menighetsbrev for katolikker på Romerike og i Glåmdalen Årgang 54 nr. 4 november 07 februar 08

menighetsbrev for katolikker på Romerike og i Glåmdalen Årgang 54 nr. 4 november 07 februar 08 Ny giv i ungdomslaget Avskjed med maristene I dette nummer: Hjemløs fredsfyrste s. 3 Nye oppgaver s. 5 Kalender s. 8 Ungdomslag s. 10 P. Filak i samtale s. 12 Juletradisjoner s. 14 Gratulerer/Kondolerer s. 18 Caritas informerer s. 21 Fokus på Frans s. 23 Takk s. 28

ST. MAGNUS KATOLSKE MENIGHET Romeriksgt 1, 2003 Lillestrøm Tlf. 63 81 28 85 (p. Iru, sogneadministrator), 63 80 10 16 (Helga, sekretær) e-post: lillestrom@katolsk.no SØNDAGSHØYMESSER (se også kalenderen i dette bladet) kl. 10.00 og kl. 12.00 på norsk, kl. 14.00 på engelsk, kl. 18.00 på polsk 2. søn i mnd. kl. 10.00 på norsk, kl. 12.00 på vietnamesisk, kl. 14.00 på engelsk, kl. 17.30 tamil, kl. 19.30 polsk. søndagens messe lørdag kl. 18.00, 2. lørdag i mnd. på tagalog HVERDAGER i St. Magnus: man, tirs, ons, tors kl. 18.30, fre kl. 11.00. (1. mandag i mnd. hos St. Josephsøstrene, Hurdalsgt 65, 2003 Lillestrøm, 3. og 4. fredag i mnd. kl. 18.30 på engelsk med stille tilbedelse til kl. 22.00) SKRIFTEMÅL: 30 min før alle messer, eller etter avtale SYKEBESØK: etter avtale KONTORTID: Man - fre kl. 10-14 Menighetssekretær: Helga Haaß-Männle, tlf. 63 80 10 16 PRESTENE I MENIGHETEN: p. Iru Pethuruppillai (sogneadministrator), tlf. 63 81 28 85 p. Filak (sjelesorg for polakker) tlf. 954 80 581 PRESTER I SOGNET: p. Erik Ruud (sogneadministrator for Sta. Clara, Kongsvinger), tlf. 404 08 209, p. Rory Mulligan sm (sogneadministrator for St. Gudmund, Jessheim), tlf. 464 65 155 p. Andreas Rupprecht sm (ungdomsprest i bispedømmet) KONTI: Postgiro 0540 07 48952 Bankgiro: 5102 05 43446 Menighetsrådet: Chung Van Nguyen, leder, 901 06 409 Torill Bøker, nestleder Anne Cederkvist, sekretær sr. Hedwig Hergenhahn Louis Chute Judy Guneriussen Thong Quoc Nguyen, vara Anne-Torbjørg Maric, vara Gyørgi Sandor, vara Sakristi: Vinh N. Francis, Vinh Thanh Kor: Mechthild Opperud, 63 82 91 77 Modesto Ocampo, 63 83 10 65 Katekese: Judy Guneriussen: 922 16 117 2 Barn- og ungdomsutvalg: Torill Bøker, 63 83 16 63 Vedlikehold: Thong Quoc Nguyen, 63 83 89 25 Geza Kozari, 92 25 12 38 Økonomi: sr. Hedwig Hergenhahn, 63810470 Liturgi p. Iru, sr. Hedwig Hergenhahn Caritas Anne Cederkvist, 63 87 70 41 Festkomité Louis R. Chute, 63 86 34 46 Pastoralråd: Vidar Blomdal, 67 97 18 65 Bladets redaktør: Åse Aam, 63 82 77 70

Hjemløs fredsfyrste Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Luk 2,10b-12. Jesusbarnet og Maria er helt sentrale figurer i julehistorien. Lukas forteller oss om hvordan Maria og hennes forlovede, Josef, forlot Nasaret for å reise til Josefs hjemby Betlehem. De fant ikke husrom noe sted, så Maria fødte sin sønn i en stall og la barnet i en krybbe. Jødenes profetier forteller oss også om Jesu fødsel og hans ankomst som MESSIAS eller forløser. Det året da Jesus ble født, markerer et skille i historien, nemlig tiden før og etter Kristus. Så Kristus var en historisk person som ble sendt av Gud og ble født på jorden som et menneske som vi. Vi kaller det INKARNASJON, Gud er blitt menneske. Det er et stort mysterium. Samtidig viser Kristi fødsel oss hvor høyt Gud har elsket oss, til tross for at vi har sviktet Ham. Blant julens mange hovedpunkter, er det viktigste at Gud selv valgte å åpenbare seg som et barn gjennom sin egen sønn KRISTUS. Denne begivenheten hadde Gud forberedt sitt folk på gjennom patriarkene og profetene. Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Heb 1,1-2. Kristne lærere og velutdannete tenkere har alltid engasjert seg i denne begivenheten, selv om Guds makt først ble åpenbart for verden gjennom et barn som var sårbart. Den guddommeliges fullkommenhet ble åpenbart gjennom et fattig og sårbart barn som ligger hjelpeløs i en krybbe blant dyrene. La oss tenke litt over hva det betyr at Guds Sønn ligger i en stall. La oss tenke over hva Maria og Josef hadde for tanker om Jesus. Hvordan skulle de oppdra ham? Hva slags visdom og ydmykhet trengte de for å beskytte ham? Hva slags tro og styrke hadde hyrdene som aksepterte Jesus 3

som FORLØSER? Hva slags ærefrykt trengte englene som sang FRED PÅ JORDEN BLANT MENNESKER SOM HAR GOD VILJE? Hva betyr denne beretningen for hver og en av oss når vi forbereder oss til å feire jul? Hvordan kan vi markere denne begivenhet som skjedde for ca. 2007 år siden? Er vi fornøyd med å pynte hjemmet vårt, å kjøpe gaver, å lage god mat og å sende julehilsener til hverandre? Som medlemmer av Kristi kirke, er det mulig for oss å tenke litt annerledes enn det vi har gjort i alle år? Er det mulig for oss å forandre verden litt gjennom våre gjerninger? Michael Jackson synger: Let us make this world a better world. La oss forandre verden og gjøre den bedre. La oss ikke svikte de anledninger vi får til å forandre verden. Når vi ser oss omkring, da oppdager vi hvor mange som lever under elendige forhold. Tusenvis av barn dør hver dag på grunn av mangel på mat, medisin, og klær. Mange ungdommer leter etter sannheten. Mange av dem går gjennom tunneler som ikke har lys. Har vi gjort nok for å ta vare på våre ungdommer? Kan vi lukke øynene våre og unnlate å gjøre noe? I dag har Gud overlatt denne oppgaven til hver og en av oss. Vi trenger ingen diskusjon, møter eller debatt for å hjelpe de elendige og fattige. Folk er redde, og vi opplever frykt på grunn av terrorisme. Kan vi som mennesker stå imot lagring av våpen som ødelegger hele jorden? Når vi ser krybben hvor Kristus lå, da oppdager vi at han var hjelpeløs og sårbar. Folk har begynt å bruke Guds navn for å oppmuntre til krig. Det er helt uforståelig. Av og til stiller jeg et viktig spørsmål når jeg hører om krig og kriminalitet. Hvor er den FREDSFYRSTEN som evangeliet forkynner? Kjære venner! Han vil ikke gjøre alt alene. Som englene sang Fred for mennesker som har god vilje. Han ønsket å dele og har overlatt denne verden til oss. Vi som representerer ham på jorden, er forpliktet til å skape fred. Fred må først begynne i våre hjerter, i vårt hjem, i familien, i menigheten og ikke minst på jorden. La oss prøve å la Kristi budskap bli forkynt gjennom hver av oss, slik at vi alle er redskap for den FRED som han brakte til verden. Så lenge verden lever i frykt og uro, da trenger han vår støtte. Samtidig la oss vise at denne julen bringer oss fred, kjærlighet og ydmykhet slik at Kristus kan leve i våre hjerter. Iru 4

