SeSt sak 2012-07-06 Presteforeningens høringssvar til Kirkerådets refleksjonsdokument Innledning Presteforeningen takker for muligheten til å komme med innspill i kirkeordningsprosessen. Presteforeningen vil komme med følgende innspill, som også inneholder svar på spørsmålene i refleksjonsnotatet. Vi vil understreke at svarene er gitt under forutsetning av at finansieringsordninger og gravferdsforvaltning er som i dag, og at man vil kunne tenke andre løsninger på sikt dersom disse forholdene endres. Presteforeningens anbefalinger Presteforeningen går inn for et videre arbeid med kirkeordning hvor følgende hensyn tillegges vekt: En framtidig kirkeordning må gi best mulige vilkår for en levende, landsdekkende folkekirke. Det styrende premisset for valg av ordning bør ikke være et visst antall nivå, men hva som vil gi best mulig ressursutnyttelse, effektivitet og fleksibilitet. Mest mulig av kirkens økonomi og stillingsressurser bør tilfalle soknet lokalt, samtidig som de nødvendige ledelses- og støttefunksjonene på nivåene mellom Kirkemøtet og soknet ivaretas på en forsvarlig og god måte. Soknets betydning videreføres og styrkes ved at menighetsrådet mer entydig blir det organet som opptrer på vegne av soknet. Menighetsrådet får det overordnete ansvaret for den kirkelige virksomheten i soknet med gudstjenesteliv, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk, kultur og annet menighetsbyggende arbeid. Dette betyr at vedtak om menighetens planer, ressurser, kontakt med de frivillige og fortløpende virksomhet vedtas i menighetsrådet. Arbeidsgivers rett til å instruere de tilsatte i det daglige legges under menighetsrådet, slik at den daglige ledelsen av virksomheten og dens tilsatte kan ligge i soknet. Menighetsrådet må også få større innflytelse i prosessen ved tilsettinger. Biskopens ledelses- og tilsynsfunksjoner må ikke bare framstå som en myndighet til å kontrollere, men også til å delta i utviklingsarbeid, beslutningsprosesser og gjennom dette være en strategisk leder som er med på å peke ut retningen for kirkens liv i bispedømmet. Det må gå tydelig fram i kirkeordningen at biskopene får et overordnet ansvar for forkynnelse og sakramentsforvaltning. Dette må tilrettelegges i praksis ved at biskopens tjeneste skjer i et samvirke med et bispedømmeråd som fortsatt har reell innflytelse og myndighet til å vedta planer, fordele midler, organisere prestetjenesten og utøve et overordnet arbeidsgiveransvar for alle kirkens tilsatte i bispedømmet. Biskopene bør også tillegges et konkret ansvar for oppgaver som både kan begrunnes i arbeidsgiverog tilsynsansvaret, som tiltak innen etter- og videreutdanning, arbeidsveiledning og fagsamlinger. Flere menighetsråd kan inngå samarbeid om bestemte satsinger, ved å opprette et felles menighetsråd, eller ved å la et kirkelig fellesråd på kommunenivå ivareta ledelses- eller støttefunksjoner på vegne av soknet. Det enkelte menighetsråd må i så fall beholde sin 1
selvstendighet ved å kunne avslutte et slikt samarbeid i tråd med fastsatte retningslinjer og ved at fellesrådet rapporterer for sin virksomhet til menighetsrådet. Arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte samles under bispedømmerådene, men slik at ulike sider ved dette ansvaret delegeres. Det må avklares hva slags tilsettinger som bør skje direkte i bispedømmerådet og hvilke som bør skje på delegert myndighet på et annet nivå i organisasjonen. Administrasjon av lønn, refusjoner og liknende legges til bispedømmenivå. Ansvaret for daglig ledelse av arbeidsoppgavene i henhold til menighetsrådets planer og vedtak legges under menighetsrådet. Det hvor menighetsrådene ønsker det, kan dette ansvaret legges til felles