Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Golden Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Golden Retriever

Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] 2

Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Overordnet mål for rasen... 7 Rasens populasjon... 8 Populasjonsstørrelse... 8 Gjennomsnittlig kullstørrelse... 8 Effektiv populasjonsstørrelse... 8 Innavlsgrad... 8 Bruk av avlsdyr... 9 Innhenting av avlsmateriale fra andre land... 9 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... 9 Prioritering og strategi for å nå målene... 10 Helse... 10 Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen... 10 Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter... 10 Forekomst av reproduksjonsproblemer... 10 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... 10 Prioritering og strategi for å nå målene... 10 Mentalitet og bruksegenskaper... 11 Jaktprøver, bruksprøver og mentaltester... 11 Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden... 11 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... Feil! Bokmerke er ikke definert. Prioritering og strategi for å nå målene... 13 Atferd... 13 Atferdsproblemer... 13 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... 13 Prioritering og strategi for å nå målene... 13 Eksteriør... 13 Eksteriørbedømmelser... 13 Overdrevne eksteriørtrekk... 14 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... 14 Prioritering og strategi for å nå målene... 15 3

Oppsummering... 15 Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål... 15 Plan for videre arbeid i klubben... 15 4

Innledning OVERORDNET MÅL FOR AVL AV GOLDEN RETRIEVER I NORGE! RETRIEVERKLUBBEN HAR SOM OVERORDNET MÅL Å SKAPE INTERESSE FOR OG FREMME AVL AV MENTALT OG FYSISK SUNNE, JAKTLIGE OG EKSTERIØRT FULLGODE GOLDEN RETRIEVERE. VÅR RASES UTVIKLING OG FRAMTID BYGGER PÅ OPPDRETTERNES VALG AV AVLSDYR OG AVLEN MÅ VÆRE MÅLRETTET, LANGSIKTIG OG HOLDBAR, SLIK AT DET IKKE BLIR UØNSKET UTVIKLING I FORHOLD TIL HELSE, EKSTERIØR, MENTALITET ELLER FUNKSJON. EN FORUTSETNING FOR DETTE ER AT VI IKKE TØMMER RASEN PÅ GENETISK VARIASJON, OG AT VI FINNER GODE MÅTER Å DOKUMENTERE UTVIKLINGEN PÅ. Generelt Rasens historie; bakgrunn og utvikling: Rasens opprinnelse Golden retrieveren stammer fra grensetraktene mellom England og Skottland, og dens opprinnelse kan dateres til sent 1800 tallet. 1860-1900 Lord Tweedmouth er mannen bak rasen, og han startet sitt avlsarbeid på 1860-tallet. I 1865 kjøpte han en gul retriever hannhund. Noen år senere paret han denne med en tweed water spaniel. Tweed water spaniel er beskrevet som en liten leverfarget retrieverlignende hund med krøllete pels. Resultatet ble fire valper med gylden, kraftig og bølgete pels. Fotografier viser at disse har en utrolig typelikhet med våre dagers golden retriever. Lorden fortsatte sitt avlsarbeid, og han krysset etter hvert inn wavy coated retriever, rød setter, og visstnok en sandfarget blodhund. 1900-1930 På begynnelsen av 1900 tallet registreres rasen som Flat or Wavy Coated Retriever. De 2 første oppdretterene var Viscount Harcourt, kennel Culham og Mrs.Charlesworth, Kennel Noranby. Det var trolig Viscount Harcourt som fant på navnet vi har i dag, Golden Retriever. Blant hans tidligere hunder som har hatt betydning er Culham Brass f.1904 og Culham Copper f.1908. Golden retriever ble først anerkjent som rase av den Engelske Kennel Club i 1913, og en rasestandard skrives. Den har så og si vært uforandret siden den gang, kun noen få forandringer er blitt gjort gjennom årene. Til da hadde den gått under betegnelsen flatcoated retriever og var bare adskilt fra den i farge. Samme år (1913) ble The Golden Retriever Club stiftet. Rasens første Champion ble Noranby Campfire f. 1912. 1930-tallet Avsnittet om størrelse ble innført i rasestandarden, og kremfarge ble godkjent og skrevet inn i standarden vi kjenner i dag: «Any shade of gold or cream, but neither red nor 5

mahogny.» I denne perioden skapte typeforskjeller litt forvirring. Det var store lyse Golden og det var små, mørke Golden. Tross typeforskjeller, var det like fullt Golden retriever. 1940-tallet I krigsårene lå stort sett all hundevirksomhet nede, men kom igang igjen etter 1945. Oppholdet førte til at det oppstod en type fra sør og en fra nord. Den sørlige typen var preget av bedre fronter, halser og skuldre. De hadde ikke så kraftige hoder, og var mørkere i fargen. De nordlige hundene var som oftest grovere med kraftigere hoder, bra overlinjer, sterke bakparter og lysere farge. 1950-tallet Det utkrystalliserte seg en spesialinnrettet jakttype som var en lettere Golden fra de gamle dual pourpose-linjene. Den typens største oppdretter er siden slutten av 40-tallet, Mrs June Atkinson, Kennel Holway. Denne typen Golden ble avlet frem med vekt på jaktegenskaper, og til dels vekk fra rasestandarden. 1960-tallet På midten av 60-tallet ble de første blandingene mellom den sørlige og nordlige typen gjort i England. Dette viste seg å bli meget fremgangsrikt og verdifullt for rasen. Eksempler på hunder fra de første av disse kullene er GBCH Sansue Camrose Phoenix, GBCH Camrose Pruella of Davern, GBCH Cabus Caruso og GBCH Camrose Cabus Christopher. 1970-tallet I England var 70-tallet GBCH Camrose Cabus Christophers æra. Både gjennom at han var meget fremgangsrik i ringen og vant 41 Cert, men først og fremst gjennom sin betydning som avlshund. Oppdrettere England snakker om tiden før og etter Christopher. Så innflytelsesrik var han for de britiske oppdretterne. Han hevet kvaliteten og bidro til en forsterkning av rasen. Den norske historien Da ble stiftet i 1960 var det kun seks goldeneiere blant de første medlemmene, men rasen vakte interesse, og sensommeren 1962 ble det første goldenkullet i Norge født. Utover 60-tallet ble det importert hunder fra både Danmark, Sverige og England. Frem til begynnelsen av 1970-årene hadde de fleste golden i Norge mye farge, og diskusjonen gikk høyt da lysere varianter begynte å dukke opp. Det ble stadig importert hunder både fra Sverige og England, og langsomt ble en ny type utviklet. Pelsen ble kraftigere, fargen ble lysere og hundene fikk noe mer benstamme. Rasen nådde en popularitet man knapt har sett maken til. I løpet av en tolv-årsperiode steg antall registrerte goldens fra 243 i 1970 til 2012 i 1982. I dag er golden retrieveren den klart mest populære rasen blant retrieverne og golden har vært blant de tre mest populære rasene i Norge siden 2004. Årlig registreres det rundt 1000 valper av denne rasen. 6

