NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI



Like dokumenter
Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.


Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Innbydelse til den tolvte konferansen om leksikografi i Norden. Oslo august 2013

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1995, s URL:






Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL:





LexicoNordica. Onomasiologiske ordbøker i Norden. Ruth Vatvedt Fjeld & Henrik Lorentzen. Kilde: LexicoNordica 18, 2011, s. 9-13


LexicoNordica. Håvard Hjulstad [Ordboksterminologi]




NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI



Sámigiella almmolaš giella. En sammenlikning mellom lovregler for bruk av samisk i Norge, Sverige og Finland

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1988, s URL:

Sprog i Norden. Titel: Grunnskole, grammatikk og språkrøkt: Om hvordan det kan henge sammen. Sigurður Konráðsson.

Sprog i Norden. Stedsnavn på Island lov og forvaltning. Kilde: Sprog i Norden, 2008, s

Nordisk språkråd en oppsummering og et fremtidsperspektiv.



Sprog i Norden. Titel: Føresetnader for å ta vare på dei nordiske språka i språkteknologien. Arne Kjell Foldvik. Forfatter: Kilde:

Klart språk i Norden. Klarspråk virker! Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s

Sprog i Norden. Titel: Det nordiske språksamarbeidet i Kilde: Sprog i Norden, 2005, s

Klart språk i Norden. Nytt eller nyttig på nettet? Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s

Referat fra 8. Konference om leksikografi i Norden, Sønderborg, Danmark mai 2005

Sprog i Norden. Hilsningstale på årskonferansen til de nordiske språknemndene i Höfn i. Titel: Hornafirði 26. august 1999.


Den nordiske språkkampanjen hvordan styrke barn og unges språkforståelse


Sprog i Norden. Forståeleg språk for alle? Kilde: Sprog i Norden, 2005, s


NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI


NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI


NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI


NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Sprog i Norden. Har Norden råd til det? Samarbeidsnemnda for Norden-undervisning i utlandet (SNU) Kilde: Sprog i Norden, 2015, s.

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

Klart språk i Norden. En vegg av tekst. Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s


Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske

Den nye norske lov om personnavn, og praktiseringen av den

Adr: Von der Lippes gt 6, 0454 Oslo Født:

Last ned Frå A til Å. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Frå A til Å Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Nyord i norsk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nyord i norsk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi


Sprog i Norden. Norsk i hundre! En ny norsk språkpolitikk. Kilde: Sprog i Norden, 2006, s

Klart språk i Norden. Å skape bilder av leserne i netteksten. Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s


Klart språk i Norden. Tilordning av språket for en kunde. Elizabeth Norris, DataPed AS. Kilde: Klart språk i Norden, 2005, s.

Nyhetsbrev 5 Kjære medarbeidere, samarbeidspartnere og andre interesserte

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, Knut Johannessen

Direkte sitat skives inn i teksten på to ulike måter, etter hvor mye tekst du skal henvise (limer inn i din tekst).

16. Congress of the International Federation of Infection Control mars Wien, Østerrike

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI


NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Lese- og skriveutvikling


LexicoNordica. Arild og Kjell Raaheim PSYKOLOGISKE FAGORD. Fra engelsk til norsk Bergen: Fagbokforlaget.

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

AGARICA Veiledning til forfattere

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

KROPPSØVINGSFAGET I BEVEGELSE

Klart språk i Norden. Språkbruk eit spørsmål om demokrati. Kilde: Klart språk i Norden, 2007, s

Det nordiske perspektivet er styrket i norskfaget i videregående skole

Sprog i Norden. Tegnspråk i Norden. Titel: Forfatter: Arnfinn Muruvik Vonen. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s [i hæftet: s.

Sprog i Norden. Talt vs. skrevet om manusets rolle i radiospråk. Kilde: Sprog i Norden, 2007, s

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Referat fra styremøte

MINNETALE OVER PROFESSOR DAG BJØRNAR GUNDERSEN. holdt i møte 17. november av professor emeritus, dr.philos. Kjell Ivar Vannebo

Henning Howlid Wærp Redaktør for Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. Fagfellevurdring. Drøfting av mulige forbedringer.

