vil få en betydelig vekst fra 2019. I tillegg vil ombygging av Kvarstein skole til barnehage bety en betydelig investering. På lang sikt kan ett alternativ være å erstatte Hunsfoss skole og Kvarstein skole med en ny skole sentralt i Vennesla. Barnehage Framtidig behov - barnetallsprognoser KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at antall barn i barnehage vil øke. Vi ser også en økning i oppholdene flere som har hatt deltidsplasser (2, 3 eller 4 dager per uke), søker seg over til fulle plasser. Dette, sammen med befolkningsøkning, gjør at det hele tiden kreves flere plasser. Barnehagebehov er et vanskelig mål å definere, men erfaringen har til nå vist at barnehagene fylles opp etter hvert som nye plasser åpner. Høsten 2014 er det over 900 barn i barnehagene våre, flere enn noen gang. For å gi et bilde av framtidig befolkningsvekst/fødselstall, er det innhentet prognoser i 2014 fra Per Gunnar Uberg, innleid konsulent fra Kristiansand kommune. Prognosene er satt opp i 3 variabler; lav, middels og høy. Uberg skriver at tallene er basert på «skoletall» og befolkningsstatistikk januar i basisåret. Forutsetninger er boligbygging og trendflytting. Usikkerheten øker jo flere barn som ennå ikke er født. Prognosen må derfor brukes med forsiktighet, men er det nærmeste vi nå har for å «se inn i framtiden». Vurdering av alternativer for full framtidig barnehagedekning. Når kommunen nå skal lage en plan for full behovsdekning i kommunal regi er det 3 viktige barnehagefaglige hensyn å ta: 1. Tomt/plassering Barnehagetomt er viktig i foreldres valg av barnehage. Kriterier for en bra barnehagetomt er: nær samleveier i begynnelsen av et boligområde, ikke nødvendigvis sentralt i boområdet lett tilgjengelig for barn og foreldre enten de kommer til fots, med bil eller buss nærhet til grøntareal / friområde/ skogsområde 4
nærhet til barneskole I følge Lov om barnehager, 2 med merknader til loven 10, må en barnehages fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområder, være egnet for barnehagedrift. En barnehagetomt som innbyr til spennende og allsidig utfoldelse året rundt har følgende kvaliteter: trivelig og trygg variert terreng med hauger, bakker, knauser, flate partier og ulike høydenivåer, trær og busker et sted som gir utfordringer gode klimatiske forhold som rikelig med sol, men også skygge, samt ly mot vind beskyttet mot farer som trafikk, støy og forurensning egner seg for ulike driftsformer og pedagogiske muligheter 2. Barnehagen er god organisatorisk, bemanningsmessig og pedagogisk Når det skal etableres flere plasser i kommunal regi, er det viktig å planlegge enheter som gir både pedagogiske og økonomiske stordriftsfordeler. Barnehagene som er bygget de siste årene, Smååsane, Solsletta og Klokkerstua mener vi har optimal størrelse; 5 max-avdelinger, dvs ca 90 100 plasser. Da har de et robust pedagogisk personale som kan drive pedagogisk utvikling av barnehagen, og barnetall som er bra økonomisk og praktisk. Ved full behovsdekning vil det bli konkurranse om søkere barnehagene i mellom. Da er det avgjørende at de kommunale barnehagene er sentralt plasserte og har nok kvalifisert og stabilt personale. Alt dette er viktig for å få optimalt med søkere. Foresatte setter stadig større krav til barnehagens kvalitet. 3. Økonomi Det er svært viktig at kommunale barnehager har optimal økonomisk drift spesielt med tanke på offentlig tilskudd til private, siden den private andelen er stor. Det er viktig å se til at alle kommunale barnehageenheter får stordriftsfordeler, så ikke kommunen sitter igjen med en restetablering som blir liten og kostnadskrevende, samt kostnadsdrivende vedr tilskudd til de private. Uansett alternativ er det viktig at det blir flere plasser til barnehagestart i august 2016. I notatet er det vist at ut fra barnetallsprognosene vil det være ca 130 flere barn enn i dag i barnehagealder fram mot 2026. Vi ser at flere og flere søker 100 % plass, slik at vi ut fra det bør regne et behov for rundt 130 nye barnehageplasser i denne perioden. Ny forskrift om redusert foreldrebetaling tilsier også at vi må påberegne behov for flere plasser, så 130 er et forsiktig anslag. I notatet er behov for en 6-avdelings barnehage beskrevet, noe som vil gi ca 115 plasser. Samtidig har tidligere nyetablering av plasser vist at det likevel stadig er behov for ytterligere etablering, så det vil være fornuftig å ha mulighet til ytterligere utvidelse/påbygg opp mot 130 nye plasser i den framtidige etableringen. Vi omtaler derfor antall plasser videre, ikke antall nye avdelinger. Det er vanskelig å si når vi når full reell behovsdekning. Regjerningen har tidligere vært 5