St. Magnus menighet deles i tre sogn fra 1. søndag i advent: St. Magnus på Lillestrøm med p. Iru dekker Nedre Romerike, St. Gudmund på Jessheim med p. Rory dekker Øvre Romerike og St. Clara på Kongsvinger med p. Erik dekker Glåmdalen. Videre til nye oppgaver Mange katolikker flytter til Romerike, og da passer det å tenke nytt. Nå blir St. Magnus delt i tre, og prestene får ansvar for hvert sitt sogn. Så mens katolikkene på Jessheim og Kongsvinger får se mer til p. Rory og p. Erik, må vi på Lillestrøm ta avskjed med dem. Det er godt både for prestene og menighetene med forandringer innimellom. Oppbrudd gir mulighet for nybrottsarbeid, sier p. Erik ettertenksomt: og vår oppgave som marister er ikke først og fremst å vedlikeholde det som fungerer godt. Han og p. Rory deler en stilling. Å dele tiden sin mellom f.eks. en menighet og retrettarbeid, er én måte maristene jobber på. I tillegg prøver de å leve etter jomfru Marias eksempel. Maria viser oss blant annet at vi kan leve med det vi ikke forstår når vi er trygge på Guds kjærlighet og omsorg, sier p. Rory. Slik kan man si ja til de oppgavene Gud gir en, også når en ikke forstår alt. Og det er mange oppgaver. Siden de to prestene kom til Lillestrøm for 10 år siden, har menigheten blitt mer enn dobbelt så stor, og for noen år siden ble også St. Clara på Kongsvinger lagt inn under St. Magnus. Det blir mye kjøring av slikt. Utkantstrøk For p. Erik er den ytre rammen på plass siden menigheten på Kongsvinger har egen kirke. Men de som bor litt avsides til, har ikke fått den oppfølgingen de fortjener og som jeg synes er viktig, sier han. Nå ser han fram til å kunne besøke folk både hjemme og på institusjoner: Når de ikke kommer til kirken, må kirken komme til dem. 5

Ønsket om personlig kontakt med de som ikke er så ofte i kirken, betyr at det ikke samtidig kan satses på kveldsmesser, men p. Erik håper å kunne samarbeide med lokale krefter så kirken blir synlig lokalt. Uansett hvor man er, handler det om å få kontakt med mennesker. Som prest her i Norge, forholder vi oss mye til enkeltpersoner og små grupper. Slik blir det på Kongsvinger også siden menigheten ikke er så stor. I tillegg må det etableres menighetsråd, finansutvalg og den katekesen det er behov for. Vi har en kirke, men hvordan skal vi fylle den? Hva kan vi klare å bygge opp sammen? Dette er spørsmål som p. Erik ønsker å finne svar på sammen med menigheten sin, St. Clara på Kongsvinger. Sta. Clara, Kongsvinger. Bildet er tatt fra katolsk.no. Føle seg hjemme For p. Rory og menigheten hans på Jessheim dreier det seg så langt om lånte rammer. Messen feires på Skogmo skole der hjelpende hender og stofflengder gjør et vanlig bord til alter og en gymsal til kirkerom. Ulempen blir snudd til en fordel, sier p. Rory. Oppgaven samler oss som menighet, fordi folk må være med å hjelpe til. Men han underslår ikke at det skal bli godt for alle å komme i eget hus etter hvert. Nå handler det om å finne en tomt med egnet regulering. Det er også mange meninger om hvordan et fremtidig bygg skal se ut. Om den er i rød murstein eller glass er meg knekkende likegyldig bare vi klarer å etablere ett fellesskap hvor alle føler seg noenlunde hjemme, sier p. Rory engasjert. Hver og en av oss må gjøre det vi kan, i ord og holdninger, for at alle skal føle seg hjemme. 6

I en byggeprosess hvor man skal balansere ulike synspunkt og praktiske hensyn, er det mange fallgruver. Da er det ekstra viktig å beholde perspektivet: Vi har fått fri vilje, kreativitet og oppfinnsomhet for å bruke det, men uten å leve i bønn og med tillit til Gud, kommer vi ikke videre, understreker p. Rory. Avskjed Selv om p. Erik kommer til å være noen dager hver uke på Kongsvinger, blir han boende i maristenes hus på Strømmen sammen med p. Rory og p. Andreas. For oss er fellesskapet en styrke. Det én gjør, kan inspirere de andre. Vi kan søke råd hos hverandre og slik står vi sterkere, sier p. Erik. Både han og p. Rory kan treffes på lørdagsretrettene som maristene holder hjemme hos seg én gang i måneden. Og begge har takket ja til p. Irus invitasjon til å feire en felles messe med ham i St. Magnus søndag 25. november kl 11.00 slik at menigheten kan ta avskjed og ønske maristene lykke til videre. Vi ser fram til å benytte anledningen på Kristi Kongefest til å takke menigheten for den tiden vi har hatt sammen og til å lindre smerten for oss selv over at dette kapitlet har tatt slutt, sier de. Lisbeth Sellereite Les mer om maristene og lørdagsretrettene på deres hjemmeside: http://maristene.katolsk.no Husk avskjed med maristene i messen søndag 25. november kl 11.00 Skogmo skole, Jessheim. 7

