Varmebehandlet TRE. Et materiale av nordisk tre

Varmebehandlet TRE Et materiale av nordisk tre 1

Bakgrunn Brosjyren henvender seg til designere, arkitekter, produsenter og konsumenter. Det finnes mange spørsmål omkring varmebehandlet virke, og det er behov for at et større publikum skal få mer innsikt i hvor langt forskningen og utviklingen på dette området er kommet. Brosjyren fokuserer på bruksområdene for varmebehandlet tre og forsøker å redegjøre for hvilke egenskaper som passer for de ulike formål. Den er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Träcentrum Nässjö, Woodcraft Network IDC, West Sweden og Tretorget og finansieres av bedrifter og Tillväxtverkets og Innovasjon Norge sitt program Svenskt Norskt näringslivssamarbete. Takk til alle virksomheter som har deltatt i prosjektet: Scandinavian Wood Industries (SFW), Team inredning AS, Svenneby Sag & Høvleri AS, Os Trekultur AS, Bjørnar Nøstebø Industridesign, C&D Snickeri AB, Moelven Wood AB, Lurs Dörr AB, Tanum Invest AB og Becker Acroma KB. Takk også til bedrifter og organisasjoner som har bidratt med bildemateriell: Bilder: F E W of Sweden: side 4, 5. Hans Mårtensson: side 10. Hags Aneby AB: side 1, 9. Hasselfors Garden AB: side 10. Tylö AB: side 1, 6, 15, 16. Luleå tekniska universitet: side 22. Karl Andersson & Söner: side 17. Lurs Dörr AB: side 13. Scandinavian Wood Industries (SFW): side 6, 18. Rögle Tröskeln AB: side 12. Johan Palm: side 8, 11, 12. Susanne Johansson: side7. Gunnar Wijk: side 7, 9, 10, 11, 13, 16, 19. Team Innredning AS: side 7. Forfattare: Johan Palm, Träcentrum, Susanne Johansson, Woodcraft Network, og Ola Rostad, Tretorget AS Layout: Gunnar Wijk, GW Resource Illustrasjoner: Christina Jonsson, Fingerprint Illustrationer Trykk: Flisa Trykkeri AS, Flisa ISBN 978-91-978745-1-9 Utgitt: 2010 2

Innhold 4 Hvorfor varmebehandle 5 Produkter innendørs 8 Produkter utendørs 12 Bygningsarbeider i tre 14 Egenskaper 20 Tabeller 22 Farger 23 Referanser 3

Hvorfor varmebehandler man tre? Varmebehandlet tre kan by på unike kombinasjoner av egenskaper som ikke finnes hos noe enkelt nordisk treslag. Formstabilitet kan kombineres med motstandskraft mot råte. Fravær av kvae kan kombineres med lav varmeledningsevne og formstabilitet. Lav vekt kan kombineres med motstandskraft mot råte osv. Ulike treslag og ulike behandlingstemperaturer gir ulike egenskaper. Derfor må en betrakte hver enkelt kombinasjon av temperatur og treslag for seg med hensyn til egenskaper. Varmebehandlet tre er et fornybart og giftfritt materiale som uten skadelige effekter inngår i et naturlig kretsløp. Det kan ofte være vanskelig å erstatte varmebehandlet tre med noe annet tre fra Nord-Europa. Hvordan varmebehandles virke? Varmebehandling av tre innebærer at man varmer opp treet til mellom 165 og 210 grader i en ovn med overopphetet vanndamp. Trevirket blir oppvarmet uten å ta fyr. Vanndampen hindrer oksygentilførsel. Hele prosessen tar to til tre døgn. Den innledes med en langsom oppvarming og tørking i ett døgn, etterfulgt av høy temperatur i en til tre timer, og til slutt avkjøles virket og fuktigheten stabiliseres. Man bruker ingen tilsettinger eller kjemikalier, kun energi for å varme opp virket. Hva skjer under varmebehandlingen? Trevirket får endrede egenskaper: mørkere farge fargeendringen er helt gjennomgående beholder stabil form under varierende luftfuktighet lavere vekt mer motstandsdyktig mot råte kvae og harpiks forsvinner bedre isoleringsevne, varmeledningsevnen minskes treet blir sprøere lavere bøyfasthet svak duft av røkt tre lavere emisjon av gasser 4