Golden retriever er en apporterende fuglehunder som hovedsakelig jobber etter skudd. Med «apportere» menes at hunden raskt og effektivt bringer viltet hjem til fører. Dette gjelder enten viltet er dødt eller skadeskutt, om det ligger i vann eller på land. De skal gjenkjennes som konsentrerte, arbeidsglade og effektive hunder som skal være styrbare i alle situasjoner, søke systematisk, ha god markeringsevne og nese. Golden retrieveren har fått sin store utbredelse først og fremst gjennom sin popularitet som familiehund. Den har som jakthund meget gode anlegg for å holde seg stille og rolig i jaktsituasjoner. En golden har normalt meget god nese, og er veldig samarbeidsvillig. Som de fleste andre retrieverrasene er en golden en god allroundhund, og egner seg godt til de fleste brukshundgrener. Golden er en myk hund som lett knytter seg til hele familien. Den har medfødt arbeidslyst og evne, og blir veldig fornøyd når den får lov til å bruke sine egenskaper sammen med sine eiere, enten på lydighetsbanen, i agilityringen, eller på spor- eller jaktarbeid i skogen. Utviklingen de seneste år Golden retrieveren som rase har i de nordiske landene, og først i England, de seneste årene utviklet seg nesten i to ulike typer. Samtidig finner man noen oppdrettere i midten som prøver å forene de to trendene. Da alle goldens per definisjon er som jakthunder å regne blir det feil å kalle den ene retning jaktgolden, men hovedtrekkene er: På den ene siden en lettere type, ofte med fagre, der jaktlige egenskaper vektlegges mer enn at eksteriøret skal stemme med FCIs rasestandard. For den andre retning vektlegges rasestandard mer, og disse har typisk mer benstamme og oftere lysere i farge. Du finner selvfølgelige også lettere lyse varianter og tyngre fargede varianter. Og mellom disse to finner vi oppdrettere som forsøker å legge like mye vekt på jaktlige egenskaper og eksteriør etter rasestandard. [Sett inn tekst] Overordnet mål for rasen RETRIEVERKLUBBEN HAR SOM OVERORDNET MÅL Å SKAPE INTERESSE FOR OG FREMME AVL AV MENTALT OG FYSISK SUNNE, JAKTLIGE OG EKSTERIØRT FULLGODE GOLDEN RETRIEVERE. VÅR RASES UTVIKLING OG FRAMTID BYGGER PÅ OPPDRETTERNES VALG AV AVLSDYR OG AVLEN MÅ VÆRE MÅLRETTET, LANGSIKTIG OG HOLDBAR, SLIK AT DET IKKE BLIR UØNSKET UTVIKLING I FORHOLD TIL HELSE, EKSTERIØR, MENTALITET ELLER FUNKSJON. EN FORUTSETNING FOR DETTE ER AT VI IKKE TØMMER RASEN PÅ GENETISK VARIASJON, OG AT VI FINNER GODE MÅTER Å DOKUMENTERE UTVIKLINGEN PÅ. 7

Rasens populasjon Populasjonsstørrelse Golden retriever har i flere tiår vært blant Norges mest populære raser. De 10-15 siste år har registreringsantallet ligget rundt 1000 pr år, men med en svakt synkende tendens. I 2012 ble det registrert 830 individer, det laveste antallet på 33 år. Til sammenligning var det høyeste tallet 2059 registreringer i 1984.: Nedgangen kan skyldes endret livsstil, konkurranse fra uregistrerte designerhunder og små rasers økende populasjon Kort- og langsiktige mål Større dyktighet når det gjelder å markedsføre rasens mange fortrinn. Definere hvilke fortrinn fortrinn Dette kan ikke være et avlsmål da det ikke går an å avle på markedsføringsegenskapene til en golden retriever. Det er goldeneiere som driver markedsføring. Tror vi her bør se på om vi er fornøyd med den populasjonsstørrelsen eller om vi ønsker å øke den. Strategi Målrettet bruk av media. Annonse, info, markedsplan, RN Nettet, hyppighet, ant. oppdrettere Gjennomsnittlig kullstørrelse Gjennomsnittlig kullstørrelse ligger i dag på 6.6, noe som er normalt for rasen. Effektiv populasjonsstørrelse Dette er et mål for hvor mange ubeslektede hanndyr og hunndyr som bidrar med gener til neste generasjon For å unngå en for stor innavl bør denne måleenheten være minst 50, dvs f.eks. minst 25 hanner og 25 hunner. Pga skjev kjønnsfordeling, altså få hanndyr på mange hunndyr, blir ofte effektiv populasjonsstørrelse vesentlig mindre enn faktisk antall dyr i rasen, eller populasjonen. hvordan får i tak i dette tallet Forklaringen over er sakset fra (http://www.nordgen.org/index.php/skand/content/view/full/858 ). Har tatt ut dette fra Dogweb. I perioden 1.1.2002 31.12.2012 har 634 hannhunder og 1188 tisper bidratt med gener til neste generasjon. Blant disse hundene er det flere søsken som bidrar (dette gjelder både hannhunder og tisper) Hvis vi skal beregne effektiv populasjonsstørrelse må vi bli enige om hva man regner som ubeslektet. Innavlsgrad Vi har ingen problemer med høy innavlsgrad i parringer som foretas. Heller ikke i populasjonen. Ant kull og tall på innavlsgrad - DOKUMENTER 8

