Samfunnsviterne. Vi viser vei for våre medlemmer 2015 Samfunnsviterne. Vi viser vei for våre medlemmer Lønnsstatistikk
foto > Håvard Schei > havardschei.com LØNNSSTATISTIKKEN 2015
SIDE 4 Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2015 på 2,1 prosent. Lønnsveksten er lavere enn i 2014, som kan skyldes at det var et mellomoppgjør for de fleste av Samfunnsviternes medlemmer i 2015. Lønnsstatistikken viser at det har vært ulik lønnsvekst i de ulike sektorene. Høyest lønnsvekst var det i tariffområdet Spekter helse, fulgt av kommunal og privat sektor. Deretter følger Oslo kommune og statlig sektor. Lønnsstatistikken viser at det fremdeles er et altfor stort lønnsgap mellom våre medlemmer i offentlig og privat sektor. Det er fortsatt i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest. Dette gapet må vi fortsette med å jobbe for å utjevne i årene som kommer. Det er her de store likestillingsutfordringene for våre medlemmer ligger. Vi håper Samfunnsviternes lønnsstatistikk for 2015, sammen med generell bevisstgjøring rundt nytten av samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse, skal være en hjelp for våre medlemmer og tillitsvalgte til lokalt å fremforhandle bedre lønnsbetingelser for den enkelte - og for gruppen samfunnsvitere og humanister som helhet. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet med lokale lønnsforhandlinger! Samtidig benytter vi anledningen til å takke alle medlemmer som tok seg tid til å svare på denne lønnsundersøkelsen. Lønnsstatistikken er et svært nyttig verktøy i arbeidet med å fremme medlemmenes lønnsvilkår. Oslo, mars 2016 Gunn Elisabeth Myhren Generalsekretær Bjørn Mathisen Spesialrådgiver
06 08 1 2 26 34 40 46 52 Metode Samfunnsviternes lønn 2015 Alle sektorer Statlig sektor Kommunal sektor Oslo kommune Privat sektor Spekter helse
METODE Innhenting, bearbeiding og presentasjon
Lønnsundersøkelsen ble sendt til alle yrkesaktive medlemmer med registrert e-postadresse i desember 2015. 5377 respondenter svarte, noe som tilsvarer samme svarprosent som i fjor på 53 prosent. Spørreskjemaene som ligger til grunn for statistikken, er utarbeidet av Samfunnsviternes sekretariat. Analyseverktøyet SurveyXact er brukt til innsamling av data, og Rambøll Management Consulting har bistått med bearbeiding av tallmaterialet. Begrepsforklaring: Lønn: Lønn i denne undersøkelsen er brutto årslønn per 01.12.2015. For respondentene som jobbet deltid, er det oppgitt lønn som for 100 prosent stilling. Eventuell bonus eller provisjon som kommer i tillegg til vanlig brutto årslønn, er ikke medregnet. Gjennomsnitt: Viser gjennomsnittlig årslønn for gruppen respondenter. Merk at utvalget i vår lønnsstatistikk ikke er identisk fra år til år. Samfunnsviterne får årlig mange nye medlemmer. Noen melder seg ut, og andre er varig eller midlertidig ute av arbeid. En høy og stabil svarprosent bidrar til å motvirke eventuelle utslag dette kan ha på tallene Statistikken viser brutto årslønn (grunnlønn) for 100 prosent stilling og inkluderer ikke bonusprovisjon eller godtgjørelser. Medlemmene er spurt om lønnsnivå per 01.12.2015. Minimum antall respondenter som grunnlag for et tall i tabellene er av personvernhensyn satt til fem. Du kan bruke lønnsstatistikken til å gjøre en vurdering av din egen lønn eller for å vurdere et lønnstilbud. Når du skal gjøre en vurdering, bør du sjekke hva som er gjennomsnittlig lønnsnivå etter flere bakgrunnsvariabler, for så å gjøre en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det betyr at du bør se på det aktuelle lønnsnivået for ditt tilfelle i flere tabeller. Mest sentralt er sektor, stilling, arbeidssted og ansiennitet. Median: Viser verdien til den observasjonen som ligger i midten av et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Halvparten av observasjonene ligger høyere enn medianen og halvparten lavere. Nedre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den nederste fjerdedelen fra de øverste tre fjerdedelene i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Øvre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den øverste fjerdedelen fra de nederste tre fjerdedeler i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Kvartildifferanse: Er avstanden fra nedre til øvre kvartil og er et mål for spredning. Kvartildifferansen viser spredningen av den midterste halvparten av observasjonene. Vi får dermed et ryddig spredningsmål som ikke inneholder ekstremverdier. Antall: Viser antall respondenter per spørsmål. SIDE 7
LØNN Samfunnsviternes lønn 2015. Tall for alle respondenter uavhengig av sektortilhørighet
Lønnsvekst og lønnsnivå Årets lønnsundersøkelse viser at Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2015 på 2,1 prosent. Tilsvarende økning i 2014 var på 4,5 prosent. Gjennomsnittslønnen per 01.12.2015 var 568 566 kroner. Tabell 1 viser lønnsnivået og lønnsveksten for hver tariffsektor. De største sektorene i antall medlemmer er statlig og kommunal sektor. Veksten var lavest i statlig sektor og lå på 1,6 prosent. I kommunal sektor og privat sektor var veksten høyere, med henholdsvis 2,9 og 2,5 prosent. I Spekter helse var veksten høyest og lå på 3,3 prosent. I Oslo kommune, som er en egen tariffsektor, var den prosentvise veksten målt i gjennomsnittlig bruttolønn på 1,9 prosent. Tabell 1. Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2014 til 2015 År Totalt Stat Kommunal Privat Spekter helse Oslo kommune 2014 556 764 550 516 553 716 576 118 564 581 576 453 2015 568 566 559 124 569 873 590 264 583 257 587 526 Endring 2,1 1,6 2,9 2,5 3,3 1,9 Videre viser tabell 1 at Samfunnsviternes medlemmer i privat sektor, Oslo kommune og Spekter helse i gjennomsnitt tjente mest i 2015 med henholdsvis 590 263, 587 525 og 583 257 kroner. Lønnsnivået er som i 2014 lavest i statlig og kommunal sektor. Figur 1 viser lønnsutviklingen over tid etter sektor slik den framkommer av Samfunnsviternes ni siste lønnsundersøkelser. Det er fremdeles i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest. Den jevnt høye lønnsveksten gjennom flere år for medlemmene i Spekter helse ser ut til å fortsette etter et år med lavere vekst i 2012. Lønnsnivået i Spekter helse ligger godt over lønnsnivået i den øvrige delen av offentlig sektor. Stat, kommunal sektor og Oslo kommune har markant bedre lønnsvekst i 2008, 2010, 2012 og 2014 enn i 2007, 2009, 2011, 2013 og 2015 altså en toårig svingning. Dette sammenfaller med henholdsvis hoved- og mellomoppgjør. Samfunnsviternes medlemmer i disse tariffsektorene får altså systematisk en høyere lønnsvekst når det er hovedtariffoppgjør. Dette mønsteret ser vi ikke i privat sektor og i Spekter helse. SIDE 9
