Norges vassdrags- og energidirektorat KTI-notat nr.: 12/2007 - Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Fylke/kommune: Ansvarlig: Saksbehandler: Dato: Vår ref.: Sendes til: Holldal Kraft AS Telemark/Vinje Øystein Grundt Sign.: Kari-Anne Fange Sign.: NVE 200700327-16 Søker og alle som har uttalt seg til saken Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no Internett: www.nve.no Org. nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 0827 10 14156 Søknad om tillatelse til åbygge Telemark fylke ollal kraftverk i Vinje kommune, Innhold Søknad... 2 Uttalelser til søknaden...12 Søkers kommentar til høringsuttalelsene...15 Norges vassdrags - og energidirektorats (NVEs) merknader... 17 NVEs vurdering... 20 NV Es konklusjon... 22 Merknader til konsesjonsvilkårene etter vannressursloven...22 Sammendrag Holldal Kraft AS søker etter vannressursloven om tillatelse til å bygge Holldal kraftverk i Holldalsbekken i Vinje kommune. Det omsøkte prosjektet skal utnytte et fall på 215 m mellom kote 815 og kote 600. Det er planlagt to inntak, henholdsvis i det østre og det vestre løpet av Holldalsbekken. Videre er det planlagt et y-bend i samløpet på kote 735 med et felles rør ned til kraftstasjonen på kote 600. Midlere årsproduksjon er beregnet til 3,5 GWh, fordelt med 2,65 GWh sommerproduksjon og 0,85 GWh vinterproduksjon. Det er planlagt sluppet minstevannføring tilsvarende 15-35 1/s gjennom året. Utbyggingskostnaden er beregnet til ca. 9,0 mill. kr. Vinje kommune anbefaler at det gis konsesjon til kraftverket, men påpeker at det bør slippes minstevannføring. Kommunen setter likevel ikke krav til størrelsen på minstevannføringen. Telemark fylkeskommune understreker i sin uttalelse at forholdet til automatisk fredete kulturminner må avklares før anleggsarbeidet starter opp. Skien-Telemark Turistforenin påpeker at slipp av minstevannføring er viktig. De understreker at det er viktig at ev. inngrep utføres på en skånsom måte da området har lav naturlig rehabiliteringsevne. Turistforeningen etterlyser også en beskrivelse av tiltakets ev. virkninger på skogsfugl i området. Naturvernforbundet i Telemark peker på det landskapsmessige i forhold til inngrep som det mest kritikkverdige ved prosjektet.
Side 2 av Ho11d._" vl I \,'\., at de neg.. `'ltaket i,r,,1: is boring av ' for at et fei Etter e nytten ved det oni; interesser slik at laa vannressurslove nærmere fastsat Søknad Hol,' til kraft; følgende ti Vi refererer vider< ;"!, Marin! falb: '
Side 3 1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep Vassdraget har utstrekning fra høyfjell, kote 820 moh, gjennom skog og myrområder ned mot dalen. Øvre deler av nedbørfeltet er ganske slakt, mens elva faller forholdsvis bratt ned mot dalen innenfor aktuelt utbyggingsområde. Nedbørsfeltet har lavalpine fjellpartier i øvre deler, mens nedre deler har lauv- og barskog. Snaufellandelen er for øvrig ca. 30 % og myrandelen ca. 5 %. Det er overveiende fjellbjørkeskog spredt tresatt medfuru ovenfor planlagte inntaksdammer og ned langs vassdraget ned til bekkesamløpet. Fra bekkesamløpet og ned dalen er det i tillegg innslag av gran som øker i utbredelse og dominerer på de nederste 100 høydemeterne. Berggrunnen her består av granittisk/granodiorittisk geis, en hard bergart som vanligvis ikke gir opphav til spesielt næringskrevende flora. Klimaet er forholdsvis fuktig. Det hydrologiske regime har markert vårflom (snøsmelteflom) og sekundær høstflom (regn). Lavvannsperiode vinter. Området er preget av tidligere tiders utnytting til bl. a. skogsdrift, men har svært få nyere inngrep. Holldalsbekken drenerer ned i Flothylåi som er en del av et regulert vassdrag. E 134 følger dalen på nordsida av elva. De øvre deler av nedbørfeltet ligger like utenfor et inngrepsfritt område 1-3 km fra inngrep. Utbyggingen fører til en viss reduksjon av det inngrepsfrie området, men vil knapt berøre areal med inngrepsfri natur 3-5 km fra inngrepet.
