-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Ove Thanke DATO S-32 Strateginotat luftbehandlingsanlegg 36.01 Generelt Forprosjektet inneholder beskrivelse av de planlagte vvs-tekniske løsninger for Nye Frogner sykehjem. I tillegg viser vedlagte plantegninger plassering av utstyr samt hovedtraséer for kanalanlegg m.m. Det er også utarbeidet situasjonsplan som viser omfang og plassering av utendørs vvs-anlegg. Videre er forprosjektet ment å være den plattform som videre arbeid mot utarbeidelse av totalentreprisedokumenter skal baseres på. Det er et krav at bygget skal ha optimaliserte miljømessige løsninger. Dette ivaretas gjennom Breeam-klassifisering. For vvs-anleggene er det valgt systemer og teknisk løsninger som på best mulig måte bidrar til å få dette til. Under forprosjektet er det foretatt ulike vurderinger rettet mot plassering av tekniske arealer, sjakter / føringsveier og prinsipper for romklimabehandling samt oppdeling av ventilasjonssystemer. Andre forhold som er vurdert er ulike oppvarmingssystemer og energikilder i forhold til ønske om lavest mulig energiforbruk. Samlet danner dette en helhet for inneklimasystemene. Det er ved valg av systemer og plassering av disse, forsøkt lagt vekt på installasjons- og driftsøkonomi, servicevennlighet og fleksibilitet. All planlegging av bygget foretas iht. offentlige lover og forskrifter. For de VVS-tekniske installasjoner nevnes her spesielt : -Plan- og byggeforskriftene m/veil. -Arbeidstilsynets veil. 444 Grunnlag for forprosjektet er nedfelt i: -Arkitektplaner av desember 2013 -Prosjekterings- og arbeidsmøter 1 (6) S w e co Fornebuveien 11 Pb 400 NO-1327 Lysaker, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks +47 67 125840 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Lysaker O v e T ha n ke Oppdragsleder RIV Tekniske installasjoner Mobil +47 90201639 ove.thanke@sweco.no P:\162\832924 Nye Frogner Sykehjem RIV\08 Rapporter\Notater\S-32 Strateginotat luftbehandlingsanlegg
36.02 Klima- og komfortkrav For dimensjonering av klimatekniske installasjoner legges følgende til grunn: Uteforhold: Sommer : + 25.2ºC, 50% RF Vinter : 20ºC Inneklima: Norm for operativ temperatur: 19-25ºC I fyringssesongen anbefales <22ºC. Eksterne belastninger: Utendørs eller innvendig solavskjerming kombinert med vinduer med god solfaktor er forutsatt. Interne belastninger: Personbelastning iht. brukers oppgitte belastning pr. rom. Øvrige belastninger (lys, utstyr etc.) iht. normverdier for sykehjem. Ventilasjonsmengder: Romluftmengder vil i størst mulig grad følge FKOK 2012. Luftmengde typisk boenhet: 170-180 m3/h 36.03 Luftbehandling Luftbehandlingsanleggene er en stor del av inneklimaanlegget, og vil i den varme årstiden bidra til å opprettholde ønsket temperatur ved at tilluften kan kjøles ned ved behov. Foreløpige luftmengder er regnet ut på bakgrunn av arkitekttegninger med funksjoner og arealer, samt oppgitt personbelastning. Det er medtatt 15 % reservekapasitet for ventilasjonsaggregatene med tilhørende hovedkanaler og luftinntak og luftavkast. Aggregatene dimensjoneres for reservekapasitet, samt sluttrykkfall og slitasje. Det er planlagt 6 stk aggregater. Disse vil dekke følgende områder : Tabell 1: Foreløpige luftmengder System Bygning Areal Plan Luftmengde nr. m 3 /h * 360.001 Bygg Nord Bofunksjoner, rehab 2.etg 3.etg 20.000 360.002 Bygg Nord Fellesfunksjoner, 1.etg 16.000 møterom, rehab etc. 360.003 Bygg Syd Bofunksjoner 2.etg 3.etg 20.000 360.004 Bygg Syd Dagsenter, adm, fellesfunksjoner 1.etg U.etg 18.000 2 (6)