Figur 1. Lønnsutvikling etter sektor 2007-2015 600 000 575 000 550 000 525 000 500 000 475 000 450 000 425 000 400 000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Privat Spekter Helse Oslo kommune Kommunal sektor Stat Lønnsforskjeller mellom kjønnene Tabell 2 viser gjennomsnittslønnen for alle respondentene i undersøkelsen fordelt på kjønn. Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 92 prosent av foreningens mannlige medlemmer. Denne andelen er utgjør en liten nedgang fra året før og har vært relativt stabil gjennom de siste årene. I de fleste sektorene ligger dette tallet mellom 90 og 95 prosent, med unntak av Spekter helse og privat sektor, der dette tallet ligger på henholdsvis 87 og 88 prosent. Vi ser videre i tabell 2 at det er en større spredning i menns lønn. Menn har et større sprang fra nedre til øvre kvartil enn kvinner. Et viktig funn er det, på den annen side, at kvinner og menn innen samme stillingskategori tjener så å si likt. Skjevheten ligger i at kvinner i hovedsak er overrepresentert i lavere lønnede koder, mens menn er overrepresentert i høyere lønnede koder. Se for eksempel tabell 12 som viser lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor. Tabell 2. Lønn samlet for alle sektorer etter kjønn Kjønn Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle 568 566 493 500 548 500 613 500 5 377 Menn 598 818 503 500 573 500 658 500 1 782 Kvinner 553 571 483 500 538 500 598 500 3 595 SIDE 10
Spredning Som vi ser av figur 2, er det stor variasjon i spredningen i respondentenes lønn i de forskjellige tariffsektorene. Avstanden mellom nedre og øvre kvartil kalles kvartildifferanse og er et mål for spredning. Nedre kvartil viser lønnen til hun eller han som tjener bedre enn en fjerdedel og dårligere enn tre fjerdedeler av utvalget, mens øvre kvartil viser lønnen til den som er plassert tilsvarende i motsatt ende med kun en fjerdedel med bedre lønn. Mens kvartildifferansen i privat sektor er på nesten 200 000 kroner, er den mellom 110 000 og 120 000 i stat, kommunal sektor og Spekter helse. Som i fjor, er det en interessant forskjell mellom de to store tariffsektorene, statlig og kommunal sektor. Gjennomsnittslønnen i de to sektorene er relativt lik, men nedre kvartil er betydelig lavere i statlig sektor. Det betyr at det i staten er flere respondenter med lav lønn som drar gjennomsnittet ned, enn i kommunal sektor. Figur 2. Lønnsspredning etter sektor 750 000 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 450 000 400 000 350 000 Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter helse Oslo kommune SIDE 11
ALLE SEKTORER Tall for alle respondenter uavhenging av sektortilhørighet
Tariffsektoren Spekter tradisjonell På grunn av det lave antallet respondenter fra tariffsektoren Spekter tradisjonell har vi valgt, med unntak av tabell 3, å ikke vise tall for denne sektoren i lønnsstatistikken. Det lave antallet gir ikke statistisk grunnlag for videre oppdeling av tallene. Tariffsektoren omfatter blant annet ansatte i Norges forskningsråd, NRK og Posten, og det lave antallet respondenter (36) sammenfaller med et lavt antall medlemmer fra denne sektoren i Samfunnsviterne. Tabell 3. Lønn etter sektor og kjønn Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Begge kjønn Totalt 568 566 493 500 548 500 613 500 5 377 Stat 559 124 483 500 538 500 603 500 2 864 Kommunal sektor 569 873 508 500 558 500 618 500 1 218 Privat 590 264 478 500 553 500 677 250 726 Spekter Helse 583 257 503 500 553 500 618 500 283 Oslo kommune 587 526 508 500 558 500 648 500 250 Spekter trad. 590 861 506 000 573 500 673 500 36 Menn Totalt 568 566 493 500 548 500 613 500 5 377 Stat 559 124 483 500 538 500 603 500 2 864 Kommunal sektor 569 873 508 500 558 500 618 500 1 218 Privat 590 264 478 500 553 500 677 250 726 Spekter Helse 583 257 503 500 553 500 618 500 283 Oslo kommune 587 526 508 500 558 500 648 500 250 Spekter trad. 590 861 506 000 573 500 673 500 36 Kvinner Totalt 553 571 483 500 538 500 598 500 3 595 Stat 546 125 473 500 528 500 593 500 1 891 Kommunal sektor 559 972 503 500 553 500 603 500 843 Privat 561 722 458 500 528 500 638 500 463 Spekter Helse 557 512 498 500 538 500 588 500 196 Oslo kommune 574 569 503 500 558 500 628 500 179 Spekter trad. 570 021 493 500 528 500 656 000 23 SIDE 13
Sektorvise lønnsforskjeller I figur 3 kan man se hvordan lønnsnivået varierer mellom sektorene etter ansiennitet i femårsintervaller. Figuren viser gjennomsnittslønn etter tariffsektor og antall år etter eksamen. Respondentene i kommunal sektor har høyest lønn blant de med under fem års ansiennitet, men vi ser samtidig at denne sektoren har den flateste lønnsstrukturen med økende ansiennitet. Med andre ord er det her flere år i arbeid har minst effekt på lønnsnivået. De med over 15 år siden eksamen, tjener 100 000 kroner mer enn de med under fem år siden eksamen. Tilsvarende tall for privat sektor er nesten 200 000 kroner. Lønnsgapet mellom medlemmer ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. Etter rundt ti år i arbeid utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt rundt 60 000 kroner mellom ansatte i staten og privat sektor (se tabell 9 og 18). Privat sektor skiller seg ut ved å ha en av de laveste begynnerlønnene, men er allerede etter få år den sektoren som har de best betalte samfunnsviterne og humanistene. Figur 3. Lønn etter sektor og antall år siden endt hovedutdanning 750 000 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 450 000 400 000 350 000 Under 5 5-9 10-14 15+ Privat Spekter Helse Oslo kommune Kommunal sektor Stat SIDE 14