Side 4 2. Beskrivelse 2. 1 Hoveddata Kraftverket
Side 5 5tti jor tii<le- telt rtf. jcs { 61-97}'.(61 9?) alt f elic, areal -klii' å,`s k,ra..} 16.112 E3rteå 1137-2004 37,3 r,,1 50,4 52;3 6c-153i Fiullciaiv8.i-a - 10,1 0 34,4 750-1188 Arealet til nedbørfeltet er redusert noe i forhold til Hydrologisk rapport. De to inntaksdammene er trukket opp til ca kote 820 for åfå større fall. Nedbørfeltet vi har kommet frem til er på 8,94 kmz. Dette gir en midlereavrenning på 0, 31 m3/s og et årlig middelavløp på 10 mill. m3/år. I Hydrologisk rapport fra NVE er det påpeket en usikkerhet på ±20 % i avrenningskartet som tilsvarer et intervall på 280 l/s til 420 Z/s. I Hydrologisk rapport fra NVE er det påpeket en usikkerhet på ± 20 % i avrenningskartet som tilsvarer et intervall på 280 l/s til 420 l/s. Ser en på varighetskurven for hele året, vil anlegget (med slukeevne på 160 %) kunne utnytte 60 % av tilgjengelig vannmengdetil kraftproduksjon i gjennomsnitt over året. Årsmiddelvannføringen er 310 l/s. Det vil være en midlere restvannføring mellom inntaket og kraftstasjonen på 310 1/s * (100-40) % = 124 l/s. Ifølge hydrologisk rapport må det påregnes en variasjon fra år til år i størrelsesorden ± 65 % i forhold til normalavløpet. Det er funnet at årsavløpet i Holldalsbekken har variert mellom 0, 22 og 0, 58 m3/s. I perioden er 1996 det tørreste året og 1983 det mest vannrike året basert på årsvolumet. Vi har foretatt produksjons beregninger med utgangspunkt i flerårs døgnmiddelverdier. Dersom vi velger en minstevannføring på 5 % av midlere vannføring, gir dette ca 16 l/s. Denne minstevannføringen tilsvarer også alminnelig lavvannføring i Holldalbekken. Ved minstevannføring på 16 l/s vil produksjonen bli følgende: Årlig )roclnks on 3,50 GWVli Vinter 0.85 GWh Sommer 2,65 GWh Uten minstevannføring blir produksjonen ca 0,2 G Wh høyere: Å rli?, sroslil s'ou 3,69 G Vh Vinter 0.98 GWII Solammer 2.71 GWh Inntaksdam To inntaksdammer er planlagt i hver sin sidebekk av Holldalsbekken på ca. kote 820. Herfra føres vannet i rørledning delvis langs eksisterende sti på østsida av bekken ned til kraftstasjonsområdet som blir liggende ved Flåthyiai nede i dalen øst for eksisterende utløp i elva. Ro, rate Rørgate traseen planlegges å legges fra kraftstasjonen fra ca kote 600 og opp langs elven med et felles rør til ca kote 735, hvor elven deler seg i østre og vestre løp. Rør diameter vil være 600 mm. Ved dette knutepunktet planlegges et Y bend i betong, hvor rørgaten fra stasjonen
Side 6 r diameter 4'iri nlagte il<77/t; seen fra e til jf ve---
Side 7 2.3 Kostnadsoverslag Prisnivå for 2006. Holld:rl Kr aft AS Reøriler hi savle u Kr Rigg og drift 100000 Gninnarbeider veger 200000 Grøftearbeider 1500000 Rørledninger og andre arbeider med rørene 1 100000 Maskin I Elektro 2 700 000 Kraftstasjon 500000 Kraftlinje 451 000 Inntaksdam 500000 Post for uforutsette og uspesifiserte kostnader, 10% 500000 Sum 1 7 551000 Uforutsett, 5% 500000 Planlegging, adm 650 000 Erstatninger, grunnerverv med mer Byggelånsrenter, 2% av 320 000 Sum 2 1470 000 Pros'ektkostuader Sum 1+ 2 9 021000 2.4 Fremdriftsplan Det regnes med at konsesjonen vil foreligge innen 1. juli 2007. Når konsesjon foreligger, vil det være en prosjekteringsperiode på 3-4 måneder. Når prosjekteringen er ferdig, skal planene endelig godkjennes av NVE før anleggstart. Parallelt med godkjenning av planer hos NVE, må det søkes om ny arealbruk hos kommunen. Oppstart av anleggsarbeider kan da tidligst starte 1. oktober 2007. Byggetiden er stipulert til ca. 8-10 måneder, noe avhengig av maskinleveransen, som ofte er minimum 12 måneder. Dette medfører at det kan være driftsklart anlegg i juni 2008 2.5 Fordeler ved tiltaket Kraftproduksjon Energiverket i Vinje kommune ser på tiltaket som positivt for energiforsyningen i området. Eksisterende høyspentlinje (22 KV) har god kapasitetil å ta i mot lasten for en produksjon på 1 MW.. Arbeidsplasser Prosjektet vil skape arbeidsplasser i anleggperioden. Det vil også være behov for tilsyn i driftsfase, som må gjøres av lokale personer.
