Teknisk rapport. IN Bruksorientert design Vår Universitetet i Oslo - Institutt for informatikk

Like dokumenter
Teknisk rapport. IN Bruksorientert design. boks

Reunited. Hanna Dokken, Rhea Toling, Marlene Hasle, Suresh Sapkota & Jonas Blårud. Teknisk rapport. IN Bruksorientert design.

Teknisk rapport. Julian Vars. Haweya Jama. Kjersti Viksaas. Yas Taheranpour. Inger Nordby Grønn. Institutt for informatikk. Universitetet i Oslo

Teknisk Rapport HVASS

Pseudonym presenterer TEKNISK RAPPORT. Medlemmer: Camilla Christensen, Emma Tvinnereim, Hedda Dyngeland og Maren Berge

INF1510: Bruksorientert design

IN1060: Bruksorientert design

Teknisk rapport GRUPPE 101

Blinkende lysdiode Introduksjon Arduino Lærerveiledning

Teknisk dokumentasjon for Ludosphaera

Prototyping med Arduino del 2

Ultralydsensor. Introduksjon. Litt om ultralydsensorer. Arduino. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard

INF1510: Bruksorientert design

Steg 1: Installere programvaren

EFP Komfyrvakt. Feilsøking og test av EFP komfyrvakt Eaton Corporation. All rights reserved.

Teknisk rapport. Språkopplæring i norsk for unge voksne. Fredrik T. Haugstulen Nina Sophie Justnæs Ina Ek Bjørntvedt Sondre Sandberg

Elektrolab I: Løgndetektor

Trinn 1: Lokaliser de nødvendige kablene på motoren.

FINGERLESER F-007 BRUKERMANUAL.

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

DML Intello. Teknisk spesifikasjon Målskisser Inn- og utganger Koblinger Tilbehør

består av 7 sider inklusiv denne forsiden og vedlegg. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

Trinn 1: Lokaliser de nødvendige kablene på motoren.

7-Segment Display Nybegynner Arduino Lærerveiledning

Elektronikk med vitensenteret

INF1510 Oblig #1. Kjetil Heen, februar 2016

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole

IN1060: Bruksorientert design

TrioVing DK-26 Kodelås med separat kontrollenhet Manual

7-Segment Display. Introduksjon. Steg 1: Finn frem utstyr. Til denne oppgaven trenger du. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard

Teknisk Rapport. Effektivisering av natteravnene i Oslos ressurser. Kristine Lokke Lotte Stubdal Renate Farberg Ane Marthe Ness Anna Helgestad

Trinn 1: Lokaliser de nødvendige kablene på motoren.

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF januar 2011

Kan du se meg blinke? trinn 90 minutter

HURTIG GUIDE: HVORDAN BRUKE HIP SAFE?

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

INF1510: Bruksorientert design

PAX og KOMPLEMENT. Hengslede dører KJØPEHJELP

PAX og KOMPLEMENT. Skyvedører KJØPEHJELP

Arduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av:

FINGERAVTRYKKSLESER PROGRAMMERING OG INSTALLASJONS MANUAL

Falck 6709 Magnetkontakt sender

Byggeguide. Regler og tips for bygging av Ope-løsninger

Prototyping med Arduino del 3

Enkel bruk av EKKO. Tilkoblingene:

Knop BW 900. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. Epi-alarm Knop BW 900, registrerer fukt

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

UNO Stemmeforsterker oppladbar og med tilkobling for mikrofon

Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI N/0605

Espen. The Five Year Club. Anna. Aleksander. Jakob

ASSA. Motorlås Manual. Manual for motorlås: 850C-50, 851C-50, 851C-35 ABLOY EL654

Robometer. Meteret trenger i utgangspunktet ingen betjening fra fører.

Universitetet i Oslo. Institutt for informatikk. IN Bruksorientert design TEKNISK RAPPORT. Pentagon. Christopher Kløv Andersen

Arduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av:

Elektronikk og programmering av ubrukelige roboter

Turny bladvender Brukerveiledning

Monteringsanvisning. Brukerveiledning. Air Nordic. vindturbiner

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Boostfueller styrer opp til 6 stk Høy Ohm dyser eller 2 stk Lav Ohm dyser.