Lønn etter eksamensår Tabell 4 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen med få unntak med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, sektor, kjønn og utdanningsnivå. Lenger bak finner du tilsvarende tabeller for hver sektor. Tabell 4. Lønn etter eksamensår hovedutdanning Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2015 480 070 426 000 458 500 521 000 71 2014 470 611 428 500 458 500 503 500 175 2013 478 579 428 500 468 500 508 500 208 2012 485 065 438 500 473 500 508 500 235 2011 509 714 453 500 493 500 538 500 280 2010 523 073 468 500 508 500 562 250 246 2009 521 663 471 000 508 500 558 500 247 2008 532 573 488 500 518 500 558 500 232 2007 537 339 483 500 528 500 573 500 306 2006 546 359 493 500 528 500 591 000 271 2005 569 503 508 500 553 500 603 500 274 2004 571 648 498 500 548 500 617 250 168 2003 558 748 503 500 548 500 598 500 181 2002 591 463 523 500 578 500 632 250 194 2001 584 277 508 500 568 500 638 500 238 2000 593 700 528 500 583 500 638 500 225 1999 609 756 528 500 583 500 663 500 207 1998 606 186 532 250 591 000 653 500 196 1997 622 101 538 500 601 000 677 250 202 1996 617 630 533 500 593 500 653 500 173 1995 612 546 528 500 583 500 678 500 160 1994 616 261 538 500 593 500 663 500 134 1993 631 592 538 500 603 500 693 500 97 1992 624 597 523 500 593 500 684 750 82 1991 638 272 547 250 618 500 692 250 66 1990 598 500 532 250 596 000 638 500 52 1980 1989 667 440 558 500 628 500 733 500 387 Før 1980 687 892 564 750 641 000 778 500 70 SIDE 15
Lønn etter utdanningsgrad I tabell 5 ser vi at de aller fleste av respondentene har mastergrad eller hovedfag. Andelen er som i fjor økende og utgjør 83 prosent. 15 prosent har cand.mag.-grad eller tilsvarende, mens to prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Jo høyere utdanning, desto høyere lønn. Man ville kanskje kunne forvente at lønnsforskjellen mellom masternivå og cand.mag.-nivå skulle være større. Dette kan i stor grad forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe. 73 prosent av de med utdannelse på cand.mag.-nivå har over 15 år siden endt hovedutdanning, mens tilsvarende tall for de med mastergrad/hovedfag er 32 prosent. Tabell 5. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning År siden endt hovedutdanning Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Cand.mag. Alle 568 798 493 500 543 500 614 750 792 Under 5 462 388 428 500 458 500 496 000 27 5 9 515 687 462 250 503 500 544 750 48 10 14 546 443 473 500 538 500 593 500 141 15+ 583 684 503 500 558 500 638 500 576 Master/hovedfag Alle 566 981 493 500 548 500 613 500 4 488 Under 5 485 954 433 500 473 500 513 500 913 5 9 531 417 478 500 518 500 568 500 1 231 10 14 577 998 508 500 558 500 618 500 900 15+ 641 662 558 500 603 500 693 500 1 444 Doktorgrad Alle 640 046 563 500 628 500 703 500 97 Under 5 570 224 538 500 563 500 628 500 29 5 9 636 760 588 500 603 500 651 000 23 10 14 697 785 653 500 683 500 733 500 14 15+ 681 725 616 000 683 500 733 500 31 Fagbakgrunn Tabell 6 synliggjør eventuelle lønnsforskjeller etter fagbakgrunn. I likhet med i fjor ligger administrasjon/organisasjon/ledelse høyest. Deretter kommer samfunnsplanlegging, statsvitenskap og geografi. I den andre enden av spekteret finner vi kriminologi/offentlig rett, helse- og sosialfag, sosialantropologi samt kultur/religion/ estetiske fag. SIDE 16
Tabell 6. Lønn etter fag og antall år siden endt hovedutdanning Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Statsvitenskap Alle 586 306 493 500 553 500 643 500 1 341 Under 5 477 899 438 500 468 500 503 500 264 5 9 531 891 483 500 518 500 558 500 313 10 14 594 559 518 500 583 500 648 500 269 15+ 674 047 558 500 638 500 758 500 495 Spesialpedagogikk / pedagogikk Alle 555 157 508 500 548 500 593 500 541 Under 5 475 909 439 750 483 500 516 000 94 5 9 540 369 513 500 538 500 568 500 115 10 14 562 635 513 500 558 500 598 500 133 15+ 596 138 548 500 583 500 628 500 199 Sosiologi Alle 558 846 488 500 543 500 608 500 552 Under 5 467 500 426 000 453 500 503 500 75 5 9 521 653 473 500 508 500 558 500 130 10 14 555 120 503 500 538 500 603 500 112 15+ 610 351 538 500 593 500 663 500 235 Administrasjon/organisasjon/ledelse Alle 613 765 508 500 588 500 678 500 536 Under 5 556 630 468 500 518 500 611 000 123 5 9 589 738 503 500 563 500 653 500 105 10 14 621 535 528 500 591 000 698 500 84 15+ 653 488 548 500 616 000 726 000 224 Tverrfaglig Alle 549 162 468 500 516 000 599749,5 308 Under 5 478 250 438 500 460999,5 508499,5 74 5 9 513 282 473 500 501 000 558499,5 92 10 14 582 197 502 250 538 500 605999,5 48 15+ 623 234 509 750 598 500 682249,5 94 Sosialantropologi Alle 528 421 459 750 513 500 577 250 298 Under 5 456 912 418 500 448 500 478 500 40 5 9 490 488 453 500 483 500 528 500 88 10 14 519 055 471 000 513 500 568 500 63 15+ 591 864 518 500 573 500 641 000 107 SIDE 17
Tabell 6 fortsetter Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Geografi / samfunnsgeografi / arealplanlegging Alle 582 857 508 500 568 500 629749,5 280 Under 5 493 371 446 000 493 500 530999,5 39 5 9 550 683 501 000 543 500 590999,5 71 10 14 582 477 508 500 576 000 659749,5 44 15+ 628 817 558 500 606 000 672249,5 126 PR / info / media Alle 577 009 503 500 558 500 625999,5 275 Under 5 504 782 451 000 493 500 553499,5 39 5 9 541 528 493 500 528 500 583499,5 71 10 14 583 083 528 500 568 500 605999,5 72 15+ 629 682 543 500 588 500 683499,5 93 Helse- og sosialfag Alle 533 039 478 500 513 500 573499,5 214 Under 5 488 858 448 500 496 000 513 500 60 5 9 536 478 481 000 528 500 563 500 47 10 14 533 300 483 500 508 500 588 500 25 15+ 563 317 499 750 541 000 607 250 82 Psykologi Alle 547 944 491 000 538 500 593 500 207 Under 5 503 125 452 250 483 500 541 000 40 5 9 545 700 491 000 528 500 581 000 75 10 14 574 012 518 500 558 500 608 500 39 15+ 565 764 518 500 568 500 603 500 53 Språk og litteratur Alle 549 488 483 500 528 500 603 500 167 Under 5 455 318 423 500 453 500 493 500 33 5 9 514 560 473 500 508 500 558 500 33 10 14 597 071 508 500 561 000 656 000 28 15+ 589 595 518 500 568 500 628 500 73 Historie Alle 568 063 488 500 548 500 633 500 157 Under 5 449 416 419 750 431 000 473 500 18 5 9 492 465 448 500 493 500 528 500 29 10 14 589 000 508 500 533 500 648 500 30 15+ 614 312 528 500 593 500 676 000 80 SIDE 18
Tabell 6 fortsetter Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Kultur / religion / estetiske fag Alle 530 615 454 750 508 500 572249,5 182 Under 5 456 000 428 500 453 500 502249,5 30 5 9 523 763 448 500 503 500 563499,5 57 10 14 528 364 478 500 508 500 568499,5 37 15+ 577 379 504 750 561 000 623499,5 58 Samfunnsplanlegging Alle 589 710 518 500 578 500 653 500 95 Under 5 542 666 483 500 528 500 566 000 12 5 9 560 166 523 500 538 500 601 000 15 10 14 585 891 506 000 593 500 638 500 23 15+ 614 055 528 500 608 500 668 500 45 Kriminologi / offentlig rett Alle 521 966 454 750 496 000 579749,5 74 Under 5 439 266 418 500 458 500 478499,5 15 5 9 516 900 453 500 483 500 548499,5 25 10 14 550 583 471 000 528 500 583499,5 12 15+ 568 500 492 250 543 500 622 250 22 Samfunnsøkonomi Alle 578 431 503 500 553 500 638 500 73 Under 5 502 500 448 500 493 500 507 250 10 5 9 541 500 492 250 523 500 574 750 10 10 14 544 125 507 250 536 000 572 250 16 15+ 623 770 548 500 603 500 678 500 37 Filosofi / idéstudier Alle 546 000 493 500 513 500 572 250 44 Under 5 : : : : : 5 9 511 312 467 250 493 500 526 000 16 10 14 552 666 508 500 548 500 561 000 12 15+ 608 884 508 500 583 500 703 500 13 Arkeologi Alle 567 893 523 500 568 500 598 500 33 Under 5 : : : : : 5 9 510 000 472 250 516 000 536 000 10 10 14 566 625 529 750 568 500 592 250 8 15+ 607 166 573 500 593 500 613 500 15 SIDE 19