Innendørs Innendørsmiljø varierer fra tørre rom til kjøkken og baderom som utsettes for ulike grader av fuktighet. For innendørsforhold er det kombinasjonen av gjennomgående farge, formstabilitet, fravær av kvae og gode egenskaper for overmaling som er viktig. Motstandskraft mot råte kan være en fordel i spesielle sammenhenger. Et produkt laget av det helt gjennomfargede materialet kan vedlikeholdes og repareres uten at fargen forandres. Med ulike treslag og temperaturer kan man få til et mangfold av farger på treet. Møbler I møbler velger man varmebehandlet løvtre på grunn av fargen, strukturen og holdbarheten. Treslag og behandling kan varieres slik at fargen blir fra gyllenbrun til mørkebrun eller nesten svart. Bjørk kan få en gyllengul tone, og eik kan bli svart som en hundre år gammel eikebjelke. Fargetonen er ensartet tvers gjennom virket, og behandling med lakk eller olje gir treet en egen glans. Varmebehandlet tre innebærer at f. eks. bjørk kan få et utseende som er svært likt tropisk tre. 5

Skapdører Varmebehandlet tre gir formstabile skapdører som er motstandsdyktige mot fukt og råte på utsatte steder, for eksempel under oppvaskbenk og vaskemaskin. Duften av varmebehandlet tre ( brent tre) forsvinner etter en tid. Alle treslag og grader av varmebehandling kan anvendes. Overflatebehandling med olje, lakk, lasur eller heldekkende maling anbefales. Lister Lister i varmebehandlet virke muliggjør fin tilpasning i vinkler og hjørner ettersom treet krymper og utvider seg så lite. Det kvaefrie og formstabile materialet gjør også malingen mer holdbar. Panel I panel kommer virkets formstabilitet og fraværet av kvae til sin rett. Både i normale innendørsmiljø (vegg eller tak) og i badstue er det en fordel med liten krymping og utvidelse. Bred panel kan fint anvendes fordi krympingen er minimal. Derfor kan man eksperimentere med ulike strukturer på vegg eller i tak. Overflatebehandling med olje, lakk, lasur eller heldekkende maling, alt etter egen smak, anbefales. Varmebehandlet tre (her ask)i badstue fungerer utmerket og gir et eksklusivt inntrykk. Gulv Et bredt og tynt gulvbord i varmebehandlet bjørk, bøk eller ask kan varieres i farge, og det holder formen under vekslende fuktighetsforhold. Løvtre bør velges på grunn av sin hardhet. Gulvbordene kan gjøres tynne slik at det er enkelt å bytte ut et gammelt gulv uten for mye ombygging. Tester viser at gulvbord i ask kan lages i 11 mm tykkelse og bøk i 14 mm. Krymping og utvidelse er bare halvparten så stor som for vanlig heltre. Gulvbordene kan legges tettere og gulvlistene dekker gulvets bevegelse. Varmebehandlede gulvbord har svært god dimensjonsstabilitet og minimal sprekkdannelse og egner seg derfor godt ved bruk av gulvvarme. Låssystem for limfrie gulv fungerer bra. 6

Benkeplater En benkeplate i varmebehandlet bjørk, bøk eller ask beholder sin form år etter år selv om den utsettes for fuktighet fra en oppvaskkum eller damp fra en innebygd oppvaskmaskin. For å oppnå den aller beste motstandskraft mot fuktighet, bør virket være varmebehandlet på minst 200 grader. Benkeplatenes soliditet er testet både i forhold til limfugenes holdbarhet og trevirkets slitestyrke. Overflatebehandling med olje anbefales da dette gir enkelt vedlikehold og flott liv i treet. Benkeplate i oljet, varmebehandlet bjørk fungerer utmerket i våtrom. 7

Utendørs For utendørs bruk er det kombinasjonen av gjennomgående farge, formstabilitet, fravær av kvae, gode overmalingsegenskaper og høy bestandighet mot råte som er viktig. For utendørs bruk bør man anvende varmebehandling ved høyere temperaturer. Med ulike treslag kan man oppnå ulike grader av beskyttelse mot råte. Flere løvtreslag øker sin bestandighet vesentlig med varmebehandling. Terrasser Passende treslag for dette formålet er bøk og ask som er tilstrekkelig harde. Både furu og gran kan brukes om ikke slitasjen er altfor stor. Varmebehandlet virke har lavere varmeledningsevne, og det blir derfor svalere å gå på. Det krymper bare halvpartene så mye som vanlig tre, noe som gjør at man kan legge bordene tettere slik at terrassegulvet blir mer stabilt og bekvemt å gå på. Stivheten i trevirket til bøk og ask gir minimal svikt. God motstandsevne mot råte over bakken. For 21 mm bordtykkelse av bøk og ask anbefales en avstand på maks 50 cm mellom bærende bjelker. Langtidstesting av ulike overflatebehandlinger har pågått i fullskala fra 2010 på Träcentrum i Nässjö. 8