menighetsråd eller fellesråd (jf forrige punkt). Uavhengighet og faglig selvstendighet må opprettholdes og sikres i en ny kirkeordning. Det gjelder biskopene som må ha selvstendig legitimitet. Biskoper og prester må ha plass i kirkens valgte organ og samtidig ha et selvstendig ansvar i tjenesten med ord og sakrament, slik også de øvrige vigslete tjenestene må ha en selvstendighet i forhold til rådene i tråd med den innarbeidete tankegangen om samvirke mellom kirkens embete og råd (jf KM 87). Det handler om å ta vare på balansen mellom nasjonal og lokal styring, og forholdet mellom biskopens og rådenes mandat. Det viderefører også den gode maktfordelingen som har vært i Den norske kirke. Nivået mellom bispedømmet og soknet må kunne organiseres fleksibelt tilpasset forholdene i ulike deler av landet etter nærmere fastsatte retningslinjer hvor bispedømmerådene kan fatte beslutninger på grunnlag av innstillinger fra menighetsrådene. Dagens organisering av prosti- og fellesrådsstruktur vil fungere som et utgangspunkt, slik at vedtakene i praksis vil gjelde endringer i forhold til nåværende organisering. Oppgaver som utføres på dette nivået kan være begrunnet både i biskopens og bispedømmerådets myndighet, i soknets myndighet, og i fellesfunksjoner for soknene i relasjon til kommunene. Her kan en ivareta deler av arbeidsgivers ansvar ved daglig oppfølging av sykdom, permisjoner, ferieavvikling, etter- og videreutdanning, arbeidsveiledning og liknende. Forholdet til kommunene må ivaretas gjennom et samarbeidsorgan mellom kirke og kommune som får myndighet til å fatte vedtak om fordeling av ressurser og forvaltningen av kirkegårder med mer. Vedtak om fordeling av stillinger og ressurser mellom soknene bør være bindende for bispdømmerådet / det organet som har arbeidsgiveransvaret. Det trenger ikke være en egen administrasjon i hver kommune for å betjene samarbeidsorganet, men kirken må stille ressurser til disposisjon fra den aktuelle enheten på mellomnivået, både med tanke på saksforberedelser og gjennomføring av vedtak. Ledelse i kirken videreføres i et samvirke mellom prestetjenesten og det allmenne prestedømme slik dette kommer til uttrykk i de valgte rådsorganene. Ledelsesfunksjonene i soknet bør tydeliggjøres slik at rollefordelingen mellom prestens og den daglige lederens utøvelse av ledelse er tilstrekkelig avklart. En ny ordning må sikre en samordnet og samtidig entydig ledelse av virksomheten i soknet. Ressursmessig og ordningsmessig bør det ligge til rette for at soknene både kan velge prester eller andre til å gå inn i funksjonen som daglige ledere. Uansett hvem som skal inneha denne funksjonen må det stilles krav til kirkefaglig kompetanse, ledelsesfaglig kompetanse, personlig egnethet, tilstrekkelig tilstedeværelse, og forpliktelse på kirkens oppdrag. 2
Spørsmålene i refleksjonsdokumentet: Kjennetegn på en god kirkeordning -5- Hvordan kan kirkeordningen støtte opp om menighetens oppgaver? Formuler kort inntil tre moment. Disse bør ikke handle om økonomiske behov. 1. Kirkeordningen bør styrke samhandling og engasjement i fellesskapet omkring gudstjenester og kirkelige aktiviteter i soknet ved å gi tilstrekkelig ledelsesmandat til menighetsrådene. Konkret bør menighetsrådet gis ansvar for planer, for å disponere og prioritere ressurser, for daglig ledelse av ansatte, samt å ha innflytelse ved ansettelser. 