Velkommen til foreldremøte for Vg1 og Vg2 skoleåret 2011-2012 ved Akademiet Bergen
Agenda Informasjon om Akademiet vgs Bergen Visjon og verdier Innholdet i opplæringen Rutiner, reglement, fravær mv. Elevvurdering Kvalitetssystemer LMS Læring, mennesker, samspill Presentasjon av faglærere og mentorer.for de som ønsker det en omvisning på skolen
Hva er Akademiet Bergen? Akademiet Bergen er en privat videregående skole med rett til statstilskudd Vi har de samme utdanningsprogrammene som offentlige videregående skoler Vi følger de samme læreplanene Elevene går opp til de samme eksamenene..men ellers er vi helt forskjellig!
Kor e vi? Lars Hilles gate 15 Lars Hilles gate 17
Hvor har elevene undervisningen sin? Det meste av undervisningen foregår i Lars Hilles gate 17 I Lars Hilles gate 15 finner vi resepsjon, kantine, lesesal, flere grupperom og auditorier
Skolen vår
Organisasjonskart for Akademiet Bergen Skolestyret Terje Risa daglig leder Johs Totland rektor Siren Losnegaard assisterende rektor Margunn M. Fintland Inntaksleder (metis) Realfagseksjonen Monica Amundsen (seksjonsleder) Frøydis Rykkja Sten Are Edvardsen Kugarajh Kanaganayagam Anders Sørensen Arvid Ådnanes Linn Hege Dang Rossland Samfunnsfagsekjonen Jon Augunset (seksjonsleder) Ørjan BergJohannesen Eva Hadler Borge Beate Husetuft Nina Mughal Øystein Hesjedal Edelinn B Gjerde Rune Høydahl Norsk- og språkfagseksjonen Vemund Hjellbrekke (seksjonsleder) Anbjørg Igland Inger Linde Ann Kristin Skeide Arve Langvandsbråten Jan Arve Hammerseth Silje Rykkje Anja Møgelvang Medieseksjonen Rolf Næss (seksjonsleder) Bård Inge Heggholmen Sigbjørn Vågenes Solveig Smedstad Hanne Lorentzen Else Anette Haugen Service og samferdselseksjonen Katrine NessJohnsen (seksjonsleder) Cathrine PrestøyOlsen Pernille Moe
Hvorfor skolepenger? Private skoler får 85 % av den statsstøtten offentlige skoler får. Etter Privatskolelova 6-2 kan skolen kreve inntil 15 % av tilskottsgrunnlaget som skolepenger. I tillegg kan skolen kreve inntil 4 500 per år til dekning av husleie og kapitalkostnader (Forskrift til privatskolelova 10-1) Våre tall for 2011 Utdanningsprogram Statsstøtte 2011 Vi får 85% Kan ta 15 % + 4 500 Vi tar Studiespesialisering 102 100 86 785 19 815 11 300 Medier og kommunikasjon 120 200 102 170 22 530 11 300 Service og samferdsel 125 000 106 250 23 250 11 300
Skoledagen Skoledagen går fra 0830 1530 Lunsjen er fra 1140 til 1220. Pauser avholdes etter behov. Fast mentortid hver tirsdag fra 1220-1255 Undervisningstimene er lagt ut over 35 uker i stedet for 38 uker. Dette betyr at timetallet i faget per uke er noe høyere enn på mange andre skoler. Dette gjør vi for at elevene i Vg3 skal være ferdig med undervisningen til ca. 18. mai dvs før eksamen. For elever i Vg1 og Vg2 medfører dette at det i løpet av året vil kunne forekomme undervisningsfrie dager (avspaseringsdager) enten fordi det er for mange timer eller for de dagene skal tas inn igjen i form av repetisjon før evt. eksamen.
Timeplanen Timeplanen for 1STA Vg1 studiespesialisering ved Akademiet Bergen Timeplanen i dag for Vg1 på en offentlig skole i Hordaland Ett fag per dag gir bedre konsentrasjon og økt fokus Timeplanen er forskjellig fra uke til uke. Varierer i hovedsak i sykluser på tre uker Fast mentortid hver tirsdag!
