Hansker på arbeidsplassen
Perkutan absorpsjon Skadet/ødelagt hud Hornlaget som depot Penetrering gjennom svette og talgkjertler samt hår follikler Biotransformasjon
Perkutan absorpsjon
Perkutan absorpsjon forts. Tykkelse av huden Ingen aktive transport mekanismer Diffusjon Konsentrasjonsgradient Konsentrasjonen av stoffet på huden Eksponeringstid Fettløselighet Molekylstørrelse Merket med H i normlista
Andre ting som kan påvirke hudopptak Okklusjon Vått arbeid Samtidig eksponering for andre kjemikalier
Irritant kontakt dermatitt Irritant kontakt dermatitt er forårsaket av en direkte cytotoksisk effekt av kjemikaliet på huden Irritanten vil gi reaksjon i de fleste individ når eksponeringa er av høy nok konsentrasjon og varighet Ingen standardisert oppdeling, men kan deles inn i undertyper som korrosjon, akutt irritasjon, kronisk kumulativ irritasjon og fototoksisitet
Akutt irritasjon og korrosjon Kjemiske brannskader Korroderende og reaktive kjemikalier kan gi spontan nekrose med sår og blemmedannelse Stoffet kan absorberes og medføre intern skade Sterke syrer, baser, oksiderende og reduserende kjemikalier samt veldig irriterende kjemikalier Om man får akutt irritasjon eller korrosjon avhenger av konsentrasjon, varighet og løsningsmiddel Eks ammoniakk, kalsiumoksid, saltsyre, hydrogenperoksid
Kronisk kumulativ irritasjon Mest prevalente form for arbeidsrelatert irritant kontakt dermatitt Pågående eksponering for milde irritanter (eks vann, såpe, løsningsmidler) Kronisk friksjon og repeterte mikrotrauma
Allergisk kontakt dermatitt
Allergisk kontakt dermatitt forts. 3000 kjemikalier Lav molekylære kjemikalier (haptener) Må gjennom hornlaget og bindes til epidermale bæreproteiner for å aktiveres Kryssreaksjoner I kosmetikk, tekstiler, lim, nikkelholdige produkt og plastikk Eks formaldehyd, epoxy, fargestoffer, krom, kvikksølv og nikkel
Kontakt urticaria Allergisk mediert av IgE (hår, urin og spytt fra dyr samt lateks, biocider, og noen frukt og grønnsaker) Ikke allergiske mekanismer. Protein kontakt urticaria uvanlig type og finnes blant arbeidere som håndterer mat Utsatte yrker er kokker, bakere, restaurant arbeidere, frisører, gartnere, helsepersonell og yrker som involverer nærkontakt med dyr og planter
Yrker med økt risiko for kontakt dermatitt Mekanikere Rengjøring Metallarbeidere Helse og omsorg Frisører Skjønnhetssalonger Landbruksarbeidere Bakere Kokker Byggingsarbeidere
Gummimateriale Naturgummi Syntetgummi Nitrilgummi Neopren (kloropren) Viton (fluorgummi) Butylgummi Butylgummi Elastyren (styrenbutadien) Tactylon (styrenetylen)
Plastmateriale Polyvinylalkohol (PVA) Etylenvinylalkohol (EVOH) Polyvinylklorid (PVC) Polyetylen, polyeten (PE) Andre Lærhansker Tekstil Fibermateriale Metall Kromgarvet Vegetabilsk garvet Bomull Kevlar PVC Lær
Er beskyttelse nødvendig? n Hvordan velge riktig vernehanske mot kjemikalier? Hvordan velge Medisinske undersøkelses kelses hansker (engangshansker)
Er beskyttelse nødvendig? n Behov for å beskytte prøvemateriale Behov for beskytte ansatte og pasienter mot smitte God funksjonalitet (latex( latex) Billige (latex( og vinyl)
Konsekvensen falsk trygghet mht. kjemikalievern kontaminering eksem og allergi (latex) overforbruk i enkelte miljøer
Effekter ved hudkontakt Akutt skade ved hudkontakt Eksem ved gjentatt hudkontakt Allergisk kontakteksem Fototoksisk eksem Opptak gjennom hud og skade på indre organ. Opptak gjennom magetarm ved kontaminering Hudsykdommer er den vanligste yrkessykdom og medfører ofte langtidsfravær eller omplassering.