360.005 Bygg Syd Produksjonskjøkken U.etg 14.000 *Aggregatene er dimensjonert for 100 % samtidighet. I tillegg legges til 15 % reservekapasitet. Foreløpig samlet behandlet luftmengde: 88.000 m3/h. 36.04 Ventilasjonstekniske rom Det er to tekniske rom, et i hvert bygg og lokalisert i underetasjen. Rommet i Bygg Syd inneholder også energisentral for sykehjemmet. 36.05 Sjakter Hovedføringer fra tekniske rom opp i etasjene er via sentrale sjakter. Boenhetene i 2. og 3.etasje har egne vvs-sjakter som ikke er ført ned til teknisk rom Framføring av ventilasjonskanaler til disse er primært ført opp til 3.etasje og fordelt derfra. 36.06 Luftinntak og luftavkast Grunnet byggets utforming og med ventilasjonstekniske rom i underetasje, er det valgt en løsning med tekniske tårn på terreng. Friskluft hentes via inn rister i inntakstårn, og evakueres tilsvarende vertikalt via avkasttårn. Inntak dimensjoneres med lav hastighet 1,5-2 m/s for å unngå snø- og vanninntrenging. Kammer for inntak vil ha sluk og varmekabler. Innbyrdes avstand mellom tårnene, samt avstand til inntak fra forurensende kilder skal være iht. Breeam «Hea8 Ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet». 36.07 Ventilasjonssystem Luft tilføres de ulike arealer etter omrøringsprinsippet. Vinterstid tilføres luften isotermt, mens den ved behov på sommertid tilføres svakt nedkjølt (17-18 C). Ventilasjonsanleggene er balanserte, og utrustet for mengderegulering. Dette innebærer at alle vifter frekvensreguleres og styres mot ønsket behov og ved at man : i treningsrom, møterom, etc. benytter VAV-regulering basert på CO 2 - / temperaturføler for gruppe- og aktivitetsrom. Maks. CO 2 -nivå skal være < 800-900 ppm. i boenheter, kontorer og mindre rom m.m. benyttes tilstedeværelsesfølere, slik at luften reguleres mellom høy (100%) og lav (20%)Her benyttes trykkuavhengige motorstyrte CAVspjeld. Det er utført inneklimaberegninger for mest utsatte rom. Det har da vist seg at selv med vinduer med god solfaktor og innvendige persienner, vil den operative temperatur overskride grensen på 50 timer med 26 C. Produksjonskjøkken vil få eget aggregat med helt adskilte luftstrømmer for tilluft og avtrekk. 3 (6)
Det er ikke planlagt noen form for befukting eller avfuktning i anlegget. Det forutsettes at det kan bli nødvendig med avtrekksskap i forbindelse med medisinhåndtering. Dette vil da utføres iht. Breeam «Ene11 Energieffektive avtrekksskap». Hovedføringsveier og sjakter er vist på vedlagte planer. 36.08 Kanalanlegg Det benyttes fortrinnsvis runde kanaler, men ved utgang av sjakter kan det ved kryssinger være behov for bruk av rektangulære kanaler. For å få lavest mulig trykkfall dimensjoneres som følger : Kanaler i sjakter og hovedkanaler : Fordelingskanaler : Grenkanaler : 5.5 m/s 4.0 m/s 3.5 m/s Eventuelle rektangulære kanaler med geidesystem / falser eller prefabrikkerte standardsystemer med pakninger. Det benyttes primært sirkulære kanaler skal skjøtes med pakningssystem. Kanalene avstives i nødvendig grad. Kanaler skal tetthetsprøves i hht. NS 3420, med 400 Pa prøvetrykk. Tetthetsklasse B gjelder for både rektangulære og sirkulære kanaler samt utstyr. Alle avtrekks- og tilluftskanaler skal kunne rengjøres i hele sin lengde. Nødvendige renseluker innsettes for fremtidig rengjøring. Grenkanaler i ventiler forutsettes renset gjennom enkle og demonterbare ventiler / diffusorer. I sjaktene medtas også nødvendige inspeksjonsluker for adkomst til renseluker i kanalene. Kanalstusser skal kontinuerlig holdes tildekket i byggeperioden. Det settes krav til støvdekkeprosent < 3 % ved igangkjøring. Tilstrekkelige lydfeller, støydempende isolasjon og ledeskinner monteres i den grad dette er nødvendig for å tilfredsstille gjeldene lydkrav. Kanaler isoleres termisk når de frakter kjølt / behandlet tilluft. Kanaler isoleres også utvendig når dette er nødvendig for kondensisolasjon og brannisolasjon. Avtrekkskanaler fra ejektorhetter og tilsvarende i produksjonskjøkken brannisoleres i hele lengden. Type isolasjon avhenger av behov, plass og krav. I teknisk rom forsynes isolasjon med aluminiumsmantling. Alle skjøter skal ha fullverdig diffusjonstetting. Tilluftsventiler skal utføres i aluminium eller eloksert stål. Hvor nødvendig, forsynes innblåsningsorgan med plenumskammer og spjeld. Fargevalg for alle ventiler og rister skal godkjennes av byggherre. Reguleringsspjeld for motorstyring utføres i forsinket stål. Sjalusitype med motgående blad eller irisspjeld. 4 (6)