Visjon og verdier Vi skal være den beste og mest fremtidsrettede videregående skolen i Norge Vi ønsker å framstå som Tydelige Engasjerte Nytenkende TENK! Kompetente
Hva betyr dette for elevene? De kan forvente at lærerne er dyktige fagpersoner er tydelige klasseromsledere behandler elevene med respekt er engasjerte og motiverende er tilgjengelige for elevene gir tydelige framover- og tilbakemeldinger har digital kompetanse Samtidig vil vi kreve av elevene at de vil litt mer det vil si at de er aktive og engasjerte i timene er motiverte og har lyst til å lære jobber godt og målbevisst med fagene er høflige og behandler medelever og lærere med respekt etterlever skolens ordensregler melder fra om alt fravær, på forhånd hvis mulig
4MAT - vår pedagogiske modell Akademiet Bergen vgs er godkjent som et fagligpedagogisk alternativ av Utdannningsdirektoratet 4MAT metoden er utviklet av Bernice McCarthy i 1979 4MAT er en pedagogisk metode som bidrar til tilpasset opplæring ved at den anerkjenner elevenes ulikheter
Mer om 4MAT 4MAT - inspirasjonskilder og forskning John Dewey og David Kolb - læring I forbindelse med Læring er John Dewey og David Kolb de største inspiratorene. John Deweys grunnteori er at læring kommer via personlig opplevelse og ifølge Kolb er læring en sirkulær prosess og ikke et resultat. Læringsprosessen er forskjellig fra person til person og basert på våre erfaringer. Carl Juni - typologi Typologisk er Carl Jungs teori om grunnleggende menneskelige ulikheter den største inspirasjonskilden. Denne teorien ligger også til grunn for blant annet den verdenskjente MBTI profilanalyse. Joseph Bogen - hjernen Teori om hjernen er inspirert av Joseph Bogens arbeid med menneskets to hjernehalvdeler og deres forskjellige måter å prosessere på. Anskuelsen av hjernen som to systemer har en vesentlig betydning for arbeidet med 4MAT som en læringsprosess.
4MAT i praksis Samarbeid med UiB Elever deltar på forelesninger Elever følger lab-øvelser Samarbeid med Haukeland sykehus forelesninger i naturfag og biologi Samarbeid med VilVite Teaterbesøk samarbeid med DNS Eksterne foredragholder Samarbeid med næringslivet (G4S, Ikea m.fl) Samarbeid med Ungt entreprenørskap GründerCamp, ungdomsbedrifter mv.
Kultur for læring!
Samfunnsfag i Vg1 ST 12.9
Fagtilbudet ved Akademiet Bergen
Medier og kommunikasjon Vg1
Service og samferdsel
Studiespesialisering
Programfag Vg2 og Vg3 Studiespesialisering 2011-2012 Programområde for realfag Matematikk R1, R2, S1, S2 Fysikk 1 og 2 Kjemi 1 og 2 Biologi 1 og 2 Les mer om fagene på: Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Internasjonal engelsk (Vg2) Engelskspråklig litteratur og kultur (Vg3) Samfunnsfaglig engelsk (Vg3) Sosiologi og sosialantropologi (Vg2) Politikk og menneskerettigheter (Vg3) Sosialkunnskap (Vg3) Markedsføring og ledelse 1 og 2 Økonomistyring Økonomi og ledelse Rettslære 1 og 2 Medier og informasjonskunnskap Historie og filosofi Psykologi
Påbygging til generell studiekompetanse
Mentor På Akademiet Bergen får alle elever en mentor På timeplanen er det fast mentortid tirsdager fra 1220 til 1255 Hva er en mentor? Mentor var en gammel venn og rådgiver for helten Odyssevs i gresk mytologi. I Homers myte lot Odyssevs Mentor ta seg av sønnen Telemakhos i 10 år mens Odyssevs var i krig med trojanerne. Ordet mentor har etter dette kommet til å benevne en person som drar nytte av sin kunnskap for å lære og veilede andre.