DØDSULYKKE MED DIMETYLKVIKKSØLV En forsker døde av kvikksølvforgiftning etter å ha sølt noen få dråper dimetylkvikksølv på hansken. Brukte latekshansker som vernehanske... Dartmouth Researcher Dies from Mercury Poisoining Associated Press 06/11/97 http://www.pp.okstate.edu/ehs/ NEWS/KAREN.HTM
Melding om yrkessykdom Arbeidstilsynet i SørNorge mottok melding fra en lege om en ung bilmekanikerlærling som hadde eksem på begge hendene. Vedkommende hadde ikke hatt eksemplager tidligere. Plagene hadde utviklet seg kun etter et par måneder på bilverkstedet. Han var svært hemmet av eksemet, både fysisk og sosialt. Det var dårlig med hanskebruk ved skift av blant annet bremseveske og olje. Hanskene som var tilgjenglig på verkstedet var kun for mekanisk slitasje og uegnet til håndtering av kjemikalier.
Krav ved innkjøp Barriereegenskaper Produktegenskaper Funksjonalitet Komfort Pris
Forskrift om PVU Personlig verneutstyr (PVU) skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosesser.
Forskrift om PVU/PPE Arbeidsgiver skal sørge for at personlig verneutstyr som anvendes på arbeidsplassen til enhver tid gir fullt forsvarlig vern. Arbeidsgiver skal særlig påse at personlig verneutstyr ikke medfører økt risiko ved bruk, passer eller kan tilpasses arbeidstakeren og er tilpasset de aktuelle arbeidsforhold.
Arbeidstilsynet: En del av stoffene kan i stor grad trenge gjennom huden selv om denne er uskadet, og således tas opp i kroppen. Spesielt gjelder dette væsker og konsentrerte gasser, men også enkelte faste stoffer kan gi et betydelig hudopptak. Den administrative normen for disse stoffene kan bare brukes som vurderingsgrunnlag dersom huden er beskyttet mot opptak. Stoffer som kan tas opp gjennom huden er merket med H. Opptaket gjennom huden er avhengig av mange faktorer, f.eks. hudens beskaffenhet (våt, tørr, sår osv.) eller tilstedeværelsen av andre stoffer. En del stoffer skader huden ved direkte kontakt, men tas ikke opp gjennom huden (eks. lut, syrer osv.). Disse stoffene er ikke merket med H. Kilde:Adm. normer for luftforurensning i arbeidsatmosfære best. nr. 361)
Hanskematerialer Handelsnavn Butyl Lateks Neopren Nitril Polyeten PVA Polyvinylklorid Laminat Viton Teflon Symbol IIR NR CR NBR PE PVAL PVC PE/EVAL FEP PTFE
Testing av vernehansker EN 420 Generelle krav for vernehansker EN 374 Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer EN 421 Vernehansker mot ioniserende stråling EN 455 Medisinske engangshansker
Testing av hansker mot kjemikalier: Degradasjon (nedbrytning) Penetrasjon (gjennomtrengning) Permeasjon (diffusjon på molekylært nivå) Gjennombruddstid (minutter og timer) Permeasjonshastighet (μl/min cm2)
Verneindeks (NSEN 3741) Klasse Gjennombruddstid 1 > 10 minutter 2 > 30 minutter 3 > 1 time 4 > 2 timer 5 > 4 timer 6 > 8 timer
Blandinger Blandinger av kjemikalier kan være betydelig mer aggressive enn det enkelt kjemikalium. Svært få data tilgjengelig for blandinger Det anbefales å få leverandøren til å teste din blanding
Husk at: Ingen vernehansker beskytter mot alt Ingen vernehansker er ugjennomtrengelige Mange kjemikalier trenger gjennom hansken uten at det synes på hansken Ikke alle kjemikalier har varslingsegenskaper ved hudkontakt.
DEN IDEELLE HANSKE KAN VÆRE TO ELLER TRE HANSKER PÅ SAMME HÅND
Råd ved hanskebruk 1. Hendene skal være rene og tørre. 2. Av med ringen. 3. Sjekk om hansken er hel. 4. Skift hansken i god tid før gjennombruddstiden er nådd selv om hanske ser hel ut. 5. Bruk innerhanske ved brukstid > 15 min. 6. Kombinasjon av flere hansker kan være nødvendig. 7. Vask alltid hendene ved hanskeskift. 8. Unngå tørr hud, bruk evt. hudkrem.
Vernehansker versus undersøkelseshansker Ingen standard som stiller krav til medisinske hanskers gjennomtrengelighet. Medisinske hansker regnes som medisinsk utstyr, Vernehansker regnes som personlig verneutstyr, Medisinske hansker brukes i mange (kanskje de fleste) sammenhenger for å beskytte den som bærer hanskene, og brukes også utenfor helsevesenet, mens enkelte vernehansker etterhvert også blir tatt i bruk i helsevesenet, dette skillet blir egentlig litt kunstig. Enkelte hansker er testet i forhold til begge sett med standarder.