Brainfingers en veileder for bruk og innstillinger

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

VANNTETT KOMPAKTKORTLESER

Bruksanvisning. Talepåminner med mikrofon, tidsstyring og batteridrift. Dørtaler VARENR.: Dok. nr.: 2226 A

Brukerveiledning. Lisa bærbar lommemottaker. Lisa bærbar lommemottaker INNHOLD. Lisa bærbar lommemottaker: HMS art. nr Bestillingsnr.

UNO Stemmeforsterker oppladbar m/ 1 mikrofonmottaker

Monteringsanvisning på 8004-A

PULSOKSYMETER RAD-5 MASIMOSET BÆRBAR TYPE REVISJON:

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

MONTERINGSANVISNING BRUKERVEILEDNING SMART BASIC

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Enkel elektronisk krets

Kontroller. ActivSound 75. (1) Av/på-bryter Brukes til å slå enheten av og på. (2) Indikatorlampe Lyser grønt når enheten er på.

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Quha Zono. Brukermanual

MUVI ATOM micro DV Produkt Innhold

BRUKERMANUAL. Isolasjonsvakt MEG-1000

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

EKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad

SmartCharge. Bruksanvisning

GALANT Arbeidsbordserie

Mod DS LBT Voice Høyttalende dørtelefon. Sch./Ref.1750/5 (Svart) Sch./Ref.1750/6 (Hvit)

Monteringsanvisning Gråvannsfilter

Dato oppdatert: DISPENSER

ELEKTRONISK TERMOSTAT

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS,

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

Knop RX og RX RE

Teknisk rapport for prototype «BOWMASTER»

Varenr HMS-nr.: Audiodetektor LYD9. Brukerhåndbok. Dok. nr.: 2414A1 Dato:

ALERTpager, Repeaterstasjon Varenr:

PERFECTION Safety & Design

Knop RX og RX RE

PXT: Bjelleklang. Introduksjon. Skrevet av: Kolbjørn Engeland, Julie Revdahl

Transkript:

Teknisk rapport IN060 - Bruksorientert design Vår 209 Universitetet i Oslo - Institutt for informatikk Johanne Thunes Roy André Øvrelid Tungland-Knudsen Stian Dolmseth Tonje Løfqvist Jakob Follesø Egeland Side av 8

Innholdsfortegnelse.0 Hva vi vil oppnå med prototypen vår?... 3 2.0 Presentasjonsvideo... 3 3.0 Teknisk spesifiasjon og komponenter... 4 4.0 Utdyping av teknisk løsning på ulike komponenter... 5 4. Magnetkontakt:... 5 4.2 FSR402 trykksensor:... 6 4.3 Trykkplate for nakkestøtte... 6 4.4 Høyttaler for alarm:... 6 4.5 RGB lysdiode:... 7 4.6 Grønn lysdiode... 7 4.7 3D-printing av indre og ytre skal... 7 4.8 Akryl frontplate... 7 4.9 Styreenhet... 8 5.0 Kode... 8 Side 2 av 8