Innavlsgraden beskriver hvor stor andel av arveanlegget hos et individ som er blitt dobbelt som følge av å ha samme forfedre som finnes hos begge foreldredyr. For hvert genpar der genene har blitt doblet da de har et felles utspring har ett annet gen gått tapt. Man kan derfor si at innavlsgraden beskriver hvor stor del av den arvelige variasjonen som har gått tapt i løpet av den tid som innavlsberegningen omfatter. Kommentar; si noe om sterk linjeavl Kortsiktige og langsiktige mål; NRK og NKK bør oppfordre nye til å begynne med oppdrett og bidra til at flere ønsker å bli eier av vår rase. Det er behov for kurs og seminarer for å utbre nødvendig kunnskap om genetikk og avl. Utarbeid forslag til kursplan for å sikre mest mulig kunnskap hos fremtidige og nåværende oppdrettere. Kommentar; Dette kan heller ikke være et avlsmål, da dette er mål for NRK og NKK og ikke for golden retrieveren. Beholde den lave innavlsgraden vi har, også i fremtiden. Se også side 19 forslag til etiske retningslinjer for avl av Golden Retriever i Norge. Bruk av avlsdyr Norge har god spredning når det gjelder bruk av avlsdyr. De siste 20 år ingen hannhunder eller tisper overskredet 5 % - grensen, vedtatt grense for matatoravl. Pr d. d. ligger denne grensen for vår rase på 240,6 valper. Vi ser at de gangene en hannhund blir brukt ofte, viser det seg at denne hannhunden blir brukt pga den avler helsemessig og gemyttmessig bra. Forlsag; konkretisere/tallfeste /statistikker/oversikter Kort- og lansiktige mål; En hannhund skal ikke bli far til mer en 5 % av valpene over en 5-års-periode. Se også forslag til etiske retningslinjer for hannhundeiere side 29. Innhenting av avlsmateriale fra andre land Norske oppdrettere har vært flinke til å hente avlsmatriale fra andre land, noe som dokumenteres på kullene som blir født. I 2012 hadde kun 10,2 % av kullene foreldre eller besteforeldre som var født i Norge.(helnorsk i 2 generasjoner). Det importeres gjennomsnittlig rundt 25 individer hvert år, der de fleste kommer fra Sverige. Det importeres flere tisper enn hannhunder. Kommentar Kort- og langsiktige mål Opprettholde importen av avlsdyr. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Større dyktighet når det gjelder å markedsføre rasens mange fortrinn. Rasens fortrinn: Snill, god familiehund, lettlært, tilpasningsdyktig, kan brukes til det meste ang hundesport NRK og NKK bør oppfordre nye til å begynne med oppdrett og bidra til at flere ønsker å bli eier av vår rase. 9

Konklusjon Norge har gjennomgående dyktige oppdrettere som tar avl seriøst. Det er god bredde i Norges avlsmatriale, og det eksisterer ingen sterke faresignaler. Men det er en relativ liten rekruttering av nye, oppdrettere. Erfarne, seriøse oppdrettere synes å ha en synkende tendens. DEFINER; SERIØS OPPDRETTER; ANTALL ÅR, HUNDER, MÅL MED AVL OSV. Det er behov for kurs og seminarer for å utbre nødvendig kunnskap genetikk og avl. Beholde den lave innavlsgraden vi har også i fremtiden. En hannhund skal ikke bli far til mer en 5 % av valpene over en 5-års-periode. Prioritering og strategi for å nå målene Målrettet bruk av media. kontakte aviser, Tv. Ofte når Tv og Aviser skal ha noe om rasen kontakter de ofte folk utenfor klubben og da kommer ofte mye feil info ut. Være pågående om disse mediene slik at de kontakter Raseråd/Erfarene oppdrettere istendenfor. Få golden Retriveren til å delta på oppvisninger der vannlige folk ferdes ex. Messer marked etc. Når en hannhund nærmer seg dette antallet, skal hannhundeier informeres, samt informasjon om hannhunden skal publiseres i Retrievernytt. Når 5% er overskredet, skal det frarådes å bruke denne hannhunden. Statistikker pr. år hvilke hannhunder er brukt resultat av hannhunder; helse, utstilling, jakt. Helse denne delen vil beskrives senere der også helseundersøkelsen skal være med å danne et grunnlag Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen [Sett inn tekst] Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter [Sett inn tekst] Forekomst av reproduksjonsproblemer [Sett inn tekst] Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål [Sett inn tekst] Prioritering og strategi for å nå målene [Sett inn tekst] 10

Mentalitet og bruksegenskaper Jaktprøver, bruksprøver og mentaltester Innledning med tall og fakta Her vil jeg ha litt tall og fakta. Hvor mange golden stiller på prøve årlig. Hvordan har dette utviklet seg historisk. Prosentvis andel i forhold til antall levende goldens. Er det mulig å finne slike tall tro? 42 golden startet på B-prøve i 2012. Dele opp i 1: jakt/working test 2: Andre bruksgrener (lydighet, agility og brukshundprøver Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden Hvor mange goldens i norge blir mentalbeskrevet? Historisk? Sammenligne med Sverige og Danmark. Hvor mange stiller på karaktertest og funksjonsanalyse og kåringer. Kort si noe om de ulike mentalbeskrivelsene og testende, samt forsøkene med egne rasebeskrivelser og ikke minst den nye funksjonsbeskrivelsen som SSRK går i gang med (offisielt fra 2014). Viktig at det i Sverige anbefales BÅDE mentalbeskrivelse og funksjonsbeskrivelse. I forhold til rasestandard Rasestandard: «Velproporsjonert, harmonisk, aktiv, kraftfull med jevne bevegelser. Sund og med vennlig uttrykk. Lydig, intelligent og med naturlig arbeidslyst. Vennlig, snill og tillitsfull.» Dette betyr eksempelvis at en golden skal skåre høyt på mentalbeskrivelser på tilgjengelighet, lek- og jaktlyst. Den skal tilsvarende skåre lavere på aggresjon og forsvar. Brukshunder har et mål om at hundene skal skåre 1 på skudd, men for en retriever vil interesse for skudd ikke være noe galt og dette må vurderes annerledes. Mål for mentalitet Innledning: Det eneste kjente offisielle verktøy man har for å beskrive en rases mentalitet er det som før het mentalbeskrivelse hund (MH) men som nå si sverige heter XXX (yyyy yyy yyy). Danskene har utarbeidet en drømmeprofil for golden. Kortsiktige mål mentalitet Kommentar; Kan dette avsnittet være avlsmål? Dette er må for hva NRK og den enkelte goldeneier skal gjøre. Per dags dato er det ikke mulig å sette avlsmål for golden på mentalitet da vi ikke vet noe om mentalitet på golden i dag siden få hunder er mentalitetsbeskrevet og resultatet fra disse ikke er kjent. : 11

