Vi ønsker alle å ha et godt liv og vi kan

Lokalsider BUDSKAP FRA OMRÅDETS LEDERE Et godt liv Eldste Ingvar Olsson, Sverige Områdesytti Vi ønsker alle å ha et godt liv og vi kan ha det. Vi er forberedt. Alt er tilgjengelig for oss så vi kan ha det. Kristi evangelium viser og lærer oss hvordan vi kan ha et godt liv. Etterlevelse av evangeliet er selve nøkkelen. Et godt liv må være et åndelig liv. Vi trenger åndelig kunnskap for å forstå Frelsesplanen. Vi trenger å praktisere vår åndelige kunnskap og «få del i det evige livs ord i denne verden». 1 Når vi følger Kristus, får vi åndelige opplevelser. Ved disse lærer vi åndelige lover, og lærer om ham som skapte dem. Ånden kan være med oss hver dag og hjelpe oss å forstå og velge, for dernest å handle og tjene i sannhetens lys. «Ånden gir lys til hvert menneske som kommer til verden, og Ånden opplyser hvert menneske i verden som lytter til Åndens røst.» 2 Ånden gir lys til hvert menneske og opplyser ham i verden. Som med en GPS, kan vi navigere i nye situasjoner, ukjente omgivelser og komme frem til vårt mål. Å kjenne og føle åndelig lys i hverdagen gir oss ny innsikt, forståelse og kraft. Det kan løfte oss over alle verdens prøvelser og hjelpe oss å føle at livet er godt. «Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss.» 3 Et godt liv er avhengig av at vi følger åndelig kunnskap fra Gud som vil lede oss til å leve rettskaffent. For å gjøre dette søker vi åndelig innsikt og kunnskap ved hjelp av Ånden. «For oss Eldste Ingvar Olsson, områdesytti har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.» 4 Utforsk Ånden. Bønn, skriftstudium, leksjoner om evangeliet, delta på nadverdsmøtet, motta eller gi prestedømsvelsignelser, dele evangeliet med en venn og arbeide i templet er midler til eller situasjoner hvor vi kommuniserer med Gud gjennom Ånden. Vi gjør dette fordi vi har kjent gleden av det før. Vår ånd hungrer etter det. «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.» 5 Åndelig kraft trenger stadig påfyll, akkurat som kroppen trenger ny energi hver dag. Prøvelser. Hva med prøvelser, motgang og fristelser? Er et godt og åndelig liv fritt for dette? Nei. Åndens velsignelser leder deg til å møte disse med tro, håp og kjærlighet. Det spiller ingen rolle om du er ung eller gammel, rik eller fattig, frisk eller syk, høy eller lav. Ved Ånden får du et evig perspektiv. Du kan ha tro og styrke til å si som Jakob: «Derfor kunne jeg ikke rokkes.» 6 Glede i å følge Kristus. Dette betyr ikke at vi ikke trenger hjelp fra andre, men at vi kan yte tjeneste for hverandre. Uansett hvor vanskelige omstendighetene er, kan vi føle at Gud er med oss. Alma og hans følgesvenner ble lovet at de «ikke skulle ha noen lidelser som ikke ble oppslukt i gleden over Kristus». 7 Følger vi Kristus, kan vi utføre vårt livs misjon og ha et godt liv. Måtte du og jeg føle at hver dag er en meningsfylt del av vårt gode liv. NOTER 1. Moses 6:59. 2. L&p 84:46. 3. 1 Kor 2:12. 4. 1 Kor 2:10. 5. Matteus 5:6. 6. Jakobs bok 7:5. 7. Alma 31:38. September 2011 L1