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Gøy med grammatikk Kurs på Lillehammer 23. oktober

NASJONALT KOMPETANSENETTVERK FOR VEILEDNING AV NYE LÆRERE. Regnskapsrapportering for 2005 og foreløpig plan for 2006

Rapport prekonferansen

HALDEN BEDRIFTS TEAM

NyS. NyS og artiklens forfatter


En flott høst tur gjennomført, Askøy rundt. De som var med:

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

LexicoNordica. Behovet for store ordbøker i en samlet norsk ordbokpolitikk. Kilde: LexicoNordica 21, 2014, s

Transkript:

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Forord Ruth Vatvedt Fjeld og Marit Hovdenak Kilde: Nordiske Studier i Leksikografi 12, 2013, s. 5-8 Rapport fra Konferanse om leksikografi i Norden, Oslo 13.-16. august 2013 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/nsil/issue/archive Nordisk forening for leksikografi 2014 Betingelser for brug af denne artikel Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog være opfyldt: Citatet skal være i overensstemmelse med god skik Der må kun citeres i det omfang, som betinges af formålet Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives, jf. ovenstående bibliografiske oplysninger. Søgbarhed Artiklerne i de ældre Nordiske studier i leksikografi (1-5) er skannet og OCR-behandlet. OCR står for optical character recognition og kan ved tegngenkendelse konvertere et billede til tekst. Dermed kan man søge i teksten. Imidlertid kan der opstå fejl i tegngenkendelsen, og når man søger på fx navne, skal man være forberedt på at søgningen ikke er 100 % pålidelig.

Forord Den første nordiske konferansen i leksikografi ble holdt i Oslo i mai 1991, og foredragene derfra ble i hovedsak presentert i Nordiske studier i leksikografi 1992. Denne første rapporten fikk ikke noe nummer, da vi jo ikke kunne vite at 1991-konferansen skulle bli den første i en lang rekke nordiske konferanser innen fagfeltet, men vi regner den selvsagt som nummer 1. Her foreligger den foreløpig siste, Nordiske studier i leksikografi 12. Den tolvte nordiske konferanse i leksikografi ble arrangert i Oslo 13. 16. august 2013. Arrangør var Språkrådet i Norge i samarbeid med Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Hovedansvarlig arrangør var Jan Hoel, Språkrådet. Arrangørkomiteen for øvrig besto av Rikke E. Hauge og Øystein Baardsgaard, Språkrådet, Ruth Vatvedt Fjeld og Åse Wetås, Universitetet i Oslo. Programkomiteen har bestått av Ruth Vatvedt Fjeld (Universitetet i Oslo) og Marit Hovdenak (Språkrådet), som også har redigert konferanserapporten. På konferansen ble det holdt 49 faglige presentasjoner, av disse var 3 plenumsforedrag, 38 parallellforedrag, 1 fellesforedrag med demonstrasjon, 2 demonstrasjoner og 5 plakatpresentasjoner. De innsendte sammendragene ligger her: http://språkrådet.no/toppmeny/aktuelt/den-tolvte-konferansen-omleksikografi-i-norden-begynner-i-oslo-i-morgen-tirsdag-13-august/. Det var 88 deltakere på konferansen, fordelt slik etter nasjoner: Norge 49, Sverige 14, Danmark 11, Finland 9, Island 3, Polen 1, 5

