Betongprodusenter forbedret betongen mens studie pågikk.

Like dokumenter
Sammendrag: Klimagassregnskap av treog betongkonstruksjoner

SWECO. Karin Sjöstrand

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

Steinar Røine. Jobber i Spenncon as med betong og miljø. Medlem i Kurskomiteen og Miljøkomiteen i Norsk Betongforening

Hvordan kan bestiller bidra til mer miljøriktige materialer?

Basal Fremtidige muligheter for betongvareindustrien som kvalitetsleverandør til VA bransjen i Norge

Trimble Brukermøte Jan Børge Loe Loe Betongelementer AS

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong

Velde i det grønne skiftet

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen


FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

Betongens rolle i prosjekt med høye miljøambisjoner

Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det?

SØREIDE SKOLE Klimagassregnskap i drift

Markedsanalyse og kartlegging av modul- og elementimport til det norske markedet

Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING

Tidspunkt: 12. april Sted: Sarpsborg

Nullutslippsbetongen kommer

"Bærekraftige trebygg i element" Rune Johnsen, 3. april 2019

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Plan for formiddagen : Velkommen v/per Brevik, styreformann byggutengrenser 4 forberedte innlegg : Gruppearbeid

EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE

STATSBYGG KRAV TIL EPD: HVORFOR OG HVORDAN. Morten Dybesland Avdelingsdirektør Strategistab VKE bransjemøte

Klimaoptimal bruk av betong

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

Klimagassregnskap.no

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Å bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene?

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Byggematerialer i omsorgsboliger

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP - ET INNBLIKK PÅ LIVSLØPSANALYSER. Alexander Borg Sivilingeniør Energi og Miljø

Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid?

Klimagassregnskap av treog betongkonstruksjoner

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

MOHOLT 50/50. Klimagassregnskap i drift. Innholdsfortegnelse

Fotografier v. Erling G Baasen 3

DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement

KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

OSLOs KLIMASTRATEGI OG MATERIALBRUK I BYGG. André Aasrud Spesialrådgiver Klimaetaten Oslo kommune

Tredriveren i Møre og Romsdal Christina Qvam Heggertveit

Omdømme Skog- og trebransen. Adm. direktør Per Jæger, Boligprodusentenes Forening

Massivtre eller betong. Petter L. Nøstdal Per-Inge Heen

Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet

FREMTIDEN LIGGER I SKOGEN. Velkommen til skog- og miljøkonferanse Notodden,

Christina Qvam Heggertveit Stavanger Økt bruk av tre i offentlige bygg i Møre og Romsdal - Tredriveren

Markedsanalyse og kartlegging av modul- og elementimport til det norske markedet

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Mjøstårnet og veien videre Gardermoen. Adm.dir. Rune Abrahamsen, Moelven Limtre AS

MASSIVTRE FRAMTIDENS BYGGEMATERIALE

Nærhet til kundene. BYGNINGER BEHOLDERE PLANSILOER BETONGSPALT

MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK

Christina Qvam Heggertveit. Bærekraftige bygg i Møre og Romsdal

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

GRØNNE LÅN TIL GRØNNE BYGG

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

KLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til hva har skjedd og hvorfor?

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

830 M60 ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLARATION. Ferdigbetong AS. in accordance with ISO 14025, ISO and EN Eier av deklarasjonen:

Brannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser?

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

DIMENSJONERING AV FLERETASJES TREHUS. Sigurd Eide, Splitkon AS

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

Bundet CO 2 og energi

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG

Tre i konkurranse med andre materialer og Kritiske faktorer for å komme i markedsposisjon

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

Nordisk massivtre- hvem er vi

Jostein Byhre Baardsen

Betong som byggemateriale i et miljøperspektiv

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

EPDer hvordan lese og forstå disse?

En sikker forbindelse

Hvordan bestille miljøbygg? Miljø og teknikk 2019

Miljødata for mur- og betongprodukter

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Markedsanalyse og kartlegging av modul- og elementimport til det norske markedet

Fremtidige miljøkrav til betong

STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift

Skognæringens forskningsgruppe

Environmental Product Declaration ISO 14025

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter

NEPD nr: 196N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB. Org. No.: Org. Nr:

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

NEPD nr: 200N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

NEPD nr: 202N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

Sandwichvägg- cellplast

Bygg i tre! Lars Erik Borge, itre as. Bjørn Lier, Trebruk as

Transkript:

Artikkel på TU.no 20. august 2019 Betongprodusenter forbedret betongen mens studie pågikk. «Vant» over tre i høye bygg. I mindre bygg er tre fortsatt mest klimavennlig. Av Knut Bjørheim I en pressemelding fra Betongelementforeningen denne uka kan man inntrykk av at betong har dyttet massivtre ned fra miljøtronen i byggebransjen. Under tittelen «Betong er mer klimaeffektiv enn tre!» slår foreningen fast at «betong er det mest klimaeffektive valget for høye bygg». Påstanden er basert på en ny forskningsrapport. Når Skogeierforbundet gjentatte ganger går ut med at tre gir klimagassbesparelser i størrelsesorden 50 60 prosent, var vi nødt til å gjøre noe. Dette er villedende markedsføring som vi nå har avlivet, sier John-Erik Reiersen, daglig leder i Betongelementforeningen, til TU Bygg. Han viser blant annet til diskusjonen om materialvalg for det nye Regjeringskvartalet. Skaper barrierer Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (t.h.) fikk overrakt rapporten om betong- og trebygg av Anne Rønning, Østfoldforskning, og John-Erik Reiersen, Betongelementforeningen. Om politikerne ønsker å redusere klimagassutslipp, må de slutte å gi føringer om at vi skal bygge i tre. Slike føringer resulterer bare i at det skapes barrierer mot utvikling av mer klimavennlige produkter i byggeindustrien, uttaler Reiersen i den nevnte pressemeldingen. Det er feil at tre generelt er mer miljøvennlig enn betong. Vi må analysere bygget som skal føres opp, og så velge materialer. Ikke som vi ser i dag, at man velger materialer først og så forsøker å regne det hjem, mener Reiersen. Komplisert Audun Øvrum i Norsk treteknisk institutt påpeker at det er en komplisert øvelse å beregne klimafotavtrykk for bygg av denne størrelsen. Om et byggemateriale har bedre klimagassregnskap enn et annet kan ikke stadfestes kategorisk siden et bygg består av veldig mange bestanddeler som slår forskjellig ut for den totale klimabelastningen. Type bygg, geografisk plassering og en rekke andre faktorer påvirker, slik rapporten viser, skriver Audun Øvrum, administrerende direktør i Norsk treteknisk institutt, i en kommentar til TU Bygg. Forskerne som har gjennomført undersøkelsen understreker imidlertid at de har bestrebet seg på å kutte ut alle kompliserende faktorer, blant annet ved å konsentrere seg om bærekonstruksjoner. Basert på miljødeklarasjonene Det var på oppdrag for Betongelementforeningen at Fredrikstad-selskapet Østfoldforskning gjennomførte en sammenlikningsstudie av klimagassutslipp fra ulike bygg med henholdsvis tre og betong som hovedkonstruksjonsmateriale.

Illustrasjon av konstruksjonene i hovedmaterialene massivtre (venstre) og prefabrikkert betong (høyre). Dette var det minste bygget i undersøkelsen. Illustrasjon: Østfoldforskning Utgangspunktet var typiske kontorbygninger på 4, 8 og 16 etasjer, og forskerne har sammenliknet klimafotavtrykket ved å bygge med massivtre med best miljødeklarasjon på markedet, med prefabrikkerte betongelementer produsert av tre ulike betongtyper: Standard betong, lavkarbonbetong og miljøoptimalisert betong, det vil si betong fra fabrikken med den mest miljøvennlige betongen på markedet. De har tatt for seg to ulike byggesteder: Trondheim og Kristiansand. Det meste av den 70 sider lange studien består av begrunnelser for valgene av materialer, dimensjonering og utforming av byggene. Beregningene er basert på eksisterende materialer, og datagrunnlaget for klimagassutslipp er hentet fra de ulike produktenes EPD-er (miljødeklarasjoner environmental product declaration). Betong best i høyden Slik gikk det med de ulike materialene i studien: 1. Sammenlikning av trekonstruksjon og typisk betongkonstruksjon: Tre gir lavere CO2-ekvivalenter per kvadratmeter for alle versjonene av bygget (4, 8 og 16 etasjer), og i begge byer. Resultatene viser imidlertid at forskjellene mellom tre og betong avtar med økt byggehøyde, og at forskjellene er under 25 prosent for alle høydene (eksempel fra Kristiansand, nesten likt resultat i Trondheim):

Sammenligning mellom trekonstruksjon og typisk betongkonstruksjon uten uttalt miljøambisjon (kg CO2e/m2). Faksimile: Østfoldforskning 2. Sammenlikning av tre og lavkarbonbetong (gjennomsnittsverdi for eksisterende produkter): Tre er best for fire og åtte etasjer, men betong slår tre med en margin på fire fem prosent i 16- etasjesbygget (mellomgrå søyler i diagrammet under). 3. Sammenlikning av tre og miljøoptimalisert betong (den mest klimavennlige betongen på markedet): Tre er fortsatt mest klimavennlig til fire etasjers bygg. For byggene på 8 og 16 etasjer er betong best (lysegrå søyler). Sammenligning med trekonstruksjon etter forbedring av betongkonstruksjoner:

Kristiansand: Faksimile: Østfoldforskning Trondheim: Faksimile: Østfoldforskning

Forbedret betongen Studien foregikk i to faser. Etter den første ble betongprodusentene utfordret til å levere dokumentasjon på sine mest klimaeffektive produkter. Ved å å endre selve betongresepten klarte produsentene å komme fram til betong med lavere CO2-fotavtrykk, hvorav det beste produktet representerer de lysegrå søylene i diagrammene over. Det klarte de ved å bruke en høy andel resirkulert spennstål, og ved å miljøoptimalisere produksjonsprosessen i fabrikkene, sier John-Erik Reiersen i Betongelementforeningen. Blant annet ved å legge seg nærmere det prosjekterte kravet til sluttfasthet for betongproduktene, i stedet for det som passer best for produksjonsflyten. Dermed sparte de inn på bruken av sement, forklarer Reiersen. Man trenger ikke alltid å overgå ytelseskravene med 30 prosents margin, kommenterer han. Dermed reduserte de altså også karbonfotavtrykket for den mest miljøvennlige betongen. Svensk CO2-vinner i treindustrien Ga ikke dette betong en urettmessig fordel i sammenlikningen? Nei, det viktigste er at utviklingen går framover. Det ble avdekket enda flere områder i verdikjeden med forbedringspotensial men effektene av dette kunne ikke tas ut i dette prosjektet. Fra treindustrien sammenlignet vi alltid med de ypperste produktene på markedet i Nord-Europa. I mars og april måtte forskerne gjøre mange av beregningene på nytt fordi Martinson i Sverige lanserte nye miljødeklarasjoner for limtre og massivtre med lavere CO2-utslipp, sier Reiersen. Audun Øvrum i Norsk treteknisk institutt er enig: Rapporten viser at klimagassregnskapet for alle byggematerialer kan forbedres ved å ta grep i produksjonen. Også vi som driver med tre har et potensial i så måte. Alle tjener på at leverandører forbedrer klimagassavtrykket sitt, fastslår Øvrum.