LOKALNYTT Hjelpeforeningssøstre fra mange land i Sandvika Inger-Anne Amundsen, annenrådgiver i Hjelpeforeningen, Oslo stav Den 9. april 2011 møtte 120 Hjelpeforeningssøstre fra Oslo stav i Sandvika møtehus for å glede seg sammen. Presidentskapet fokuserte på stavens store mangfold. Flere nasjoner var representert. Det beriket oss virkelig. Mange av deltakerne hadde med seg deilige matretter fra sitt fedreland. Vi har mye å lære av hverandre! Den første delen av møtet foregikk i kirkesalen. Som annenrådgiver i Hjelpeforeningen i staven hadde jeg gleden av å lede, med Gurlie Linge som organist. Hjelpeforeningens president i staven, Heidi Morrell Andersen, holdt en tale til søstrene, hvor hun la vekt på at vi alle er Guds barn. Hun sa at kvinner trenger kvinner og at hver eneste en av oss kan ha stor innflytelse på andre søstre. Alle kan gjøre noe for å trøste og hjelpe en i sin Hjelpeforening. Stemningen ble magisk da Linda Johnson, Moss menighet, spilte musikkstykket «Gabriels Obo». Det er så godt å kunne nyte av hverandres talenter! Christine Røsaker, også fra Moss, holdt en flott tale om hver enkelt søsters verdi. Hun beskrev med stor innlevelse og takknemlighet de ulike egenskapene søstrene i hennes egen familie har. Stavspresident Tom-Atle Herland roste søstrene for den kjærlighet og tjenestevillighet som vi kvinner viser i hverdagen. Han minnet oss om hvilken verdi vi har, og at vi alle fortjener snille og gode ektemenn. Åpningsdelen ble avsluttet med at et kor sang: «Som søstre i Sion». Vi var svært oppbygget da vi forlot kirkesalen. I aktivitetssalen var det dekket småbord, og scenen var Søstre fra Moss som underholdt med dans fra Bollywood. pyntet. Pauline Isaksen, førsterådgiver i Hjelpeforeningen i staven, ledet showet. Vi fikk virkelig en flerkulturell opplevelse. Norske og svenske jenter startet med en morsom sketsj. Så fulgte det mange herlige innslag med sang fra Filippinene, England og Nederland, dansenummer fra Sør-Amerika, tango fra Argentina og hulahula-dans fra Hawaii. Til slutt underholdt jenter fra Moss med dans fra Bollywood. Midt i programmet fikk vi forsynt oss med mat fra alle verdens kanter. Små flagg var laget for å markere hvilket land hver rett kom fra. Så mye spennende mat vi kan lære å lage! Dette ble en oppbyggende, morsom, mangfoldig, sosial og lærerik dag som vi tror gledet alle tilstedeværende. Vi håper det kommer enda flere til neste år! INGER ANNE AMUNDSEN MED TILLATELSE FRA NORMAN LEE SPRINGER Brigham Young er hans tippoldefar Harald Myhren, Trondheim gren «Helt der opp ligger Norge,» forteller ekteparet Dana Lyn og Norman Lee Springer. De er nå misjonærer i Trondheim. Det pensjonerte ekteparet Dana Lyn (58) og Norman Lee Springer (62) fra West Jordan, Utah kom til Norge på heltidsmisjon i fjor etter å ha vært på MTC. De ble umiddelbart sendt til misjonskontoret. Der hjalp de til med sekretærarbeidet til de ble overflyttet til Trondheim 8. februar for å etterfølge Nancy og Gerald Sørensen som ledere for Institutt-sentret. (Fra 1. januar 2010 er navnet endret til Senter for unge voksne, men til tross for dette blir det gamle navnet mest brukt.) Søster Springer, med det danske pikenavnet Nordfelt, kommer fra Moab i Utah. Hennes oldefar, Lars Peter Larsen Nordfelt, var dansk emigrant og ble døpt etter at han hadde flyttet til USA. Han var en dyktig snekker. Det var han som bygde den berømte vindeltrappen i Manti tempel i 1888. Dana har vært frisør i 38 år. Med frisørsalong hjemme kunne hun samtidig passe sine seks barn, som igjen har gitt henne tolv barnebarn. Hun har vært president for Primær og Hjelpeforeningen i sin menighet, samt Unge kvinners president i staven. Bror Springer kommer fra Salt Lake City. I tidsrommet 1968 70 var han misjonær i Tyskland og virket bl.a. i München og Stuttgart. Mens han i 1971 studerte til lærer ved BYU, traff han Dana. Hun utdannet seg da til frisør på en skole i Provo. I juni 1972 ble de viet i det