Fag og utdanningsgrad Tabell 7 viser lønn etter utdanningsgrad og fagretning. Det er relativt stor variasjon i utdanningsnivået blant medlemmer med forskjellig fagbakgrunn. Rundt 90 prosent av medlemmene med geografi, sosialantropologi og statsvitenskap har mastergrad eller hovedfag, mens de med utdanning innen helse- og sosialfag og PR/info/media kun er rundt 60 prosent på master-/hovedfagsnivå. Tabell 7. Lønn etter fag og utdanningsgrad Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Statsvitenskap Cand.mag. eller tilsvarende 581 659 493 500 553 500 643 500 116 Master/hovedfag 585 690 493 500 548 500 643 500 1 213 Doktorgrad 693 500 642 250 676 000 734 750 12 Sosiologi Cand.mag. eller tilsvarende 533 877 473 500 523 500 588 500 53 Master/hovedfag 559 042 488 500 548 500 603 500 482 Doktorgrad 631 147 583 500 638 500 683 500 17 Spesialpedagogikk / pedagogikk Cand.mag. eller tilsvarende 557 884 503 500 553 500 593 500 65 Master/hovedfag 555 039 508 500 551 000 593 500 472 Administrasjon/organisasjon/ledelse Cand.mag. eller tilsvarende 602 560 518 500 583 500 663 500 133 Master/hovedfag 616 463 508 500 588 500 678 500 399 Sosialantropologi Cand.mag. eller tilsvarende 503 500 453 500 468 500 528 500 29 Master/hovedfag 531 463 468 500 518 500 583 500 262 Doktorgrad 517 785 471 000 508 500 553 500 7 Geografi / samfunnsgeografi Cand.mag. eller tilsvarende 560 868 486 000 548 500 603 500 19 Master/hovedfag 583 813 508 500 568 500 631 000 255 Doktorgrad 611 833 562 250 628 500 668 500 6 SIDE 20
Tabell 7 fortsetter Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall PR / info / media Cand.mag. eller tilsvarende 584 812 508 500 558 500 606 000 80 Master/hovedfag 572 394 499 750 558 500 623 500 190 Doktorgrad 627 500 573 500 648 500 653 500 5 Tverrfaglig Cand.mag. eller tilsvarende 587 000 503 500 566 000 656 000 70 Master/hovedfag 534 120 463 500 503 500 569 750 232 Doktorgrad 689 333 537 250 668 500 822 250 6 Helse- og sosialfag Cand.mag. eller tilsvarende 534 064 483 500 513 500 558 500 62 Master/hovedfag 531 543 478 500 513 500 573 500 150 Psykologi Cand.mag. eller tilsvarende 550 642 503 500 548 500 603 500 21 Master/hovedfag 546 906 489 750 538 500 583 500 182 SIDE 21
Etterog videreutdanning Som det går fram av figur 4, er omfanget av etter- og videreutdanning stort, men svært varierende mellom sektorene. Særlig Spekter helse skiller seg ut med den største andelen som har tatt etter- og videreutdanning, både fullfinansiert og delfinansiert, til sammen 66 prosent. Oslo kommune er den sektoren med den laveste andelen som oppgir å ha tatt etter- og videreutdanning, der 37 prosent av respondentene oppgir at de har tatt etter- og videreutdanning. Trolig er det flere arbeidsområder i helsesektoren hvor etter- og videreutdanning følger stillingen og er mer eller mindre obligatorisk. Figur 4. Etter- og videreutdanning Stat Spekter helse Privat Oslo kommune Kommunal sektor 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja - egenfinansiert Ja - delfinansiert mellom egenfinansiering/annet Ja - fullfinansiert av arbeidsgiver Nei SIDE 22
foto > Håvard Schei > havardschei.com
Jobbytte gir lønnshopp, for de fleste I underkant av hver femte respondent oppgir å ha byttet jobb i løpet av 2015. Av disse har om lag halvparten byttet jobb internt i virksomheten, og den andre halvparten har byttet jobb til annen virksomhet. Det er ingen vesentlig endring i disse tallene fra året før. I figur 5 har respondentene som har byttet jobb, angitt eventuell endring i lønn i forbindelse med bytte til ny jobb. Jobbytte til annen virksomhet gir helt klar størst lønnsmessig utslag. De får i mye større grad store lønnstillegg som et resultat av jobbyttet enn de som bytter internt i virksomheten. Samtidig er også denne gruppen overrepresentert blant de som går ned i lønn ved jobbytte. For denne gruppen er det da trolig andre drivere enn lønn som ligger til grunn for jobbyttet. 100 % 90 % Figur 5. Endret lønn ved jobbytte internt og til annen virksomhet 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ny jobb internt i virksomheten Ny jobb i annen virksomhet Ned i lønn Ingen endring Opp under 50 000 Opp over 50 000 SIDE 24
Lønn etter fylke Det er relativt liten forskjell på lønnsnivået rundt i landet. Hvis man ser bort fra medlemmene som oppgir at de jobber i utlandet, er lønnsnivået som i fjor høyest i Hedmark med 106 prosent av landsgjennomsnittet. Buskerud ligger lavest og skiller seg noe ut med 92 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for alle respondentene er 42 år, mens den er lavest i Oslo og Buskerud med 41 og høyest i Hedmark med 48. Gjennomsnittsalderen er omtrent lik som i 2014. Tabell 8. Gjennomsnittslønn og gjennomsnittsalder etter arbeidsstedsfylke Fylke Lønn Relativ-prosent Gjsn. alder Antall Utland 640 194 113 45 59 Hedmark 600 523 106 48 84 Aust-Agder 581 051 102 44 49 Oslo 578 589 102 41 2530 Sogn og Fjordane 573 375 101 43 40 Hele landet 568 566 100 42 5377 Akershus 565 208 99 42 390 Møre og Romsdal 562 797 99 44 89 Vest-Agder 562 750 99 43 100 Nord-Trøndelag 562 333 99 45 60 Rogaland 560 779 99 43 238 Oppland 560 531 99 46 64 Telemark 558 500 98 44 65 Østfold 558 242 98 44 136 Nordland 558 156 98 44 131 Sør-Trøndelag 556 320 98 43 348 Troms 555 923 98 44 209 Vestfold 554 423 98 44 151 Finnmark 550 233 97 42 75 Hordaland 549 094 97 43 446 Buskerud 521 875 92 41 112 SIDE 25
STATLIG SEKTOR Tallene er basert på besvarelsene fra 2864 medlemmer i statlig sektor. Respondentene fra statlige virksomheter utgjør 53 prosent av alle som har svart. Kjønnsfordelingen er 34 prosent menn og 66 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i statlig sektor er 559 124 kroner. Endringen fra 2014 er 1,6 prosent. Menn tjener 584 386 kroner, og kvinner tjener 546 125 kroner. Kvinner tjener 93 prosent av det menn gjør.
