Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002

D 325 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Structural Transport and Tourism Statistics 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys. The series are intended to serve reference and documentation purposes. The presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, in addition to concepts and definitions. A short overview of the main results is also included. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway and Svalbard Statistics. Statistisk sentralbyrå, mai 2005 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-6762-5 Trykt versjon ISBN 82-537-6763-3 Elektronisk versjon ISSN 1503-4364 Emnegruppe 10.12 Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/69 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark,(.)

Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Forord Denne publikasjonen inneholder statistikk for samferdsels- og reiselivsnæringene i 2002. Statistikken er hovedsakelig utarbeidet etter samme retningslinjer som for 2000, og er basert på opplysninger fra Næringsoppgave (NO) og et spørreskjema for foretak innen hotell- og restaurantvirksomhet, transport og kommunikasjon. Statistikken er tilpasset EUs forordning for strukturstatistikk. Forordningen krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til Nasjonalregnskapet og andre norske brukere blir det også utarbeidet bedriftsstatistikk for noen variabler. Tall på bedriftsnivå ble første gang frigitt i 1999. Publikasjonen gir opplysninger om antall foretak, antall bedrifter, sysselsetting, lønnskostnader, omsetning, produksjonsverdi, bearbeidingsverdi og investeringer. I tillegg til tabellene som er tatt med i denne publikasjonen, er det mulig å bestille andre eller mer detaljerte tabeller ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå. Ved sammenligning mot tidligere frigitt statistikk på dette området, bør brukerne være oppmerksomme på at enkelte tall kan være revidert i forhold til det som tidligere har vært publisert. Statistikken ble første gang frigitt på Internett 4., 7. og 9. juni 2004. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av førstekonsulent Karl Eirik Engebretsen og førstekonsulent Vegard Hungnes. Seksjonsleder er Asbjørn Wethal, Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 4. mars 2005 Øystein Olsen Nils Håvard Lund 3

Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Norges offisielle statistikk Preface In this publication Statistics Norway presents statistics for the transport and tourism industries in 2002. The 2002 statistics have been compiled mainly according to the same guidelines as for 2000. The statistics are based on the Directorate of Taxes' Trading Statements (NO) and a questionnaire for enterprises in the following sectors; hotels and restaurants, transport and communications. The annual statistics are adapted to the EU regulation on structural business statistics, which primarily requires statistics at the enterprise level. Considering the needs of the National Accounts and other Norwegian users, statistics on the local kind-of-activity unit (KAU) level have also been compiled for some variables. Statistics on the local KAU level were first published for 1999. This publication contains information about the number of enterprises and local KAUs, employment, personnel costs, turnover, production value, value added and investments. In addition to the tables included in this publication, a number of other or more detailed tables can be commissioned from Statistics Norway. When comparing with previously published figures, users should note that revision may have caused changes in some figures. The statistics was first published on the Internet on the 4 June, 7 June and 9 June 2004. This publication has been prepared under the supervision of Mr. Karl Eirik Engebretsen and Mr. Vegard Hungnes. Head of Division is Mr. Asbjørn Wethal, Division for transport and tourism statistics. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 4 March 2005 Øystein Olsen Nils Håvard Lund 4

Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Innhold Figurregister...7 Tabellregister...7 1. Hovedresultater og bruk av tabellene...9 1.1. Hovedresultater...9 1.2. Nordiske tall...12 1.3. Foretak og bedrifter...13 1.4. Bruk av tabellene...13 2. Bakgrunn og formål...13 2.1. Formål og historie...13 2.2. Brukere og anvendelsesområder...13 3. Opplegg og gjennomføring...13 3.1. Omfang...13 3.2. Datakilder...14 3.3. Utvalg...14 3.4. Datainnsamling...14 3.5. Oppgavebyrde...16 3.6. Kontroll og revisjon...16 3.7. Analyse...16 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger...16 4.1. Definisjon av de viktigste begrepene...16 4.2. Definisjon av de viktigste kjennemerkene...16 4.3. Standard grupperinger...17 5. Feilkilder og usikkerhet...17 5.1. Innsamlings- og bearbeidingsfeil...17 5.2. Utvalgsfeil...18 5.3. Ikke-utvalgsfeil...18 6. Sammenlignbarhet og sammenheng...18 6.1. Sammenlignbarhet over tid og sted...18 6.2. Sammenheng med annen statistikk...19 7. Tilgjengelighet...19 7.1. Internettadresse...19 7.2. Språk...19 7.3. Publikasjoner...19 7.4 Lagring og anvendelser for grunnmaterialet...19 7.5. Annen dokumentasjon...19 Vedlegg A. Næringsoppgave 1 for 2002...51 B. Næringsoppgave 2 for 2002...55 C. Spørreskjema for strukturundersøkelsen 2002...59 Tidligere utgitt på emneområdet...67 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk...68 5

Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Norges offisielle statistikk Contents List of figures... 8 List of tables... 8 1. Main results and use of tables... 20 1.1. Main results...20 1.2. Nordic figures...23 1.3. Enterprises and local KAUs...24 1.4. Use of tables...24 2. Background and purpose... 24 2.1. Purpose and history...24 2.2. Users and applications...24 3. Statistics production... 24 3.1. Population...24 3.2. Data sources...25 3.3. Sampling...25 3.4. Collection of data...25 3.5. Response burden...27 3.6. Control and revision...27 3.7. Analysis...27 4. Concepts, variables and classifications...27 4.1. Definition of the main concepts...27 4.2. Definition of the main variables...28 4.3. Standard classifications...28 5. Sources of error and uncertainty... 28 5.1. Collection and processing errors...28 5.2. Sampling errors...29 5.3. Non-sampling errors...29 6. Comparability and coherence... 29 6.1. Spatial comparability and comparability over time...29 6.2. Correlation with other statistics...30 7. Availability... 30 7.1. Internet address...30 7.2. Language...30 7.3. Publications...30 7.4. Storing and use of basic material...30 7.5. Other documentation...30 Appendices A. Trading Statements 1 2002...51 B. Trading Statements 2 2002...55 C. General questionnaire for structural statistics 2002...59 Previously issued on the subject... 67 Recent publications in the series Official Statistics of Norway... 68 6

Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Figurregister 1.1 Antall foretak og antall bedrifter, etter næring. 2002...10 1.2 Sysselsetting, etter næring. Foretak og bedrifter. 2002...10 1.3 Omsetning, etter næring. Foretak og bedrifter. 2002...11 1.4 Lønnskostnader, etter næring. Foretak og bedrifter. 2002...11 1.5 Foretak. Omsetning, etter næring og land. 2002...12 3.1 Populasjonen 2002, etter sektorkode...14 Tabellregister 1. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter. 2002...31 2. Hovedtall, etter næringshovedgruppe og sysselsettingsgruppe. Bedrifter. 2002...34 3. Hotell- og restaurantvirksomhet (NACE 55). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 2002...38 4. Landtransport (NACE 601 ). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 2002...39 5. Sjøtransport (NACE 61 ). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 2002...39 6. Lufttransport (NACE 62). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 2002...40 7. Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet (NACE 63). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 2002...40 8. Post og telekommunikasjoner (NACE 64). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 2002...41 9. Kulturell tjenesteyting (NACE 92.1, 92.2 og 92.4). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 2002...41 10. Databehandlingsvirksomhet (NACE 72). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter 2002...42 11. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Foretak. 2002...43 12. Hovedtall, etter næringshovedgruppe og sysselsettingsgruppe. Foretak. 2002...46 13. Investeringer, etter næringshovedgruppe og type. Foretak. 2002...50 7

Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Norges offisielle statistikk List of figures 1.1 Number of enterprises and local KAUs, by industry division. 2002...21 1.2 Employment, by industry division. Enterprises and local KAUs. 2002...21 1.3 Turnover, by industry division. Enterprises and local KAUs. 2002...22 1.4 Personnel costs, by industry division. Enterprises and local KAUs. 2002...22 1.5 Enterprises. Turnover, by industry and country. 2002...23 List of tables 1. Principal figures, by industry subclass. Local kind-of-activity units. 2002...31 2. Principal figures, by industry group and number of persons employed. Local kind-of-activity units. 2002...34 3. Hotels and restaurants (NACE 55). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units. 2002...38 4. Land transport (NACE 601 ). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units. 2002...39 5. Water transport (NACE 61 ). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units. 2002...39 6. Air transport (NACE 62). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units. 20021...40 7. Supporting and auxiliary transport activities; activities of travel agencies (NACE 63). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units. 2002...40 8. Post and telecommunications (NACE 64). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units. 2002...41 9. Cultural services (NACE 92.1, 92.2 and 92.4). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units. 2002...41 10. Computer and related activities. Principal figures, by county. Local kind-of-activity units. 2002...42 11. Principal figures, by industry subclass. Enterprises. 2002...43 12. Principal figures, by industry group and number of persons employed. Enterprises. 2002...46 13. Investments, by industry group and category. Enterprises. 2002...50 8

Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 1. Hovedresultater og bruk av tabellene 1.1 Hovedresultater Totalt var det 43 048 foretak med 310 648 sysselsatte personer innenfor samferdsels- og reiselivsnæringene 1 i 2002. Foretakene hadde en samlet omsetning på 405,3 milliarder kroner og lønnskostnader på 94 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 45 638 enheter med 311 372 sysselsatte personer i disse næringene i 2002. Bedriftene hadde en omsetning på 403,8 milliarder og lønnskostnader på 93,7 milliarder kroner. Vær oppmerksom på at tallene ikke inkluderer næringsundergruppene 60.300 Rørtransport. Statistikk for rørtransport blir utarbeidet og frigitt av Seksjon for energi- og industristatistikk i Statistisk sentralbyrå. Hotell- og restaurantvirksomhet (NACE 2 55) Innenfor hotell- og restaurantnæringen var det 9 983 foretak med 86 934 sysselsatte personer i 2002. Den samlede omsetningen var på 40,5 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 13,8 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 11 196 enheter med til sammen 89 413 sysselsatte personer i denne næringen i 2002. Den samlede omsetningen i bedriftene var på 41,6 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 14,2 milliarder kroner. Landtransport (NACE 60 med unntak av 60.3 Rørtransport) Innenfor landtransportnæringen var det 17 021 foretak med 70 343 sysselsatte personer i 2002. Den samlede omsetningen var på 45,8 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 15 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 17 281 enheter med til sammen 69 889 sysselsatte personer i denne næringen i 2002. Den samlede omsetningen i bedriftene var på 45,4 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 15 milliarder kroner. Sjøtransport (NACE 61) Innenfor sjøtransportnæringen var det 1 713 foretak med 26 697 sysselsatte personer i 2002. Den samlede omsetningen var på 96,9 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 11,6 milliarder kroner. 1 Med unntak av næringsundergruppene 60.300 Rørtransport. 2 Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2002) i Statistisk På bedriftsnivå var det 1 730 enheter med til sammen 23 692 sysselsatte personer i denne næringen i 2002. Den samlede omsetningen i bedriftene var på 96,8 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 11,6 milliarder kroner. Lufttransport (NACE 62) Innenfor lufttransportnæringen var det 51 foretak med 13 411 sysselsatte personer i 2002. Den samlede omsetningen var på 22,1 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 6,7 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 103 enheter med til sammen 12 263 sysselsatte personer i denne næringen i 2002. Den samlede omsetningen i bedriftene var på 21,8 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 6,2 milliarder kroner. Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet (NACE 63) Innenfor denne næringen var det 3 029 foretak med 28 019 sysselsatte personer i 2002. Den samlede omsetningen var på 79,6 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 9,9 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 3 491 enheter med til sammen 28 078 sysselsatte personer i denne næringen i 2002. Den samlede omsetningen i bedriftene var på 79,5 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 9,9 milliarder kroner. Post- og telekommunikasjoner (NACE 64) Innenfor post- og telekommunikasjonsnæringen var det 1 145 foretak med 39 808 sysselsatte personer i 2002. Den samlede omsetningen var på 65,9 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 15 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 1 321 enheter med til sammen 39 800 sysselsatte personer i denne næringen i 2002. Den samlede omsetningen i bedriftene var på 65,9 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 15 milliarder kroner. Databehandlingsvirksomhet (NACE 72) Innenfor databehandlingsvirksomhetsnæringen var det 8 019 foretak med 39 090 sysselsatte personer i 2002. Den samlede omsetningen var på 44,2 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 18,9 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 8 334 enheter med til sammen 38 858 sysselsatte personer i denne næringen i 2002. Den samlede omsetningen i bedriftene var på 42,6 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 18,6 milliarder kroner. sentralbyrå bygger på EUs standard NACE Rev. 1. Denne er publisert i serien NOS (Norges offisielle statistikk) C 182 (1994). 9

Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Norges offisielle statistikk Kulturell tjenesteyting (NACE 92.1, 92.2 og 92.4) Innenfor denne næringshovedgruppen var det 2 087 foretak med 9 346 sysselsatte personer i 2002. Den samlede omsetningen var på 10,2 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 3,3 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 2 182 enheter med til sammen 9 379 sysselsatte personer i denne næringshovedgruppen i 2002. Den samlede omsetningen i bedriftene var på 10,2 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 3,3 milliarder kroner. Figur 1.1 Antall foretak og antall bedrifter, etter næring. 2002 20000 15000 10000 5000 0 Hotell- og restaurantvirksomhet Landtransport Sjøtransport Lufttransport Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet Post og telekommunikasjoner Databehandlingsvirksomhet Kulturell tjenesteyting Foretak Bedrifter Figur 1.2 Sysselsetting, etter næring. Foretak og bedrifter. 2002 100000 80000 60000 40000 20000 0 Hotell- og restaurantvirksomhet Landtransport Sjøtransport Lufttransport Tjenester tilknyttet transport og Post og telekommunikasjoner reisebyråvirksomhet Databehandlingsvirksomhet Kulturell tjenesteyting Foretak Bedrifter 10

Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Figur 1.3 Omsetning, etter næring. Foretak og bedrifter. 2002 Milliarder kroner 100 80 60 40 20 0 Hotell- og restaurantvirksomhet Landtransport Sjøtransport Lufttransport Tjenester tilknyttet transport og reisevirksomhet Post og telekommunikasjoner Databehandlingsvirksomhet Kulturell tjenesteyting Foretak Bedrifter Figur 1.4 Lønnskostnader, etter næring. Foretak og bedrifter. 2002 Milliarder kroner 20 15 10 5 0 Hotell- og restaurantvirksomhet Landtransport Sjøtransport Lufttransport Tjenester Post og telekommunikasjoner tilknyttet transport og reisevirksomhet Databehandlingsvirksomhet Kulturell tjenesteyting Foretak Bedrifter 11

Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Norges offisielle statistikk 1.2 Nordiske tall Tabellen og figuren under viser omsetningen for de enkelte samferdsels- og reiselivsnæringene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Tallene for Danmark og Finland er hentet fra Eurostats database for strukturstatistikk og omregnet fra euro med en gjennomsnittlig 2002-kurs på 7,51 i forhold til norske kroner. De svenske tallene er hentet fra Statistiska centralbyrån (SCB) med en gjennomsnittlig kurs på 81,96 i forhold til norske kroner. (kilde: valutastatistikken til Norges Bank). 92 Kulturell tjenesteyting er holdt utenfor sammenligningen fordi de tallene ikke er rapportert til Eurostat. Det mangler i tillegg tall for deler av næring 60 for Sverige og Danmark. Tabell 1.1 Foretak. Omsetning, etter næring og land. 2002 Næring Omsetning (i milliarder NOK) Norge Sverige Danmark Finland Hoteller og restauranter (NACE 55) 40,5 55,1 33,5 25,1 Landtransport (NACE 60.1 og 60.2) 45,8 : : 46,5 Sjøtransport (NACE 61) 96,9 25,5 89,7 16,3 Lufttransport (NACE 62) 22,1 22,1 22,7 12,7 Tjenester tilknyttet transport og reisevirksomhet (NACE 63) 79,6 107,7 68,0 37,4 Post og telekommunikasjoner (NACE 64) 65,9 91,2 57,5 56,8 Databehandlingsvirksomhet (NACE 72) 44,2 95,3 46,0 30,3 Kilde nordiske tall: EUROSTAT og SCB Figur 1.5 Foretak. Omsetning, etter næring og land. 2002 Milliarder kroner 120 100 80 60 40 20 0 Hoteller og restauranter Landtransport Sjøtransport Lufttransport Tjenester tilknyttet transport og reisevirksomhet Post og telekommunikasjoner Databehandlingsvirksomhet Norge Sverige Danmark Finland Kilde nordiske tall: EUROSTAT. 12

Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 1.3 Foretak og bedrifter Et foretak kan bestå av flere bedrifter (avdelinger, se pkt. 4.1). EUs forordning for strukturstatistikk krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til Nasjonalregnskapet og andre norske brukere blir det også utarbeidet bedriftsstatistikk for enkelte variable. Bedriftstallene vil som regel vise andre verdier enn foretakstallene. Dette skyldes at foretak blir registrert i den næringen som står for hoveddelen av aktiviteten, og dermed kan bli plassert i en annen næring enn enkelte av bedriftene i foretaket. For eksempel kan det forekomme at foretak innen hotell- og restaurantvirksomhet også driver virksomhet i andre næringer, f.eks. varehandel eller landtransport. Virksomheten i disse andre næringene vil da være med i foretakstallene for hotell- og restaurantvirksomhet, men ikke i bedriftstallene. På samme måte kan foretak med hovedvirksomhet i en annen næring også ha bedrifter som driver i hotell- og restaurantnæringen. Aktiviteten i disse bedriftene kommer da med i bedriftstallene for hotell- og restaurantvirksomhet, men ikke i foretakstallene. Enkelte foretak kan drive virksomhet i flere regioner uten at disse aktivitetene er skilt ut som egne bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse. 1.4 Bruk av tabellene Ved sammenligning mot publiserte tall for tidligere år, bør brukerne være oppmerksom på at enkelte foretak og bedrifter har fått endret næringskode etter ajourføring av Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Tallene i denne publikasjonen er revidert i henhold til slike endringer, og kan derfor avvike fra det som tidligere er frigitt. Tall på bedriftsnivå ble første gang frigitt i 1999. 2. Bakgrunn og formål 2.1 Formål og historie Strukturstatistikken for samferdsel- og reiseliv er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk, og ble første gang publisert for deler av sektoren i 1997. Endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå ble første gang publisert for 1999. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå. 2.2 Brukere og anvendelsesområder Statistikken benyttes av offentlige etater, private organisasjoner, enkeltindivider og internasjonale organisasjoner som EUROSTAT. I Statistisk sentralbyrå brukes statistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet. Det er mulig å bestille andre eller mer detaljerte tabeller enn dem som er med i denne publikasjonen. 3. Opplegg og gjennomføring 3.1 Omfang Strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv er inndelt etter NACE-standard og omfatter næringene: 55 Hotell- og restaurantvirksomhet 60 Landtransport (med unntak av 60.3 Rørtransport) 61 Sjøtransport 62 Lufttransport 63 Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet 64 Post- og telekommunikasjoner 72 Databehandlingsvirksomhet 92 Kulturell tjenesteyting (unntatt 92.3, 92.5 og 92.6) De aller fleste foretak innenfor disse næringene inngår i strukturstatistikken for landtransport dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret. Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkode 110, 510 eller 550. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringen som er nevnt over. Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 610, 630, 635, 660 og 680, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer. Luftfartsverket er for eksempel med i strukturstatistikken (NACE 63.230), fordi virksomheten faller inn under sektor 610 - statens forretningsdrift. Jernbaneverket (NACE 63.219) er derimot ikke med i strukturstatistikken, fordi virksomheten faller inn under sektor 110 - statsforvaltningen. 13

Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Norges offisielle statistikk I 2002 var foretakene i strukturstatistikken fordelt på sektorer som vist i tabell 3.1: Tabell 3.1 Populasjonen 2002, etter sektorkode Andel av populasjonen Sektor 610: Statens forretningsdrift 0,00 % 630: Statlig eide foretak 0,33 % 635: Statsforetak 0,00 % 660: Kommunal forretningsdrift 0,41 % 680: Selvstendige kommuneforetak 0,15 % 710: Foretak med begrenset ansvar 35,99 % 717: Private foretak med begrenset ansvar 1,42 % 740: Private ikke-forretningsmessige produsenter 0,16 % 760: Personlige foretak mv. 4,80 % 770: Private ikke forretningsmessige konsumenter 0,52 % 790: Personlig næringsdrivende 56,22 % Hovedtyngden av foretakene er altså personlig næringsdrivende (enkeltmannsforetak o.l.), foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper, ansvarlige selskaper eid av aksjeselskaper o.l.) og personlige foretak (ansvarlige selskaper som ikke er eid av aksjeselskaper o.l.) som vist i figur 3.1. Figur 3.1 Populasjonen 2002, etter sektorkode Andre 710 Foretak med begrenset ansvar Informasjon som regnskapstall, omsetning og lønnstakere, om alle enbedriftsforetak som er registrert med data i Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret) og/eller Arbeidstaker/arbeidsgiverregisteret (AAregisteret), innhentes direkte fra de respektive registrene. Resterende enbedriftsforetak får tilsendt skjema for rapportering av omsetning gjennom Strukturundersøkelsen. Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak. 3.3 Utvalg Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema). De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringene som ligger til grunn ved publiseringen av endelige tall. 3.4 Datainnsamling Skjemaene blir sendt ut i løpet av første kvartal etter statistikkårets utløp, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. 790 Personlig næringsdrivende 760 Personlige foretak mv. For statistikkåret 2002 er det hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggsskjema) fra 4722 foretak. For ytterligere 6620 foretak er omsetning og sysselsetting hentet inn gjennom Strukturundersøkelsen. For de resterende foretakene er det innhentet omsetningstall, sysselsettingstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret. 3.2 Datakilder For et utvalg av foretakene bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet. Alle resterende flerbedriftsforetak får tilsendt skjema for rapportering av omsetning og sysselsetting gjennom Strukturundersøkelsen for samferdsel og reiseliv. Tabellen under gir en oversikt over utvalgsprosenter og dekningsgrader i næringen, fordelt på de ulike datakildene. 14

Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Tabell 3.2 Utvalgsprosent og dekningsgrad, strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Kilde 2002 Foretak Omsetning Antall Utvalgsprosent Mill. kroner Dekningsgrad Samferdsel og reiseliv i alt 43 047 100,0 405 287 100,0 Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) 4 722 11,0 294 696 72,7 NO innhentet elektronisk og sysselsetting fra AA-registeret 10 765 25,0 36 236 8,9 Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund og sysselsetting fra AA-registeret 5 032 11,7 37 769 9,3 Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB 6 620 15,4 5 185 1,3 Opplysninger hentet fra Momsregisteret og sysselsetting fra AA-registeret 15 908 37,0 31 401 7,7 NACE 55 Hotell- og restaurantvirksomhet 9 983 100,0 40 510 100,0 Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) 1 117 11,2 19 566 48,3 NO innhentet elektronisk og sysselsetting fra AA-registeret 2 809 28,1 8 459 20,9 Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund og sysselsetting fra AA-registeret 1 473 14,8 6 388 15,8 Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB 610 6,1 294 0,7 Opplysninger hentet fra Momsregisteret og sysselsetting fra AA-registeret 3 974 39,8 5 802 14,3 NACE 60 Landtransport (med unntak av 60.3 Rørtransport) 17 021 100,0 45 816 100,0 Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) 1 090 6,4 20 870 45,6 NO innhentet elektronisk og sysselsetting fra AA-registeret 4 618 27,1 9 468 20,7 Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund og sysselsetting fra AA-registeret 908 5,3 5 237 11,4 Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB 3 875 22,8 3 298 7,2 Opplysninger hentet fra Momsregisteret og sysselsetting fra AA-registeret 6 530 38,4 6 942 15,2 NACE 61 Sjøtransport (med unntak av 61.101 Utenriks sjøfart og 61.102 Kysttrafikk i Europa) 1 713 100,0 96 914 100,0 Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) 736 43,0 78 843 81,4 NO innhentet elektronisk og sysselsetting fra AA-registeret 256 14,9 4 435 4,6 Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund og sysselsetting fra AA-registeret 388 22,7 9 975 10,3 Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB 81 4,7 593 0,6 Opplysninger hentet fra Momsregisteret og sysselsetting fra AA-registeret 252 14,7 3 067 3,2 NACE 62 Lufttransport 51 100,0 22 146 100,0 Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) 35 68,6 20 385 92,0 NO innhentet elektronisk og sysselsetting fra AA-registeret 4 7,8 395 1,8 Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund og sysselsetting fra AA-registeret 3 5,9 17 0,1 Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB 1 2,0 1 0,0 Opplysninger hentet fra Momsregisteret og sysselsetting fra AA-registeret 8 15,7 1 348 6,1 NACE 63 Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet 3 028 100,0 79 612 100,0 Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) 814 26,9 58 114 73,0 NO innhentet elektronisk og sysselsetting fra AA-registeret 629 20,8 6 503 8,2 Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund og sysselsetting fra AA-registeret 596 19,7 5 780 7,3 Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB 349 11,5 758 1,0 Opplysninger hentet fra Momsregisteret og sysselsetting fra AA-registeret 640 21,1 8 457 10,6 NACE 64 Post og telekommunikasjoner 1 145 100,0 65 874 100,0 Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) 127 11,1 60 387 91,7 NO innhentet elektronisk og sysselsetting fra AA-registeret 258 22,5 1 163 1,8 Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund og sysselsetting fra AA-registeret 120 10,5 2 570 3,9 15

Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Norges offisielle statistikk Tabell 3.2 (forts.) Utvalgsprosent og dekningsgrad, strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Kilde 2002 Foretak Omsetning Antall Utvalgsprosent Mill. kroner Dekningsgrad Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB 64 5,6 12 0,0 Opplysninger hentet fra Momsregisteret og sysselsetting fra AA-registeret 576 50,3 1 742 2,6 NACE 72 Databehandlingsvirksomhet 8 019 100,0 44 197 100,0 Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) 455 5,7 27 719 62,7 NO innhentet elektronisk og sysselsetting fra AA-registeret 1 849 23,1 5 411 12,2 Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund og sysselsetting fra AA-registeret 1 356 16,9 7 281 16,5 Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB 1 092 13,6 86 0,2 Opplysninger hentet fra Momsregisteret og sysselsetting fra AA-registeret 3 267 40,7 3 700 8,4 NACE 92.1 Film og video, NACE 92.2 Radio og fjernsyn, NACE 92.4 Nyhetsbyråer 2 087 100,0 10 218 100,0 Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) 348 16,7 8 812 86,2 NO innhentet elektronisk og sysselsetting fra AA-registeret 342 16,4 403 3,9 Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund og sysselsetting fra AA-registeret 188 9,0 521 5,1 Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB 548 26,3 140 1,4 Opplysninger hentet fra Momsregisteret og sysselsetting fra AA-registeret 661 31,7 342 3,3 3.5 Oppgavebyrde Oppgavebyrden er beregnet til 35 minutter i gjennomsnitt for oppgavegiverne som leverer fullstendig sett av oppgaver og 15 minutter i gjennomsnitt for oppgavegiverne som kun rapporterer omsetning og sysselsetting. Totalt utgjør dette rundt 2,3 årsverk for hele utvalget. 3.6 Kontroll og revisjon Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader. Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig. 3.7 Analyse Tallmaterialet som samles inn skal være representativt for hele populasjonen, noe som er en forutsetning for å kunne estimere et totalt datasett (Næringsoppgave og tilleggsskjema) for alle foretak som ikke er med i utvalget. Foretakene har stigende trekkesannsynlighet etter størrelsen på omsetningen året før. Dekningsgraden (det vil si forholdet mellom omsetningen i utvalget og omsetningen i populasjonen) kontrolleres etter første trekking. Utvalgsandelene justeres deretter i næringer med lav dekningsgrad. 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger 4.1 Definisjon av de viktigste begrepene Foretak I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Bedrift I SN er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe. Beliggenhet Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1. januar 2002. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomheter i flere kommuner og fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse. 4.2 Definisjon av de viktigste kjennemerkene Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap, familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andels- 16

Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 lag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig firma når de har fast avtalt lønn. Lønnstakere Lønnstakere omfatter alle personer som arbeider for arbeidsgiveren, som har en ansettelseskontrakt og som mottar kompensasjon for utført arbeid i form av lønn, gasje, honorarer, gratiale, naturalytelser o.l. Midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, arbeidskonflikt o.l. er med, mens fravær på grunn av militærtjeneste er holdt utenfor. Sysselsetting Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året. Omsetning Omsetning er definert som summen av godtgjørelse for salg til kunder, salg av handelsvarer og bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet. Omsetning inkluderer leieinntekter og provisjonsinntekter, men ikke spesielle offentlige avgifter, offentlige tilskudd eller gevinst ved salg av anleggsmidler. Merverdiavgift er ikke med i tallene. Handelsvarer Handelsvarer er varer som selges videre uten noen bearbeiding i bedriften. Lønnskostnader Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller godtgjørelse til familiemedlemmer uten fast lønn. Produksjonsverdi Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Bearbeidingsverdi (til faktorpriser) Som bearbeidingsverdi regnes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert. Totale kjøp av varer og tjenester Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Investering er ikke inkludert i disse tallene. Investeringer Investeringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Investeringer oppgis uten inngående merverdiavgift. Tidligere var aktivert verdi av varige driftsmidler under utførelse og anskaffelser av tomt også med i investeringstallet for denne statistikken, men dette ble endret fra og med statistikkåret 2001. Salg av driftsmidler Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Beløpet er inklusiv investeringsavgift. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert. Påkostninger på egne aktiva Dette omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt/utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost. 4.3 Standard grupperinger Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2002) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs standard NACE Rev. 1. Den finnes på www.ssb.no/nace/. 5. Feilkilder og usikkerhet Feilkildene i strukturstatistikken består i hovedsak av feil i registrene som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilutfylling av skjema og feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger. 5.1 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Returnerte skjemaer leses optisk og sjekkes maskinelt. Et optisk bilde av skjemaet lagres elektronisk, og kontrolleres deretter manuelt for å sikre størst mulig grad av korrekte data. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål el.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begre- 17

Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Norges offisielle statistikk per og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil. Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen. 5.2 Utvalgsfeil Utvalgsfeil er feiltyper som kan oppstå i områder som er gjenstand for utvalgstrekking. 5.2.1 Utvalgsvarians For andre variabler enn omsetning og sysselsetting bygger statistikken på estimerte tall fra utvalgsundersøkelser. Når man baserer datagrunnlaget på et utvalg og ikke en fulltelling, kan det være et avvik mellom egenskapene til utvalget og populasjonen som helhet. Denne utvalgsfeilen reduseres normalt når størrelsen på utvalget og dekningsgraden på spesielle kjennemerker øker. Det er ingen faste normer for hva som er en akseptabel utvalgsstørrelse. Generelt kan man si at i homogene populasjoner, det vil si populasjoner med enheter som ligner hverandre, vil forholdsvis små utvalg i forhold til populasjonen kunne gi tilfredstillende resultater. I heterogene populasjoner bør derimot utvalgsprosenten og dekningsgraden være større. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner er det utviklet programmer for å vurdere hvordan disse skal brukes videre i statistikkproduksjonen. 5.2.2 Utvalgsskjevhet For næringer der statistikken er basert på utvalgsundersøkelser, kan det oppstå utvalgsskjevhet. I strukturstatistikken brukes stratifisering for å redusere skjevheter i utvalget. Gjennom stratifisering deles populasjonen inn i flere ikke-overlappende grupper etter kriterier som skal sikre mest mulig homogene grupper. Deretter trekkes utvalget slik at det inneholder enheter fra alle disse strataene. Før materialet vektes og blåses opp, etterstratifiseres utvalget for å justere for skjevheter som kan oppstå på grunn av frafall. 5.2.3 Frafall I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold. Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten. 5.3 Ikke-utvalgsfeil Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken. Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken. Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedriftsog foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra. 6. Sammenlignbarhet og sammenheng 6.1 Sammenlignbarhet over tid og sted Definisjonen av investeringer er endret fra og med statistikkåret 2001 (se pkt. 4.2). I de nye tabellene er investeringstallene for foregående år endret i henhold til den nye definisjonen, og vil derfor avvike fra tidligere publiserte investeringstall. Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra og med referanseåret 2002 har vi tatt i bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Dette fører til at ikke alle næringer kan sammenlignes bakover i tid på 4- eller 5-siffernivå. Dette er markert med noter og/eller brudd i tabellene som er berørt. På 2- og 3-siffernivå er det ingen endringer som følge av skifte av Standard for næringsgruppering. For enkelte næringer har det vært en relativt sterk økning i antall foretak og bedrifter siste år. Det skyldes hovedsakelig bedre registerinformasjon som følge av merverdiavgiftsreformen. Dette har medført at små foretak og bedrifter med lav omsetning, som tidligere ikke har vært inkludert, er inkludert fra og med 2002. 18

Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 I tillegg har ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret medført endringer for enkelte av næringene som ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år. 6.2 Sammenheng med annen statistikk Strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv følger EUs forordning for strukturstatistikk, i likhet med Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker for forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, bygg- og anlegg og industri. Tilsvarende statistikk blir utarbeidet for alle land i EU- og EØS-området. Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på Arbeidstaker/arbeidsgiver-registeret, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk (se pkt 4.2). 7.4 Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler. 7.5 Annen dokumentasjon EU Rådsforordning nr. 58/97: Om statistikk over foretaksstrukturer. EU Kommisjonsforordning nr. 2700/98: Om definisjoner av kjennetegn ved statistikk over foretaksstrukturer. Strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet. 7. Tilgjengelighet 7.1 Internettadresse Statistikken er tidligere frigitt på Internett, på de respektive adressene: http://www.ssb.no/emner/10/03/stdata/ http://www.ssb.no/emner/07/01/stkultjen/ http://www.ssb.no/emner/10/11/sthotell/ http://www.ssb.no/emner/10/11/streiseby/ http://www.ssb.no/emner/10/12/stvei/ http://www.ssb.no/emner/10/12/40/stsjoinne/ http://www.ssb.no/emner/10/12/50/stluft/ http://www.ssb.no/emner/10/12/60/sttranstj/ http://www.ssb.no/emner/10/12/70/stelepost/ Det er mulig å få ytterligere informasjon og bestille andre eller mer detaljerte tabeller, ved å ta kontakt med Seksjon 440 ved Statistisk sentralbyrå, tlf. 62 88 50 00, e-post: ssb@ssb.no eller faks 62 88 54 63. 7.2 Språk Norsk (bokmål) og engelsk. 7.3 Publikasjoner Statistikken offentliggjøres i Dagens statistikk på Internett (www.ssb.no) og i Norges offisielle statistikk (NOS). 19

Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2002 Norges offisielle statistikk 1. Main results and use of tables 1.1 Main results Overall there were 43 048 enterprises with 310 648 persons employed in the transport and tourism 3 industries in 2002. Turnover was NOK 405.3 billion and personnel costs was NOK 94 billion. On the local KAU level, there were 45 638 units with 311 372 persons employed in the transport and tourism industries. Turnover was NOK 403.8 billion and personnel costs was NOK 93.7 billion. Please note that the statistics do not include figures for the industry subclasses 60.300 Transport via pipelines. Transport via pipelines statistics are produced by the Division for energy and industrial production at Statistics Norway. Hotels and restaurants (NACE 4 55) Within this industry division there were 9 983 enterprises with 86 934 persons employed in 2002. Turnover was NOK 40.5 billion and personnel costs was NOK 13.8 billion. On the local KAU level, there were 11 196 units with 89 413 persons employed in the hotels and restaurants division in 2002. Turnover was NOK 41.6 billion and personnel costs was NOK 14.2 billion. Land transport (NACE 60 except for 60.3 Transport via pipelines) Within this industry division there were 17 021 enterprises with 70 343 persons employed in 2002. Turnover was NOK 45.8 billion and personnel costs was NOK 15 billion. On the local KAU level, there were 17 281 units with 69 889 persons employed in the land transport division in 2002. Turnover was NOK 45.4 billion and personnel costs was NOK 15 billion. Water transport (NACE 61) Within this industry division there were 1 713 enterprises with 26 697 persons employed in 2002. Turnover was NOK 96.9 billion and personnel costs was NOK 11.6 billion. On the local KAU level, there were 1 730 units with 23 692 persons employed in the water transport division 3 Except for the industry subclasses 60.300 Transport via pipelines. 4 The Standard Industrial Classification (SN2002) in Statistics Norway, which is based on the EU standard NACE Rev. 1. This standard is published in the Official Statistics of Norway (NOS) series C182. in 2002. Turnover was NOK 96.8 billion and personnel costs was NOK 11.6 billion. Air transport (NACE 62) Within this industry division there were 51 enterprises with 13 411 persons employed in 2002. Turnover was NOK 22.1 billion and personnel costs was NOK 6.7 billion. On the local KAU level, there were 103 units with 12 263 persons employed in the air transport division in 2002. Turnover was NOK 21.8 billion and personnel costs was NOK 6.2 billion. Supporting and auxiliary transport activities; activities of travel agencies (NACE 63) Within this industry division there were 3 029 enterprises with 28 019 persons employed in 2002. Turnover was NOK 79.6 billion and personnel costs was NOK 9.9 billion. On the local KAU level, there were 3 491 units with 28 078 persons employed in this division in 2002. Turnover was NOK 79.5 billion and personnel costs was NOK 9.9 billion. Post and telecommunications (NACE 64) Within this industry division there were 1 145 enterprises with 39 808 persons employed in 2002. Turnover was NOK 65.9 billion and personnel costs was NOK 15 billion. On the local KAU level, there were 1 321 units with 39 800 persons employed in this division in 2002. Turnover was NOK 65.9 billion and personnel costs was NOK 15 billion. Computer and related activities (NACE 72) Within this industry division there were 8 019 enterprises with 39 090 persons employed in 2002. Turnover was NOK 44.2 billion and personnel costs was NOK 18.9 billion. On the local KAU level, there were 8 334 units with 38 858 persons employed in this division in 2002. Turnover was NOK 42.6 billion and personnel costs was NOK 18.6 billion. Cultural services (NACE 92.1, 92.2 and 92.4) Within these industry groups there were 2 087 enterprises with 9 346 persons employed in 2002. Turnover was NOK 10.2 billion and personnel costs was NOK 3.3 billion. On the local KAU level, there were 2 182 units with 9 379 persons employed in these industry groups in 2002. Turnover was NOK 10.2 billion and personnel costs was NOK 3.3 billion. 20