nylig innviede Provo tempel. Han har hele tiden arbeidet i barneskolen, først som lærer og senere som rektor. I Kirken har han vært Unge menns president hele fire ganger, dessuten president for eldstenes quorum og biskop. Hans mormor kommer fra Oslo. Ekteparet Springer bestemte seg for å reise på misjon som pensjonister allerede mens de var forlovet. De er begge etterkommere av de tidligste pionerene. Bror Springers tippoldefar var ingen ringere enn Brigham Young, Kirkens annen president. Siden han er en direkte etterkommer av den kjente kirkelederens yngste sønn, Phineas, er det bare tre slektsledd mellom dem. Et pussig sammentreff er at søster Springers tipp-tippoldefar, Enos Curtis, var en av de aller første misjonærene som underviste Brigham Young, og at Curtis svigersønn, Elias Strong, døpte ham. L2 Liahona September 2011 L3

FAVORITTSKRIFTSTED Derfor vet jeg «Ved små og enkle ting vil store ting skje» 1 Sam Mathias Weggersen, Drammen menighet Vår Herre og Forløser Jesus Kristus lever. Jeg vet at forsoningens mirakel hjelper og har hjulpet alle mennesker, inkludert meg. Jeg har et sterkt vitnesbyrd om at Herren hører våre bønner. Eldste Richard G. Scott sa «Han har skapt utallige universer og befolket dem. Likevel kan du og jeg snakke med ham personlig. Han vil alltid svare.» 2 Misjonspresidenten min snakket mye om personlig bønn, og at vi trenger å finne oss en hellig lund, hvor vi kan knele ned i bønn til vår Fader. Et sted hvor vi kan motta åpenbaring. Nephi gikk til et slikt sted. «Og jeg, Nephi, gikk ofte opp i fjellet, og jeg ba ofte til Herren, derfor viste Herren meg store ting.» 3 Jeg er så takknemlig for at Han elsker oss så høyt at Han hører og besvarer hver enkelt bønn. Eldste Gene R. Cook sa: «Gud hører våre bønner og besvarer dem. Jeg tror ikke en oppriktig bønn fra noe menneske siden begynnelsen har forblitt ubesvart.» 4 Det tror jeg på. Jeg har følt og opplevd svar på bønner i mitt eget liv. Store ting har blitt vist meg på grunn av bønn. Studium av Skriftene er virkelig nøkkelen til et Kristuslignende liv. Ønsker vi å bli lik vår Frelser, må vi studere de ord Han talte. Dette er hovedgrunnen til at vi har Skriftene. Nephi forklarer hvorfor han og andre profeter skrev ned hellige opptegnelser. «Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder.» 5 Kilden er Kristus, og Kristus er ordet. Jeg har ofte i hellige stunder funnet hjelp, fred, håp og kjærlighet ved å søke Herren gjennom Skriftene. Eldste Jeffrey R. Holland sa: «Jeg har sagt til misjonærer over hele verden at de vil redde eller ødelegge sin misjon fra 06:30 til 09:30.» 6 Vi bør finne tid til hellig skriftstudium, kanskje ikke fra 06:30 til 09:30, men nok til at vi føler oss åndelige mettet for dagen. Det er i disse stundene vi kan være Guds undersøkere og få inspirasjon på en guddommelig måte. Det er i disse stunder jeg har fått et sterkt vitnesbyrd om at Faderen er en personlig Gud. At Han elsker meg og alltid vil støtte meg. Selv om livet til tider ikke er lett, kan vi fortsatt finne styrke i Mesterens inviterende ord: «Ta mitt åk på dere og lær av meg så skal dere finne hvile for deres sjeler.» 7 Som hjemvendt misjonær har jeg funnet stor styrke i å fortsette med gode rutiner i å studere Skriftene og ved å holde personlige bønner. Jeg vet at Herrens røst er å finne under personlig bønn og i studium av Skriftene. NOTES 1. Alma 37:6. 2. Generalkonferansen April 2007 «Benytt den himmelske gaven bønn» av eldste Richard G. Scott. 3. 1 Nephi 18:3. 