Lage drømmeprofil for norske golden retriever Inspirere norske oppdrettere til mentalbeskrivelse av sin rase. Oppfordre avdelingene til å arrangere mentalbeskrivelser Inspirere styret i NRK til å utdanne mentalbeskrivere og annet beskriverpersonell (figuranter og beskriverleder) Sette et mål for hvor stor andel av norske golden som skal beskrives (finne tall for hvor mange det er i dag, se hvor mange svenske og danske det er og utifra det sette realistiske mål) Langsiktig mål mentalitet Sette fokus på enkelt av områdene, som nysgjerrighet, leklyst, tilgjengelighet Norge må opp på svensk og dansk nivå i antall golden som beskrives Mål for bruksegenskaper Innledning: Med bruksegenskaper i denne sammenheng snakker vi om egenskapene som gjør golden til en god jakthund. Apporteringslyst, viltvillighet, lydighet, tålmodighet, arbeidslyst, intelligens (hukommelse), nesebruk. Kortsiktige mål bruksegenskaper Få flere egne jakttreningsgrupper for golden retriever Få flere jaktinstruktører og dommere med golden Får flere til å starte på jaktprøver og Working test (her må det settes konkrete mål i antall, men da må vi vite hvor mange som starter i dag). Mål for antall i BK, AK og EK Innlede samarbeid med SSRK (svenske retriever og spanielklubb) om å kopiere deres funksjonsbeskrivelse til Norge. Langsiktige mål bruksegenskaper Sette konkrete mål for hvor stor andel av golden som bør starte på jaktprøve eller working test. Sette mål for hvor mange som gjennomfører funksjonsbeskrivelse Prioriteringer og strategi for å nå målene Innføring av funksjonsbeskrivelse for retrieverne vil være et pluss for alle rasene. Det vil være inspirerende og mulig for mange flere oppdrettere å få sett og beskrevet sitt avkom med tanke på retrieveregenskapene. Det er vel så viktig at de samtidig inspireres til å gjennomføre mentalbeskrivelse for sine hunder. Dette er jo ikke tester eller prøver man må bestå, mans kal gjennomføre og får en beskrivelse av sine hunder. Kanskje kan det settes opp en premie til de oppdrettere som prosentvis beskriver flest avkom eller lignende. Egne jakttreningsgrupper for golden. Det er ikke et langsiktig mål at golden skal trene alene, men alle de ulike retrieverrasene har sine utfordringer. Kompetanse om golden har manglet i jaktmiljøet. Dette kan være med på inspirere flere til å trene og dermed flere til å starte på prøve. På kort sikt vil jeg ikke skille mellom working test eller jaktprøve, fordi utfordringen nå er å få flere med id et hele tatt. På lang sikt er det jaktprøvene innebærer av utholdenhet et viktig element som må vektlegges. Det er viktig å få oppdretterne med på laget og utarbeide målsettinger og legge forholdene til rette på en slik måte at det inspirerer og ikke avskrekker. Mener at ingen ting av dette kan brukes som avlsmål, da det ikke gjelder hva hundene skal bli bedre på, men hva hundeeiere skal bli bedre på. Pr dags dato ikke mulig å sette generelle avlsmål for bruksegenskaper for golden da så få golden er stilt på prøve og vi derfor ikke kjenner før-status for rasen. 12

Det er ikke et fornuftig verktøy å sette brukskrav til avlsdyr. Dette fordi modenhet i ulike individer er forskjellig, og de er kanskje ikke klare for prøvestart, mens de er klare helseog eksteriør og mentalt for å gå i avl. Et slikt krav vil begrense avlen på en uheldig måte. Derimot bør man jobbe mot at det blir krav om jaktpremiering for at en golden retriever skal kalle seg champion. En golden retriever kan ta cert, men ikke bli norsk champion før den har oppnådd 3. bk på jaktprøve. Innspill/forslag; En golden retriever kan ta cert, men ikke bli norsk utstillingschampion før den har oppnådd 3. bk 2bk på jaktprøve. 2ak for NCH, det burde man også få med NJCh og very good. andre alternativer; svensk modell, N(u)CH Kommentar 1; ønsker ikke jaktpremiering for å bli utstillingschampion - dette bør fjernes skaper strid/bråk. Kommentar 2: 3. BK innebærer at en hund som enten har fått underkjent et moment eller ikke har utvist nok retreieverarbeid, blir satt i avl. 2.BK kvalitetssikrer bedre avl i og med at hunden har vist gode retreiveregenskaper. Aller helst burde vi gått for 2.AK da vi i AK også får sett hvordan hunden reagerer når det kommer vilt inn i bildet. Prioritering og strategi for å nå målene Norsk retrieverklubbs styre må godkjenne det overordnede målet for avl av Golden Retrievere i Norge. Styret må, i samarbeid med raserådet, legge gjennomførbare arbeidsstrategier med sikte på å få gjennomført både langsiktige og kortsiktige mål. De eventuelle strategigrupper må få anledning til jevnlig å møtes for å evaluere arbeidet med de forskjellige målsettingene. Atferd Atferdsproblemer [Sett inn tekst] Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål [Sett inn tekst] Prioritering og strategi for å nå målene [Sett inn tekst] Eksteriør Eksteriørbedømmelser Golden retriever i Norge framviser god kvalitet sett ut fra resultatet av premiering på utstillinger i 2012: 79.55% Excellent, 18% Very good, 2% Good. Resten: Suff eller KIB Antallet var det samme i 13