Russland 1. Konferanserapporten inneholder 25 artikler. Alle artikler er lest og godkjent av to uavhengige lesere. Den enkelte forfatter er ansvarlig for det endelige innhold i artiklene. Redaktørene har delt ansvaret mellom seg og har kommentert grundig de enkelte artiklene, i tillegg til en anonym spesialist i den enkelte artikkels emne. Kollegaer som har stilt sin tid og kompetanse til rådighet for kollegavurdering: Lars Borin, Øystein Baardsgaard, Anne Engø, Piotr Garbacz, Anne Golden, Kjetil Gundersen, Kristin Hagen, Jan Hoel, Jon Haarberg, Tor Erik Jenstad, Janne Bondi Johannessen, Rune Lain Knudsen, Pia Lane, Patrick Leroyer, Erlend Lønnum, Astrid Nilsen-Nygaard, Anna Senje, Sverre Stausland, Arne Torp, Lars Trap-Jensen, Erik Velldal, Lars S. Vikør, Boye Wangensteen, Dagfinn Worren. Masterstudent Kjersti Wictorsen Kola har gransket manus og rettet litteraturreferanser og grafisk oppsett. Alle takkes herved hjertelig for innsatsen! Av de tre plenumsforedragene er bare to trykt i denne rapporten. Arleta Adamska-Sałaciaks foredrag var en kortversjon av hennes artikkel Sameness of meaning in a bilingual dictionary, som er trykt i International Journal of Lexicography, vol 27/2013, og det var dermed ikke noe poeng i å trykke en forenklet eller oversatt versjon i konferanse - rapporten. Victoria Roséns artikkel Språkteknologiens behov for leksikalsk informasjon behandler særlig de utfordringer som leksikografien står overfor som medspiller i generell datamaskinell utforsking og dokumentasjon av språk. Lars Trap- Jensens Leksikografisk tradition og fornyelse: tre revolutioner på 100 år? dekker et tema som passer godt som tilbakeblikk på de over 20 årene som er gått med nordisk samarbeid om utforsking av de nordiske språkenes ordforråd og utvikling av 6

ordbøker og annen dokumentasjon av nordisk ordforråd gjennom Nordisk forening for leksikografi. Disse to oversiktsartiklene innleder denne rapporten. De øvrige artiklene er ordnet alfabetisk etter forfatternavn, da det var vanskelig å gruppere dem innholdsmessig. Mange av artiklene omhandler flere relevante leksikografiske emner, og dermed kan en systematisk inndeling virke mer forvirrende enn organiserende. Vi følger derfor det anerkjente leksikografiske ordningsprinsippet: alfabetet! Spredningen i temaene er god, med artikler om leksikografiens historie, leksikografisk terminologi og leksikografiens framtid, faglige utvikling og utfordringer i informasjonens tidsalder. Digitalisering både av materiale, metoder og produkter er blitt selvsagt, men de problemer vi strever med for å fange inn og beskrive forskjellige typer ordforråd, er langt på vei de samme. Ordenes flyktighet og foranderlighet gjør at leksikografi som fag er like interessant og utfordrende som før, til tross for alle nye hjelpemidler. Av forskjellige grunner er det en del foredragsholdere som ikke har hatt anledning til eller har ønsket å publisere sitt innlegg som artikkel i konferanserapporten. Rapporten inneholder derfor 25 artikler. Det synes vi er et godt resultat, og spredningen mellom temaene er så stor at vi mener rapporten gir et godt innblikk i de siste to årenes leksikografiske arbeid og framgang i Norden. Dette er noen færre enn i de to største NFLrapportene, med 53 fra konferansen i Lund i 2011 og samme antall fra konferansen i Oslo i 1991. En rask gjennomgang viser at konferanserapportene stort sett har hatt mellom 30 og 50 artikler. I en tid da tilbudet om konferanser og andre internasjonale møter har økt voldsomt og de fleste velger med omhu hva de prioriterer å delta på, sier det at de nordiske konferansene i leksikografi står seg godt, og det mener vi er uttrykk 7

for et spesielt godt og langvarig fagfellesskap. Det er da også en stor glede både å få arrangere og få delta på disse konferansene! Vi ønsker alle lesere, både konferansedeltakere og andre, gode stunder med konferanserapporten og ser fram til videre samarbeid om utforsking og dokumentasjon av ordforrådet i de nordiske språkene. Konferansen har mottatt økonomisk støtte fra Nordpluss nordiske språk og kultur, fra Språkrådet og Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Konferanse - rapporten er bekostet av Språkrådet og Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Redaktørene ønsker også å takke Novus forlag for utmerket samarbeid om trykking og grafisk bearbeiding av manuset. Ruth Vatvedt Fjeld og Marit Hovdenak 8