Figur 6. Lønn i statlig sektor etter kjønn og år siden endt utdanning 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Under 5 5-9 10-14 15+ SIDE 27
Lønn etter eksamensår i statlig sektor Tabell 9 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Tabell 9. Lønn etter eksamensår i statlig sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2015 468 500 423 500 448 500 518 500 33 2014 459 310 423 500 446 000 493 500 82 2013 473 747 428 500 458 500 501 000 107 2012 479 838 438 500 468 500 501 000 127 2011 481 583 443 500 468 500 508 500 120 2010 513 151 468 500 503 500 528 500 129 2009 506 589 468 500 498 500 538 500 123 2008 517 052 473 500 508 500 548 500 114 2007 524 500 468 500 508 500 563 500 180 2006 533 291 493 500 518 500 568 500 144 2005 552 222 503 500 543 500 588 500 137 2004 551 416 483 500 528 500 613 500 84 2003 539 131 478 500 518 500 583 500 103 2002 582 052 523 500 568 500 613 500 114 2001 558 913 498 500 548 500 593 500 133 2000 598 224 538 500 593 500 638 500 127 1999 590 797 518 500 568 500 638 500 111 1998 587 039 523 500 583 500 628 500 113 1997 621 110 538 500 603 500 663 500 113 1996 598 126 528 500 583 500 636 000 95 1995 604 333 516 000 568 500 674 750 84 1994 621 766 528 500 593 500 663 500 75 1993 635 956 548 500 603 500 698 500 57 1992 604 522 518 500 593 500 619 750 44 1991 626 785 533 500 583 500 703 500 35 1990 587 166 521 000 588 500 628 500 30 1980 1989 667 291 558 500 628 500 733 500 213 Før 1980 678 702 558 500 613 500 713 500 37 SIDE 28
Utdanningsgrad I tabell 10 ser vi at de aller fleste av respondentene i statlig sektor har mastergrad eller hovedfag. De utgjør hele 83 prosent. 14 prosent har cand.mag.-grad eller tilsvarende, mens 2 prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Lønnsforskjellen mellom de med mastergrad og de med cand.mag. er minimal i staten. Høyere utdanning gir tilsynelatende ikke høyere lønn, men man må her ta høyde for at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet. De er i gjennomsnitt syv år eldre enn de med mastergrad/hovedfag. Tabell 10. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i statlig sektor 2015 År siden endt hovedutdanning Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Cand.mag. Alle 566 861 483 500 538 500 603 500 412 Under 5 : : : : : 5 9 487 847 456 000 483 500 511 000 23 10 14 535 473 468 500 513 500 579 750 76 15+ 581 435 498 500 558 500 628 500 310 Master/hovedfag Alle 555 515 473 500 528 500 603 500 2 388 Under 5 471 862 428 500 458 500 498 500 450 5 9 518 001 473 500 508 500 548 500 652 10 14 557 487 503 500 548 500 603 500 484 15+ 631 759 548 500 603 500 678 500 802 Doktorgrad Alle 643 968 562 250 628 500 699 750 64 Under 5 551 312 516 000 553 500 586 000 16 5 9 646 500 601 000 613 500 646 000 15 10 14 697 590 623 500 673 500 771 000 11 15+ 682 818 609 750 688 500 733 500 22 SIDE 29
Lønn etter arbeidsplass Tabell 11 viser gjennomsnittslønn blant respondentene i lønnsundersøkelsen etter arbeidsplass i statlig sektor. Alle arbeidsplasser med flere enn fem respondenter er tatt med. I likhet med i 2014, ligger de fleste departementene over gjennomsnittet, mens store arbeidsplasser som NAV og UDI ligger under. Det gjør stort sett også universiteter og høgskoler. Tabell 11. Gjennomsnittslønn etter arbeidsplass i statlig sektor Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn Gjsn antall år siden eksamen DEP Helse- og omsorgsdepartementet 28 726 714 16 Luftfartstilsynet 5 662 500 14 Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) 25 649 700 15 DEP Justis- og beredskapsdepartementet 41 649 170 16 DEP Utenriksdepartementet 155 644 193 19 DEP Arbeids- og sosialdepartementet 11 639 863 13 Brønnøysundregistrene 5 639 500 20 DEP Finansdepartementet 7 634 214 13 DEP Kulturdepartementet 24 632 666 15 DEP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 21 616 357 18 DEP Kunnskapsdepartementet 47 616 265 16 Toll- og avgiftsdirektoratet 10 611 500 12 Skatteetaten 33 610 015 13 DEP Kommunal- og moderniseringsdepartementet 64 609 437 15 DEP Nærings- og handelsdepartementet 12 607 666 12 DEP Forsvarsdepartementet 29 605 224 15 Nasjonalt folkehelseinstitutt 12 603 083 13 Barne- ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) 32 600 218 17 Forsvaret (herunder alle tilhørende avdelinger) 38 592 710 10 Mattilsynet 6 592 666 20 Husbanken 20 590 250 13 Politidirektoratet 22 589 181 10 Annet direktorat 86 586 465 12 PST 19 586 394 11 Utdanningsdirektoratet 31 584 467 15 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 29 579 000 17 Helsedirektoratet 64 577 640 13 Statens vegvesen Vegdirektoratet 76 577 315 14 Riksrevisjonen 43 574 779 11 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 26 573 500 10 DEP Samferdselsdepartementet 15 572 833 14 Arbeidstilsynet 22 572 818 15 Miljødirektoratet 10 572 500 16 Politiets utlendingsenhet 6 568 500 8 NORAD 28 568 321 12 Jernbaneverket 41 565 817 10 DEP Nærings- og fiskedepartementet 17 565 264 10 Universitetet i Oslo 89 560 691 10 Total 2856 559 124 13 SIDE 30
Tabell 11 fortsetter Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn Gjsn antall år siden eksamen DEP Klima- og miljøverndepartementet 16 558 500 12 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE 11 558 045 9 Annet enn opplistet 371 557 075 12 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 16 552 250 13 Høgskolen i Oslo og Akershus 43 550 709 13 DEP Landbruks- og matdepartementet 11 548 500 14 Fylkesmannen 68 548 205 15 Sametinget 6 547 666 12 Statistisk sentralbyrå 39 543 500 11 VOX 15 543 166 15 Fiskeridirektoratet 13 536 192 16 Universitetet for miljø- og biovitenskap 9 532 388 11 Norges forskningsråd 19 525 868 9 KRIPOS 7 525 642 11 Kystverket 13 522 346 14 UiT Norges arktiske universitet 45 520 833 10 Universitetet i Stavanger 19 518 236 14 Medietilsynet 6 516 833 16 Universitetet i Bergen 34 516 441 13 NTNU 37 513 635 10 Utlendingsnemda (UNE) 29 512 120 11 NAV 536 511 083 13 Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) 11 501 681 13 Utlendingsdirektoratet (UDI) 158 500 588 11 Statens lånekasse for utdanning 20 490 750 14 Universitetet i Nordland 8 483 500 7 Universitetet i Agder 10 474 000 11 Oslo politidistrikt 28 462 785 8 SIDE 31