inne på tanken om 2 årlige opptak, og kommuneplanen har som målsetting alle skal få plass når de selv ønsker i løpet av året, ikke bare barn med rett som er over 1 år. De to siste punktene vil fort bety plasser ut over 130 stk. Jmf økonomiplanen ligger det inne midler til ny kommunal barnehage. Som notatet viser er det nå to mulige alternativ: 1. Gå i forhandlinger for en eventuell kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og bygge denne ut 2. Bygge ny barnehage på tomt i Holtet For å nå en utbygging med ca 130 nye plasser, ser vi behov for at begge alternativene over realiseres på sikt. Hvis kommunen overtar og bygger ut på Barnestua og i Holtet, vil dette kunne bli 2 robuste driftsenheter både økonomisk og pedagogisk ca 90-100 plasser på hvert sted. Utdyping av punkt 1 og 2 over: 1. Ved evt overtakelse av Barnestua, som i dag drifter 3 avdelinger/ ca 55 plasser, er det flere vurderinger som må gjøres: o Det bør vurderes kostnader ved overtakelse/kjøp av Barnestua. Barnehagen har i dag en relativ nybygd avdeling (2005) for en 14- barns-gruppe 0-3 år. I samme bygg er det styrerkontor og personalrom til nåværende personale. De to andre avdelingene for barn 3-6 år er gamle og ikke oppdatert iht dagens standard for en ny barnehage. I denne delen ligger også barnehagens kjøkken. Ved en utvidelse vil det være behov for storkjøkken, personalfasiliteter som arbeidsplasser og pauserom, garderober, toalett, dusj osv. Enhet for eiendom må vurdere byggene og kostnader ved ombygging/opprusting. o Barnestua har i dag utvidet formålsparagraf, noe som jmf barnehageloven ikke kan videreføres i en evt kommunal regi. Dette utløser derfor en ny godkjenning. Enhet for eiendom, kommunelegen, arbeidstilsynet og mattilsynet må inn å vurdere bygget og komme med sine krav før ny godkjennning. o Før en evt overtakelse bør det gjennomføres en sol/skygge analyse. Barnestua ligger i skyggen av Smååsane-heia, og mye av vinterhalvåret er utelekeplassen uten sol. Resultatet må analyseres i forhold til om en slik tomt er ønskelig for framtidens kommunale barnehage, jmf pkt 1. Tomt/plassering. o Ved en evt overtakelse, må det sikres at arealet er stort nok til påbygg m/utelekeplass, og at nybygg og utelekeplass får optimalt med sollys. Det kan medføre at parkering til Menighetshuset må flyttes, noe som kan føre til at folk som skal dit må gå en bit fra parkeringen. Menighetshuset må påberegne at det blir inngjerdet utelekeplass for barn «på alle kanter» av huset. 6
2. Holtet Jmf notatet og pkt 1 Tomt/plassering, er tomten i Holtet godt egnet til barnehageformål. 7
40/15 Justering av boligplanlegging for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk Arkivsak dok. 14/01961 8 Arkivkode. 122 Saksbehandler Dagne Ropstad 6
Planlegging av boliger for personer med psykiske lidelse og/eller rusavhengighet. Uttalelse fra Landsforening for pårørende til psykisk syke(lpp) v/ Borghild S Mathisen og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) v/ Bente Karlsen Røstad. Møte 27.mai 2015. Hva er viktig i forhold til boligplaner for denne målgruppen? Beliggenhet: Disse boligene bør ikke ligge i sentrum fordi det vil lett komme personer som holder til i sentrum og som er ute etter fest/rus. Dette er ofte ikke ønskelig for de som bor i leilighetene men vanskelig å kunne holde ute. De som bor i leilighetene har godt av fysisk aktivitet så det gjør ikke noe om de må gå litt for å komme til bussen. Det er fint med mulighet for turer i skog og mark ol. Likevel