Varmebehandlet tre som ikke oljes eller overflatebehandles jevnlig, får en vakker gråtone uten større sprekker. Utemøbler Utemøbler inne eller ute. Grensene mellom ute og inne viskes ut i og med at det er blitt stadig mer vanlig å glasse inn uterom. Et utemøbel i varmebehandlet tre blir relativt lite påvirket av variasjon i luftfuktigheten. Møblene kan tåle å stå i et overopphetet uterom eller ute i sommerregnet uten at formen endres. Vil man se trestrukturen, er olje den beste overflatebehandlingen. Ellers går det utmerket med maling. Varmebehandlet ask tåler utsatte miljø og tøffe krav så vel i private som i offentlige miljøer. 9

samme holdbarhetsegenskaper som konvensjonell furu. Som med alle andre trearbeider utendørs, bør man helst unngå å forankre trevirke i kontakt med jord. Da er det best å begynne med et betongfundament i bakken og så arbeide seg oppover. Varmebehandlet trevirke uansett treslag er ikke hensiktsmessig i bakkekontakt. Utendørs trearbeider Utendørs trearbeider kan være av mange slag: Terrasser, trapper, gelendere, lekestativ, pergolaer m. m. For konstruksjon og holdbarhet er det ennå ikke utarbeidet standarder, men man må prøve å beregne/bedømme hver konstruksjon og hvert treslag for seg. Varmebehandlet bøk og ask har omtrent Båtdekk Båtdekk er et ekstremt utsatt miljø med stor variasjon mellom sterk uttørket og helt gjennomvåt tilstand. For anvendelse i kommersiell produksjon kreves utprøving og testing av både utseende og funksjon over lengre tid. Når det gjelder materialegenskaper, bør båtdekk bli enda et bruksområde for varmebehandlet virke. 10

Fasadekledning En fasade i varmebehandlet virke blir praktisk talt vedlikeholdsfri dersom den ikke males. For varmebehandlet trevirke er maling et estetisk spørsmål og handler ikke om å forlenge holdbarheten. Holdbarheten er god, og formstabiliteten er utmerket. Vil man male fasaden, sitter fargen godt fordi virket ikke utvider seg og krymper like mye som vanlig trevirke. En ubehandlet flate blir raskt sølvgrå på grunn av UV-stråling. Ask før og etter eksponering i naturlig UV-strålning En fasade i varmebehandlet virke er nesten vedlikeholdsfri. Også en overflatebehandlet fasade krever mindre vedlikehold p.g.a. bedre hefteegenskaper. 11

Bygningsarbeider i tre Vinduer Varmebehandlet tre i vinduer brukes på grunn av sin formstabilitet, sin motstandsevne mot råte, sine utmerkede overmalingsegenskaper og sin lave varmeledningsevne. Et vindu er ofte utsatt for mange klimamessige påkjenninger med stor variasjon mellom fuktig og tørt. Sammenlignet med konvensjonelt virke går varmebehandlet tre knapt halvparten så mye. Terskler En terskel blir utsatt for store påkjenninger i forhold til formstabilitet, råte og slitasje. Det er ønskelig å bytte ut tropiske treslag med nordisk virke som kan tåle de høye påkjenningene og i tillegg være miljøvennlig. Varmebehandlet bøk takler dette. Terskler i varmebehandlet bøk har vært i bruk i mange år. Dører Dørblad: Et ytre sjikt av varmebehandlet panel eller finér i bøk eller ask er et alternativ til tropiske treslag. Formstabiliteten er tilstrekkelig til å klare den tøffe kombinasjonen av fuktig og tørt miljø. Passende overflatebehandling er oljing som gjentas årlig. For dørkarmer er formstabilitet og råtebestandighet viktige faktorer. For at karmene også skal få samme holdbarhet som konvensjonell furu, må man velge varmebehandlet bøk eller eik. 12