Tabell 12. Lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor. Utvalgte stillingskoder Antall respondenter Andel kvinner Gjennomsnittslønn Kvinners lønn som andel av menns Stillingskode Kvinne Mann Totalt Prosent Kvinne Mann Totalt Prosent Total 1891 973 2851 66 546 125 584 386 559 124 93 1364 Seniorrådgiver 524 291 815 64 577 430 597 520 584 603 97 1434 Rådgiver 543 226 769 71 487 698 494 384 489 663 99 1408 Førstekonsulent 192 60 252 76 435 140 432 000 434 392 101 1448 Seniorrådgiver (departement) 142 108 250 57 598 957 598 083 598 580 100 1363 Seniorkonsulent 63 14 77 82 482 944 499 571 485 967 97 1436 Rådgiver (departement) 48 28 76 63 493 708 511 178 500 144 97 1211 Seksjonssjef 37 26 63 59 706 743 720 423 712 388 98 1407 Avdelingsleder 35 11 46 76 626 285 671 681 637 141 93 1218 Avdelingsdirektør (department) 18 22 40 45 831 000 847 363 840 000 98 1060 Avdelingsdirektør 21 13 34 62 837 071 897 730 860 264 93 1054 Kontorsjef 21 11 32 66 583 023 617 136 594 750 94 1113 Prosjektleder 17 9 26 65 615 558 622 944 618 115 99 1059 Underdirektør 11 14 25 44 643 500 677 071 662 300 95 1217 Underdirektør (departement) 16 9 25 64 678 500 682 944 680 100 99 1017 Stipendiat 15 9 24 63 454 500 457 388 455 583 99 1538 Fagdirektør 14 10 24 58 728 857 696 000 715 166 105 1008 Høgskolelektor 15 5 20 75 536 500 541 500 537 750 99 Samfunnsviterne i NAV Som det går fram av tabell 11 er NAV den største statlige arbeidsplassen blant Samfunnsviternes medlemmer. Tabell 13 viser hvordan gjennomsnittslønnen og ansienniteten varierer innen NAV. Lønnen er som i 2014 høyest i Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAV Fylke, mens NAV Forvaltning og NAV Kontor ligger lønnsmessig godt under gjennomsnittet. Generelt ser det ut til å være en sammenheng mellom lønnsnivå og ansiennitet, her representert som gjennomsnittlig antall år siden endt hovedutdanning. SIDE 32
Tabell 13. Gjennomsnittslønn etter organisatorisk enhet i NAV Enhet Antall respondenter Gjennomsnittslønn Gjsn. år siden eksamen NAV Arbeids- og velferdsdirektorat 65 594 423 15 NAV Fylke 58 569 275 16 NAV Arbeidsrådgivning 10 532 500 25 NAV Pensjon 17 527 323 9 NAV Klageinstans 8 519 125 14 NAV Hjelpemiddler 14 516 714 18 NAV Arbeidslivssenter 58 511 258 17 Hele NAV 536 511 083 13 NAV Kontroll 23 496 760 11 NAV Internasjonalt 20 494 000 9 NAV Kontor 175 483 014 11 NAV Forvaltning 47 459 882 11 Tabell 14. Lønn etter stilling og kjønn i NAV. Utvalgte stillingskoder Antall respondenter Andel kvinner Gjennomsnittslønn Kvinners lønn som andel av menns Stillingskode Kvinne Mann Totalt Prosent Kvinne Mann Totalt Prosent Alle 373 163 536 70 505 282 524 358 511 083 96 1434 Rådgiver 167 63 230 73 480 236 486 515 481 956 99 1408 Førstekonsulent 91 31 122 75 430 368 427 532 429 647 101 1364 Seniorrådgiver 60 42 102 59 564 083 564 095 564 088 100 1407 Avdelingsleder 23 5 28 82 573 065 582 500 574 750 98 1211 Seksjonssjef 6 5 11 55 778 500 690 500 738 500 113 1054 Kontorsjef 4 5 9 44 591 000 625 500 610 166 94 SIDE 33
KOMMUNAL SEKTOR 1218 medlemmer ansatt i kommunale virksomheter besvarte undersøkelsen, noe som utgjør 23 prosent av alle respondentene. Kjønnsfordelingen er 31 prosent menn og 69 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i kommunal sektor er 569 873 kroner. Endringen fra 2014 er 2,9 prosent. Menn tjener 592 130 kroner, og kvinner tjener 559 972 kroner. Kvinner tjener 95 prosent av det menn gjør.
Figur 7. Lønn i kommunal sektor etter kjønn og år siden endt hovedutdanning 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Under 5 5-9 10-14 15+ SIDE 35
Lønn etter eksamensår Tabell 15 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Tabell 15. Lønn etter eksamensår i kommunal sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2015 516 312 468 500 516 000 574 750 16 2014 492 666 449 750 488 500 508 500 30 2013 499 068 451 000 496 000 534 750 44 2012 496 912 452 250 481 000 514 750 40 2011 531 642 489 750 518 500 577 250 70 2010 525 954 483 500 518 500 563 500 55 2009 536 277 503 500 521 000 559 750 54 2008 530 057 493 500 528 500 558 500 61 2007 541 982 527 250 543 500 573 500 56 2006 539 134 496 000 543 500 581 000 63 2005 582 818 514 750 566 000 639 750 66 2004 571 543 514 750 561 000 608 500 46 2003 566 000 528 500 561 000 604 750 48 2002 575 264 514 750 566 000 608 500 34 2001 601 178 542 250 581 000 659 750 56 2000 576 978 533 500 573 500 618 500 46 1999 616 000 557 250 593 500 654 750 40 1998 588 276 558 500 586 000 626 000 38 1997 599 333 534 750 573 500 652 250 42 1996 604 571 546 000 593 500 634 750 42 1995 595 565 527 250 586 000 651 000 46 1994 584 750 546 000 581 000 629 750 36 1993 603 250 517 250 608 500 648 500 20 1992 609 152 526 000 573 500 646 000 23 1991 612 666 549 750 636 000 673 500 18 1990 614 750 537 250 613 500 646 000 12 1980 1989 639 563 559 750 611 000 677 250 94 Før 1980 690 090 591 000 696 000 777 250 22 SIDE 36
Utdanningsgrad I tabell 16 ser vi at de aller fleste av respondentene også i kommunal sektor har mastergrad eller hovedfag. Disse utgjør her 82 prosent, mens 17 prosent har cand. mag.-grad eller tilsvarende. Også i kommunal sektor er gjennomsnittslønnen nokså lik mellom de med utdanning på cand.mag.-nivå og de med mastergrad/hovedfag. Dette kan blant annet forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet. De er i gjennomsnitt syv år eldre enn de med master/hovedfag. Det kan også være systematiske skjevheter etter utdanningsretning, stilling og kjønn. Tabell 16. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i kommunal sektor År siden endt hovedutdanning Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Cand.mag. Alle 565 657 503 500 553 500 618 500 207 Under 5 481 192 443 500 453 500 518 500 13 5 9 509 500 466 000 506 000 543 500 10 10 14 561 681 498 500 558 500 613 500 33 15+ 577 516 518 500 558 500 631 000 151 Master/hovedfag Alle 570 139 508 500 558 500 613 500 1 001 Under 5 511 733 463 500 498 500 548 500 186 5 9 535 810 498 500 528 500 568 500 277 10 14 582 500 528 500 568 500 621 000 215 15+ 624 986 563 500 603 500 666 000 323 Doktorgrad Alle 630 500 561 000 653 500 677 250 10 SIDE 37