Side 8 sdrift 2.6 Arealliruk, 3 Id
Side 9 Basert på rapporten NVE 200601785-2 hy/shu og den avrenningsstasjonen som er brukt der (16.112 Byrteåi) er persentilverdiene til Holldalsbekken funnet å være: Sommerhalvåret (1/5-30/9): 7, 01/s *km2 Vinterhalvåret (1/10-30/4): 0,81/s*km2 Til grunn for tallene ligger blant annet alminnelig lavvannføring og observerte data fra 16.112 Byrteåi. Det er av NVE utarbeidet diagrammer som viser restvannføringen ved et vått, middels og tørt år. Kurver for restvannføring For å bestemme restvannføringen for et punkt rett nedstrøms inntaket for kraftverket er det laget en modell, hvor observert daglig skalert vannføring for målestasjon Byrteåi i perioden 1967-2004 er utgangspunktet. I modellen er det lagt inn følgende forutsetninger.- Største/minste slukeevne for turbinen er 0, 5 / 0,05 m3/s. Minstevannføring: 0, 035 m3/s (vi reduserer muligens minstevannføringen til 5%, dvs. 0, 016 m3/s). Restvannføringen er funnet ved å trekke slukeevnen fra den estimerte vannføringen ved inntaket. Når tilsiget er større enn største slukeevnen til turbinen, vil alt overskytende vann gå som restvannføring.. Når tilsiget er mindre enn laveste slukeevne + minstevannføringen, slippes heletilsiget. Estimert restvannføring og naturlig vannføring for et tørt (1996), middels (2002) og vått (1983) år er illustrert under ijgurene 1-3. Restfeltet mellom ( inntakog kraftverk) er ikke kvantifisert, men middelavrenningen i dette området er antatt å være 24 l/s km2. 3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima 3.3 Grunnvann, flom og erosjon 3.4 Biologisk mangfold og verneinteresser Registrering av biologisk mangfold er gjennomført av Miljøfaglig Utredning v. Geir Gaarder, sommeren 2006. Tiltaket medfører at vannføringen i Holldalsbekken fra inntaksdammen og ned til kraftstasjonen blir sterkt redusert. Bygging av inntaksdam, kraftstasjon og rørgate medfører permanente inngrep i marka, mens anleggsveien gir midlertidige inngrep. Reduksjonen i vannføring i elva fra inntaksdam til kraftstasjon vil påvirke livet i elva. Bortsett fra enkelte fuktighetskrevende arter i bekken, er det trolig begrenset med kvaliteter som blir direkte negativt påvirket, selv om det nok vil, føre til en generell reduksjon i artsmangfold og produksjonsevne. Heller ikkefor rørgata og evt. anleggsveier vil verdifulle lokaliteter gå tapt.