Kalender 02.12.07 25.02.08 DESEMBER 01 Katekese på norsk kl. 10.00-14.00. Familiemesse kl. 13.15. 02 1. søndag i advent, år A, s. 56. Ev: Matt 24,37-44. OBS! Biskop Bernt på besøk. Messe kun kl. 11.00, ikke 10, 12 eller 14! Messe på polsk kl. 18. 04 Menighetsrådsmøte kl. 19.00. 07 Ungdomslag møtes kl. 19.00-21.00. 08 Marias uplettede unnfangelse. Familiemesse kl. 13.15. Messe på tagalog kl. 18.00. JULEBORD kl. 19.00 09 2. søndag i advent, år A, s. 62. Ev: Matt 3,1-12. Kl. 10.00 på norsk, kl. 12.00 på vietnamesisk. kl. 14.00 på engelsk, kl. 17.30 på tamil og kl. 19.30 på polsk. 13 Hl. Lucia, martyr. Formiddagstreff kl. 11.00. Messe kl. 18.30. Konfirmantmøte kl. 18.30-20.45. 14 Hl. Johannes av Korset. Messe kl. 11.00. 15 Katekese på vietnamesisk 10-14. 16 3. søndag i advent, år A, s. 69. Ev: Matt 11,2-11. 19 Bønnegruppe kl. 19.00. 22 Katekese på vietn. kl. 10-14. 23 4. søndag i advent, år A, s. 75. Ev: Matt 1,18-24. 24 JULAFTEN. Barnas krybbeandakt kl. 15.00. Evangelielesning og julesanger. Barnemesse på vietn. kl. 17.00. Messe på polsk kl. 20.00. MIDNATTSMESSE kl. 22.00, (OBS, se klokkeslett!), s. 84. 25 JULEDAG: kl. 12.00 på norsk, kl. 14.00 på engelsk, kl. 18.00 på polsk. S. 89. 26 Fest: Hl. Stefan. 2. juledag. Kl. 10.00 på norsk, kl. 12.00 på vietnamesisk, kl. 18.00 på polsk. 27 Hl. Johannes, apostel og evangelist. Messe kl. 18.30. 28 De uskyldige barn i Betlehem. Messe kl. 11.00. 29 Caritasgruppen inviterer til JULELUNSJ kl. 13.00. 30 Hl. Familie, år A, s. 92. Ev: Matt 2,13-15.19-23. 31 Nyttårsaften: Takksigelsesmesse kl. 18.30. Anledning til skriftemål: En halv times tid før hver messe hver dag. Messetider se side 2 De siste 9 dager før julaften feires det hver kveld messe på engelsk kl. 20.00 som en spesiell forberedelse til jul. (Simbang Gabi, 15.12-23.12). Ikke alle datoene var helt avklart da bladet gikk i trykk. Vennligst følg med på søndagsarkene. 8

JANUAR 2008 01 Maria, Guds Mor. Verdensdag for fred. Ev: Lk 2,16-21. S. 99. Messer kl. 11.00 og 18.00. Messe på polsk kl. 19.30. 02 Hl. Basilios og Gregorios. Messe kl. 18.30. 04 Ungdomslag kl. 19.00-21.00. 05 Katekese på norsk kl. 10-14. Familiemesse kl. 13.15. BARNAS JULETREFEST kl. 14. 06 Herrens Åpenbaring. Kollekt for BARNAS MISSIO. Ev: Matt 2,1-12. S. 102. Gregoriansk sang. 08 Hl. Torfinn. Messe kl. 18.30. Menighetsrådsmøte kl. 19.00. 10 Messe kl. 18.30. Konfirmantmøte 12 Katekese på vietnamesisk 10-14. Familiemesse kl. 13.15. Messe på tagalog kl. 18.00. 13 Herrens Dåp, år A. S. 105. Ev: Matt 3,13-17. Kl. 10 på norsk. Kl. 12.00 messe på vietnamesisk. Kl. 14.00 på engelsk. Kl. 17.30 messe på tamil, kl. 19.30 polsk. Frist for St. Magnus blad 1/08. 16 Bønnegruppen kl. 19.00 17 Hl. Antonius. Formiddagstreff kl. 11.00. Messe m/vesper kl. 18.30. 19 Katekese på vietnamesisk 10-14. 20 3. søndag, år A. S.430/23. Ev: Matt 4,12-23. 22 Info-møte Caritas kl. 19.00. 24 Hl. Frans av Sales. Messe 18.30. Konfirmantmøte kl. 18.30-20.45. 25 Apostelen Paulus omvendelse. Messe kl. 11.00. 28 4. søndag, år A. S. 437. Ev: Matt 5,1-12a. 31 Hl. Johannes Bosco. Messe 18.30. 9 FEBRUAR 01 Ungdomslaget møtes kl. 19-21. 02 Herrens Fremstilling i Templet. Katekese på norsk kl. 10-14. Familiemesse kl. 13.15, s. 650. 03 5. søndag, år A, s. 443. Ev: Matt 5,13-16. Gregoriansk. Fastelavnssøndag. 04 Hl. Agate. Messe kl. 18.30 hos St. Josephsøstrene, Hurdalsgt. 05 Menighetsrådsmøte kl. 19.00. 06 ASKEONSDAG. Messe med utdeling av askekors kl. 11.00 og 18.30. 09 Katekese på vietnamesisk 10-14. Familiemesse kl. 13.15. Messe på tagalog kl. 18.00. 10 1. søndag i fasten, år A. Ev: Matt 4,1-11. S. 117. Kl. 10 på norsk. Kl. 12.00 på vietnamesisk. Kl. 14.00 på engelsk, kl. 17.30 på tamil. Kl. 19.30 på polsk. 14 Kyrillos og Methodios, Europas Vernehelgener. Messe kl. 18.30. Konfirmantmøte kl 18.30-20.45. 17 2. søndag i fasten, år A. S. 125. Ev: Matt 17,1-9. Valg til Menighetsrådet I. 20 Bønnegruppe kl. 19.00. 21 Formiddagstreff kl. 11.00. Messe m/vesper kl. 18.30. 22 Apostelen Peters Stol. Messe m/vesper kl. 11.00. BØNNEUKEN FOR KRISTEN ENHET. Felles Gudstjeneste i Skedsmo kirke kl. 19.00. 23 Katekese på vietnamesisk 10-14. 24 3. søndag i fasten, år A. S.132. Ev: Joh 4,5-42. Valg til MR II.