Innholdet i opplæringen Læreplanverket for Kunnskapsløftet Merk at hele læreplanverket også er en forskrift! Læreplan for grunnopplæringen Generell del Prinsipper for opplæringen (med bla. Læringsplakaten) Fag- og timefordeling i grunnopplæringen Læreplaner for fag Forskrift
Rettigheter og plikter Elevane har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet Retten inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa (forskrift til privatskolelova 3-1) Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. (forskrift til privatskolelova 3-3)
Reglement og rutiner Skolereglementet (ordens- og atferdsreglementet) gjelder i timene, friminuttene og ved opplæringsformer og aktiviteter i skolens regi utenfor skolen område (for eksempel ekskursjoner og elevreiser) Skolereglementet for Akademiet er tilnærmet identisk med skolereglementet for de offentlige skolene i Hordaland Skolereglementet angir elevenes rettigheter og plikter og angir refsingstiltak ved brudd på reglementet
Fravær Alt fravær, unntatt permisjon/ selvstendig studiearbeid etter 7 i skolereglementet, skal føres på vitnemålet og kompetansebeviset. Fravær skal føres i dager og enkelttimer. Feriereiser vil normalt medføre fravær Søknad om permisjon sendes til mentor
Forskrift til opplæringslova og privatskolelova - Viktige endringer fra 1.8.2010 Det har kommet en del endringer og presiseringer i lov og regelverkt i løpet av sommeren. Du kan lese om det her http://www.udir.no/ Regelverk/artikler_regelverk/ Hva-er-nytt-tilskolearet-2011-2012/
Endring i forskrift til privatskoleloven 3-3 tredje ledd Elevene, lærlingene og lærekandidatene, sammen med lærerne og instruktørene, har et gjensidig ansvar for at lærerne og instruktørene har et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere deres kompetanse i fagene Eleven, lærlingen og lærekandidaten har et ansvar til å møte fram til og delta aktivt i opplæringen. Stort elevfravær kan resultere i at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse. Lærerens ansvar består i å legge til rette for at hun eller han får et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at opplæringsretten blir oppfylt.
Forskrift til opplæringslova og privatskolelova noen viktige presiseringer Regler for føring av fravær Enkelttimer kan ikke konverteres til dager (med mindre eleven har vært borte hele dagen) Eleven skal legge fram dokumentasjon på forhånd hvis mulig 3-46. Føring av fråvær i vidaregåande opplæring Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar. Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset. Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand.
Forskrift til opplæringslova og privatskolelova noen viktige presiseringer Regler for føring av fravær forts. Elever kan søke om å trekke fra 10 dager Sykefravær kan bare trekkes fra etter tre dager. Krav om legeerklæring
Forskrift til opplæringslova og privatskolelova noen viktige presiseringer Kapittel 4 i Forskrift til privatskolelova Krav til kontakt hele året Obligatorisk foreldremøte i starten av opplæringsåret Krav om en planlagt og strukturert samtale med foreldre i løpet av første halvår Skjerpede krav til varsling og informasjon Les mer her http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/20101/udir-1-2010- Individuell-vurdering-i-grunnskolen-og-videregaende-opplaring/
Forskrift til opplæringslova og privatskolelova noen viktige presiseringer Rundskriv Udir-1-2010 om vurdering: Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng Læreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Både framovermelding og tilbakemelding Kontinuerlig vurdere om det er behov for justere opplæringen Matematisk karaktergjennomsnitt er forskriftsstridig Bruke profesjonelt skjønn
Forskrift til opplæringslova og privatskolelova noen viktige presiseringer Rundskriv Udir-1-2010 om vurdering forts: Underveisvurdering handler om utvikling Standpunktkarakter skal vise hvor langt en ha nådd Karakterene SKAL settes på grunnlag av ALLE kompetansemålene Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag, men kan få betydning for om det er grunnlag for vurdering Blank besvarelse vurderes til 1 Ikke lov med prosentgrense for fravær
Forskrift til opplæringslova og privatskolelova noen viktige presiseringer Rundskriv Udir-1-2010 om vurdering forts: Læreren bestemmer når en vurderingssituasjon skal gjennomføres Lærer bestemmer vurderingsform for elever som ikke har vært til stede/mangler innlevering o.l Elevene har plikt til å bidra til at læreren får grunnlag for vurdering Kan ikke kreve rett hvis en ikke har oppfylt plikten Eleven plikter å være aktiv i opplæringen Læreren er pliktig å tilpasse opplæringen
Forskrift til opplæringslova og privatskolelova noen viktige presiseringer Rundskriv Udir-1-2010 om vurdering forts: Eleven har krav på å få vite hva som er lagt vekt på i fastsettelsen av hans/hennes standpunktkarakter Begrunnelsen for karakteren kan gis enten før standpunktkarakteren settes, noe som vil gi eleven en mulighet til å uttale seg om grunnlaget, eller den kan gis samtidig med at standpunktkarakteren fastsettes.