Side 10
Side 11 Kraftstasjon Kraftstasjonen vil bli bygget anslagsvis 100-200m nedstrøms eksisterende utløp av Holldalsbekken i Flothylåi. I området er det ung lauvskog og noe granskog. 3.7 Landskap Tiltaket vil ikke være i konflikt med landbruksinteresser. 3.8 Kulturminner Kulturpåvirkningen er generelt lav, med få nyere inngrep av betydning. Se også vedlegg 8. 3.9 Landbruk Tiltaket vil ikke være i konflikt med landbruksinteresser da det ikke er dyrket mark i området. Det er ikke observert dyr på utmarksbeite i området. 3.10 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Tiltaket vil ikke ha innvirkning på vannkvalitet, vannforsyning og resipientforhold. 3.11 Brukerinteresser Friluftsliv Området som blir berørt av tekniske installasjoner i forbindelse med utbygging av kraftverket blir lite brukt til friluftsliv. Fiske Den delen av Holldalsbekken som blir berørt av utbyggingen, blir ikke brukt til fiske. Kjentfolk opplyser at de ikke er kjent medforekomster av fisk i denne delen av elven. Det er nok naturlig at det er fisk i Flåthylåi, som kraftverket vil ha avløp til. Det er ikke foretatt undersøkelser her, da utbyggingen ikke vil påvirke den normale vassføringen. Vilt Det forekommer jakt i området på elg og hjort. 3.12 Samiske interesser Det er ikke samiskeinteresser i dette området. 3.13 Samfunnsmessige virkninger Tiltaket vil sysselsette 3-4 årsverk i anleggsfasen og 0,2-0,3 årsverk i driftsfasen. 3.14 Konsekvenser av kraftlinjer Det ansees som lite estetiske konsekvenser av å bygge høyspentlinie da det erfere området. linjer i
Side 12,ii tt yenst: rr llr1r<.by siflcmativ Vurderin;-p: Pbl omfat av ulike tilta? i 114. avs; / 13indar, vedtak s,,;, t< ornfa - inntal natur / <
Side 13 bekken. Restvassføringa er styrt av minste/største slukeevne til turbinen. Er det større tilsig enn største slukeevne til turbinen blir der ei restvassføring i bekken om våren/sommaren, og noko om hausten. Er tilsiget mindre enn minste slukeevne til turbinen + lågvassføringa (produksjonsvassføringa) sleppes heile tilsiget i turbinen, og bekken blir turr (vinterhalvåret). Eit spørsmål som melder seg er om det er viktig med ei vassføring i Holldalsbekken om vinteren? Ei viss minstevassføring er positiv, fordi det vil betre overlevinga for arter som lever i og langs bekken. Generelt er vassføringa viktigast om våren og sommaren, fordi turre vassdrag på den tid er negativt å sjå til. Ei pålagt minstevassføring har med lønsemda til kraftproduksjonen å gjera, og den er nok ikkje så mykje meir enn den må vera. (Avhengig av kor langsiktig ein ser det). Med den produksjonen det er lagt opp til blir nok bekken stort sett turr om vinteren, og vassføringa om sommaren vil avhenge av restvassføringa til ei kvar tid. Planutvalet må taka stilling til ei eventuell minstevassføring. " Telemark fylkeskommune uttaler i brev datert 29.01.2007: "Tiltaket er å anse som et større privat tiltak og faller med dette under bestemmelsene i kulturminneloven (kml) 9 (om undersøkelsesplikt) og 10 (kostnadsdekking), jf kml 8, første ledd: Vi har ikke opplysninger i våre arkiver om automatisk fredete kulturminner innenfor området..registreringer av automatisk fredete kulturminner som er foretatt f. eks. i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk kartverk, er ofte mangelfulle. Vi ønsker derfor å foreta registreringer før vi kan gi endelig uttalelse til tiltaket. Det er i første rekke visuell overflateregistrering og prøvestikk med spade etter ikke-synlige automatisk fredete kulturminner (f eks. steinalderboplasser), som er aktuelt. Dette vil medføre minimale inngrep i marka. Arkeologiske registreringer kan bare utføres på bar- og fros fri mark. Den arkeologiske feltsesongen i et normalår er fra midten av april til november. Siden vinteren nå er kommet, vil registreringen derfor bli gjennomført til våren/.sommeren. Vi viser videre til kml 9 om undersøkelsesplikten av offentlige og større private tiltak og til 10 om at utgifter til særskilt granskning må dekkes av tiltakshaver. Timesatsen er for tiden kr 650. Vi setter i første omgang av fem dager, hvorav