2011. Suffisient ble gitt til hunder i Brukshundklassen utelate siste setning legge ved oversikter over utstillinger/antall deltagere/antall pr. premiering Under tidligere premiesystem var andelen 1. pr litt høyere enn dagens Excellent. Overdrevne eksteriørtrekk Pr. i dag har vi ingen overdrevne eksteriørtrekk hos hunder som stiller i de fleste klasser på utstilling. Brukshundklassene har få tilmeldte pr. i dag i Norge. Der ser vi noen få med championkvalitet samt noen golden av en mer setterlignende type. Manglende forbryst, veldig moderate vinkler fram og bak, smal kropp, smal underkjeve og uten korrekt overlinje. Det gjenspeiler ofte premieringen på disse hundene. Eksteriørdommerne skal vurdere rasestandarden utfra rasens opprinnelig bruksområdet. Vi skal også passe på at golden retrieveren ikke blir for lav og tung. fortung, lavstilt, store hoder, overvinklet, spinkle, smale underkjever Det er heller ikke hensiktsmessig. Men alt i alt har ikke rasen noen overdrevne eksteriørtrekk. Alt er i hovedsak på linje med standarden for rasen. Hva med pelskvalitet? Overpelset utfordring i forhold til rasens opprinnelige bruksområde. Dette bør vi sette som mål å beholde. FCI-standaden er skrevet med utgangspunkt i hvilke bruksegenskaper hundene skal ha. Det betyr at eksteriøret må bedømmes ut i fra dette. For golden betyr det at de må være bygd slik at de kan arbeide lenge i svært tungt terreng. De skal også kunne svømme i et effektivt tempo. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Kortsiktige mål; Dommernes premiefastsetting bør være sterkt knyttet opp mot det som gagner avl, det vil si følge standard og være fokusert på rasetypiske trekk hos individene. Det gjennomgående gode arbeidet som de fleste oppdrettere representerer bør støttes av raseklubben, kurs og samlinger med intensjon om å gi best mulig input for oppdrettere. Raseklubben bør holde dommersamlinger for å gi nødvendig og oppdatert kompetanse. Det bør også holdes en samling for jaktprøvedommere slik at de kan dømme en golden ut fra spesifikk rasestandard, ikke ut fra et felles ståsted for alle retrieverraser. Working test skal ikke inngå i kravene for å komme på valpelisten, da WT ensidig bygger på krav om fart, og dette vil på sikt skape en golden som er utypisk bedømt ut fra standard. Enig, men ikke i begrunnelsen. Er dette et avlsmål da det går på hva dommere, NRK og oppdrettere skal gjøre. Langsiktige mål; Beholde den høye premieandelen Excellent. Hva med de andre premiegradene? Fortsette det gode avlsarbeidet, det vil si avle fram gode individer som følger rasestandarden, individer som er i stand til å gjøre arbeidsoppgaver den var ment til å gjøre. Kjevepartiet for å kunne bære tungt, god, dyp og godt 14

velvet brystkorg for å ha god plass til hjerte og lunger for å kunne arbeide lenge på land og på vann Dette er synsing og bør ikke presenteres som fakta her. Det er da ikke bare hunder med dyp og godt velvet brystkasse som kan arbeide lenge. Jfr alaskan huskier som går langdistanse hundeløp. Hvis vi vil ha dyp brystkasse hos golden må dette begrunnes annerledes. F eks i standarden. etc, ikke for tynn og spinkel og rask, ettersom rasen er ment for distanse, ikke fart. Holde samlinger for oppdrettere for å utveksle erfaringer og få input. Utvirke at individer i Brukshundklassen blir mer lik rasestandard. Arbeide for et godt miljø, slik at det blir interessant for erfarne å fortsette å engasjere seg på en måte som gir nyttige erfaring og ekspertise for andre. Dette kan ikke være et avlsmål da dette er mål for NRK og hundeeiere, og ikke for goldens. Prioritering og strategi for å nå målene Årlig oppfølging og informasjon på grunnlag av utstillingsresultater. Arrangere dommerkonferanse både for eksteriør- og jaktprøvedommere. Jobbe for at WT ikke ensidig skal vektlegges i avlsarbeidet. Arrangere oppdretterseminarer. Oppsummering Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål [Sett inn tekst] Plan for videre arbeid i klubben [Sett inn tekst] 15

Vedlegg: 16

17

18

19

20

Forslag til utarbeidelse av etiske retningslinjer for oppdrett av Golden Retriever: Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av Golden Retriever. (Oversatt fra dansk) Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige Golden retriever» der det tas hensyn til sunnhet, temperament, apporteringslyst, vannpasjon og eksteriør. Generelle retningslinjer Det påligger enhver som velger å bruke sin hund i avl, å vurdere om avlsdyret er fysisk og mentalt egnet til avl. Det skal tilstrebes at det i avlen bare brukes hunder som kan pare seg naturlig samt føde og oppfostre valper på naturlig måte. Hunder med arvelige defekter bør ikke brukes i avl. Parring mellom hunder nærmere beslektet enn fetter kusine bør unngås. Det betyr at en innavlskoeffisient større enn 6,25 % bør unngås. Man bør unngå avl der enkelte avlshunder dominerer og blir brukt i stort antall. Jakt Det er enhver oppdretters plikt: ved valg av avlspartner å verne om og forbedre rasens apporteringslyst, samarbeidsvilje og vannpasjon. å minske avl av stressede og ukonsentrerte hunder. å informere valpekjøpere om rasens jaktlige funksjon / opprinnelse. å spre informasjon om s kvalifiseringsprøver og B-prøver. å oppmuntre valpekjøpere til å trene og så prøve sine hunder på s kvalifiseringsprøver og B-prøver. Eksteriør Det er enhver oppdretters plikt: 21