LATEKS, VINYL ELLER NITRIL? Nitrilhansker har i lengre tid vært brukt som vernehansker og begynner etterhvert å komme inn i helsevesenet, spesielt i tannhelsetjenesten. Disse hanskene er sterkere og har bedre barriereegenskaper for mange kjemiske stoffer enn både lateks og vinylhansker, bl.a. for akrylater som brukes i tannfyllinger.
Valg av latekshansker innholdet av allergener/proteiner, gummitilsetningsstoffer, endotoksiner og pudder
TILTAK MOT LATEKSALLERGI Substitusjon (vinyl eller nitril) Velg pudderfritt og god kvalitet Gjennomfør hovedrens i aktuelle lokaler Ansatte med allergi/astmasymptomer må utredes. Husk at latekshansker beskytter mot bakterier og virus og ikke mot kjemikalier.
Hudens beskaffenhet Tykkelse Hudtype og status Lokalisering Temperatur og fuktighet Okklusjon
Merking av emballasje Fabrikantens navn Verneustyrets typebetegnelse Testregime som er gjennomført Beskyttelsesklasse CEmerket Nummerkode på testinstitusjon (xxxx CE) Piktogram.
Vernehansker holder ikke alltid hva de lover Vernehansker testes mot enkeltstoffer. Gjennombruddstider for enkeltstoffer i stoffblandinger kan være betydelig kortere. Vernehansker som er testet under mer realistiske forhold (32 C og 20 % strekk) enn det som er praksis, fører til gjennombruddstider som er 2 3 ganger kortere enn oppgitt av leverandør. Undersøkelser av vinylhansker viser at disse kan inneholde betydelige mengder kjemiske myknere.
Testing av hansker mot kjemikalier: Degradasjon (nedbrytning) Penetrasjon (gjennomtrengning) Permeasjon (diffusjon på molekylært nivå) Gjennombruddstid (minutter og timer) Permeasjonshastighet (μl/min cm2)
Samarbeid bruker og leverandør BRUKER INFORMASJON: Aktuelle kjemikalier Konsentrasjon og temperatur Kontakttid/måte Brukstid for hansken Fint el. grovt arbeid Kort el. lang arm Størrelse LEVERANDØR INFO : Gjennombruddstider Bruksområde Begrensninger Brukerveiledning Godkjenning (CEmrk)
Konsekvensen falsk trygghet mht. kjemikalievern kontaminering eksem og allergi (latex) overforbruk i enkelte miljøer
Valg av hansker Naturlig gummi Nitril Neoprene PVC Butyl Viton Vannløselige substanser/ svake syrer/baser Olje Klorerte hydrokarboner Aromatiske løsningsmidler Alifatiske løsningsmidler Sterke syrer Sterke baser PCB
Vernekategorier Kategori 1 Hansker av enkel type Når risikoen for skade er minimal og kan identifiseres i god tid. Eks husholdningshansker som beskyttelse mot vaske og rengjøringsmidler, hansker som beskytter mot varme gjenstander eller temperaturer < 50 o C. CEmerking samt For minimal risk only
Vernekategorier Kategori 2 Alle typer hansker i normal utførelse Skal brukes der risiko ikke kan vurderes som minimal, men heller ikke svært høy Godkjent av forsøksinstans og typegodkjent av myndigheter CEmerking samt skal være merket med piktogram som viser hanskens vernefunksjon for den angitte risiko
Vernekategorier Kategori 3: Spesiallagede hansker til bruk i høyrisikosituasjoner Når det er stor risiko for at en alvorlig og irreversibel skade kan inntreffe og når brukeren ikke kan identifisere risikoen i tilstrekkelig god tid Godkjent av forsøksinstans og typegodkjent av myndigheter, kvalitetssikringssystem I tillegg til CEmerking og piktogram skal de være utstyrt med en 4 sifret kode som angir hvilken myndighet som har kontrollert produksjonsprosessen
Merking av hansker Produsentens navn Hanskens benevning størrelsen CE merket Merking skal være godt synlig og holdbar gjennom hele den oppgitte bruksperioden. Om merkingen på noen måte skulle forringe hanskens vernefunksjon eller anvendbarhet plasseres den isteden på hanskens indre forpakning Produsentens navn og hanskens benevning CE merket viser at hansken møter kravet til personlig verneutstyr direktivet Merking med piktogram
Merking av hansker Merking av hansker innenfor spesielle områder med piktogrammer. En i i pikrogrammet viser at det finnes ytterliggere informasjon om hvordan hansken skal brukes. I piktogram med vernenivå gjelder at jo høyere tall jo høyere vernenivå. X istedenfor et tall betyr at hansken ikke er utprøvd i forhold til denne risikoen