fire dager feltarbeid og en dag etterarbeid. Med en timesats på kr 650 og 7,5 timers arbeidsdag vil kostnadene beløpe seg til kr 243 75. Dersom uforutsette forhold medfører forlenget registrering og dermed økte utgifter for tiltakshaver, vil vi varsle om dette. Tilsvarende vil vi varsle dersom vi bruker kortere tid enn beregnet. I tillegg til dette kommer eventuelle utgifter til datering av kullprøver, som i dag er kroner 5000 per stykk. Vi forutsetter at tiltakshaver /plankontor sørger for fri tilgang til planområde, f.' eks skaffer til veie nøkler til bommer og informerer om ikke kartfesta veier. Registreringene som er hjemlet i kml 9, er ikke å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det betyr at det ikke kan klages over vårt budsjettframlegg, men
Side 14 ;;;, u,rtyndigh,'t/ '" rinadsanslage 1c' : -.,;nne, da ornrr ik,'jv
Side 15 Naturvernforbundet i Telemarkuttaler i brev av 25.02.2007: "Holldalsbekken ligg i ei nordvendt li ca 1 km vestfor Haukeligrend. Kraftstasjonen vil ha ein installasjonpå 1 MW og ligge rett på sørsida av Flothylåi. Kraftverket er rekna å gje ein produksjon på ca 3,5 GWh på årsbasis. Nedbørfeltet er 8,94 km2, middelvassføring 350 l/sog alminneleglågvassføring 15 l/s. Tekniske inngrep som følgje av anlegget er 2 inntak på ca kote 820. Inntaksdammane vil ha ei høgde på 4-5 m og demme opp eit areal på 0, 5 + 0,7 da. Rørgate med greinrør vil ha ei lengde på ca 1700 m. Hovudrøret vil ha ein diameter på 60 cm og vil bli nedgrave langs bekken på austsida. Forgreiningane vil ha ein diameter på 40 cm og vil delvis bli grave ned og delvis bolta fast til fjell. Det vil bli laga ein mellombels anleggsveg oppover langs rørtraseen. Vidare vil eksisterande skogsveg langs Flothylåi til kraftstasjonsområdet bli oppgradert til skogsbilveg. Straumen vil bli overført i luftleidning over Flothylåi til eksisterande 22 kv line langs E 134, lengde ca 270 m. Eksisterande tekniske inngrep i området er små. Flothylåi har redusert vassføring. Lia rundt Holldalsbekken er dominert av granskog medpreg av regelmessig skogsdrift. Øvre del av nedbørfeltet kjem innanfor INON område med 1-3 km avstand frå næraste tekniske inngrep. Undersøkingar utført av Miljøfaglig Utredning AS har ikkje påvist spesielle naturtypar, artar eller miljø som krev spesielle omsyn eller avbøtande tiltak. Floraen er dominert av fattig vegetasjon, med unntak av mindre parti med høgstaudevegetasjon og rikmyrsig lenger ned i lia. Av artar er mellom anna nemnt grønkurle og søterot. Området er ikkje spesielt viktig for vilt, og bekken er eit dårleg habitat for fisk. Som avbøtande tiltak er det framlegg om ei minstevassføring på 35 1/s alternativt 16 l/.s. Den planlagde utbygginga vil ikkje direkte påverke INON området, men vil likevel redusere storleiken på dette området fordi dei planlagde dammane vil kome nær grensa for området. Den viktigaste verknaden av prosjektet vil etter vår meining vera det landskapsmessige. Både ved at vasstrengen vil bli sterkt redusert og ved at nedgraving av rør og tilkomst langs rørgata og til dammane vil krevje relativt betydelege inngrep på grunn av det bratte terrenget. Det er grunn til å rekne med at det må vena ein eller annan permanent tilkomst til inntaksdammane for tilsyn med vidare. Inngrepet synes å kunne bli godt synleg frå E 134. Naturvernforbundet meiner dei landskapsmessige konsekvensane av prosjektet kjem for dårleg fram i søknaden. Me synes også det ville ha vore ønskjeleg å kunne vurdere prosjektet i samanheng med andre småkraft- og minikraftprosjekt i fylket. Me har elles ingen spesielle innvendingar nå det gjeld verknader for biologisk mangfald og fisk. Tiltak for å unngå/redusere terrengmessige inngrep langs rørgata må vektleggast sterkare. " Søkers kommentar til høringsuttalelsene Søker har i brev av 19.06.2007 kommentert de innkomne høringsuttalelsene slik: Telemark, fylkeskommune Arkeologiske undersøkelser skal gjennomføres før tiltaket iverksettes. Tiltakshaver vil kontakte Telemark fylkeskommune før de fysiske tiltakene påbegynnes, for åfå en registrering av automatisk fredete kulturminner.