.0 Hva vi vil oppnå med prototypen vår? Målet vi har hatt dette prosjektet har vært hvordan vi kan prøve å motivere unge sjåfører til å følge og benytte sikkerhetstiltak som øker passiv sikkerhet under kjøring. Ved hjelp av tre sensorer plassert på tre forhåndsbestemte steder måler vi brukerens bruk av sikkerhetsbelte, plassering av telefon og justering av nakkestøtten. Prototypen vår bidrar til dette målet ved å gi tilbakemelding i form av lyd og lys når brukeren utfyller de tre metrikkene som vi måler. Når bilen starter vil lysmodulen på dashbordet lyse rødt i tre kammer, helt til en av de tre metrikkene som måles er oppfylt. Når alle er oppfylt, setebelte, mobilholder og nakkestøtte, vil lysmodulen pulsere en gang med et jevnt grønt lys for å visualisere til brukeren at alt nå er godkjent. Etter dette ene pulserende lyset vil lysmodulen ikke ha noe lys annet enn ett lite signallys i det ene hjørne for å indikere at prototypen fortsatt er på. 2.0 Presentasjonsvideo I vår video ønsker vi å få frem samspillet mellom bruker og prototypen på en mest mulig naturlig måte. Videoen filmes derfor i naturlige omgivelser hvor brukeren kjører sakte rundt på en parkeringsplass og gjør forskjellige feil som systemet skal reagere på, og hva som skal til for at feilen brukeren gjorde er fikset og prototypen gir en feedback med et grønt pulserende lys. I andre delen av videoen vil vi gå igjennom de ulike detaljene som gjør at prototypen fungerer som den gjør ved hjelp av en voiceover og detaljert filming. På denne måten får vi vist prototypen på det horisontale detaljnivået, men også på det vertikale når vi går mer i dybden. På denne måten får vi vist hva som må til for at prototypen vår skal funger, måten en bruker interagerer og prototypen reagerer, opererer i en naturlig kontekst og at den virker som først ønsket. Link til video: https://www.youtube.com/watch?v=bgfrjeyrnjm Side 3 av 8

3.0 Teknisk spesifiasjon og komponenter Komponenter Antall Type Arduino Genuino Uno Bilde Luxorparts Felles katode RGB-lysdiode 9 (FK) 5V Resistor 3 K Ohms Resistor 3 220 Ohms Grønn lysdiode Grønn LED-diode 3V Magnetkontakt Magnetkontakt NC Adafruit Kobberteip, 6mm, Kobberteip 5M Force Sensetive Geekcreit FSR402 0 farger, Enkeltråd Resistor Koblingsledning Thin Plastic Speaker Høyttaler w/wires - 8 ohm 0.25W Breadboard som medfølger Breadboard arduino starter-kit Side 4 av 8

Sukkerbit 9 stk Sukkerbit 4mm2, rekke 2.. 3. 5. 4. 6.. Magnetkontakt. 2. FSR402 trykksensor. 3. Trykkplate for nakkestøtte. 4. Høyttaler for alarm. 5. RGB lysdiode 6. Grønn lysdiode 4.0 Utdyping av teknisk løsning på ulike komponenter 4. Magnetkontakt: Måten vi løste hvordan vi kunne måle om setebeltet var festet var ved hjelp av en magnetisk switch. Denne magnetiske switchen kunne måle og gi utslag om en magnet var innen 2,3cm avstand fra mottakeren. Side 5 av 8

Ved å feste mottageren på den statiske delen av bilbelte og magneten på selve beltespennen kunne vi se når beltet var festet og dermed styre lyset på selve lysmodulen. Denne sensoren gir et svar om setebeltet er festet, og hvis dette ikke stemmer så lyser det rødt i ikonet for setebelte. 4.2 FSR402 trykksensor: Ved å bruke er force sensitive resistor kan vi måle hvor mye strøm som gå igjennom resistoren og vi kan også på den måten velge hvor mye trykk som skal til for at et utslag skulle registreres. På denne måten kan vi justere sensitiviteten så det akkurat er nok for at vekten av en telefon registreres. Sensoren plasseres på den største flaten på mobilholderen og når telefonen lener seg inntil vil den registrere at telefonen er plassert riktig og fjerne det røde lyset bak ikonet for en telefon. 4.3 Trykkplate for nakkestøtte For å lage trykkplaten så stor vi ønsket brukte vi to tynne plastplater med kobberteip på den ene siden av hver plate. Ved å koble en positiv pol i den ene platen, og en negativ pol på den andre platen kunne vi måle når platene ble presset sammen og kretsen var lukket. Med denne tankegangen lagde vi en switch med hjelp av skumgummi mellom de to ladde platene som var lett å presse og ikke var noe ukomfortabel å bruke. Det som var viktig å huske på var at siden kretsen ble lukket når platen ble trykket sammen måtte vi ha en resistor for at ikke arduinobrettet skulle kortslutte. Videre sydde vi et trekk til nakkestøtten med en lomme til den hjemmelagde switchen. Den ble laget av en hettegenser på grunn av at vi ønsket et mykt og behagelig trekk. Ved hjelp av den lille lommen på innsiden ville switchen alltid være på riktig sted. 4.4 Høyttaler for alarm: Når det kom til høyttaleren ønsket vi en høyttaler som ikke tok stor plass og som bare skulle lage en tone på en angitt frekvens og med jevne mellomrom. Denne høyttaleren plasserte vi i bilens midtkonsoll som en del av styringsenheten. Side 6 av 8