å bevare sammenhengen mellom eksteriør og rasens opprinnelige funksjon. å bevare i avlen det høye antall Very Good og Excelent vi har på hunder i dag. å unngå ekstremvariasjoner i avlen. å oppmuntre valpekjøpere til å stille ut sine hunder på utstillinger arrangert av Norsk Retrieverklubb og Norsk Kennelklub og dens samarbeidende klubber. Valper og oppdrett Det er enhver oppdretters plikt: å sikre valpene en fysisk og mentalt god oppvekst, i det ligger også å sørge for god pregning. å gi valpekjøperne grundige opplysninger om foreldredyrene. å gi valpekjøperne informasjon om rasens jaktlige funksjon, eksteriør og opprinnelse. å selge alle valper med underskrevet kjøpekontrakt, med klausul om HD- og ADfotografering. Tispen Tispen skal være over 24 måneder før den settes i avl. Tispen bør maksimalt ha 5 kull i løpet av sin levetid og siste kull innen hun fyller 8 år. Etter 2. kull bør tispen ha en pause, slik at minst én løpetid ikke utnyttes til parring. Tisper som må forløses med keisersnitt 2 ganger, bør ikke avles mer på. Nervøse og engstelige tisper bør under ingen omstendighet brukes i avl. Det er gammel «overtro» at nervøse og aggressive tisper faller til ro etter å ha hatt et valpekull. Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som beviser dette nærmere det motsatte. En nervøs eller aggressiv tispe vil, ved siden av å videreføre sine dårlige gener, også være den eneste hunden som preger valpene. Det er på samme måte gammel «overtro» at tisper som ikke blir avlet på, har større sannsynlighet til å få livmorbetennelse. Hanhunden Avlsverdien til hanhunden bør vurderes når den har hatt 5 kull. Vurderingen skal skje ut fra avkommenes resultater når det gjelder sunnhet. 22

Mentalitet Det anbefales å kun avle på psykisk stabile hunder i og med at temperament er arvelig. Det anbefales at man lar alle avlshunder mentalbeskrives så snart dette er satt i system for rasen. Sunnhet Individer som har vist seg å avle vesentlig under ønsket gjennomsnitt, bør ikke avles videre på. Parringer som har gitt valper med alvorlige defekter, bør ikke gjentas. HD Raserådet anbefaler at man generelt avler på sunne individer med der man tar hensyn til foreldredyrenes gjennomsnittlige HD-indeks som skal være over 100. Det er å anbefale at begge foreldredyrene har en indeks over 100. Eksempel: Tispens indeks = 97 Hanhundens indeks = 130 97+130 = 113,5 2 Foreldredyrenes gjennomsnittlige indekstall vil i dette tilfellet være 113,5. AD Raserådet anbefaler at man generelt avler på friske individer. AD er mer invalidiserende enn HD og arvbarheten høyere. Raserådet fraråder paring av to individer med påvist AD. 23

Øyne Raserådet anbefaler at man generelt avler på friske individer. Raseråder fraråder paring av to individer med arvelig øyelidelse. Hudlidelser & allergier Raserådet fraråder å avle på hunder med hudlidelser og allergier. Allergisykdommer medfører, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad, generelt nedsatt livskvalitet. Epilepsi Raserådet fraråder å avle på hunder med epilepsi. Denne lidelsen er heldigvis sjelden hos rasen. 24

Spesielle retningslinjer til tispeeieren. (Oversatt fra dansk - skrevet av Birger Knutsen) Å ha et kull valper er både hyggelig og lærerikt, men i det øyeblikket du har bestemt deg for å ha et valpekull på din tispe, er du oppdretter og har dermed påtatt deg et meget stort ansvar, ikke bare overfor tispen og valpene, men også overfor rasen og valpekjøperne. Se nøye på din tispe og still spørsmålet: Hva kan hun tilføre rasen ved å bli brukt i avl? Husk på at du skal kunne se dine valpekjøpere i øynene vær derfor kritisk og ærlig. Vi kan alle være enige om at hver enkelt av oss har verdens vakreste og hyggeligste eksemplar av rasen, men kan du når du saumfarer din tispe, svare JA på følgende spørsmål? Er hun en god representant for rasen? Har hun de jaktlige egenskaper som kjennetegner en golden retriever? Har hun et ønskelig og rasetypisk temperament? Er hun sunn og frisk? Det er gammel «overtro» at nervøse og aggressive tisper faller til ro etter å ha hatt et valpekull. Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som beviser dette nærmere det motsatte. En nervøs eller aggressiv tispe vil, ved siden av å videreføre sine dårlige gener, også være den eneste hunden som preger valpene. Det er på samme måte gammel «overtro» at tisper som ikke blir avlet på, har større sannsynlighet til å få livmorbetennelse. Ta kontakt med din oppdretter Ta kontakt med den oppdretteren du har kjøpt tispen fra. Oppdretteren bør ha stor kunnskap om valpene i det kullet tispen din kommer fra. Det er viktig å få brakt på det rene sunnhetsstatusen på tispens søsken, halvsøsken og andre slektninger, før du bruker din egen tispe i avl. Oppdretteren din bør også være i stand til å fortelle om sterke og svake sider i tispens familie. Oppdretteren din skal også kunne gi informasjon om drektighet, fødsel og oppfostring av valper. 25

Hva forventes av deg? Det forventes av deg som oppdretter at du har kjennskap til rasen. I valpekjøpernes øyne er du den profesjonelle, og jo mer kunnskap du har, desto større respekt vil du oppnå hos valpekjøperne. Noen valpekjøpere forventer også at de kan henvende seg til deg om alt mellom himmel og jord. Kjenner du til rasens historie? Viss ikke, så begynn å lese umiddelbart. Bruk det du leser her, men det finnes mye god litteratur som er meget lesverdig. Rasens bruksområde Det er viktig at du vet noe om rasens bruksområde. Det er ikke nok å vite at rasen kan være god ril å hente avisen. Valpekjøperne har krav på at du gir dem korrekt informasjon om emnet, og spesielt om hva du selv fokuserer på i ditt oppdrett. Dersom du ikke kjenner til jaktprøver for retrievere, så kontakt. Finn ut hvor prøver blir arrangert og dra ut for å se på. Ta kontakt med jaktmiljøet i den nærmeste lokale avdeling av Norsk Retrieverklubb. Mange har ukentlige treningskvelder eller kurs både vår og høst. Rasestandard Alle raser har en standard som beskriver hvordan et individ ideelt skal se ut. I virkeligheten finnes det naturligvis ingen perfekte eksemplarer, og alle hunder også din har gode og dårlige egenskaper. Hos alle oppdrettere bør dog målsettingen være at man skal unngå å matche to hunder med de samme dårlige egenskapene og at man etterligner rasestandarden mest mulig. I praksis er avlen av Golden Retriever i dag meget nyansert i og med at noen velger å fokusere mest på utstillingslinjer mens andre velger å fokusere mer på jaktlinjer. Avlsrestriksjoner og sunnhet I Norge er det slik at for hver rase registrert i Norsk Kennel Klub, er det forskjellige avlsrestriksjoner, og for Golden Retriever er det bestemt at begge foreldre skal være undersøkt for følgende arvelige sykdommer: hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og en rekke øyesykdommer. Man oppfordrer til å sette seg grundig inn i reglene for dette i god tid før paring. 26