Side 16 Tiltak,sh;. Konn er en b,,--,
Side 17 Se vedlegg "Inntak "for nærmere spesifikasjoner av inntakene. Minstevann ørfin o roduks'on: Variabelt slipp av minstevannføring som svarer til 5% persentilene for vinter og sommer, vil for Holldalsbekken bety et slipp på 7 liter om vinteren og 63 liter om sommeren. Produksjonen er vist i tabellen under. 11 Mengde minstevannføring GWh sommer GWh vinter GWh årlig Ikke slipp av minstevannføring2,81 1,02 3,83 5 % persentil sommer/vinter 2,58 0,95 3,53 Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merknader Om søker Holldal Kraft AS er stiftet av grunneierne og fallrettighetseierne i prosjektområdet. Marintech Energy AS har utarbeidet søknaden og søker på vegne av Holldal Kraft AS. Om søknaden Det er søkt om tillatelse etter vannressursloven 8 til å bygge Holldal kraftverk i Holldalsbekken, Vinje kommune i Telemark. Kraftverket vil utnytte et fall på 220 m mellom inntakene på ca. kote 815 og kraftstasjonen på kote 600. Planene går kort ut på å etablere to ulike inntak i henholdsvis det østre og det vestre løpet til Holldalsbekken. Fra knutepunktet på ca. kote 735 vil det bli etablert et felles rør ned til kraftstasjonen. Det er ingen overføringer eller reguleringer i prosjektet. Beskrivelse av området Holldalsbekken ligger i Vinje kommune i Telemark, og renner ut i Flothylåi ca. 3 km vest for Haukeligrend. Landskapet og vegetasjonen i prosjektområdet varierer fra høyfjellspreget terreng med glissen furuskog med innslag av blåbær og røsslyng oppe ved inntakene til frodigere vegetasjon lenger ned. Videre kan terrenget i prosjektområdet beskrives som stedvis meget kupert og vanskelig fremkommelig, dette gjelder først og fremst terrenget der hvor den østre rørgatetraseen er planlagt. Terrenget der hvor den vestre rørgatetraseen er planlagt er mindre kupert. Tett vegetasjon nedenfor samløpet på kote 735 gjør at elva er lite synlig fra E 134. Verdien av elva som landskapselement er derfor først og fremst knyttet til selve prosjektområdet. Ellers er elver, bekker og vann generelt et dominerende i landskapselement i regionen. Eksisterende inngrep i vassdraget Området er preget av tidligere tiders utnytting til blant annet skogsdrift, men har svært få nyere inngrep. Det er etablert en tømmervei som går et stykke oppover i lia langs Holldalsbekken. Bortsett fra denne veien eksisterer det får inngrep i selve prosjektområdet.
Side 18 r,kene finne, n til de te i : ) Kr<: t`tv,_ på 1,2 til påku i?i?-- Veier
Side 19 Produksjon og kostnader Det omsøkte prosjektet vil i følge søkaden gi en årlig produksjon på ca. 3,5 GWh til en utbyggingspris på 2,3 kr/kwh. NVE har kontrollert de fremlagte beregningene over produksjon og kostnader. Vi har fått noe avvik i forhold til beregningene som kommer frem i søknaden. NVE gjør oppmerksom på at med en midlere produksjon på 3,5 GWh/år og en total utbyggingskostnad på 9 mill, kr, blir spesifikk utbyggingskostnad 2,6 kr/kwh, altså 0,30 kr mer enn hva som fremgår i søknaden. Det vil være søkers ansvar å vurdere den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet. Arealbruk og eiendomsforhold Inntaksmagasinene i øst og vest vil hhv. ta i bruk 0,5 og 0,7 da. Kraftstasjonsbygget vil ta i bruk 0,10 da. Ut over dette er det traseene for tilløpsrør og veitraseene som vil ta i bruk areal av betydning. Skogsveien opp til inntakene vil bli på 1700 m. Forholdet til offentlige planer Kommuneplan Hele utbygningsområdet er plassert i kategorien LNF-område i kommuneplanens arealdel. Dersom det blir gitt tillatelse til det omsøkte prosjektet må forholdet til kommuneplanen avklares direkte med Vinje kommune. Samlet lan SP Prosjektet er under gjeldende grenser for behandling i Samlet plan, og kommer ikke i konflikt verken med andre planer i Samlet plan eller med andre planer for vannkraftutbygging. Verne lan for vassdra Vassdraget er ikke omfattet av verneplan for vassdrag eller andre verneplaner. Inn re strie områder De øvre delene av prosjektområdet vil føre til at et INON-område som ligger 1-3 km fra tekniske inngrep blir redusert med ca. 1,12 km2. Tiltaket vil også redusere et INON-område som ligger 3-5 km fra inngrep, men kun i liten grad. De nederste delene av prosjektområdet vil ikke påvirke noe inngrepsfritt område. Høring og distriktsbehandling Søknaden har vært behandlet etter reglene i kap. 3 i vannressursloven. Den er kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn. I tillegg har søknaden vært sendt lokale myndigheter og interesseorganisasjoner samt berørte parter for uttalelse. NVE har vært på befaring i området sammen med representanter for søker, kommunen og Telemark turistforening. Høringsuttalelsene er referert foran, og nedenfor følger en oppsummering av høringsuttalelsene. Vinje kommune gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Kommunen påpeker at minstevannføring både med tanke på det estetiske inntrykket og av hensyn til det biologiske livet i elva. Kommunen setter likevel ikke krav til størrelsen på minstevannføringen.