bør boligene ligge sånn til at det er mulig å kunne delta i aktiviteter som foregår i bygda. Derfor tenker en at de fleste steder i Vennesla bygda kan være aktuelle, mens Øverbø/ Hægeland blir for langt unna. Det er dårlig bussforbindelse til disse bygdene. Fordeling av boligkompleks ut fra beboers situasjon og behov: Unge rusavhengige bør ikke ha bolig i nærheten av de eldre rusavhengige. Lojaliteten i rusmiljøet er svært sterk som betyr at de eldste tar vare på de yngste, slik fungerer det i praksis. De unge brukerne vil alltid trekke til «de gamle» i miljøet for beskyttelse og omsorg. Det er ikke slik at de eldste ønsker at de yngste skal ruse seg, men når de unge har det vanskelig, er abstinente eller blir truet så blir de beskyttet og tatt vare på av de eldste, de får det de trenger av rusmidler og omsorg og blir samtidig stående i takknemlighetsgjeld og må som regel gjøre «tjenester» tilbake. Jo nærmere de bor hverandre jo lettere blir dette. For de ansatte er det også enklere og bedre og motivere de yngste brukerne ut av ruslivet som en «egen gruppe» da behovet for både aktivitet, arbeid og skole er svært forskjellig fra gruppen med de eldste og sannsynligvis tyngre brukerne er. Ettervernsboliger for helt rusfrie personer bør ligge for seg og ikke i et bofellesskap med de andre. Fellesareal til boligene: Det bør fellesareal med stue/kjøkken og vaskerom til boligene. Kjøkken i selve leilighetene kan derfor være forholdsvis små. Det er viktig at det kan være felles middag og eller andre aktiviteter i fellesrommene. Det bør være litt forskjellige fellesskap. Fra forsterket fellesskap til et mer åpent med leiligheter tilknyttet et fellesskap men helt egne innganger osv. Overvåkningskamera til alle leilighetene med ikke nødvendigvis en felles ytterdør. En løsning kan være å avskjerme området med gjerde eller hekk. Aktivitet: Det er viktig at alle beboerne har aktiviteter, selv om de ikke kan i arbeid. Boligenes beliggenhet osv. bør være sånn at det legges til rette for det.(det er jo slik at alle mennesker trenger aktivitet og en meningsfull hverdag. Vennesla Frivillighets sentral bør absolutt kobles på i dette prosjektet. I RIO sier vi at arbeid og aktivitet er nøkkelen til suksess fordi vi erfarer det daglig. Arbeid og aktivitet bør ligge i verdigrunnlaget for innholdet i bolig prosjektet. Få med næringslivet i Vennesla vil
være verdifullt. Å ha en «aktivitets koordinator med brukererfaring» knyttet til alle boenhetene tror vi vil være en suksess. Boligpersonell: Det er viktig at det er nok personell til å følge opp, støtte og motivere den enkelte etter behov. Personellets holdning er viktig. Den enkelte må sitt eget privatliv, sin egen selvstendige bestemmelsesrett og ta ansvar for seg selv. Brukermedvirkning inn i plan og byggeprosessen: Både organisasjonene og de som skal bo i boligene bør være med i direkte planleggingen av leilighetene. Brukermedvirkning MÅ også bli en del av persolnalgruppa.
41/15 Samhandlingsmelding psykisk helse og rus spleiselag mellom kommunene og SSHF Arkivsak dok. 15/01876 1 Arkivkode. Saksbehandler Ragnhild Bendiksen 7
I forbindelse med forankring av vedtak i OSS 27.05. ang Samhandlingsmelding psykisk helse og rus ble følgende vedtatt: 1. OSS slutter seg til strukturen for prosessen. Det engasjeres en prosjektleder/-koordinator. Det opprettes en koordinerende administrativ arbeidsgruppe for prosessen som ledes av prosjektleder-/koordinator. Det opprettes et fagutvalg for rus og psykiatri som er underlagt koordineringsgruppen i prosessen. 2. OSS slutter seg til den angitte tidsrammen for arbeidet. 3. Kostnader tilknyttet prosjektet fordeles 50/50 på hhv SSHF og kommunene (tilsvarende modell som ifm. ROS- og samfunnsanalysen i U2030.) 4. Prosessen ivaretas av nåværende arbeidsgruppe inntil koordinerende arbeidsgruppe er etablert og prosjektleder-/koordinator er på plass. 