4.5 RGB lysdiode: Rødt lys: ved å koble 3 og 3 RGB lysdioder sammen parallelt gjorde det mulig å styre alle katodene i hvert kammer ved hjelp av en port. Dette gjorde vi for hvert kammer og til sammen for 9 RGBkatoder. I hver gruppe på 3 samlet vi inngangene på RGB-katodene. På denne måten hadde vi en ledning som styrte det røde lyset i de tre RGB-katodene for hvert kammer. Siden lyset bare skulle enten være HIGH eller LOW styrte vi hvert kammer fra tre digitale porter, en til hvert kammer. Grønt lys: ved å samle alle grønne innganger hos de 9 RGBkatodene inn til ledning lot oss pulsere alle de 9 RGB-katodene fra en tilde port fra styreenheten. GND: hver gruppe (3 RGB-katoder) samlet sine gnd til en felles resistor på 220 Ohm. Disse ble videre samlet i et nytt punkt hvor det videre gikk ledning til styreenheten i midtkonsollen. 4.6 Grønn lysdiode En 3V LED-dioden er brukt som en status diode som har i hovedoppgave å indikere om prototypen er «på». Den lyser konstant når prototypen har strøm og er trukket helt frem til glasset og har en lystett strømpe rundt seg for å forhindre spredning av lys. 4.7 3D-printing av indre og ytre skal Vi valgte å 3D-printe det ytre og indre skallet av vår prototype da det var ønskelig å ha en form som hadde vært vanskelig å utforme med andre typer materialer. En annen grunn til at vi valgte å 3D-printe var at materialene ikke var så tunge og vi kunne utforme prototypen akkurat som vi ønsket selv på millimeteren. Plasten vi brukte var en grå PLE plast som er kjent for å være sterk men også veldig lett. Ytre skall 3D-modell: https://www.tinkercad.com/things/5cu893wwvqe Indre skall 3D-modell: https://www.tinkercad.com/things/foj8ljnodob 4.8 Akryl frontplate Vi valgte å bruke en 3mm frostet akrylplate som vår frontplate i prototypen da denne typen materiale spredde lyset mye finere enn andre ting vi tidligere hadde prøvd. Vi endte med å laserkutte selve formen, inngravere ikonene og fylle denne inngraveringen med sort Side 7 av 8

akrylmaling. På denne måten fikk vi høy presisjon på ikonene våre og det tillot oss å ha mer detaljerte ikoner som var mer synlige både med og uten lys i hvert kammer. 4.9 Styreenhet Styreenheten er hvor alle ledningene fra sensorer og lysmodulen samles. Denne delen er lokalisert i midtkonsollen og får strøm fra 2V sigarettenneren i bilen. 5.0 Kode Koden vår er bygd opp av en rekke metoder for at den skal være oversiktlig og lett å endre på. Vi har konsekvent tatt i bruk millis() for at det ikke skal være noe problem om flere ting skjer på en gang og prototypen må reagere fortløpende. Av de tre metrikkene vi måler er det kun to av sjekkene, setebelte og mobilholder som kan endres underveis i kjøringen etter at de har vært registrert en gang. Grunnen til at nakkestøtten bare skal kunne registreres ved oppstart er så man ikke trenger å måtte ha hodet på nakkestøtten under hele kjøreturen. Koden vår kan man finne vedlagt under med kommentarer som utdyper enhver metode. 4 https://github.com/ratungla/indigo/blob/master/indigo_v.3.ino Side 8 av 8