Side 20 f lkeskon!.,,;; r, %, <i!-es før anle kulturminner fil ere Far_. _
Side 21 Ti V E NYE er enig i at det skal tas landskapsestetiske hensyn ved bygging av små kraftverk, og det er viktig at inngrepene utføres på en så skånsom måte som mulig slik at dette blir oppnådd. Dette er også i tråd med Retningslinjer for små vannkraftverk, som ble utgitt av Olje- og energidepartementet i 2007. Etter NVEs vurdering er terrenget der den østre rørgaten er planlagt, av en slik karakter at nedgraving av rørgata stedvis vil medføre svært store terrenginngrep. NVE mener med bakgrunn i dette at stedvis boring av vannveien i det østre løpet derfor vil være mer skånsomt med tanke på landskapet. Videre mener NVE at et veiløst østre inntak ville være positivt som et avbøtende tiltak. NVE mener videre at et alternativ med et felles inntak ved samløpet vil være mer skånsomt for landskapet fordi man ved et slik alternativ unngår etablering av rørgate og vei i det stedvis kuperte terrenget fra kote 815 til kote 735. Fra samløpet og ned til kraftstasjonen er terrenget av en slik art at inngrepene vil bli mindre enn hva de vil bli i det omsøkte alternativet med to inntak. På den annen side vil produksjonen ved det siste alternativet bli mindre, siden antall fallmeter bortimot vil halveres. Etter vårt syn vil også slipp av en viss mengde vann i Holldalsbekken til en viss grad redusere de negative landskapsmessige konsekvensene av den omsøkte utbyggingen. Når det gjelder bruk av området til friluftsliv, blir det hevdet av en av høringspartene at området er lite brukt til dette formålet. NYE har likevel lagt til grunn at området i noe grad blir brukt til friluftsliv, da det er stier i området. Etter NVEs vurdering fremstår ikke Holldalsbekken som noe fremtredende landskapselement sett fra E 134. NVE mener derfor at det først og fremst er landskapsinntrykket fra de nærliggende områder til elva som blir noe forringet ved en utbygging. Landskapsopplevelsen vil etter vårt syn i tilstrekkelig grad bli ivaretatt ved slipp av noe minstevannføring. Flora og fauna Flere av høringspartene påpeker at tiltaket vil kunne virke uheldig på det biologiske livet i prosjektområdet. Skien- og Telemark Turistforening nevner i sin uttalelse at deler av prosjektområdet har lav rehabiliteringsevne, og at man i så måte må ta hensyn til dette i anleggsarbeidet. Videre påpekes det at slipp av en viss mengde minstevannføring må pålegges for å sikre tilstrekkelig gode levevilkår for biologisk mangfold i og langs elva. Det er ikke påvist noen forekomster av rødlistede arter i prosjektområdet. NVE er likevel enig i at det generelle biologiske mangfoldet i prosjektområdet skal tas hensyn til ved bygging av små kraftverk. NVE mener videre at gitt at vannveien tilpasses terrenget, samtidig som det slippes en viss mengde minstevannføring vil det generelle biologiske mangfoldet i området i tilstrekkelig grad bli ivaretatt. Når det gjelder tiltakets virkninger for skogsfugl og ev. femtidige trekkruter for villrein, elg, hjort og rådyr, mener NVE at en tilpassing av vannveien i tilstrekkelig grad vil ivareta slike forhold. Rapporten som beskriver det biologiske mangfoldet i området, hevder at det ikke er kjent spesielt interessante pattedyrforekomster i området. Videre står det skrevet i rapporten av at de nederste delene av prosjektområdet er leveområde for elg, hjort og rådyr. Fisk og fiske Det finnes i følge den miljøfaglige utredningen som er gjort i forbindelse med utarbeidelsen av søknaden, stelegen ørret i øvre deler av vassdraget. Dette er ovenfor inntakene, og bestanden vil i så måte ikke bli påvirket av tiltaket. Det er likevel trolig at noe fisk sporadisk slipper seg nedover vassdraget. Om enn ikke i stort omfang.