5. Partene må forankre dette vedtaket i egen organisasjon før endelig beslutning. Kommunene må avklare og forankre vedtaket i de fem kommuneregionene fram til neste OSS møte i september. Før endelig vedtak i OSS møte 24.09 er det viktig at alle kommuneregioner forankrer dette, jfr. pkt. 5 i vedtaket. Hvis det er behov for spørsmål og avklaringer ang. framdrift i arbeidet og annet bes ta kontakt med kommuneregionenes representanter i arbeidsgruppen, Janne B. og Elisabeth U. Spesielt pkt. om finansiering er viktig å forankre. De totale kostnadene (for de 30 kommunene) til prosjektleder vil mest sannsynlig beløpe seg til 500.000.- (helårseffekt) som igjen fordeles etter befolkningstall. Som en del av finansieringen arbeides det med å søke eksterne prosjektmidler, men det er vanskelig å konkretisere omfanget, og vi kan heller ikke forskuttere om vi får midler før kommuneregionene skal fatte vedtak om støtte til arbeidet med Samhandlingsmeldingen. beste hilsen Harry Svendsen samhandlingskoordinator Østre Agder mobil 91662944
Referatsaker 9/15 15/01618 1 Demensplan 2020 Høring 8
Statsråden Se høringsliste Deres ref Vår ref Dato 13/2115 18.06.2015 Høring på utkast til Demensplan 2020 Utkastet til Demensplan 2020 er resultatet av et samarbeid med mennesker som selv har demens og deres nærmeste. Vi skal skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Brukerne har derfor hatt en sentral rolle i arbeidet med den nye planen. For å få innspill og råd har vi arrangert dialogmøter over hele landet for personer med demens, pårørende, frivillige og ansatte i tjenestene. Samtidig bygger utkastet til plan på erfaringer med dagens demensplan og ny oppdatert kunnskap. Demens angår oss alle, men det er fortsatt lite åpenhet og mye skam knyttet til demens. Målet med Demensplan 2020 er å skape et samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. For å nå disse målene vil vi bidra til større åpenhet og økt kunnskap om demens. Alle som har demens og deres pårørende skal bli møtt med forståelse og respekt. Tjenestetilbudet må ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker, interesser og behov. Med bakgrunn i brukeres og pårørendes innspill, uløste utfordringer fra dagens plan og ny kunnskap, foreslår vi fem hovedgrep for å bedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende: Forebygging Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose Aktivitet, mestring og avlastning Pasientforløp med - systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud Involvering og deltakelse Jeg ønsker nå tilbakemeldinger på hva dere mener om hovedgrepene og tiltakene i utkastet til Demensplan 2020. Møter tiltakene behovene til personer med demens og deres pårørende? Er Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon: 22 24 90 90 Org. nr.: 983 887 406
det noen problemer eller behov som er glemt? Hvordan ville du prioritert mellom de ulike hovedgrepene og tiltakene? Hva kan du eller din organisasjon bidra med for å nå målene som skisseres? Vi gjennomgår alle innspillene vi mottar. Deretter vil vi vurdere om demensplanen bør endres og justeres. Den endelige demensplanen legges frem i løpet av høsten 2015. Vi har også laget en kortversjon av utkastet til plan, som er tilpasset personer med demens og kognitiv svikt. Den ligger vedlagt dette høringsbrevet. Jeg ber om at høringsinstansene vurderer om høringsnotatet bør forelegges eventuelle underliggende organer. Institusjoner og andre som ikke står oppført på høringslisten, kan også gi høringssvar. Innspillene kan legges inn på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider: https://www.regjeringen.no/2423158 Innspill kan også sendes på e-post til demensplan@hod.dep.no eller per post til: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Merket med "Demensplan 2020". Innspillene kan også ringes inn til Nasjonalforeningen for folkehelsen sin Demenslinje på telefon nr: 23 12 00 40. Nasjonalforeningen for folkehelsen vil notere ditt innspill og videresende det til Helse- og omsorgsdepartementet. Fristen for høringsinnspill er 1.september 2015. Jeg ser fram til å motta deres innspill! Med hilsen Bent Høie Side 2