NYTT UNGDOMSLAG Et ungdomslag er nå i gang etter at de unge i menigheten fikk invitasjon til å møtes første søndag i september. 12 ungdommer kom, og Vi Linh Vu ble valgt til leder. Hun er 17 år og elev på Jessheim videregående skole. Men ungdommen står ikke alene. Men Van Nguyen har sagt seg villig til å veilede ungdommene det første året. Bilde: Cathrin Nguyen, Thien Do Duy, Duy Hoang Nguyen, Toan Duy Nguyen, Kevin Nguyen, Thong Do Duy, Danny Dao, Hai Thanh Nguyen, Vinh Hy Truong og Phi Cao Nguyen var til stede da bildet ble tatt. - Ungdom trenger aktiviteter for å ha lyst til å komme til kirken. De trenger å snakke om religionen sin og ha det gøy. Det styrker de unge, sier Vi Linh. - Å møte hverandre er viktig, men ungdommene må selv være med å planlegge arbeidet og få gehør for ønskene sine. Ellers vil de forsvinne en etter en. - Ungdommen er fremtiden for kirka. De eldre vil etter hvert falle fra, og da må neste generasjon ta over. Derfor er det viktig for menigheten å ha et virksomt ungdomslag, sier Men på klingende bergensmål. - De unge trenger trening for å lære å ta ansvar for virksomheten i menigheten, og veien er lang å gå. Tenåringene er i en fase av livet hvor de stusser over mye, og de klarer ikke alltid å uttrykke seg godt om religiøse spørsmål. Mange planer - På vårparten vil vi holde en våkenatt i kirken, forteller Men. I tillegg til messe blir det lek og spill ute og en felles middag. Temaet vil være å bry seg. Senere vil vi arrangere en ungdomsleir på 10

Dal ved Eidsvoll. - Vi vil også holde et seminar med en ungdomsprest, og vi har kontaktet biskopen, så det er lov å håpe at han kan komme. Planene for det kommende året omfatter ellers aktiviteter som gjennomføring av adventsaksjonen i november og desember. Aksjonen blir lagt opp av NUK, og i år som i fjor, vil inntektene fra aksjonen gå til barn og unge som er rammet av krig i Nord-Uganda. Gjennom det vi gjør for andre, håper vi å skape samhold mellom ungdommene våre. Å arrangere kirkekaffe og annet inntektsgivende arbeid er også en trening i å ta ansvar. Målet vårt er at alle skal med, sier Men. - De unge er en selvfølgelig del av menigheten. Ledertrening - Vi har satt sammen et styre med leder, nestleder, kasserer og sekretær, forteller Vi Linh. - Å dele erfaringer og lære opp de nye er viktig. Selv er jeg 17 år, og om to år er jeg ferdig med videregående. Da kommer jeg kanskje til å flytte for å ta utdanning, og da må andre kunne ta over oppgavene mine. Trenger støtte - Vi har møter hver første fredag i måneden. Foreldrene må hjelpe de unge å huske dagen, og de må oppfordre ungdommene sine til å dra på møtene, sier Vi Linh. - Menigheten er for alle, fortsetter Men. - De voksne må ikke forvente for mye av de unge. Det er lov å feile og dumme seg ut. Det er det vi lærer av. At de unge har det gøy når de er i kirken, vil føre til at de kjenner seg hjemme her og tar ansvar. Derfor må de voksne vise raushet og støtte ungdommen. 11

Pater Gerard Filak er nå flyttet til Lillestrøm etter 22 år i Oslo. Siden august har det vært polsk messe i St. Magnus hver søndag kveld. Mellom 60 og 70 mennesker møter trofast fram. Fra 1. september er p. Filak ansatt i en 20 % stilling som ansvarlig for den polske sjelesorgen i menigheten. Hvorfor valgte De picpusfedrenes orden da De ble prest? Picpusfedrene er en presteorden som misjonerer over hele verden. Jeg ble kjent med denne ordenen gjennom skikkelsen til den Salige Pater Damian fra Molokai. Hans egentlige navn var Joseph de Veuster. Han ble født i 1840 i Belgia. Den Salige Damian var misjonær og viet sitt liv til de trengende og de syke, særlig de spedalske. Jeg leste en bok om ham da jeg var ung og jobbet som gruvearbeider i Polen. Jeg husker ikke hvem som skrev denne boken, det var en tysk forfatter, men den gjorde enormt inntrykk på meg. På den tiden gikk jeg med tanken om å følge kallet og bli prest. Man kan si at boken om Den Salige Damian var en veiviser i et viktig øyeblikk i mitt liv. Hva er typisk for spiritualiteten til picpusfedrene? Picpuspatrene(SS.CC-Congregatio Sacrorum Cordium Iesu et Mariae necnon adorationis perpetuae SS.Sacramenti altaris) har en spesiell hengivenhet til Jesu og Marias hjerter. Gjennom bønnen og tilbedelsen til Jesu og Marias hjerter vil vi godtgjøre for alle verdens synder. Hvordan hadde det seg at De kom til Norge? Det var for 22 år siden. Biskopen fra Oslo, biskop Gerhard Schwenzer, som hører til den samme presteordenen, henvendte seg 12

til vår provinsial i Polen. Biskopen trengte flere prester til Norge. Som kjent er Picpuspatrene en misjonerende orden, og for meg var dette en anledning til å realisere mitt kall som misjonær. Hvilke oppgaver har kirken overfor polske arbeidsinnvandrere på Romerike? Å bygge en allmenn kirke uten å miste de kvaliteter som er typiske for lokal tilhørighet. Polakkene kom til Norge for å tjene penger, men de skal ikke bare tjene til livets brød. De må også få mulighet til å bli beriket åndelig. Når vi kan tilby messen på polsk, får de delta i det kirkelige liv i Norge. De kan bli kjent med det katolske samfunnet her i Norge, og de kan samtidig vise sin egen tro og sin mentalitet. Ved å være gode katolikker og gode polakker, kan de også bli gode eksempler for andre i en stadig mer sekulær verden. Da polske flyktninger kom til Romerike på 80-tallet, lærte de norsk og ble fort integrert i det norske samfunnet. Hva er forskjellen på situasjonen den gangen og i dag? Jeg ser ingen forskjell. De ble godt integrert, men de fleste fikk beholde de kvaliteter og verdier de fikk med seg hjemmefra når det gjelder tro. Mye av det takket være polske prester som også kom til Norge på den tiden og var til god støtte og hjelp. Og det samme observerer jeg hos de som er nye her i landet. Det nye er at mange kommer hit bare for å arbeide og vender hjem når jobben er ferdig, og de rekker ikke å lære seg norsk. Men samtidig er det jo viktig at de har et tilbud om å delta i messer på sitt morsmål som i bønn er deres hjertespråk. Anna Tumidajewicz Messer på polsk i St. Magnus: Søndager: kl. 18.00, unntatt 2. søndag i mnd. kl. 19.30 1. fredag i mnd. kl. 19.30 1. lørdag i mnd. kl. 19.30 13