4. «Receiving Answers to Our Prayers», en bok av eldste Gene R. Cook. 5. 2 Nephi 25:26. 6. «Missionary Work and the Atonement of Jesus Christ», eldste Jeffrey R. Holland [seminar for new mission presidents, June, 2000]. 7. Matteus 11:29. Sam Mathias Weggersen, Drammen menighet MED TILLATELSE FRA SAM MATHIAS WEGGERSEN Vent på Herren! Inger Helene Jørgensen, Trondheim gren Bibelen har betydd mye for meg opp gjennom årene. Ett av mine favorittskriftsteder fant jeg i min bestemors bibel. Den var en viktig bok for mine besteforeldre. De leste høyt fra den, spesielt om søndagene. I voksen alder satt jeg og bladde i denne velbrukte boken etter dem. Jeg kom over et pent lite kort med gullkanter og blomster, samt teksten «Bi på Herren, vær ved godt mot og ditt hjerte være sterkt.» (Salme 27:14) Dette skriftstedet minner meg på at Guds ord i de hellige skrifter gir den samme styrke og det samme mot i dag til hans barn som i gammeltestamentlig tid. Skriften ga mine besteforeldre håp i PRØVER Å LIGNE JESUS Mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus Kittel Heistø Kittelsen, Sandvika menighet Sommeren 2010 var jeg på et tremåneders studie- og praktikantopphold i Cape Town, Sør-Afrika. Like før jeg dro, leste jeg i Lære og pakter: Se, sannelig sier jeg dere, av denne grunn har jeg sendt dere ( ) for at deres hjerter kunne være rede til å bære vitnesbyrd (58:6). I Cape Town fulgte jeg undervisning i sosialt entreprenørskap og arbeidet for en organisasjon som leverer helse- og utdanningstjenester til underpriviligerte områder av byen. Jeg bodde i en del av verden der kontrastene er store og tydelige mellom dem som har og dem som ikke har. Cape Town var som et mikrokosmos av situasjonen på jorden i dag. en ellers slitsom og ofte tung hverdag, på samme måte som Guds ord gir meg trøst og håp i dagens verden med dens utfordringer. Inger Helene Jørgensen (nr 5 f.v.) har i flere år representert Jesu Kristi Kirke i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Trondheim. Her sammen med andre samfunns rådsmedlemmer. En kveld jeg kom ut fra matbutikken og var på vei til bilen, henvendte en kvinne seg til meg. Gaten var hennes hjem. Jeg syntes slike henvendelser var vanskelige å forholde seg til. Jeg bestemte meg for å være imøtekommende. Hun hadde påtatt seg å være parkeringsvakt og ønsket litt driks for dette. Vi innledet en lengre samtale. Jeg fikk god kontakt med Kathrine (av diskresjonshensyn har jeg endret navnet). Hun fortalte at hun hadde blitt fratatt sin babygutt av myndighetene en kveld hun hadde promille og sov lent opp mot en murvegg med barnet i armene. Heldigvis hadde barnet fått en MED TILLATELSE FRA INGER HELENE JØRGENSEN L4 Liahona September 2011 L5

SAGT AV LOKALE SISTE-DAGERS-HELLIGE god fostermor. Selv om hun var fratatt det umiddelbare ansvaret, hadde Kathrine god kontakt med sønnen og fostermoren. Hun ønsket å en gang kunne være i stand til selv å ha det primære omsorgsansvaret for sitt barn, men utfordringene på veien mot det målet var store. Mens vi snakket sammen, strømmet Herrens ord fra min munn. Ved Åndens kraft ble de bragt til hennes hjerte. Hun ble trøstet og fylt med tro og håp. Jeg opplevde å føle Kristi rene kjærlighet. Det var som om jeg ikke så henne gjennom mine, men gjennom Hans øyne. Jeg forsto at hun på sin side opplevde sterk kjærlighet fra Kristus gjennom meg. I hvert fall i en liten stund gikk disse ordene fra Kristi yppersteprestelige bønn i oppfyllelse: Jeg ber ikke bare for [mine