Hvilken status? HD-status: A + B kan uten videre brukes i avl. HD-status: C se dispensasjonsregler. HD-status: D + E må ikke brukes i avl AD-status: Alle. Status skal bare være registrert i NKK. Øye-status: Alle. Øyenlysingen skal være utført i henhold til Ecvo utelukket brukt i avl;. Hanhunden skal ha en attest fra dyrlegen eller en autorisert eksteriørdommer på at den har to normalt utviklede testikler i pungen. Hvis tispen din til nå utelukkende har vært familiehund er det en del ting som må være i orden før du kan registrere og annonsere valper etter henne. Har tispen din har oppnådd en god premiering og god kritikk enten fra en utstillingsdommer eller en jaktprøvedommer, vil det bli letter å få lov til å bruke en hanhund av god kvalitet. Spesielle retningslinjer for hanhundeieren. Dersom du har bestemt deg for å la hanhunden brukes i avl, er det visse etiske overveielser du bør gjøre deg før han parer. Vi kan alle være enige om at hver og en av oss har vedens vakreste og triveligste eksemplar av rasen, men kan du, når du nøye vurderer hunden din med et ærlig, kritisk blikk, svare JA på alle følgende spørsmål?: Er han en god representant for rasen? Har han de jaktlige egenskaper som kjennetegner rasen? Har han et ønskelig og rasetypisk temperament? Er han sunn og frisk? Hanhunden skal ha attest fra dyrlege eller autorisert eksteriørdommer på at han har to normalt utviklede testikler i pungen. Premieringer Har hanhunden din inntil nå utelukkende vært familiehund, er det en del ting som må bringes i orden før tispeeieren kan registrere og avertere valper etter ham. 27

«For å komme på vår valpeliste må begge foreldre ha bestått bruksprøven og ha oppnådd minimum 2. premie på enten certifikatutstilling eller jaktprøve B. Dersom hunden din har oppnådd en flott premiering eller flott kritikk fra eksteriørdommer, jaktprøvedommer eller begge, vil det ofte resultere i henvendelser fra eiere av kvalitetstisper. For å komme på valpelisten til DKK, skal begge foreldrene ha oppnådd minimum 2. premie på en offisiell utstilling.» (Dette gjelder for Danmark, og vi må tilpasse dette til norske forhold.) Kontakt din oppdretter Ta alltid kontakt med oppdretteren av hunden din, for han/hun bør ha mye kunnskap om valpene i det kullet hanhunden din er fra. Det er naturligvis viktig å vite hvilken sunnhetsstatus søsken, halvsøsken og andre slektninger har før din egen hanhund blir satt i avl. Oppdretteren din bør også være i stand til å fortelle om sterke og svake sider i familien til din hanhund. Avlsrestriksjoner og sunnhet For hver raser som er registrert i Dansk Kennel Klub, er det forskjellige avlsrestriksjoner, og for Golden Retriever er det slik at begge foreldredyr skal være undersøkte for følgende arvelige sykdommer: hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og en rekke øyesykdommer. Det er en god ide å sette seg inn i reglene for dette før paring. HD-status: A + B kan uten videre brukes i avl. HD-status: C se under regler for dispensasjon. HD-status: D + E må ikke brukes i avl. AD-status: Alle. Status skal bare være registrert i Dansk Kennelklubb. Øye-status: Alle. Øyenlysingen skal være utført av et medlem av Den Danske Dyrlægeforenings øyepanel for PRA og katarakt. Hanhunden skal ha en attest fra dyrlegen eller en autorisert eksteriørdommer på at den har to normalt utviklede testikler i pungen. (Dette gjelder for Danmark, og vi må tilpasse dette til norske forhold.) Hvordan komme seg videre? Når hanhunden din oppfyller kravene som er satt til å bli brukt i avl, og du har svart JA på de ovenfor stilte spørsmålene om dens temperament og egenskaper. Når du så har tatt i mot en forespørsel fra en oppdretter med ei god tispe, skal du innhente informasjon om tispen, hennes foreldre, søsken og eventuelt tidligere avkom. Dette kan du hente på nettet www.dogweb.no eller hos tispens oppdretter. Selv om det er tispeeieren som kommer til å stå med ansvaret for kullet, har du allikevel bidratt sterkt til valpene ved å la hanhunden pare tispen. Det er tispen som preger valpene, og 28

før du sier ja til paring, må du være overbevist om at hun er en velfungerende retriever som har de samme gode egenskapene som din hanhund. Mange hanhundeiere kan oppleve å bli kontaktet av eiere av middelmådige tisper med tanke på paring. Noen vil da argumentere med at dersom de får bruke din hanhund, så får valpene i hvert én god forelder, men stiller du store krav til hanhunden din, så er det ingen grunn til redusere kravene til tispen. Selv om det kan være ubehagelig å avvise slike tispeeiere, vil du til gjengjeld nyte stor respekt hos de menneskene som virkelig interesserer seg for rasens ve og vel. Kommer det ei tispe som oppfyller dine krav, avtaler man når paring skal finne sted og samtidig kan man utveksle de nødvendige papirer. Det er mange måter man kan bruke for å betale en paring: Engangsbeløp tilsvarende prisen på en valp. Sprangpenger samt et beløp pr. levende fødte valp. En paringsvalp Du kan kontakte din oppdretter for å finne ut hva som er vanlige priser for valper på den tiden dette gjelder. NKK har skjema du bør bruke for paringsavtale. Paring Når tiden er inne for paring, er det vanlig at tispeeieren kommer til hanhundeieren. Dersom det er inngått avtale om det motsatte, er det normalt at tispeeieren dekker utgifter til reise. Er det første gang hanhunden din skal pare, bør du avsette rikelig med tid. Selv om golden retrieveren er en rase som normalt kan reprodusere seg selv, kan det alltids bli noen problemer om prøver å forhaste seg. Hvis alt går etter planen, vil tispeeieren kontakte deg etter at valpene er født, og du må underskrive de papirer som skal fylles ut. Du må aldri glemme at du som hanhundeier har et likeså stort ansvar for valpene som tispeeieren i og med at du bruker sunn fornuft i ditt valg av tisper. På den måten kan du bidra til positiv utvikling av rasen. 29