Lønn etter stilling Tabell 17 viser lønn etter stillingskode i kommunal sektor. I kommunal sektor tjener kvinner 95 prosent av menns lønn, mens vi innenfor hver enkelt stillingskode stort sett har mindre kjønnsforskjeller. Bakgrunnen for forskjellen i totalen ser ut til å være at kvinner er overrepresentert i lavere lønnede koder og menn er overrepresentert i høyere lønnede koder. Tabell 17. Lønn etter stilling i kommunal sektor Stillingskategori/arbeidstittel Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 4354 Rådgiver i konkurranseutsatte bedrifter 562 875 507 250 551 000 566 000 24 Derav: Forvaltningsrevisor 555 642 527 250 553 500 557 250 14 Rådgiver 551 000 513 500 548 500 587 250 6 6000 7000 Gjennomgående stillinger i kapittel 4B 470 225 433 500 468 500 499 750 140 Derav: Konsulent 451 500 413 500 448 500 478 500 45 Saksbehandler 442 194 417 250 451 000 476 000 18 PP-rådgiver 523 115 498 500 518 500 548 500 13 Fagkonsulent 469 333 458 500 486 000 509 750 6 7900 Undervisningsstillinger i kapittel 4C 533 954 491 000 526 000 593 500 22 Derav: Lektor 557 250 517 250 551 000 596 000 8 8451 Leder i kapittel 5 611 576 563 500 618 500 668 500 65 Derav: Leder 617 293 568 500 618 500 668 500 29 PP-leder 662 071 641 000 643 500 671 000 7 8530 Rådgiver i kapittel 5 556 899 518 500 553 500 593 500 802 Derav: Rådgiver 553 857 517 250 548 500 593 500 392 PP-rådgiver 548 234 523 500 553 500 588 500 164 Seniorrådgiver 606 532 573 500 603 500 638 500 61 Spesialrådgiver 600 517 543 500 588 500 658 500 57 Saksbehandler 496 357 453 500 508 500 518 500 21 Prosjektleder 567 666 509 750 521 000 588 500 12 Spesialkonsulent 518 954 486 000 523 500 568 500 11 SIDE 38
Tabell 17 fortsetter Stillingskategori/arbeidstittel Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 9400 Ledere (3.4.1) i kapittel 3 750 512 663 500 733 500 823 500 77 Derav: Kommunalsjef 840 722 783 500 853 500 928 500 9 Leder 756 500 723 500 768 500 778 500 5 Enhetsleder 669 676 648 500 663 500 708 500 17 Assisterende rådmann 764 928 723 500 763 500 798 500 7 Avdelingsleder/undervisningsinspektør/ fagleder 685 722 618 500 683 500 758 500 9 9900 Andre ledere (3.4.2) i kapittel 3 674 618 621 000 676 000 723 500 76 Derav: Enhetsleder 660 000 628 500 661 000 683 500 10 Avdelingsleder 614 000 561 000 616 000 663 500 10 Leder 641 416 628 500 643 500 683 500 12 Seksjonsleder 711 357 693 500 698 500 763 500 7 Virksomhetsleder 698 500 616 000 733 500 768 500 7 SIDE 39
OSLO KOMMUNE 250 medlemmer i Oslo kommune besvarte undersøkelsen. Dette utgjør fem prosent av alle respondenter. Kjønnsfordelingen er 28 prosent menn og 72 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i Oslo kommune er 587 526 kroner. Endringen fra 2014 er 1,9 prosent. Menn tjener 620 190 kroner, og kvinner tjener 574 569 kroner. Kvinner tjener 93 prosent av det menn gjør.
Figur 8. Lønn i Oslo kommune etter kjønn og år siden endt hovedutdanning 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Under 5 5-9 10-14 15+ SIDE 41
Lønn etter eksamensår Tabell 18 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Lønnstall er utelatt der det mindre enn fem respondenter. Tabell 18. Lønn etter eksamensår i Oslo kommune Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2015 : : : : : 2014 488 500 458 500 483 500 528 500 13 2013 480 722 448 500 503 500 503 500 9 2012 498 230 453 500 508 500 583 500 13 2011 507 323 483 500 503 500 508 500 17 2010 521 576 488 500 518 500 538 500 13 2009 559 653 508 500 548 500 583 500 13 2008 557 833 508 500 528 500 611 000 15 2007 574 088 538 500 568 500 603 500 17 2006 534 333 503 500 533 500 564 750 12 2005 591 166 543 500 563 500 608 500 15 2004 549 333 497 250 538 500 621 000 6 2003 617 250 578 500 611 000 656 000 8 2002 631 833 583 500 613 500 653 500 9 2001 630 318 533 500 638 500 686 000 11 2000 543 500 521 000 533 500 587 250 6 1999 657 785 576 000 693 500 716 000 7 1998 676 357 571 000 678 500 738 500 7 1997 620 375 572 250 648 500 663 500 8 1996 : : : : : 1995 639 125 572 250 626 000 669 750 8 1994 : : : : : 1993 : : : : : 1992 : : : : : 1991 748 500 623 500 718 500 843 500 5 1990 : : : : : 1980 1989 701 441 583 500 678 500 773 500 17 Før 1980 758 500 683 500 793 500 813 500 5 SIDE 42
Utdanningsgrad De aller fleste av respondentene i tariffsektor Oslo kommune har mastergrad eller hovedfag (tabell 19). De utgjør hele 84 prosent. 16 prosent (33 respondenter) har cand. mag.-grad eller tilsvarende. De med utdannelse på cand.mag.-nivå har høyere gjennomsnittslønn. Dette forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå i Oslo kommune er i snitt ni år eldre enn de med mastergrad/hovedfag. Sammenligner vi kun de med over fem års ansiennitet, tjener de med høyere utdanning mer. Tabell 19. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i Oslo kommune År siden endt hovedutdanning Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Cand.mag. Alle 591 227 518 500 558 500 628 500 33 Under 5 : : : : : 5 9 532 500 518 500 528 500 548 500 5 10 14 602 666 512 250 568 500 621 000 6 15+ 619 000 538 500 606 000 686 000 20 Master/hovedfag Alle 585 805 508 500 558 500 648 500 211 Under 5 490 822 457 250 493 500 521 000 48 5 9 548 419 504 750 538 500 588 500 62 10 14 607 104 543 500 603 500 653 500 43 15+ 688 586 583 500 658 500 758 500 58 Doktorgrad Alle 627 666 596 000 613 500 653 500 6 SIDE 43
Lønn etter stilling Tabell 20 viser lønn etter stillingskode i Oslo kommune. Datagrunnlaget er ikke stort nok til å dele opp tallene etter kjønn. Tabell 20. Lønn etter stilling i Oslo kommune Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle 587 526 508 500 558 500 648 500 250 Spesialkonsulent (kode 228) 539 947 511 000 538 500 558 500 38 PP-rådgiver (kode 138) 543 291 503 500 538 500 576 000 24 Spesialkonsulent II (kode 195) 622 666 603 500 611 000 648 500 18 Fagkonsulent (kode 158) 521 441 498 500 518 500 538 500 17 Spesialrådgiver (kode 214) 670 500 646 000 663 500 701 000 15 Seksjonssjef (kode 403) 714 500 656 000 671 000 787 250 10 Rådgiver (kode 452) 522 000 489 750 513 500 578 500 10 Seksjonsleder (uavhengig av kode) 674 125 627 250 651 000 699 750 8 Ingeniørstilling (kode 41-46) 560 166 512 250 538 500 572 250 6 Avd.direktør (kode 226) 937 666 858 500 948 500 1 008 500 6 Avdelingsleder (uavhengig av kode) 671 000 611 000 633 500 704 750 6 Førstekonsulent (kode 36) 466 000 429 750 458 500 506 000 6 Lektor (kode uavhengig) 543 500 516 000 548 500 577 250 6 Seniorkonsulent (kode 38) 690 500 678 500 693 500 718 500 5 SIDE 44
foto > Håvard Schei > havardschei.com
PRIVAT SEKTOR Totalt 726 av respondentene i undersøkelsen er ansatt i privat sektor. Dette utgjør 14 prosent av alle respondenter. Kjønnsfordelingen er 36 prosent menn og 64 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i privat sektor er 590 264 kroner. Endringen fra 2014 er 2,5 prosent. Menn tjener 640 511, og kvinner tjener 561 722. Kvinner tjener 88 prosent av det menn gjør. En stor andel jobber innenfor frivillige organisasjoner, fagforeninger og lignende, altså ikke først og fremst i det man tradisjonelt omtaler som det private næringsliv.