Som konstruksjonsvirke er varmebehandlet tre foreløpig ikke tilstrekkelig utprøvd. Variasjon i kvalitet og behandlingsprosesser er noe av årsaken til at generelle anbefalinger ikke kan gis. Konstruksjonsvirke For bruk i bærende konstruksjoner kreves det at virket oppfyller etablerte holdbarhetsnormer. Det er gjennomført flere tester, men så langt har man ikke kunnet fastslå karakteristiske holdbarhetsverdier med tilstrekkelig sikkerhet. Mye arbeid er gjort med varmebehandlet bøk, og holdbarheten kan sammenlignes med vanlig furu. I Tyskland gjøres det forsøk med limtre av varmebehandlet bøk. Foreløpig er det problem med holdbarheten i fingerskjøtene ved industriell anvendelse. Testene har hittil ikke vist høyere holdbarhet enn massiv varmebehandlet bøk. For bruk i konstruksjoner må hvert parti trevirke testes ettersom det er stor variasjon mellom leverandører, opprinnelig kvalitet på trevirket og behandlingsprosessene. 13

Egenskaper Miljø Det er gjort livssyklusanalyse etter standardisert framgangsmåte på varmebehandlet furu i fasader. De positive miljøegenskapene er at det er fritt for tungmetaller og organiske miljøgifter. Virket er helt kretsløpstilpasset fordi det kan gjenbrukes, gjenvinnes og brennes uten noen slags negative miljøeffekter. Og det er fornybart materiale. På minuskontoen har man energiforbruket. Det går med 25 % mer energi enn med konvensjonelle impregneringsmetoder. Denne energien utgjøres av fossil gass og elektrisitet. Den fossile gassen kan erstattes av biogass. Man kan si at man anvender energi i stedet for giftige stoffer for å gjøre virket mer holdbart. Dessuten oppnår man lengre intervall mellom nødvendig overflatebehandling, virket får større formstabilitet og varer lenger, og det kan erstatte annet mindre miljøvennlig materiale. Anvender man fornybar energi i varmebehandling av trevirke, er dette et miljøvennlig materiale. tre. Varmebehandlet virke må i denne sammenhengen betraktes som flere nye trematerialer. Liming av konvensjonelle treslag vil være forskjellig etter treslag og bruksområde. På samme måte vil det være med varmebehandlet virke. Vannbaserte limprodukter, f. eks. PVA, krever lengre press- og herdingstid. For nye produkter og bruksområder må man derfor i samarbeid med sin limleverandør prøve seg fram for å finne den rette limtypen og behandlingsprosessen for det aktuelle treslag og bruksområde. Fuktighet Likevektsfuktigheten for varmebehandlet tre ligger i gjennomsnitt på ca 4 % innendørs og på ca 12 % utendørs. Den lave likevektsfuktigheten gjør at varmebehandlet virke ikke risikerer å nå opp til kritisk relativ fuktighet for tre (RF = 75 %). Det betyr at risikoen for muggangrep er mindre. Liming Liming av varmebehandlet virke fungerer med de fleste slags limprodukter for 14

Dersom virket gjentatte ganger utsettes for stor fuktighet, øker evnen til å ta opp vann. Ved gjentatte variasjoner mellom tørt og fuktig klima minsker evnen til å ta opp vann, og virket blir mer formstabilt. Dette er tilfelle når trevirket anvendes til f. eks. vinduer, terrasser og dørstokker. Motstandsdyktighet mot råte Med utgangspunkt i risikoklasser (EN 335-1) kan varmebehandlet virke anvendes i klasse 3, dvs. ubeskyttet over jord. Treet tåler altså å bli utsatt for vær og vind, men må tørke opp av og til. Til sammenligning ligger også trykkimpregnert furu (NTR AB) i denne risikoklassen. Risikoklasse 3 gjelder for varmebehandlet bøk, ask, furu og gran ved høye temperaturer (180-210 grader). Langvarig utprøving er ikke gjort ennå, og derfor anbefales ikke varmebehandlet tre i kontakt med jord. Ubehandlet løvtre er i de fleste tilfellene ganske utsatt for råteangrep. Men varmebehandling gjør at også mange av disse treslagene kan brukes utendørs. Muggsopp Varmebehandlet tre er noe mindre utsatt for muggsopp og blåning enn ubehandlet tre. Slitasje Slitestyrke. Det er store forskjeller mellom ulike tresorter. En tresort som i utgangspunktet er svært hard, eksempelvis bøk eller ask, er fortsatt meget slitesterk etter varmebehandling. Et mykere treslag blir tilsvarende mindre slitesterkt etter varmebehandling. Ved bruk i miljøer med stor slitasje, slik som terskler eller terrasser på offentlige steder, er det viktig å vurdere treslagenes opprinnelige egenskaper før man velger tresort. For alt varmebehandlet virke er det viktig å unngå skarpe kanter og hjørner ved å gi materialet en liten avrunding før det legges på plass. Når det anvendes som fasadekledning, er det utsatt for vær og vind, og der risikerer man delaminering. På tangentiale overflater (flaskbord) kan sommerveden slippe fra høstveden. Dette kan motvirkes ved at det ikke brukes høvlet virke, eller at det pusses lett før det monteres. 15