JULETRADISJONER VERDEN OVER Hver søndag møtes mennesker fra hele verden i St. Magnus kirke. Nå når jula nærmer seg, samler vi oss i kirken og i familien for å feire høytiden. Som de hellige tre konger kommer vi fra alle verdens kanter for å feire Herrens fødsel. Sri Lanka - Vi feirer i grunnen jula som andre nordmenn, sier Winston Sebastian. Han kom til Norge fra Sri Lanka for 42 år siden, og 10 år etter kom kona hans, Ranjani. Når de tenker tilbake på julefeiringer på Sri Lanka, husker de en feiring som var mer knyttet til kirken og gudstjenestene. Gaver ble ikke gitt på juleaften, men utdelt på 1. nyttårsdag. Her i Norge spiser familien Sebastian ribbe og pinnekjøtt og deler ut julegaver som nordmenn flest, men fortsatt har kirken og gudstjenestene en sentral plass i julefeiringen deres. De har beholdt tradisjonen med å bake Rich cake til jul. Kaken er søt og lages av semulegryn, smør, sukker, tørkede frukter og cashew- nøtter. På Sri Lanka brukte de et tre som heter Casuarina-tre. Der ble juletreet pyntet med julekort, mens de i Norge pynter treet med tradisjonell julepynt. - Jul i Norge, eller jul på Sri Lanka, hovedinnholdet; Jesu fødsel, er det samme, avslutter Winston. Vietnam Når Nguyen ngoc Thi Duyen og Tran van Hoa tenker på julefeiringer i Vietnam, er det spesielt adventstiden som oppleves annerledes enn i Norge. Her er adventstiden lang med forberedelser 14

og samtale om den kommende jula, mens det i Vietnam er vanlig med full arbeidsdag til og med julaften. Julefeiringen starter derfor selve julaften med middag og kirkegang. - I Vietnam er det varmt, og vi samler oss utenfor kirken før messen og ser på dans og hører kor synge, sier Hoa. - Her i Norge går vi til gudstjenesten på julaften og samler familien hjemme. På julaften er vi rundt 20 stykker her hos oss, og i romjula leier vi et lokale hvor vi samler venner, og da er vi rundt 70 stykker, forteller Duyen. - Alle har med seg mat til felles bord, og vi hygger oss sammen, fortsetter hun. Ekteparet forteller at de veksler mellom å spise norsk og vietnamesisk mat på julaften, men at de helst spiser norske kaker. Favorittene er kransekake og Verdens beste. - Jeg har allerede begynt å glede meg til jul, avslutter Duyen. Filippinene - Da jeg vokste opp på Filippinene, lagde alle egne julestjerner, og det var konkurranse om hvilken familie som hadde laget den fineste, sier Veronica Ocampo. Etter 21 år i Norge savner hun den lange tiden med forberedelser som var vanlig før jul. Allerede første desember startet barna med å gå fra hus til hus og synge julesanger. Fra 16. og til 24. desember startet en ni dagers periode hvor familiene startet dagen med messe kl. 5 om morgenen, før jobb og skolegang. Perioden ble avsluttet med midnattsmessse julaften. - Selv om vi var trøtte, var det en fin tid religiøst sett, og vi fikk vært mye sammen med vennene våre i kirken, sier Veronica. Etter mange år i Norge har familien byttet ut sweet ham med ribbe på julaften, og julen feires med midnattsmesse i kirken. - Fortsatt kan jeg savne det tette fellesskapet vi hadde i kirken de ni dagene før jul og forventningen som ble bygget opp, avslutter Veronica. Chile - Mye av min julefeiring var knyttet til skolen, forteller Alberto Risopatron. - På skolen hadde vi julekrybbe, sang julesanger, hadde messer og forberedte oss til høytiden, fortsetter han. Alberto Risopatron kom til Norge i 1952 og feirer nå jula hvert år sammen med datteren sin. Når han tenker tilbake på sin barndoms jul i Chile, er det variasjonen i folks feiring som han husker. Noen 15

feiret spansk jul, mens andre feiret jul med engelske innslag. - Hjemme hos oss spiste vi julemiddag sammen med venner, og når vi la oss om kvelden julaften, var far innom og la gaver i julestrømpen ved senga vår, minnes han. Han avslutter med å fortelle at han enda kan huske den spennende lyden av gaver som forsiktig ble lagt på plass, mens han som liten nysgjerrig gutt, forsøkte å sove. Polen - På julaften er det tradisjon å dekke til en ekstra som kunne komme innom, sier Elisabeth Pacina. Etter 26 år i Norge feirer hun og familien fortsatt tradisjonell polsk jul. Hun forteller at når mørket senker seg på julaften, samler familien seg rundt middagsbordet. Den eldste personen til stede deler ut en oblat til de andre, sammen med en personlig hilsen. Så leses evangeliet, og familien ber sammen før måltidet begynner. - Måltidet består av 13 forskjellige retter, ingen kjøttretter. Vi sitter lenge til bords, det er ro og nærhet. Noen spiller instrumenter og vi synger julesanger, fortsetter hun. Hun forteller også at senere på kvelden kommer julenissen, og familien koser seg med kaffe og kaker før de gjør seg klar til å gå til midnattsmessen. 1. og 2. juledag går familien igjen til messe, og gjennom hele romjula samles de for å synge julesanger, spise og være sammen. Gjennom hele juletida står bønn, messer og samvær med familien sentralt. - Hele stua vår er pyntet med julekort med gode hilsener, sier Elisabeth. - Slik blir vi hele tiden minnet om alle de menneskene som er en del av livet vårt, sier Elisabeth. Norge - Når jeg tenker på julaften, tenker jeg på ro, nærhet og glede, sier Anna Storvik, 19 år. - Vi bruker å gå til barnegudstjenesten kl. 15, og de av oss som klarer, går tilbake til midnattsmessen, fortsetter hun. - Selv om vi er katolikker, er vi en typisk norsk familie med pinnekjøtt, julegaver, julesanger og god tid sammen på julaften, sier Anna tankefull. Hun forteller at det beste med julaften er ro, at de pynter sammen, tuller og tøyser, og at Jesusbarnet legges i julekrybben. - Julekrybben er et veldig godt minne fra min barndom, 16

forteller hun. - Den er laget av Jesu små søstre, og i min oppvekst fikk vi en ny figur hvert år i julegave fra dem. Når Jesusbarnet legges i krybben, og vi er sammen som familie, blir det helt tydelig at Gud ble menneske, midt iblant oss, avslutter hun. Gjennom møter med mennesker fra seks forskjellige land er det tydelig hvor mangfoldig vår katolske kirke er. Sammen nærmer vi oss julehøytiden, og sammen forbereder vi oss til jul. Vi har ulike juletradisjoner og ulik måte å feire julaften på, men sentralt i vår tro står kirken, messen og vår glede over Jesu fødsel julenatt. Marit Grønvold I St. Magnus tilbys en spesiell forberedelse til jul: Fra og med 15. desember til og med 23. desember feires en messe på engelsk hver kveld kl. 20.00. Tradisjonen kommer fra Filippinene og heter Simbang Gabi. Alle er hjertelig velkommen! 17