2. Kirkeordningen organiseres slik at menighetsrådene avlastes for oppgaver som ikke er avgjørende for punkt 1. Øvrige kirkelige organer og nivåer innrettes i størst mulig grad som støttestrukturer for soknet. Kirkeordningen bør bidra til helhetlig og profesjonell personalpolitikk innenfor enheter på bispedømmenivå for at menighetene i fremtiden kan være gode og tiltrekkende arbeidsplasser. -6- Hvor stor betydning mener dere at spørsmålet om organiseringen av kirken lokalt har for kirkens framtid? Svært liten betydning Liten betydning Stor betydning X Svært stor betydning Stor betydning. På den annen side kan også kirkens medlemstilslutning, oppslutningen om kirkens virksomhet og hvordan kirken oppfyller sin oppgave og oppleves relevant for menneskers liv også være av stor betydning. Vurdering av dagens ordning -7- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme menighetsrådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot. Fremme 1. Samvirke i rådet mellom valgte representanter for de døpte og en representant for prestetjenesten bidrar til at MR kan ha helhetlig ansvar for menighetslivets innhold ( vekke og nære ). 3
2. Administrative støttefunksjoner ivaretas for en stor del på andre nivå Hemme 1. Uklarhet i ansvarsforhold mellom MR og FR som springer ut av ulike tolkningsmuligheter i kl 14 av rekkevidden av FRs ansvar for mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen. 2. Manglende rådighet over ressurs-situasjonen hos MR. 3. Liten mulighet til strategisk styring gjennom å påvirke den daglig ledelsen av de ansatte i soknet. -8- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme fellesrådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot. Fremme 1. Fellesrådets oppgaver i 14 a)-g) er tydelig definert på flere punkter. 2. Den nære forbindelsen til kommunen. Hemme 1. Fellesrådets oppgaver knyttet til mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen (kl 14) kan tolkes på ulike måter og bidrar til å skape uklarhet i ansvarsforholdet mellom menighetsråd og fellesråd. Fellesrådet har fått en større rolle enn det som var forutsatt da kirkeloven ble vedtatt. Fellesrådet burde enda tydeligere defineres som organ med støttefunksjoner for soknet. 2. Uklare kompetansekrav til stillingene som daglige ledere 3. Mangelen på organisatorisk linje videre til kirkestrukturen med bispedømmeråd og kirkemøte. -9- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme bispedømmerådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot. Fremme 1. Bispedømmerådet har som valgt organ tydelig ansvar både med arbeidsgiverfunksjoner og oppgaver med å vekke og nære som kan utformes i samspill med biskop. Arbeidsgiveransvar og ansvar for kirkefaglige støttefunksjoner kan ses i sammenheng. 2. Bispedømmerådet har arbeidsgiveransvar for prestene og kan forvalte dette helhetlig innenfor bispedømmet. Biskop og bispedømmeråd kan utøve ledelse i samspill med medarbeidere og kompetanse på prostiplan. Hemme 4
1. Det delte arbeidsgiveransvaret mellom bispedømme- og fellesrådsstruktur kan virke hemmende når det er snakk om å bidra til utvikling eller løse oppgaver i det tverrfaglige samarbeidet, eller ved omorganiseringer og konfliktsituasjoner som involverer begge de to arbeidsgiverlinjene. 2. Biskopens manglende innflytelse over utøvelsen av arbeidsgiveransvaret for de vigslete stillinger i fellesrådsstrukturen. Lokal organisering (jf. s 14) -10- Menighetene er i dag representert av to organ, menighetsråd og fellesråd. Hvilke erfaringer har dere med dette? Angi gjerne både positive og negative erfaringer. På den ene siden er det helt nødvendig for soknet at tunge økonomiske og administrative oppgaver ivaretas profesjonelt. På den annen side fører dagens ordning til at menighetsrådet får for liten myndighet og for lite handlingsrom overfor fellesrådet. Ansvarsforholdet mellom menighetsråd og fellesråd anses ikke hensiktsmessig utformet. Hvis fellesrådet skal ivareta oppgaver for soknene, må fellesrådet også tydeligere stå til ansvar overfor