Dimensjonsstabilitet Krymping og utvidelse minsker betydelig. Som for vanlig virke varierer endringen fra treslag til treslag. Som eksempel kan nevnes at varmebehandlet bøk krymper 7 % tangentialt sammenlignet med ubehandlet bøk som krymper 12 %. Varmebehandlet gran krymper 4 % sammenlignet med ubehandlet gran som krymper ca. 8 %. Dette innebærer at overflater som terassebord og paneler både ute og inne kan legges tettere og med bredere bord uten at sprekkene blir store. Det betyr også redusert kuving, noe som gjør det enklere å arbeide med tynnere dimensjoner. I vinduer og dører som er utsatt for svært varierende klima, er dimensjonsstabiliteten en viktig egenskap. Varmebehandlet ask både som badstubrisk og gulv. produksjonsprosesser, opprinnelig kvalitet og treslag er altfor stor. Derimot kan man teste et visst produkt, f. eks. bøk, ask eller furu og få fram verdier for akkurat dette treslaget. Et eksempel på en slik test er 21 mm terassebord som for det aktuelle partiet ga en karakteristisk bøyefasthet på 60 MPa. Bøyefasthet Bøyefastheten minker vesentlig ved varmebehandling. Foreløpig er det ingen mulighet for generell klassifisering av varmebehandlet trevirke. Variasjon i 16

Stivhet (E-modul) Stivheten påvirkes i mindre grad. De samme verdiene som for ubehandlet tre kan benyttes. I eksempelet med terassebord ovenfor var E-modulen 16 000 MPa, dvs. om lag den samme som for ubehandlet bøk. For å være på den helt sikre siden både når det gjelder E-moduler og bøyelighet anbefales en senteravstand på 50 cm for bærende bjelker til terrasser av bøk eller ask og noe tettere for furu. Utgangskvalitet for uhøvlet trevirke En vellykket varmebehandling krever høy kvalitet på trevirket. Det er ikke aktuelt å bruke virke med mye kvist eller krok. Det vil resultere i mye vrak på grunn av kvister som løsner eller virke som blir skjevt. Kjemiske endringer Kvaen forsvinner ved varmebehandling. Treets molekyler forandres og det dannes en del nye stoffer. Endringene fører til at eksponerte overflater av varmebehandlet virke avgir duft. Men denne duften forsvinner etter hvert. Overflatebehandlet tre er luktfritt. Mengden med flyktige stoffer (VOC) er betydelig mindre enn for vanlig massivt tre. De syrer som finnes i varmebehandlet tre vil påvirke spiker og skruer. Syrefaste spiker og skruer skal derfor benyttes. Hardhet/sprøhet Hardhet målt med standardiserte metoder viser ingen entydige forskjeller mellom varmebehandlet og ubehandlet trevirke. Derimot blir treet sprøere, noe det er viktig å ta hensyn til ved konstruksjon, montering og handtering. 17