Merking forts a b c d Vern mot mekanisk påførte skade Karakterskala: a) slitasjemotstand 04 b) skjæremotstand 05 c) rivemotstand 04 d) punkteringsmotstand 04 Vern mot kutt Godkjent/ikke godkjent Vern mot statisk elektrisitet Godkjent/ikke godkjent
Merking forts Ioniserende stråling: Viktig at blyekvivalensen er med som merking på hansken a b c Kulde: a) Konveksjonskulde 14 b) Kontaktkulde 14 c) Vannresistens: 0= vann har penetrert etter 30 min 1= ikke noe vann har penetrert etter 30 min
Merking mot varme og brann Hete og brann: a b c d a) brennbarhet 04 b) kontaktvarme 04 c) overføringsvarme 04 d) strålingsvarme 04 e) sveisesprut 04 f) flytende metall 04 a b c d Brannmannshansker: a) brennbarhet 04 b) overføringsvarme 03 c) strålingsvarme 03 d) kontaktvarme 02
Merking mot kjemikalier og mikroorganismer NSEN 374
Kjemikalier, penetreringsmotstand, permeasjonsmotstand Oppmålt gjennombruddstid > 10 min > 30 min > 60 min >120 min > 240 min > 480 min Verneindeks Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Klasse 6 Mikroorganismer, penetreringsmotstand Mikroorganismer Hansker i Nitrilgummi
Vedlikehold og kontroll av hanskene Kontroller at hanskene du kjøper er beregnet til formålet. Sjekk at hanskene er tette og hele. Sjekk at kjemikaliene ikke er i ferd med å trenge gjennom hansken. Vask hendene nøye før du tar på hanskene og etter at arbeidet er ferdig. Rengjør hanskene utvendig før du tar dem av. Vask hanskene grundig innvendig og utvendig etter endt arbeidsdag.
Vedlikehold og kontroll av hanskene Det er viktig at hansken er tørr innvendig når du tar den på. Fuktig hud tar opp stoffer raskere enn normalt tørr hud. Hansker som har blitt forurenset på innsiden kastes straks. Reservehansker i nærheten Husk: Stoffer kan fortsette å trenge igjennom hansken selv i løpet av den tiden de ikke brukes Oppbevares riktig (temperatur, sollys, stråling osv)
Vedlikehold og kontroll av hanskene HMSdatabladet skal inneholde opplysninger om riktig hanskemateriale for det aktuelle kjemikaliet. I mange tilfeller vil også etiketten inneholde slike opplysninger.
Feil bruk Farer ved hanskebruk Type hanske (hanskemateriale, tykkelse etc) Gjenbruk Kontaminert hud etter bruk av hanske Hansker brukes når det ikke er nødvendig, vått arbeid. Man er mer uforsiktig når man har hansker på enn når man arbeider uten hansker
Farer ved hanskebruk Allergifremkallende stoffer i hanskematerialet Antibakterielle midler i hanskeforet Krom i kromgarvede hansker Irritasjon av hanskepulver Irritasjon av formaterialet Hanskematerialet er for tett og kan gi økt håndsvette
Noen forholdsregler Substitusjon Den beste strategien for bruk av hansker er: Unngå søl på hanskene Unngå hudkontakt, også med forurenset verktøy osv Bruk riktige type hansker og riktig størrelse Bruk hansker bare når nødvendig, husk å la huden puste mellom slagene. Ta av hansker på rett måte for å unngå hudkontakt med forurensinger på hansken
Noen forholdsregler Tørk hendene godt etter vask Bruk evnt innerhansker av bomull eller plast Hansker som har blitt forurenset på innsiden kastes straks Reservehansker i nærheten
Unngå hudkontakt Bruk egnet verktøy Bruk passende hansker
ADVARSELSETIKETT R27, Meget giftig ved hudkontakt R24, Giftig ved hudkontakt R21, Farlig ved hudkontakt R35, Sterkt etsende R34, Etsende R38, Irriterer huden R43, Kan gi allergi ved hudkontakt
Leverandør Cardinal Health OneMed Mølnycke Health Care OneMed Puls OneMed Onemed Hansketype Latexfri op.hanske Latex op.hanske Us. hanske enhånds, steril Us. hanske latex usteril Us. hanske vinyl usteril Us. hanske nitril usteril Plasthanske usteril Produktnavn Esteem Blue NeuThera+Esteem nøytral Neu_Thera Vil erstatte Biogel Skinsense, Biogel Skinsense Indicator og Profeel DHD Op. hanske green+ Op. hanske nøytral Supreme PF Vil erstatte Biogel Eclipse, Biogel Eclipse Indicator, Biogel M, Biogel Standard latex Glads Samme hanske som brukes nå, men ny leverandør Sempercare Edition Det samme som vi bruker nå Emitouch PF Det samme som vi bruker nå OneMed nitril Vil erstatte Emitril OneMed plast Det samme som vi bruker nå