ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå juni 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eugenia Vidal-Gil, Eugenia.Vidal-Gil@nav.no, 28. juni 219. // NOTAT Nedgang i bruttoledigheten Etter en økning i mai, gikk summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledigheten) ned med 7 personer i juni, ifølge tall som er sesongkorrigert og justert for bruddet som innføring av forenklet registrering i november 218 har medført. Antallet helt ledige falt med 6 personer fra mai til juni, mens antallet arbeidssøkere på tiltak falt med 1. I løpet av første halvår har bruttoledigheten gått ned med 4 personer, mens antall helt ledige har gått ned med 3 9. Se nærmere forklaring om bruddet i statistikken under Spesielle forhold nederst i dette notatet. I juni var 73 5 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Bruttoledigheten utgjør nå 2,6 prosent av arbeidsstyrken. 6 1 personer var registrert som helt ledige, noe som tilsvarer 2,1 prosent av arbeidsstyrken. 13 4 arbeidssøkere deltok på tiltak i juni. Dette utgjør,5 prosent av arbeidsstyrken. Ifølge bruddjusterte tall var bruttoledigheten i juni 8 prosent lavere enn i juni i fjor, mens antallet helt ledige var 7 prosent lavere. Dette er en større nedgang enn om vi ikke justerer for bruddet i statistikken. Figur 1. Antall registrerte helt arbeidsledige, bruttoledigheten og arbeidsledige ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Sesong- og bruddjusterte tall. Januar 213 juni 219 16 14 12 1 8 6 4 2 Helt arbeidsledige Helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak AKU- arbeidsledige 213 214 215 216 217 218 219 og SSB NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet // Kunnskapsavdelingen // Postadresse: Postboks 5 St. Olav Plass // 13 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 579 OSLO Tel: 21 7 // Fax: 21 7 1 www.nav.no // nav.statistikk@nav.no
3 3 (41 %) av de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i juni mottok dagpenger. Andelen som mottok dagpenger i juni i fjor var på 47 prosent. 7 prosent mottok tiltakspenger, mens 2 prosent mottok arbeidsavklaringspenger i juni. Resten kan være mottakere av sosialhjelp eller har ingen ytelser fra NAV. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var 91 personer arbeidsledige i il. Dette er 16 færre enn i uar, korrigert for sesongvariasjoner. Arbeidsledigheten utgjorde 3,2 prosent av arbeidsstyrken i il. Dette er,6 prosentpoeng lavere enn i uar. AKU-ledigheten har siden i fjor høst vist en fallende trend etter å ha holdt seg relativt stabil ellers i 218, og nedgangen i il forsterker denne tendensen. Antall sysselsatte gikk opp med 14 personer fra uar til il, ifølge sesongjusterte AKU-tall, en større økning enn i de foregående månedene. Sysselsettingsprosenten har tatt seg videre opp og var på 67,8 prosent i il. Dette er,3 prosentpoeng høyere enn i uar. Antall personer i arbeidsstyrken gikk imidlertid ned med 2 i il, og trenden hittil i år tyder på en liten nedgang, noe som har bidratt til nedgangen i arbeidsledigheten. Yrkesdeltakelsen var på 7, prosent i il, ned,2 prosentpoeng sammenliknet med uar. Utviklingen i internasjonal økonomi Ifølge OECD var veksten i det globale bruttonasjonalproduktet (BNP) i 218 på 3,5 prosent. Dette tilsvarer den estimerte trendveksten for verdens økonomi. BNP-veksten avtok imidlertid gjennom fjoråret som følge av lavere vekst i investeringene og i internasjonal handel, noe som kan sees i sammenheng med handelskonflikter og økt proteksjonisme. OECD venter at denne tendensen vil fortsette i år, og i sin siste prognose fra mai anslår de at det globale BNP vil øke med 3,2 prosent. Til neste år anslår de en vekst i den globale BNP på 3,4 prosent. Veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP) i eurosonen 1 avtok gjennom 218 og var på,1 og,2 prosent i henholdsvis tredje og fjerde kvartal, ifølge sesongjusterte tall fra Eurostat. Oppbremsingen i andre halvår i fjor må