Overflatebehandling Varmebehandlet tre gir stabilt underlag for maling, har gode festeegenskaper og lang holdbarhet ettersom virket går mindre enn vanlig tre. Overflatebehandling fungerer bra med de fleste produkter som brukes for tre. Man kan trenge å gjøre visse tilpasninger til materialets egenskaper. Tørketiden blir lengre enn det som er normalt for vannbaserte produkter fordi likevektsfuktigheten er lav og absorpsjonen går langsomt. Materialet er kvaefritt og trenger ingen for-behandling mot fargegjennomslag. Uten overflatebehandling gråner varme-behandlet tre fort hvis det utsettes for sollys. Gråningen kan minskes eller stoppes med ulike slag UV-beskyttelse og pigment som tilsats i olje, lakk eller lasur. Malingsprodusentene har erfaring med dette og kan anbefale riktig metode for ønsket resultat. Varmebehandlet tre og olje er en utmerket kombinasjon. Brannklassifisering Varmebehandlet tre har kortere antenningstid enn vanlig trevirke, men røkutviklingen og temperaturøkningen er lavere. Varmebehandlet virke kan betraktes som vanlig tre når det gjelder brennbarhet. Et produkt med varmebehandlet tre, f. eks. et vindu eller en dør, må brannklassifiseres spesielt. Vedlikehold/montering For innendørsprodukter må man være spesielt oppmerksom på følgende: Økt sprøhet kan kompenseres med å velge korrekt treslag og design og avrunde hjørner og kanter. Ved montering av paneler og lister må man bore hull på forhånd. Mindre bøyelighet kan avhjelpes ved valg av korrekt treslag og tillempet design. Gråning av varmebehandlet trevirke kan forhindres ved hjelp av olje og lakk med UV-beskyttelse og pigment. Duften fra varmebehandlet tre kan henge i ganske lenge. Overflatebehandling avhjelper. Den lave likevektsfuktigheten og langsomme vanninntrengningen medfører at åpen tid, presstid og herdingstid ved liming må prøves og justeres for hvert enkelt produkt. Den lave likevektsfuktigheten og langsomme vanninntrengningen medfører også at vannløslige farger og oljer tørker langsommere. 18

Beslag e. l. på fasader eller tak av varmebehandlet tre må tåle regnvann med lave ph-verdier ettersom varmebehandlet tre inneholder en del syrer. For utendørsprodukter må man være spesielt oppmerksom på følgende: Velger man riktig treslag til riktig bruksområde, byr ikke sprøhet og lavere holdbarhet på noe problem. Varmebehandlet bøk eller ask får eksempelvis høyere holdbarhet enn vanlig furuvirke, og bøken kan da anvendes på alle områder der konvensjonell furu er vanlig. Økt sprøhet kan kompenseres med å velge korrekt treslag og design og avrunde hjørner og kanter. Mindre bøyelighet kan avhjelpes ved valg av korrekt treslag og tillempet design, f. eks. kortere sentrumsavstander. Gråning av varmebehandlet trevirke kan forsinkes ved hjelp av olje med UV-beskyttelse, men oljing må gjentas årlig. Varmebehandlet tre er tørt når det leveres og vil utvide seg noe. For å unngå sprekkdannelse ved spikring eller skruing må man bore hull først. For å unngå misfarging må man bruke galvaniserte skruer eller spiker. 19

Egenskaper Varmebehandlet ved lav temperatur Varmebehandlet ved høy temperatur Ubehandlet Gran Furu Bøk Ask Bjørk Osp Eik Gran Furu Bøk Ask Bjørk Osp Eik Gran Furu Bøk Ask Tangetial krymping/ svelling Xx Xx X X XX XX XX XXX XXX XX XXX XX XXX XXX X X X X Radial krymping/ svelling XX XX X XX XX XXX XXX XXX XXX XX XXX XX XXX XXX XX XX X XX Likevektsfuktighet ved RH 60% X XX XX XX XX XX XX XXX XXX XXX XXX XXX XXX XXX X X X X Likevektsfuktighet ved RH 85% XX XX XX XX XX XX XX XXX XXX XXX XXX XXX XXX XXX X X X X Likevektsfuktighet ved RH 98% XX XX XX XX XX XX XX XXX XXX XXX XXX XXX XXX XXX X X X X Bøyefasthet MOR (Mpa) X X XX XX XX X XX X X XX XX XX X XX XX XX XXX XXX E-modul (Mpa) Max XXX XXX XXX XXX XXX XX XXX XX XX XXX XXX XXX XX XXX XX XX XXX XXX Hardhet Brinell XX XX XXX XXX XXX XX XXX XX XX XXX XXX XXX XX XXX XX XX XXX XXX Holdbarhet over jord X X X X X X XXX XX XX XXX XXX XX XX XXX X X X X X Mindre gode egenskaper XX Middels gode egenskaper XXX Gode egenskaper 20 20