Figur 9. Lønn i privat sektor etter kjønn og år siden endt utdanning 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Under 5 5-9 10-14 15+ SIDE 47
Lønn etter eksamensår Tabell 21 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Lønnstall er utelatt der det er mindre enn fem respondenter. Tabell 21. Lønn etter eksamensår i privat sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 2015 466 083 403 500 446 000 497 250 18 2014 461 378 403 500 453 500 508 500 41 2013 469 636 416 000 456 000 503 500 44 2012 489 333 429 750 488 500 541 000 42 2011 532 115 438 500 498 500 588 500 65 2010 543 954 463 500 533 500 573 500 33 2009 520 088 463 500 503 500 568 500 45 2008 575 913 503 500 548 500 618 500 29 2007 569 040 508 500 558 500 618 500 37 2006 596 000 503 500 598 500 648 500 42 2005 607 000 502 250 578 500 673 500 40 2004 675 270 553 500 618 500 749 750 24 2003 623 763 538 500 588 500 653 500 19 2002 628 500 523 500 618 500 698 500 25 2001 697 447 586 000 713 500 748 500 19 2000 611 000 507 250 578 500 671 000 24 1999 649 145 493 500 673 500 758 500 31 1998 689 152 618 500 648 500 828 500 23 1997 646 312 507 250 688 500 733 500 24 1996 738 187 598 500 713 500 869 750 16 1995 715 333 591 000 658 500 868 500 15 1994 692 785 591 000 661 000 782 250 14 1993 661 277 548 500 618 500 783 500 9 1992 802 666 677 250 738 500 912 250 6 1991 654 333 594 750 618 500 653 500 6 1990 617 500 533 500 673 500 678 500 5 1980 1989 790 629 628 500 778 500 951 000 27 Før 1980 : : : : : SIDE 48
Utdanningsgrad De fleste av respondentene i privat sektor har mastergrad eller hovedfag (tabell 22). De utgjør 87 prosent av respondentene. 11 prosent har cand.mag.-grad eller tilsvarende, mens 1 prosent har doktorgrad eller tilsvarende. Tabell 22. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i privat sektor År siden endt hovedutdanning Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Cand.mag. Alle 595 413 493 500 573 500 678 500 81 Under 5 441 625 398 500 446 000 482 250 8 5 9 586 833 503 500 563 500 653 500 9 10 14 560 687 451 000 573 500 618 500 16 15+ 634 229 527 250 638 500 701 000 48 Master/hovedfag Alle 588 958 473 500 548 500 673 500 635 Under 5 490 781 423 500 473 500 523 500 197 5 9 558 451 488 500 538 500 619 750 176 10 14 651 022 548 500 613 500 731 000 110 15+ 706 608 564 750 681 000 823 500 152 Doktorgrad Alle 631 500 592 250 673 500 713 500 10 SIDE 49
Lønn etter stilling Tabell 23 viser lønn etter stillingsbenevnelse i privat sektor. Datagrunnlaget er ikke stort nok til å dele opp tallene etter kjønn. Tabell 23. Lønn etter stillingsbenevnelse i privat sektor Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle 590 264 478 500 553 500 677 250 726 Rådgiver 524 985 459 750 503 500 568 500 102 Konsulent 534 043 448 500 498 500 573 500 69 Seniorrådgiver 665 291 572 250 636 000 748 500 60 Daglig leder 720 947 566 000 696 000 816 000 48 Prosjektleder 554 970 466 000 546 000 616 000 34 Kommunikasjonsrådgiver 551 156 497 250 546 000 594 750 32 Avdelingsleder 741 403 521 000 733 500 903 500 31 Seniorkonsulent 592 388 523 500 588 500 641 000 27 Spesialrådgiver 680 772 552 250 663 500 798 500 22 HR-rådgiver 664 690 548 500 628 500 808 500 21 Seksjonsleder 687 785 542 250 776 000 842 250 14 Kommunikasjonssjef 764 750 691 000 721 000 781 000 10 Organisasjonsrådgiver 543 500 458 500 553 500 596 000 10 Programkoordinator 445 166 418 500 438 500 468 500 9 Prosjektansvarlig 519 125 482 250 506 000 522 250 8 Prosjektkoordinator 507 250 398 500 518 500 578 500 8 Prosjektmedarbeider 434 928 398 500 403 500 471 000 7 Fagkonsulent 701 000 568 500 671 000 803 500 6 Forsker 641 000 583 500 628 500 696 000 6 SIDE 50
Bransje I tabell 24 har vi delt opp respondentene i privat sektor etter hvilken bransje de oppgir å arbeide i. Det er relativt stor forskjell på lønnen fra bransje til bransje. Den største gruppa, som jobber i organisasjoner, tjener 588 000 kroner og ligger dermed nesten på gjennomsnittet. De som jobber i næringslivet og konsulentbransjen, tjener mest, mens helse/sosial og forskning/utdanning ligger godt under gjennomsnittet. Vi ser videre i figur 10 at det er stor variasjon i lønnsspredningen bransjene imellom. Tabell 24. Lønn etter bransje i privat sektor Bransje Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Organisasjon / tredje sektor 588 568 468 500 538 500 674 750 276 Konsulentbransjen 610 359 493 500 578 500 693 500 160 Næringsliv for øvrig 598 841 468 500 558 500 711 000 155 Forskning/utdanning 556 250 472 250 541 000 601 000 40 Helse/sosial 527 549 438 500 518 500 593 500 51 Media og kommunikasjon 593 621 498 500 568 500 648 500 41 750 000 700 000 650 000 Figur 10. Lønnsspredning i form av kvartildifferanse etter bransje i privat sektor 600 000 550 000 500 000 450 000 400 000 350 000 Organisasjon Konsulentbransjen Næringsliv for øvrig Forskning /utdanning Helse/sosial Media og kommunikasjon SIDE 51