Fra: Postmottak HOD <postmottak@hod.dep.no> Sendt: 18. juni 2015 11:56 Til: Tana kommune (postmottak@tana.kommune.no); Time kommune (postmottak@time.kommune.no); Tingvoll kommune (postmottak@tingvoll.kommune.no); Tinn kommune (postmottak@tinn.kommune.no); Tjeldsund kommune (post@tjeldsund.kommune.no); Tjøme kommune (post@tjome.kommune.no); Tokke kommune (postmottak@tokke.kommune.no); Tolga kommune (postmottak@tolga.kommune.no); Torsken kommune (postmottak@torsken.kommune.no); Tranøy kommune (postmottak@tranoy.kommune.no); Tromsø kommune (postmottak@tromso.kommune.no); Trondheim kommune (postmottak@trondheim.kommune.no); Trysil kommune (postmottak@trysil.kommune.no); Træna kommune (post@trana.kommune.no); Trøgstad kommune (postmottak@trogstad.kommune.no); Tvedestrand kommune (postmottak@tvedestrand.kommune.no); Tydal kommune (postmottak@tydal.kommune.no); Tynset kommune (postmottak@tynset.kommune.no); Tysfjord kommune (postmottak@tysfjord.kommune.no); Tysnes kommune (fsk@tysnes.kommune.no); Tysvær kommune (post@tysver.kommune.no); Tønsberg kommune (postmottak@tonsberg.kommune.no); Ullensaker kommune (postmottak@ullensaker.kommune.no); Ullensvang herad (postmottak@ullensvang.herad.no); Ulstein kommune (postmottak@ulstein.kommune.no); Ulvik herad (ulvik@ulvik.kommune.no); Utsira kommune (post@utsira.kommune.no); Vadsø kommune (postmottak@vadso.kommune.no); Vaksdal kommune (post@vaksdal.kommune.no); Valle kommune (post@valle.kommune.no); Vang kommune (post@vang.kommune.no); Vanylven kommune (postmottak@vanylven.kommune.no); Vardø kommune (postmottak@vardo.kommune.no); Vefsn kommune (vkop@vefsn.kommune.no); Vega kommune (postkasse@vega.kommune.no); Vegårdshei kommune (post@vegarshei.kommune.no); post; Verdal kommune (postmottak@verdal.kommune.no); Verran kommune (postkasse@verran.kommune.no); Vestby kommune (post@vestby.kommune.no); Vestfold kommune (firmapost@vfk.no); Vestnes kommune (postmottak@vestnes.kommune.no); Vestre Slidre kommune (post@vestre-slidre.kommune.no); Vestre Toten kommune (post@vestre-toten.kommune.no); Vestvågøy kommune (postmottak@vestvagoy.kommune.no); Vevelstad kommune (post@vevelstad.kommune.no); Vik kommune (post@vik.kommune.no); Vikna kommune (post@vikna.kommune.no); Vindafjord kommune (postmottak@vindafjord.kommune.no); Vinje kommune (postmottak@vinje.kommune.no); Volda kommune; Voss kommune (postmottak@voss.kommune.no); Værøy kommune (postmottak@varoy.kommune.no); Vågan kommune
Emne: Vedlegg: (postmottak@vagan.kommune.no); Vågsøy kommune (post@vagsoy.kommune.no); Vågå kommune (postmottak@vaga.kommune.no); Våler kommune (postmottak@vaalerhe.kommune.no); Våler kommune (postmottak@valer-of.kommune.no); Øksnes kommune (postmottak@oksnes.kommune.no); Ørland kommune (postmottak@orland.kommune.no); Ørskog kommune (post@orskog.kommune.no); Ørsta kommune (postmottak@orsta.kommune.no); Østre Toten kommune (postmottak@ostre-toten.kommune.no); Øvre Eiker kommune (post@ovreeiker.kommune.no); Øyer kommune (postmottak@oyer.kommune.no); Øygarden kommune (postmottak@oygarden.kommune.no); Øystre Slidre kommune (post@oystre-slidre.kommune.no); Åfjord kommune (postmottak@afjord.kommune.no); Ål kommune (postmottak@aal.kommune.no); Ålesund kommune (postmottak@alesund.kommune.no); Åmli kommune (postmottak@amli.kommune.no); Åmot kommune (postmottak@amot.kommune.no); Årdal kommune (postmottak@ardal.kommune.no); Ås kommune (post@as.kommune.no); Åseral kommune (info@aseral.kommune.no); Åsnes kommune (post@asnes.kommune.no) Demensplan 2020 - Høring Høringsbrev Demensplan 2020.pdf Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut Demensplan 2020 på høring. Høringsbrevet er vedlagt. Høringsutkast - Demensplan 2020 og kortversjon av Demensplan 2020 tilpasset personer med demens og kognitiv svikt ligger på departementets nettsider: https://www.regjeringen.no/2423158. Innspill til Demensplan 2020 kan legges inn på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider: https://www.regjeringen.no/2423158. Innspillene kan også sendes skriftlig til Helse- og omsorgsdepartementet, postboks 8011 Dep, 0030 Oslo eller pr e-post til demensplan@hod.dep.no. Fristen for innspill er 1. september 2015. Mvh. Helse- og omsorgsdepartementet