VI GRATULERER familien SØRLI på Jessheim med datteren MATILDEs dåp 26. august.. familien HAMMERSBØEN/STAVE på Løvenstad med sønnen STIANs dåp 26. august. familien LYSZCZARZ på Minnesund med sønnen JAN PAWELs dåp 26. august.. familien NGUYEN/HUYNH på Skedsmokorset med sønnen AXELs dåp 8. september. familien KRAJEWSKA på Kløfta med datteren JULIAs dåp 15. september. familien VY/TON NU i Oslo med sønnen KEVINs dåp 22. september. familien MOLTU på Skjetten med sønnen KRISTOFFER MAGNUS dåp 23. september familien DO/NGUYEN på Lillestrøm med sønnen VIEN ANs dåp 6. oktober. familien HUYNH/VU på Skjetten med sønnen PATRICKs dåp 14. oktober. familien DIEU/NGUYEN på Skjetten med datteren SOFIA MINH-THIs dåp 14. oktober. familien TRAN/NGUYEN på Fetsund med datteren THY NHATs dåp 14. oktober. KORNELIA BEISKE på Fjellhamar som ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap 13. oktober. familien BALATONI på Skjetten med datteren NATHALIEs dåp 20. oktober. familien MAI/LE på Skjetten med sønnen STIAN HOANGs dåp 20. oktober. 18

ekteparet Anh Hang Thi TRAN og Duy Linh NGO på Heggedal som giftet seg 14. juli. ekteparet Teresa Dang NGUYEN og Doanh Quoc PHAM på Kristiansand som giftet seg 15. september. ekteparet Huang Mai Thi LE og Thuong Hoang LE på Tranby som giftet seg 29. september. ekteparet PHAN Thi Tu og NGUYEN Hau Van Vincentin som feiret gullbryllup 13. oktober. VI KONDOLERER familien til Maria Nu Thi NGUYEN på Lillestrøm som døde 12. oktober ---------------------------------------------------------------------------------- Caritas-gruppen takker for den store oppslutningen om Caritassøndagen i messene 30. september. Kollekten kom på kr. 15.336,50. I tillegg gav kirkekaffen et overskudd på kr. 1.100,00. Menigheten bidro dermed med kr. 16.436,50 til Caritas arbeid. Tusen takk! Julelunsj Caritas-gruppen inviterer til julelunsj i Gamle St. Magnus sal lørdag 29. desember kl.13.00. Servering: Koldtbord med drikke. Julesang. Inngang kr. 50. Familierabatt. Vel møtt! Informasjonsmøte om Caritas Tirsdag 22. januar 2008 inviterer Caritas-gruppen til et åpent møte om menighetens behov for velferdsarbeid for flyktninger, innvandrere, barn og eldre. Hvilke behov har vi i Lillestrøm, og hvordan får vi jobben gjort? Caritas innenlandsarbeider Darko Wakounig innleder. Vel møtt kl.19.00 i Gamle St. Magnus! 19

20

Caritassøndag Verden må forandres var budskapet fra kirkens hjelpeorganisasjon på Caritassøndagen 30. september. Caritas-gruppen i St. Magnus inviterte til utvidet kirkekaffe etter høymessene, og en liten, men engasjert gruppe mennesker møtte fram for å høre hva Caritas innenlandsarbeider Darco Wakounig hadde å fortelle om Caritas arbeid ute og hjemme. Darko la vekt på at kirkens troverdighet er avhengig av at alle kirkens tre søyler; messefeiringen, katekesen og barmhjertighetsarbeidet, er like sterke og fungerer godt. Tradisjonelt har vi i Norge samlet inn penger til nødhjelp og utviklingshjelp i den tredje verden. Men Caritas Norge ønsker nå å satse sterkere på arbeidet i menighetene her til lands. - Vi må gjøre noe her. Det er ensomme og syke i enhver menighet og behov for en besøkstjeneste. Dette er arbeid som en lokal Caritasgruppe kan utføre, sa Darko. Kanskje kan det være behov for språkopplæring og språktrening i våre internasjonale menigheter. I de store katolske landene er det sosiale hjelpearbeidet så godt utbygd at medarbeiderne kan møte ethvert behov. Slik er det ikke i våre små menigheter, men det er viktig at de lokale Caritas-gruppene kjenner til hvor folk kan få hjelp for sine problemer og kan henvise til rusmiddelomsorgen, Frelsesarmeen eller Pro Sentret etter behov. Hva kan Caritas Norge gjøre for å styrke gruppen i St. Magnus, var et av spørsmålene som ble stilt etter foredraget. - Caritas kan bidra med kursing for de som vil gjøre en innsats i en besøkstjeneste, svarte Darco. - Ellers kan vi sørge for at Caritasgrupper fra forskjellige menigheter kan treffes og utveksle idéer og erfaringer. Konklusjonen ble at Caritas-gruppen i St. Magnus vil invitere til et åpent møte i menigheten for å diskutere hvilken type arbeid det er behov for hos oss. Åse Aam 21

Nytt fra Nord-Uganda v/anne Cederkvist Gjerdet er oppført som planlagt og har vist seg effektivt for å hindre kidnapping av barn. Fordi fredsprosessen endelig har fått fotfeste og fred er mulig, har også sikkerhetssituasjonen bedret seg for alle. Dersom det fortsetter slik, kan en ta tak i alle de andre oppgavene som må løses. De er først og fremst knyttet til at folk skal vende tilbake til sine hjem og få lokalsamfunnene til å fungere. Og de er ikke minst knyttet til reintegrering av barnesoldater. Å hjelpe barna gjennom det de har opplevd, er en viktig og ressurskrevende oppgave, med tanke på at de skal tilbake til lokalsamfunn som allerede har mange utfordringer fra før. Det hjelper å hjelpe, og det er mange måter å hjelpe på. Vårt fortsatte engasjement i menigheten er viktig. Ikke bare for å samle inn penger, men også for på lengre sikt å kunne være med på å endre holdninger. Også våre egne holdninger i forhold til rettferdig fordeling av ressursene på jorda, kamp for menneskeretter og fred for alle. Fr. Josep ber om vår forbønn. Caritasgruppen takker P. Iru og dere alle for støtte og penger (mer informasjon om Caritas på side 19). Kirkekaffe på Caritassøndag 30. sept. 2007. Foto: Åse Aam 22

FOKUS PÅ FRANS Frans av Assisis kall var å bygge opp kirken i sin tid. Det samme kallet har vi nå i vår tid, men hvordan kan vi gjøre det? Spørsmålet sto i sentrum under legfransiskanernes pilegrimstur til Assisi i september. Sammen med legfransiskanere fra Oslo, Tønsberg og Sverige, brukte de en uke til å følge i Frans av Assisis fotspor. Gjennom besøk på ulike steder, prøvde de å komme nærmere et svar på spørsmålet de hadde med seg. For meg kom vi nærmest i San Damiano, sier Anne Cederkvist engasjert. Hun er leder for gruppen i St. Magnus. Det var her Frans fikk sin klare beskjed: Gå og bygg opp min kirke som er i ferd med å falle i ruiner. Kristus snakket til ham og gav ham oppdraget. P. Bosch, som tok i mot oss, gav oss en sterk invitasjon til å komme inn i stillheten i det samme rommet hvor Frans ble kalt. Stille til å lytte Forutsetningen for å kunne handle, er å starte i stillheten for å høre hva Gud har å si. Og en annen side ved fransiskansk spiritualitet slik jeg opplever den, er åpenheten: å la ting skje med en, sier Anne. Det umbriske landskapet som er grønt, fruktbart og kupert, var en god ramme for en slik framgangsmåte: 23