disipler], men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg ( ) og elsket dem, likesom du har elsket meg ( ) for at den kjærlighet som du har elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem. ( Joh. 17:20-21, 23, 26) Vi omfavnet hverandre. Hun ba meg huske henne i mine bønner. Da jeg skulle gå, ville jeg betale henne for jobben hun hadde gjort som parkeringsvakt. Hun sa: «ja, men du vet, vi er jo ikke egentlig ekte parkeringsvakter, det er mer som tigging.» Jeg svarte at med den kunnskapen sier jeg til deg at jeg setter pris på den jobben du har gjort og vil gjerne betale deg for det. Hun takket. Vi utvekslet også telefonnumre. Jeg har senere tenkt på hvor viktig det var at jeg den kvelden bestemte meg for å møte en fattig kvinne, med oppriktig interesse. På grunn av dette Kittel Heistø Kittelsen, Sandvika menighet kunne Herren velsigne oss begge med en opplevelse som jeg aldri vil glemme. Eldste Kent F. Richards i De sytti har sagt: «Hans kanskje mest betydningsfulle verk ligger i det pågående arbeide med hver enkelt av oss for å oppløfte, velsigne, styrke, støtte, veilede, og tilgi oss.» («Forsoningen omfatter all smerte», Liahona, mai 2011, min oversettelse.) I samme nummer instruerte H. David Burton, Kirkens presiderende biskop i sin tale «Det helliggjørende velferdsarbeidet 99»: «Vær snill mot de fattige, gi mat til de sultne, kle den nakne, betjen de syke og besøk de fangne. Dette er det hellige arbeidet Frelseren forventer av sine disipler. Det var det arbeidet han elsket da han vandret på jorden. Det er det arbeidet jeg vet [han ville] gjøre om han var her iblant oss i dag Måtte vi følge Frelserens råd til den lovkyndige i lignelsen om den barmhjertige samaritan: «Gå du bort og gjør likeså.» Da jeg litt senere vendte tilbake til Lære og pakter, forsto jeg bedre de versene som fulgte etter vers 6: «[Det skal] gjøres istand til gjestebud med fete retter så jorden kan vite at profetenes ord ikke skal forgå, ja, et måltid i Herrens hus, godt tilberedt, og dit skal alle nasjoner bli innbudt. Først de rike og de lærde, de vise og de edle, og deretter kommer min mektige dag da de fattige, de lamme og de blinde og de døve skal komme til Lammets bryllup og ta del i Herrens måltid, tilberedt for den store dag som skal komme. Se, jeg, Herren, har sagt det.» (L&p 58:8-12) Hvordan går det med Kathrine i dag? Jeg ringte henne i kveld. Hun sa at hun har det bedre. Jeg fortalte at vi har bedt for henne. Hun takket og ba meg fortsette. Hun følte glede over å snakke med meg. Herren strekker ut sin hånd til sin datter Kathrine. MED TILLATELSE FRA KITTEL HEISTØ KITTELSEN MED TILLATELSE FRA SIDSEL SOFIE AMUNDSEN Vår vei til Missouri Sidsel Sofie Amundsen, Oslo menighet For mange år siden hadde vi en sønn som var passe vilter i vannet. Han var bare 4-5 år da han hoppet fra brygga på skuldrene til Espen. Ja, bare Espen var med og hoppet eller lå ute i sjøen og tok ham imot, lot han det stå til og enset ingen fare. Mange år senere var vårt barnebarn ved brygga. Han var 8-9 år og hadde lært å svømme. Nå ville han hoppe. Lenge sto han ved kanten og telte en, to, tre. Om igjen og om igjen. Nei, ikke noe hopp. Vi lå ute i sjøen og ventet. Kom igjen, da, vi er her og passer Sidsel Sofie Amundsen, Oslo menighet på deg. En, to, tre. Så var det rennafart. Bråbrems ved kanten. Ivrige tilrop fra oss. Løfter om det ene og det andre. Oppmuntring, oppmuntring. Like ved. Men nei. Om natten drømte han. Det var kommet hai ved brygga. En sværing