Kvalitetssystem En samling nedskrevne visjoner og mål strategier og planer prosessbeskrivelser rutinebeskrivelser kontroller og målinger evalueringer.der elementene i samlingen påvirker hverandre gjensidig Læring
LMS - Læring, mennesker, samspill it s learning Vårt bransjeverktøy for læring samarbeid kommunikasjon administrasjon produksjon løpende vurdering orden og aderd System for fraværsføring Skole Arena Extens Skoleadministra.vt system GP- un.s Web Un.s Det jobbes med integrasjon Intern- kontroll system Web- basert.meplan- leggings program
Gjennomføringskraft Hvorfor lykkes Akademiet i å implementere it's learning som det viktigste verktøyet for læring? Alle ansatte skal være kompetente brukere av it s learning Alle lærere skal bruke it s learning i alle fag Alle økter skal være planlagt i it s learning minst tre dager i forveien. Opplegget for økten kan være tema, lenker, oppgaver mv. Økten skal registreres i kalenderen med lenker til ressurser Alle økter/oppgaver/ressurser skal knyttes mot læreplanmål Etter økten skal evt. tavlenotater lagres i faget, og det skal lages lenker i kalenderen.
Har vårt systematiske arbeid virket? Svaret er JA! Her er tre bevis Best på medbestemmelse (Elevundersøkelsen 2010-2011):
Søkertall 2011 i forhold til skoleplass Har vårt systematiske arbeid virket?
Eksamensresultat sentralt gitt skriftlig eksamen V2011 Har vårt systematiske arbeid virket?
Eksamensresultat sentralt gitt skriftlig eksamen V2011 per fag (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Har vårt systematiske arbeid virket?
Foresattepålogging til it s learning It s learning skriver om foreldrepålogging at Den første versjonen av dashbordet for foreldre er nå ferdig. Målsetningen vår er å gi foreldrene en oversikt over barnets skolearbeid, utvikling, atferd og fravær en kombinasjon vi håper vil forbedre kommunikasjonen mellom skole og hjem Det samme håper vi her er en demo.
Mentorene i Vg1 1STA Anbjørg Igland Anja Møgelvang 1SESAM Katrine Ness-Johnsen Pernille Moe Cathrine Prestøy -Olsen 1STB Inger Linde Silje Rykkje 1MKA Rolf Næss 1MKB Sigbjørn Vågenes
Mentorene i Vg2 2STA Frøydis Rykkja Ørjan Berg- Johannesen 2STB Ingeborg Bergstrøm Monica Amundsen 2SESAM Katrine Ness-Johnsen Pernille Moe Cathrine Prestøy -Olsen 2MKA Bård Inge Heggholmen Hanne Lorentzen 2IKT Nina Mughal Kristiansen
Takk for at du viser oss den tillit det er å la ditt barn være elev på Akademiet Bergen! Takk for meg!
.og så husk å lese e-post