Side 22 NVL l( anleggsta; NV rørgateløpe interesser. -,d til NVEs konklusjon Etter en helht avbøtende tilt ail, løpet ned til overstige skada vannressurs) vannressurs) Vedtaket gjelder Nettilknytning Det er søkt om t Lang luftlinje sei -,; i Virkningene,,, for konsesje energilove,, transfe rm, c,, i J,;.
Side 23 minstevannføringsslippet flytting av inntak. skal hele tilsiget slippes. Vi viser ellers til våre merknader under post 4 vedr. Kraftverket skal til enhver tid kjøres etter tilsiget, alle endringer skal skje gradvis, og typisk start/stopp-kjøring skal ikke forekomme. Post 4, godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m. v. Detaljerte planer skal godkjennes av NVE og sendes NVEs regionkontor i Tønsberg før arbeidet settes i gang. Detaljer ved prosjektet som utforming av inntaket, miljøtilpasning av kraftstasjonen, veier, landskapsmessige forhold etc. vil ligger under denne post. Østre rørgate skal legges i tunnel der forholdene gjør nedgraving av rørgata vanskelig. Hvor dette skal gjøres avgjøres av NVE ved godkjenning av detaljplan. Videre er det etter NVEs vurdering mest gunstig av hensyn til landskapmessige virkninger dersom det østre inntaket etableres som veiløst. Dersom en vei kan anlegges på en tilstrekkelig skånsom måte, og dette vurderes som det beste alternativet i detaljplanleggingen, vil en vei opp til det østre inntaket kunne bygges i medhold av detaljplanene. Dersom det skulle bli aktuelt med et felles inntak der det østre og vestre løpet av Holldalsbekken møtes på ca. kote 735, vil dette kunne gjøres i medhold av detaljplanene. Det vil altså ikke være nødvendig med en planendringssøknad dersom et slikt alternativ er å foretrekke for utbygger, som følge av pålegget om stedvis boring av vannveien i det østre løpet av Holldalsbekken. NVE vil pålegge et minstevannføringsslipp på 201/s dersom et alternativ med felles inntak på kote 735 blir valgt. Dette er det samme som totalt slipp i post 1. Vi har valgt å ikke trekke inn størrelsen på restfeltet mellom alternativt inntak da dette er begrenset. Det må utarbeides en plan for bruk av tippmassene fra boringen i detaljplanene, dersom alternativet med to inntak på kote 815 fastholdes, Videre må det utarbeides en flomdimensjonering på adkomstbroen til kraftstasjonen som er planlagt over Flothylåi. Post 6, automatisk fredete kulturminner Vi viser til krav fra Telemark fylkeskommune med krav om at undersøkelsesplikten skal være oppfylt før anleggsstart. Holldal Kraft AS må avklare dette med kulturminnemyndighetene. NVE minner også om den generelle aktsomhetsplikten ved krav om varsling dersom det støtes på kulturminner i byggefasen, jf. kn-fl 9. Post 12, varslingsplikt Konsesjonæren plikter å informere NVE om navne- og/eller adresseendringer. Ved eventuell overdragelse av anlegget, skal NYE godkjenne overdragelsen i forkant. Andre merknader Forholdet til forurensningsloven må avklares direkte med fylkesmannen i Telemark. Tiltakets status i forhold til kommunens arealplan må avklares direkte med Vinje kommune. Samordnet behandlin Naturvernforbundet i Telemark skriver i sin uttalelse at det hadde vært ønskelig å vurdere tiltaket i sammenheng med andre småkraft- og minikraftprosjekt i fylket. Det foreligger ingen overordnet
Side 24 an for Telem, 'der utbygg _,,,, ri, \ ',;, i i i dlet søknaden : :,, i [ n av det som,1 ',, dejin I: i lelsene sci ring i pro;, :.,, ingen,:;.,, <i }=gging av ;lier mini/mi"