lå i vannet og skulle sluke ham. Nei, man trengte ikke å være drømmetyder for å forstå skrekken hans for det dype vannet og hva som kunne skje når han hoppet. Forteller jeg om én modig gutt og én feig gutt? Nei, jeg forteller om en fireåring og en åtteåring. Om en fireåring som ser sin far, og det er nok for et hopp. Om en åtteåring som har levd dobbelt så lenge og vet at det er noe som heter å drukne, at ikke alle armer er sterke nok til å ta imot, selv om de er fars, at mye kan gå galt selv om man ikke vil. Vi som er blitt enda flerdobbelt så gamle, vet jo at mye går galt, selv om vi er blitt som barn igjen og har kommet til Kristus og lagt vårt liv i hans hender. Det er misjonærer som har spart i femten år til sin misjon, holdt seg rene og verdige og dratt av gårde til misjonsmarken for å tjene Herren for aldri mer å vende tilbake. Det har vært jobbtilbud som nærmest har lagt seg i hendene våre etter søknad nr. 150 jobber som vi har følt har vært Herrens gave til oss i en kanskje fortvilt situasjon, men som glipper etter siste jobbintervju. Det har vært salvelse ved sykdom hvor vi har følt en sterk forvissning om helbredelse, men sykdommen har ikke blitt borte. Vi vet at haien ligger der og kan sluke oss når vi tror at vi skal lande i fars armer. Eller kan den det? Vi kjenner reisen til Missouri for å befri Kirkens medlemmer fra mobben og undertrykkelsen. Joseph Smith og hans fotfolk led de største strabaser og all slags motgang under marsjen, og mange ga seg. De som var igjen, ble ikke heiet frem av en begeistret tilhørerskare eller tatt imot som helter. De måtte snu på kanten av brygga og fikk ikke engang hoppet. Veien til Missouri er det livet vi fører når vi velger å følge Herren i tro. Men parallelt og samtidig med den går vi på veien til himmelen. Det er en indre vei hvor vi sakte, men sikkert blir en ny skapning i Jesus Kristus. For det er faktisk han som er «veien». Det ligger alltid en hai ved brygga og venter. Den kan true oss, men aldri sluke oss, for nederlaget på veien til Missouri blir til seier når vi samtidig og helt parallelt går på Mesterens vei for til slutt å tas imot i hans armer. L6 Liahona September 2011 L7

PÅ NETTET KOMMENTARER Våre lesere oppfordres til å sende innlegg til våre lokalsider. Redaksjonen forbeholder seg imidlertid rett til å forkorte og redigere innleggene Postadressen er: Asm. H. Hernes Reistadlia 36, 3425 Reistad. Telefon 32 84 25 58 e-post: asm-hern@frisurf.no Trondheimsordføreren hjalp til Harald Myhren, Trondheim gren Ordfører Rita Ottervik åpnet Aksjon vårrent 13. april og tok del i ryddingen sammen med 22 medlemmer fra Trondheim gren, fem misjonærer og to undersøkere. Alle hadde på seg gule Mormon Helping Hands-vester. Hjelpende mormonhender etter endt verk. Ordføreren innledet aksjonen med en sprudlende tale til deltakerne og takket for deres frivillige innsats for nærmiljøet. Hun ble etterpå intervjuet av NRK-fjernsynet Trøndelag. Opptaket ble sendt i Dagsrevyen samme kveld med et lite streif av de «hjelpende mormonhendene». Etter to timer og et kvarter var 67 store svarte sekker fylt til randen med søppel som var fjernet fra den idylliske badestranden i Korsvika på Lade. Inger Helene Jørgensen var initiativtakeren. Hun hadde fått med seg én mer enn i fjor, nemlig selveste ordføreren. Terje Dorr inviterte alle til kirkebygningen i Eirik Jarls gate 5. Der spanderte han varm pizza og mineralvann på hele ryddegjengen. INGER HELENE JØRGENSEN EUROPE AREA (NORWEGIAN) L8 Liahona