På fraluftssiden benyttes fortrinnsvis kontrollventiler. Hvor avtrekket samles mer konsentrert, kan avtrekksrister med bakenforliggende lydfeller og spjeld benyttes. Rister skal være av aluminium eller rustfritt stål, og forsynt med beskyttelsesnetting og skråstilte lameller. 36.09 Vifter og vifteaggregater Total luftmengde for hvert aggregat er beregnet inkl. påslag for lekkasjeluftmengde i kanalsystemet. Alle viftemotorer skal dimensjoneres slik at viftekapasiteten kan økes med 15 %. Alle vifter skal frekvensreguleres for over levetiden å gi konstant, korrekt luftmengde, uavhengig av filtermotstand. Det stilles krav til SPF faktor 2.0 ved nominell belastning. Ved normal drift vil denne være vesentlig lavere ( 1,5). Ventilasjonsaggregatene skal bestå av sammenbygde, velprøvde standardenheter. Til- og fraluftsaggregater seksjonsbygges med følgende deler : Inntaksspjeld og avkastspjeld: Stengningsspjeld av sjalusitype med motgående spjeldblader. Forsinket stål. Elektrisk styrt med motor med fjær-/tilbaketrekk. Spjeld klasse 3. Filtre for til- og fraluft : Finfilter av kassettype med lang pose(600mm), filterklasse F7, foran aggregat i tilluft. Filterklasse F7 foran gjenvinner i avtrekket. Varmegjenvinnere : Det benyttes roterende gjenvinner der kravspesifikasjon tillater det, og plate- eller batterigjenvinner for øvrige avtrekk hvor lukt og fukt er en problemstilling(produksjonskjøkken). Varmebatteri : Kobberrør m/ aluminiumslameller. Dimensjonerende temperatur er foreløpig 50-30ºC. Endelige temperaturnivåer for varme og kjøling vil bli fastsatt senere. Aggregatvifte for tilluft : Det benyttes direktedrevne kammervifter. Hus og hjul av forsinket stål. Viftens laveste virkningsgrad er 75 %. Viften skal være innebygd i standard aggregatdel. Vifte skal leveres med mansjetter og vibrasjonsisolatorer. Kjølebatteri : Kobberrør med aluminiumslameller. Dimensjonerende temperatur er foreløpig 10-15 C. Aggregatvifte for hovedavtrekk : Det benyttes direktedrevne kammervifter Viftens laveste virkningsgrad er 75 %. Viften skal være innebygd i standard aggregatdel. Avtrekksvifter plasseres etter gjenvinnere. Nødvendige inspeksjonsdeler foran og etter varmegjenvinnere og batterier. Aggregatene utformes og plasseres slik at batteridelene kan demonteres etter at anleggene er ferdig installerte. 5 (6)
Aggregatene leveres med integrert luftmengdemåling. 56 Automatisering for vvs Det medtas automatiserings anlegg med betjening fra arbeidsstasjon (PC). Automatiseringsanlegget forutsettes tilknyttes ekstern driftssentral. Kommunikasjonen med driftssentralen skal være Web- basert og gå over Internet (TCP/IP) via kommunikasjonskontroll. Det legges opp til et automatiseringsanlegg med autonome undersentraler i bygget plassert i hovedsak i fordelinger for drifttekniske installasjoner samt eventuelt noen i hovedfordeling og fordeling til alminnelig forbruk. Anlegget skal ha tett integrasjon mot buss-system og øvrige elektrotekniske styring- og overvåkningssystemer. Styring av vvs-anleggene er en vesentlig faktor for å tilfredsstille krav til lavt energiforbruk.. Det er derfor lagt opp til et omfattende romautomasjonsanlegg med behovsstyring i rom samtidig som det monteres energimålere for oppfølging av forbruket. 6 (6)