Spesielle retningslinjer for hanhundeieren. Dersom du har bestemt deg for å la hanhunden brukes i avl, er det visse etiske overveielser du bør gjøre deg før han parer. Vi kan alle være enige om at hver og en av oss har vedens vakreste og triveligste eksemplar av rasen, men kan du, når du nøye vurderer hunden din med et ærlig, kritisk blikk, svare JA på alle følgende spørsmål?: Er han en god representant for rasen? Har han de jaktlige egenskaper som kjennetegner rasen? Har han et ønskelig og rasetypisk temperament? Er han sunn og frisk? Hanhunden skal ha attest fra dyrlege eller autorisert eksteriørdommer på at han har to normalt utviklede testikler i pungen. Premieringer Har hanhunden din inntil nå utelukkende vært familiehund, er det en del ting som må bringes i orden før tispeeieren kan registrere og avertere valper etter ham. «For å komme på vår valpeliste må begge foreldre ha bestått bruksprøven og ha oppnådd minimum 2. premie på enten certifikatutstilling eller jaktprøve B. Dersom hunden din har oppnådd en flott premiering eller flott kritikk fra eksteriørdommer, jaktprøvedommer eller begge, vil det ofte resultere i henvendelser fra eiere av kvalitetstisper. For å komme på valpelisten til DKK, skal begge foreldrene ha oppnådd minimum 2. premie på en offisiell utstilling.» (Dette gjelder for Danmark, og vi må tilpasse dette til norske forhold.) Kontakt din oppdretter Ta alltid kontakt med oppdretteren av hunden din, for han/hun bør ha mye kunnskap om valpene i det kullet hanhunden din er fra. Det er naturligvis viktig å vite hvilken sunnhetsstatus søsken, halvsøsken og andre slektninger har før din egen hanhund blir satt i avl. Oppdretteren din bør også være i stand til å fortelle om sterke og svake sider i familien til din hanhund. 30

Avlsrestriksjoner og sunnhet For hver raser som er registrert i Dansk Kennel Klub, er det forskjellige avlsrestriksjoner, og for Golden Retriever er det slik at begge foreldredyr skal være undersøkte for følgende arvelige sykdommer: hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og en rekke øyesykdommer. Det er en god ide å sette seg inn i reglene for dette før paring. HD-status: A + B kan uten videre brukes i avl. HD-status: C se under regler for dispensasjon. HD-status: D + E må ikke brukes i avl. AD-status: Alle. Status skal bare være registrert i Dansk Kennelklubb. Øye-status: Alle. Øyenlysingen skal være utført av et medlem av Den Danske Dyrlægeforenings øyepanel for PRA og katarakt. Hanhunden skal ha en attest fra dyrlegen eller en autorisert eksteriørdommer på at den har to normalt utviklede testikler i pungen. (Dette gjelder for Danmark, og vi må tilpasse dette til norske forhold.) Hvordan komme seg videre? Når hanhunden din oppfyller kravene som er satt til å bli brukt i avl, og du har svart JA på de ovenfor stilte spørsmålene om dens temperament og egenskaper. Når du så har tatt i mot en forespørsel fra en oppdretter med ei god tispe, skal du innhente informasjon om tispen, hennes foreldre, søsken og eventuelt tidligere avkom. Dette kan du hente på nettet www.dogweb.no eller hos tispens oppdretter. Selv om det er tispeeieren som kommer til å stå med ansvaret for kullet, har du allikevel bidratt sterkt til valpene ved å la hanhunden pare tispen. Det er tispen som preger valpene, og før du sier ja til paring, må du være overbevist om at hun er en velfungerende retriever som har de samme gode egenskapene som din hanhund. Mange hanhundeiere kan oppleve å bli kontaktet av eiere av middelmådige tisper med tanke på paring. Noen vil da argumentere med at dersom de får bruke din hanhund, så får valpene i hvert én god forelder, men stiller du store krav til hanhunden din, så er det ingen grunn til redusere kravene til tispen. Selv om det kan være ubehagelig å avvise slike tispeeiere, vil du til gjengjeld nyte stor respekt hos de menneskene som virkelig interesserer seg for rasens ve og vel. Kommer det ei tispe som oppfyller dine krav, avtaler man når paring skal finne sted og samtidig kan man utveksle de nødvendige papirer. Det er mange måter man kan bruke for å betale en paring: Engangsbeløp tilsvarende prisen på en valp. Sprangpenger samt et beløp pr. levende fødte valp. En paringsvalp Du kan kontakte din oppdretter for å finne ut hva som er vanlige priser for valper på den tiden dette gjelder. 31

NKK har skjema du bør bruke for paringsavtale. Paring Når tiden er inne for paring, er det vanlig at tispeeieren kommer til hanhundeieren. Dersom det er inngått avtale om det motsatte, er det normalt at tispeeieren dekker utgifter til reise. Er det første gang hanhunden din skal pare, bør du avsette rikelig med tid. Selv om golden retrieveren er en rase som normalt kan reprodusere seg selv, kan det alltids bli noen problemer om prøver å forhaste seg. Hvis alt går etter planen, vil tispeeieren kontakte deg etter at valpene er født, og du må underskrive de papirer som skal fylles ut. Du må aldri glemme at du som hanhundeier har et likeså stort ansvar for valpene som tispeeieren i og med at du bruker sunn fornuft i ditt valg av tisper. På den måten kan du bidra til positiv utvikling av rasen. 32