soknene. Det mangler i dagens ordning et slikt ansvarsforhold. Dagens ordning er utydelig på når fellesrådet ivaretar oppgaver for det enkelte sokn og når det opptrer som et overordnet organ som opptrer på vegne av soknene i en kommune. At en rekke av oppgavene som i dag tilligger fellesrådet må ivaretas av organer som omfatter flere sokn og ut fra størrelse kan bidra til profesjonalitet i administrasjon, forvaltning og personalomsorg, er ikke omstridt. Men måten dette gjøres på, og hvilken myndighet og hvilke ressurser soknet ved menighetsrådet til sist rår over bør gjennomgås kritisk. Det underkommuniseres også at soknets organ er menighetsrådet, mens fellesrådet er et organ som ivaretar oppgaver på vegne av ett eller flere sokn, jf. Ot.prp.nr. 64 (1994-1995), s.22. -11- Hvis det skal være to organer i framtiden, hvordan skal arbeidsdelingen mellom disse være? Forslag til Det er unødvendig å låse seg til tanken om to organer for soknet. En framtidig kirkestruktur hvor bispedømmenivået og det sentralkirkelige nivået ikke lenger er statlige forvaltningsorganer vil åpne for organisatoriske løsninger hvor det kan skapes bedre helhet og sammenheng i kirken. Hvis dette bygges opp som en organisasjonsstruktur med representativt demokrati, kan alle organer i kirken i flere henseender være organer for soknet. Både bispedømmeråd og Kirkemøtet/Kirkerådet vil da hente sin legitimitet fra soknene/soknenes medlemmer gjennom valg. Dagens skille mellom organer for soknet som (mer eller mindre) selvstendig kirkelig rettssubjekt, og statlige kirkelige organer på regionalt og sentralt nivå vil bli unødvendig å opprettholde. Dermed kan alle kirkelige organer over soknet ivareta oppgaver og myndighet på vegne av soknet. Samtidig må det understrekes at kirken kirketeologisk er å forstå som noe mer enn summen av soknene. 5
Uansett om det blir ett eller flere organer som skal ivareta oppgaver på vegne av soknet er det viktig at soknets organ (menighetsrådet) får ressurser og myndighet til å utøve et helhetlig ledelsesansvar for gudstjenestelivet og den øvrige kristelige virksomhet i soknet. -12- Bør sokn slås sammen, slik at soknene kan bli mer robuste enheter? Ja Nei Hvis ja, hva bør i så fall være grunner til sammenslåing? /ja (halvgardering) Ytterligere kommentar: PFs forslag til ny organisering medfører ikke med nødvendighet at soknene må slås sammen. Den nødvendige samordning av kristelig virksomhet kan også skje som samarbeid mellom sokn, enten ved felles menighetsråd og budsjett, men med opprettholdelse av sokn forstått som menighetskretser omkring eksisterende kirker; eller ved samarbeid mellom sokn om bestemte prosjekter eller sider ved menighetslivet, for eksempel trosopplæring og diakoni. Det bør utarbeides kriterier for sokneinndeling som tar utgangspunkt i hvilke funksjoner soknet skal kunne ivareta. Når soknet er en for liten enhet til alene å kunne ivareta sine funksjoner, kan det som i Sverige, være regler om at soknet da enten må inngå i en større samhandlingsenhet (Sverige: pastorat/samfällighet), eller at flere sokn må slå seg sammen. Presteforeningen tror ikke det bør fastsettes et mål på hvor mange sokn det bør være, eller hvor mange medlemmer det bør være i et sokn, men funksjonelle kriterier på hva soknet skal kunne ivareta. (for menighetsråd): -13- Er deres eget sokn passe stort? Ja Nei Har dere ytterligere kommentarer til størrelsen på deres eget sokn? Besvares ikke av PF -14- Mener dere fellesråd bør slås sammen? Ja Nei 6