Bruksområder/egnethet Prosesstemperatur Lav temperatur Høy temperatur Ekstra høy temp. Møbler innendørs Skapdører Benkeplater Panel og lister Gulv Badstue/baderom Vindu rammevirke, karmer Innerdører rammevirke, dørblad, karmer Ytterdører rammevirke, dørblad, karmer Fasader Utendørs trearbeider: pergola, lekeplasser Utvendig tak Båtdekk Terrassebord Bærende konstruksjoner Trevirke i jordkontakt Gran Furu Bjørk Bøk Ask Osp Gran Furu Bjørk Bøk Ask Osp Bøk Ask Passer; de unike egenskapene kan nyttes fullt ut i beskrevet bruksområde Fungerer; men kombinasjonen av unike egenskaper kan ikke nyttes fullt ut i beskrevet bruksområde Uegnet p. g. a. sprøhet, for liten holdbarhet eller styrke Utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (2010). Vi anbefaler kontakt med den enkelte leverandør. 21 21

Farger Gran Gran 185 o C Gran 200 o C Ask Ask 185 o C Ask 200 o C Bjørk Bjørk 185 o C Bjørk 200 o C Bøk Bøk 185 o C Bøk 200 o C Eik Eik 185 o C Eik 200 o C Avhengig av kombinasjon av treslag og prosesstemperatur kan man få til en bred pallett av farger og strukturer. Gråningen påvirkes av flere faktorer som f. eks, overflatebehandling, tidsforløp og bruksområde. 22

Referanser Arnold M. Density-property Relationsships in Thermally Modified Wood, Empa, Dubendorf Switzerland European Conference on Wood modification 2009 Arnold M. Effect on moisture on the bending properties of thermally modified beech and spruce. Empa, Dubendorf Switzerland, J Mater Sci (2010) 45:669 680 Belsaas et al. Optimalisering av vinduslösning, med fokus på varmebehandlat tre. Fagrapport i TBA 4851, Trelandsbyen 2008 Blinzer, Prüfprotokoll über die Bestimmung der Biegefestigkeit von thermisch behandelter Esche (Fraxinus excelsior), Rotbuche (Fagus sylvatica) undpappel (Populus spp.) Holztechnikum Kuchl.2006 Forsman S. Heat treated wood The Concept House Development. Version:1 Master Thesis, IST 806 LTU,Campus in Skellefteå 2008 Gu Lianbai Li Tao. Research and Application of Heat-treatment of Solid Wood Flooring Faculty of Wood Science and Technology, Nanjing Forestry university. Handbuch Thermo Esche Terrasdendielen. Gebhardt Holz-Zentrum 2007 Huber & Schöffner. Thermoflooring: Product Development and Performance, European conference on Wood Modification 2009 Johansson D. Heat Treatment of Solid Wood Effects on Absorption, Strength and Colour Luleå University of Technology LTU Skellefteå 2008. Morén T Värmebehandlat trä - egenskaper och användningsområden. LTU Skellefteå 2010. Selstedt-Persson. Impact of Drying and Heat Treatment on Physical Propperties and Durability of Solid Wood. Doctoral Thesis Luleå University of Technology 2008 Sidorova Ekaterina. Trends and reasons for development of heat treated wood. Master Thesis Luleå University of Technology 2009 Thermowood handbook. Finnish Thermowood Association. 2003 Widmann R. Allocation of thermally treated structural beech timber to the European strength classes and relevant grading and quality control procedures. Empa, Dubendorf Switzerland. Conference COST E53 2008 Widmann R. Performance of Finger Jointed Boards and Structural Glued Laminated Timber Beams Made of Thermally modified Beech Empa, Dubendorf Switzerland European Conference on Wood modification 2009 Viktorsson E. Värmebehandlat trä ur ett produktperspektiv. Examensarbete LTU. 2007 Vincent Repellin, René Guyonnet. Evaluation of heat treated beech by non destructive testing, Gent 2003 Ydsti, Karlsen Kjöglum, Hovedprosjekt: Varmebehandling av tre. Högskolen i Sör Tröndelag, Avd för teknologi. 2005 Zivkovic et al. Dimensional stability of heat treated wood floorings. Izvorni znanstveni rad. 2008 23

Utgitt med støtte av Kontakt: Tretorget AS, post@tretorget.no, www.tretorget.no