sees i sammenheng med at BNP i Tyskland, som er eurosonens største økonomi, gikk ned med,2 prosent i tredje kvartal og holdt seg uendret i fjerde kvartal. En årsak til BNP-nedgangen i Tyskland var lavere bilproduksjon som følge av nye utslippsregler. I tillegg rammet økte tollsatser og lavere internasjonal handel tysk eksport. De siste tallene fra Eurostat tyder på at veksten i eurosonens økonomi tok seg opp i første kvartal i år, med en økning i BNP på,4 prosent. Dette igjen kan sees i sammenheng med utviklingen i Tyskland, der BNP vokste med,4 i første kvartal. Sammenliknet med første kvartal i fjor var BNP i eurosonen 1,2 prosent høyere. Dette er den samme årlige BNP-veksten som i fjerde kvartal i fjor, men ellers den laveste på over fire år. Arbeidsledigheten i eurosonen har falt sammenhengende i fem år. I il lå arbeidsledigheten på 7,6 prosent av arbeidsstyrken. Dette er,8 prosentpoeng lavere enn i il i fjor, og det laveste nivået på arbeidsledigheten siden august 28. Det er imidlertid store forskjeller i ledighetsnivået mellom 1 Eurosonen inkluderer Belgia, Tyskland, Estland, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Østerrike, Portugal, Slovenia, Slovakia og Finland. 2
medlemslandene. Hellas (18,5 %) og Spania (13,8 %) hadde i il fortsatt høyest ledighet i eurosonen, mens Tsjekkia (2,1 %) og Tyskland (3,2 %) hadde lavest ledighet. Sysselsettingen i eurosonen har også vist en jevn vekst i cirka fem år og økte videre med,3 prosent i første kvartal i år. I USA økte BNP med solide 2,9 prosent i 218, selv om veksttakten avtok i andre halvår. I første kvartal i år har den økonomiske veksten tatt seg opp igjen, og BNP økte med,8 prosent, mot,5 prosent i fjerde kvartal i fjor. Høyere vekst i offentlige utgifter bidro til å løfte veksten i USAs økonomi, og høyere vekst i eksporten samt nedgang i importen i første kvartal bidro også positivt. På den andre siden var veksten i det private konsumet klart lavere enn i de foregående kvartalene. Dette, sammen med lavere vekst i de private bruttoinvesteringene sammenliknet med fjerde kvartal, bidro til å dempe BNP-veksten i første kvartal. Arbeidsledigheten i USA lå på 3,6 prosent av arbeidsstyrken i mai, det samme som i il. Dette er det laveste nivået på arbeidsledigheten siden desember 1969. Antall sysselsatte fortsatte å øke i mai, men økningen var klart lavere enn gjennomsnittet for de siste tolv månedene. Både sysselsettingsprosenten og yrkesdeltakelsen forble uendret fra il til mai. Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, vurderer den økonomiske utviklingen i USA som solid, men besluttet i juni å holde styringsrenten uendret i intervallet 2,25 2,5 prosent, blant annet fordi den årlige prisveksten i USA er under sentralbankens mål på 2 prosent. Federal Reserve la også vekt på økt usikkerhet om utviklingen internasjonalt, og antydet at de kan kutte ned styringsrenten om veksten i den globale økonomien blir svakere. Utviklingen i norsk økonomi Norges Bank hevet styringsrenten fra 1, prosent til 1,25 prosent denne måneden. Ifølge deres siste renteprognose vil styringsrenten trolig bli satt opp igjen i løpet av året, og ligge i underkant av 1,75 prosent ved utgangen av 222. Prognosen innebærer en raskere renteoppgang det nærmeste året enn anslått i forrige rentemøte. Begrunnelsen for dette er forventninger om høyere vekst i norsk økonomi det nærmeste året som følge av sterkere oppgang blant oljeleverandørene og svakere krone enn tidligere anslått. Usikkerhet om utviklingen internasjonalt og utsikter til lavere vekst blant handelspartnere framover trakk i motsatt retning. BNP for Fastlands-Norge økte med,4 prosent fra november-uar til februar-il ifølge sesongjusterte månedstall fra nasjonalregnskapet. Dette er samme veksttakt som i den foregående tremånedersperioden. Oppgang i varehandel var et viktig bidrag til veksten i fastlandsøkonomien i februar-il. I tillegg bidro tjenestenæringene med en økning på,7 prosent