Har dere ytterligere kommentarer til sammenslåing av fellesråd?. Dette vil bero på finansieringssystemet og hvilke oppgaver man i fremtiden vil legge til fellesrådene. Så lenge en så stor andel av kirkens finansiering kommer fra kommunen, må det sikres kirkelige organer som kan sikre forvaltning av den kommunale finansieringen på et nivå som sikrer god kontakt og en forvaltning som er tilfredsstillende for kommunene som økonomiske bidragsytere.behovene for å ha administrative støttefunksjoner trekker i retning av at enhetene ikke nødvendigvis trenger å være på kommunenivå. Kommunestørrelsen varierer mye. De kirkelige støttefunksjonene kunne i teorien organiseres bedre hvis en ikke var avhengig av kommunestørrelsen. Menighetens forhold til kommunen og lokalsamfunnet (jf. s 15) -15- Hvor viktig er det å ha et kirkelig organ på kommunenivå, tilsvarende dagens fellesråd? Ikke viktig Litt viktig Ganske viktig X Svært viktig Ganske viktig. Det er viktig for kontakt med kommunen knyttet til finansiering og kirkebygg. Viktig i forhold til gravferdsforvaltningen, så lenge denne er lagt til kirkelige organer. Ikke så viktig for soknenes virksomhet og ledelse av ansatte. -16- Hvordan bør forholdet til kommunen ivaretas? Via et fellesråd for alle sokn i kommunen Via et prostiråd som enten dekker flere kommuner eller er en del av en storkommune Direkte fra menighetsråd til kommunen PFs svar Ved et felles organ for alle sokn i kommunen. -17- Det skal fortsatt være et nivå mellom menigheten og Kirkemøtet. Hva bør mellomnivået være? 7
Et organ på bispedømmenivå Et organ på prostinivå Organer på fellesrådsnivå Skal en svare bare en ting her, svarer PF et organ på bispedømmenivå. Men spørsmålsstillingen er lukkende. Det kan bli mer enn ett mellomnivå mellom menigheten og Kirkemøtet. 8
9
Dette spørsmålet svarer godt til PFs tenkemåte: ulike funksjoner kan ivaretas på vegne av soknet / for soknet på ulike nivåer i organisasjonen. Svarene angående gravferdsforvaltning, drift av gravlund og utforming av gravlund gjelder hvis disse ansvarsområdene fortsatt skal ligge til kirkelige organer. Prinsipielle grunner taler for at dette ansvaret bør legges til kommunale organer. Om ledelse: Her vil PF differensiere mellom en felles arbeidsledelse i soknet evt. i samarbeidsområde for flere sokn for alle ansatte som arbeider i soknet/soknene inkl. prest(er), og ledelseslinjer til evt. mellomledernivå og til biskop/bispedømmeråd. For Presteforeningen er det viktig at bispedømmeråd og biskop ivaretar et overordnet arbeidsgiveransvar for alle kirkelige stillinger, og at biskopen ut fra sitt tilsynsansvar kan ivareta visse ledelsesfunksjoner for overfor alle de vigslete. 10
Ledelse (jf. s 17-18) -19- Hva kjennetegner god ledelse i menigheten? Beskriv inntil tre kjennetegn. God menighetsledelse bygger fellesskapet om gudstjenestelivet den bør både ha kirkefaglige/teologske, relasjonelle, ledelsesfaglige og administrative kvaliteter. Den daglige ledelsen må i en menighet må både ha en tilstrekkelig tilstedeværelse i fellesskapet av ansatte og frivillige, og må ha en forpliktelse på kirkens oppdrag. -20- Beskriv kort inntil tre utfordringer dere har innen ledelse. Økt ledelsesfaglig kompetanse blant prester. Økt kirkefaglig kompetanse og forpliktelse på kirkens oppdrag blant daglige ledere. Arbeidsgiveransvar/tilsyn (jf. s 19-20) -21- Mener dere biskopens tilsynsmyndighet skal kombineres med arbeidsgiverfunksjoner? Ja Nei PF svar: Ja Hvis ja, hvem bør eventuelt biskopen ha arbeidsgiveransvar for? Alle vigslede ansatte Kun for prestene Alle ansatte Ja. Biskopen bør ha del i arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som medlem av bispedømmerådet. Biskopen bør i tillegg ivareta de deler av arbeidsgiveransvaret som begrunnes også ut fra tilsynsansvaret for de vigslete stillingene som ansvar for faglig utvikling, veiledning, etter- og videreutdanning, osv. 11