Det er viktig å tillate seg å glede seg over skjønnhet, over fellesskap og over skaperverket med alt det inneholder. Mens de var i Assisi, var det internasjonal fredsuke der, og en viktig side ved det fransiskanske, er å skape fred. Det innebærer å oppgi en del motforestillinger som hindrer en i å se og godta andre. Frihet Ved å reise sammen som en gruppe, blir en slik pilegrimsferd også en øvelse i å se og akseptere de som er forskjellige fra en selv. Det understreker hva det vil si å være del av en spiritualitet, sier Anne. Det er et fellesskap der man ikke har valgt hverandre, men der man er blitt kalt. På spørsmålet om hva som er det viktigste ved å være med i en legfransiskanergruppe, svarer Anne med ett ord: Enkelheten. Å leve i enkelhet betyr ikke å gi avkall på alt som er behagelig. Enkelheten fører ikke til tristhet over tap av ting, men gir en frihet som fører til glede. Det kan høres krevende ut, men enkelheten er ikke et strengt krav. Den er en gave som virker frigjørende. Praktiske Gruppen av legfransiskanerne i St. Magnus møtes en gang i måneden og tar gjerne imot nye medlemmer. De ber deg ta kontakt hvis du vil vite mer. Du kan også bli med på noen møter for å se hva det går ut på. På de månedlige møtene samtaler vi rundt et tema. Ellers har vi et felles måltid og tilrettelegger praktiske ting for fellesskapet. Vi er også engasjert i menighetens Caritas-prosjekt. Som kristne har vi en forpliktelse til å gi noe. Vi må være handlende mennesker for å skape fred. Forandringer i verden skapes riktig nok mye av systemer og strukturer, men de skapes først og fremst gjennom mennesker av god vilje. For den fransiskanske spiritualiteten er evangeliet veien og kraftsenteret. Åse Aam 24

Formiddagstreff har vært hos maristene, og Knut Bjørngård har sendt oss referat. Denne gangen ble turen kort. Den 16. august var vi invitert til å besøke maristene i Sagdalen. De bor i en villa som ligger høyt oppe med utsikt til Nitelva. Men båt har de ikke. De har innredet en kjellerstue i villaen til kapell, og vi feiret messe der. Det var godt vær, men litt kjølig og vi spiste sammen inne i deres stue. Vi var denne gangen bare åtte stykker. Vi satte pris på å hilse på p. Rory og p. Erik i deres hjem. Bildet viser maristenes kapell. Kilde: http://maristua.googlepages.com 27

Takk til alle Jeg vil svikte hvis jeg ikke bruker denne anledningen til å takke alle som har bidratt til St. Magnus menighet i Lillestrøm. Dette året er meget spesielt for oss. Det er femti år siden St. Magnus menighet ble opprettet. Først og fremst takker jeg Gud for hans nåde og hjelp, og St. Magnus som er vår vernehelgen. Jeg takker biskop Bernt Eidsvig for hans støtte, tillit og forståelse. Alle prestene som har arbeidet i Lillestrøm fortjener stor takk, og ikke minst alle katolikker som har støttet menigheten i disse femti årene. Jeg takker Kari Mette Eidem for hennes innsats i menigheten i den tiden da det ikke var noen faste prester her. Jeg takker maristene som for deres store innsats i Lillestrøm i nesten ti år. Til tross for at menighetene blir skilt fra 2.desember i år, er de hjertelig velkommen, og jeg lover at jeg vil hjelpe dem hvis de trenger meg. Dagens kirke legger mye vekt på legfolkets rolle. Jeg opplever stort engasjement fra mange sognebarn. Uten deres støtte kunne jeg ikke gjøre noe. Vi som er en menighet, er en stor familie som tilhører Guds familie. MENIGHETSRÅD: Vi er heldige som har fått en dyktig, arbeidsom og konstruktiv leder som Chung i menighetsrådet, og de andre medlemmene i MR som støtter meg fullstendig i arbeidet for menigheten. Jeg takker dem for deres innsats og engasjement. KATEKETER: Jeg takker både de norske og de vietnamesiske kateketene som gjør en stor innsats for at våre barn skal vokse i troen. De deltar i den viktigste oppgaven i kirken, nemlig FORKYNNELSEN. Det er mange nye kateketer som har kommet til. Antall barn i katekesen har økt utrolig. En spesiell takk til lederne for katekesen Judy Guneriussen og hennes hjelpere, og Vinh og hans hjelpere. Jeg takker Helga, vår sekretær, som hjelper meg med undervisningen til konfirmantene. KOR: Gudstjenestene er rikere på grunn av korene som deltar i gudstjenestene. Jeg takker alle korene som synger norsk, vietnamesisk, engelsk, tagalog og tamilsk. Jeg takker lederen for det norske koret Mechthild, og lederen for det vietnamesiske koret HKAI. I år vil jeg takke det engelsk koret spesielt. Dette koret er nystartet, men har ca. 25 medlemmer allerede. Et av korets medlem- 28

mer gav oss en pengegave til å kjøpe en gitar, som vi bruker til mange gudstjenester. En takk til Modesto, Emily og Elvira og alle som synger i det engelske koret. Jeg takker også det tamilske koret. Barnekorene som synger både på norsk og vietnamesisk, fortjener en stor takk. De deltar i barnemessene og synger ved andre anledninger. Jeg takker Modesto og Veronica for deres hjelp med det norske barnekoret, og Li for hennes arbeid med det vietnamesiske barnekoret. Samtidig takker jeg foreldrene som sender barna sine til barnekorene. LEKTORER OG KOMMUNIONSUTDELERE: En stor takk til alle som leser Guds ord og deler ut Kristi legeme og blod sammen med meg i alle messene. Jeg takker Sr. Hedwig som er ansvarlig for liturgien sammen med meg. Jeg takker HOA for hans innsats i tolvmessen hver søndag. FESTER: Kjære Louis R. Chute! Du har mange erfaring fra din gamle jobb. Tusen hjertelig takk for at du alltid dukker opp til alle festene. UNGDOMSLAG: En drøm er oppfylt ved at vi har dannet et nytt ungdomslag, takket være veileder MEN og lederen og andre som er i ungdomslaget. Menigheten trenger deres innsats. MINISTRANTLAG: I dag har vi ministranter til alle messene. Kl.10.00 har vi ca. fem stykker. Til messen kl.12.00 har vi ca. femti som er delt i fire grupper nemlig i St. Magnus, St. Olav, St. Hallvard og St. Sunniva. De gjør en stor innsats. Jeg takker hovedleder Duy og hans ledere og hjelpeledere for hver gruppe. Lykke til ministranter. Jeg ønsker å se dere meget ofte i kirken. Jeg takker Vinh for hans hjelp gjennom mange år. FORMIDDAGSTREFF: Ingen av oss er pensjonister hos Gud. Deres livsstil er et forbilde for flere unge i dag. Jeg takker Sr. Andrea og andre hjelpere for deres hjelp. Jeg takker Sr. Andrea for hva hun gjør i sakristiet og i kirken når det gjelder alterklær. SEKRETÆR: Jeg takker HELGA for hennes samarbeid med meg på kontoret. Hun er meget dyktig. MENIGHETSBLADET: Jeg takker Åse og hennes medarbeidere som hjelper til med menighetsbladet. Jeg takker alle som hjelper oss å sende menighetsbladet. 29

VAKTMESTER: GEZA har gjort en kjempeinnsats for kirken i mange år. Hva skulle vi gjort uten deg, Geza? Jeg setter stor pris på din samarbeidsvilje. Når jeg trenger deg, da er du der. Du får en stor lønn i himmelen. FAG (frivillig arbeidsgruppe): I dag har vi en stor sal, scenen og fem klasserom takket være våre vietnamesere som har gjort en stor innsats. Mange av dere vet hvor mye tid de har gitt for å realisere prosjektet. En takk til HOA som sammen med sine ledere som har gjort en utmerket jobb. Samtidig takker jeg mange som har laget mat til alle som jobbet i mer enn to måneder. Jeg takker alle andre som hjalp til. Her takker jeg også Pappa (Lich) som har gjort en stor innsats. Dere vet hvordan han elsker kirken. SAKRISTAN OG EN SOM PYNTER: Jeg takker FRANCIS som er sakristan, og hans kone THANH som pynter kirken hver søndag. TELLING AV KOLLEKTEN: Jeg takker alle som hjelper oss å telle kollekten etter messene. Da sparer vi mye tid på kontoret. Jeg trenger deres hjelp i fremtiden. KIRKEKAFFE: En stor takk for den regelmessige innsatsen deres. Inntekten til kirkekaffen har økt mye. En spesiell takk til den filippinske gruppen som kommer fra Oslo og hjelper oss. RENGJØRING: Jeg har ikke ord for å beskrive hva dere gjør når det gjelder rengjøringen av kirken og andre lokaler. En spesiell takk til den filippinske gruppen som ikke tilhører vår menighet, men som vasker kirken og andre lokaler. Mange som besøker kirken vår sier at kirken er ren og pen. REGNSKAPSFØRER: Kjære FRODE! Menigheten er avhengig av dine råd, og du gjør en frivillig innsats. Tusen takk, Frode. FINANSKOMITÉEN: Jeg takker FRODE og hans hjelpere som sitter i finanskomiteen. REVISOR: Jeg takker MARINA for hennes frivillige arbeid. Tusen takk, Marina. VALGKOMITÉEN: Jeg takker for deres hjelp. FRIVILLIG ARBEIDER: Jeg takker Lisbeth som hjelper oss når vi trenger hennes hjelp. 30

VIETNAMESISK KOMITÉ: Jeg takker for samarbeidsviljen deres når jeg ber om hjelp fra dere. Vi er nødt til å samarbeide i fremtiden. NASJONALE GRUPPER og DERES SJELESØRGERE: Jeg takker alle nasjonale grupper og deres sjelesørgere for innsatsen deres i menigheten. Vi trenger dere også i fremtiden. KIRKEBØKER: Jeg takker Winston Sebastian som gjør et frivillig arbeid med å overføre til kirkebøkene alt som gjelder dåp, vielser, og død. BRANNGRUPPE: Kjære EGIL. Du har mye erfaring. Jeg takker deg og dine hjelpere. PASTORALRÅDSREPRESENTANT: Jeg takker VIDAR BLOMDAL for hans vilje til å representere vår menighet, Jeg takker Bønnegruppen, Legfransiskanerne og Caritasgruppen som gjør mye for vår åndelige vekst og nestekjærlighetsgjerninger. Menigheten trenger deres bønn og deres innsats. DATA OG TELEFON: Jeg takker AN og THAI for deres hjelp. TREFELLING OG PLANTING: Jeg takker NAM og andre som hjalp til å kappe trærne. Jeg takker alle som hjalp meg med å plante trærne rundt eiendommen og med å fjerne søppel. KIRKEBIDRAG: For å overleve trenger menigheten bidrag. Jeg takker så meget ALLE som har støttet oss med sine sjenerøse kirkebidrag. Hvis hver husstand betaler et bestemt beløp, da kan menigheten klare seg uten bekymring. Det er mange som har gitt oss forskjellige gaver, nemlig datamaskiner, kjøleskap, komfyr, TV, en brukt kopieringsmaskin, hostier. Alt har vi stor bruk for. Jeg er takknemlig for alle som har gitt noe til menigheten. Hvis jeg har glemt noen, beklager jeg. Til slutt takker jeg alle sognebarn som har BEDT for meg og oppmuntret meg til å fortsette i min prestegjerning. Mitt ønske er at vi sammen kan skape en levende menighet til tross for at vi er forskjellige og har våre svakheter. Jeg trives så godt i menigheten. 31 Iru, sogneprest

B Postabonnement Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres med opplysning om ny adresse: Retur: St. Magnus Romeriksgata 1 2003 Lillestrøm Bladet St.Magnus utgis av St. Magnus katolske menighet. Redaksjonen av dette nummeret ble avsluttet den 21. oktober. Neste nummer 19.02.08. FRIST for innlegg utløper 13.01.08. DETTE SKJER: Søndag 25. november Søndag 2. desember Avskjed med maristpatrene i messen kl. 11.00 (ikke messe kl. 10, 12 eller 14) Biskopen kommer på besøk. Kun én messe kl. 11.00. Kirkekaffe med underholdning. Messe med kirkekaffe etterpå. Sta. Clara, kl. 15.00 Messetider i julen: Mandag 24. desember JULAFTEN kl. 15.00 Krybbeandakt på norsk kl. 17.00 Barnemesse på vietnamesisk kl. 20.00 Messe på polsk kl. 22.00 Messe på norsk (OBS! Klokkeslett!) Sta. Clara: kl. 18.00 Messe på norsk Tirsdag 25. desember 1. JULEDAG kl. 12.00 Messe på norsk kl. 14.00 Messe på engelsk kl. 18.00 Messe på polsk Sta. Clara: kl. 15.00 Messe på norsk Onsdag 26. desember 2. JULEDAG kl. 10.00 Messe på norsk kl. 12.00 Messe på vietnamesisk kl. 18.00 Messe på polsk