fra november-uar til februar-il, mens industrien økte med,5 prosent og bygg og anlegg med 1,4 prosent, ifølge SSB. Husholdningenes konsum vokste med,8 prosent fra tremånedersperioden november-uar til februar-il. En klar økning i varekonsumet bidro til dette. Bilkjøpene har variert mye fra måned til måned det siste året, og dette igjen bidro til en oppgang i varekonsumet på 1,1 prosent i denne perioden. Tall fra varekonsumindeksen viser imidlertid at det i il var en betydelig nedgang i bilkjøpene igjen, fulgt av nullvekst i mai. Dette kan på nytt bidra til lavere vekst i varekonsumet i 3
andre kvartal. Tjenestekonsumet har vist en mer stabil utvikling det siste året, og økte med,7 prosent i februar-il. Nedgangen i boliginvesteringer stoppet opp i andre halvdel av 218 og vokste med,7 prosent i første kvartal i år. Månedstall fra nasjonalregnskapet viser at boliginvestering har fortsatt å øke og var,6 prosent høyere i perioden februar-il enn i november-uar. Utviklingen i boliginvesteringene følger utviklingen i igangsetting av nye byggeprosjekter. Antall igangsettingstillatelser målt i bruksareal begynte å øke på nytt i mai i fjor, og denne tendensen fortsetter så langt i år om enn i et saktere tempo. Boligprisene har også vist en moderat vekst hittil i år ifølge sesongjusterte tall fra Eiendom Norge. Sammenliknet med mai 218 var prisen på brukte boliger i gjennomsnitt for hele landet 1,8 prosent høyere i mai i år. Det kan tyde på moderat vekst i boliginvesteringene framover. Nye arbeidssøkere etter yrke Tilgangen av nye arbeidssøkere har økt noe i mai og juni etter å ha gått ned de 4 foregående månedene (figur 2). Korrigert for sesongvariasjoner har tilgangen på nye arbeidssøkere 2 endret seg lite siden høsten 217 og ligger fortsatt på et lavt nivå. I gjennomsnitt registrerte NAV i underkant av 8 nye arbeidssøkere per virkedag i juni. Ved utgangen av juni var 1 1 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Blant de som ble ledige i juni var de vanligste yrkesbakgrunnene ingen eller ikke oppgitt yrkesbakgrunn samt butikk- og salgsarbeid (figur 3). Til sammen utgjorde disse en tredel av de som hadde en arbeidssøkervarighet på under fire uker. På grunn av bruddet i statistikken er ikke disse tallene sammenliknbare med juni i fjor. Den forenklete registeringsløsningen innebærer at nye arbeidssøkere kan fylle ut komplett CV i etterkant av selve registeringen, noe som gjenspeiles i et høyt antall nye arbeidssøkere med uoppgitt yrkesbakgrunn. Figur 2. Tilgang av arbeidssøkere per virkedag. Sesongjustert. Januar 21 juni 219 1 2 1 8 6 4 2 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 2 Inkluderer helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. Tallene på tilgang av nye arbeidssøkere er sesongjustert men ikke korrigert for bruddet. 4
Figur 3. Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med arbeidssøkervarighet under 4 uker, etter yrkesbakgrunn. Juni 219 2 5 2 1 5 1 5 Bruttoledigheten har falt mest blant ingeniører og ikt-medarbeidere det siste året Bruttoledigheten gikk ned eller holdt seg stabil 3 for de aller fleste yrkesgruppene fra mai til juni ifølge brudd- og sesongjusterte tall. 4 Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak falt mest innen helse-, pleie- og omsorgsyrker i juni, mens det økte blant personer med ingen eller ikke oppgitt yrkesbakgrunn og blant ledere. Økningen i bruttoledigheten blant personer uten oppgitt yrkesbakgrunn og blant ledere må tolkes med forsiktighet, da de sannsynligvis kan knyttes til endringer i registreringsløsningen (se Spesielle forhold nederst i notatet). Bruttoledigheten var lavere enn i juni i fjor for de aller fleste yrkesgruppene, justert for bruddet i statistikken. Det var innen ingeniør og ikt-fag at den prosentvise nedgangen var størst (-32 %). Bruttoledigheten i juni var høyere enn året før blant personer med ingen eller ikke oppgitt yrkesbakgrunn og blant ledere. Barne- og ungdomsarbeidere var yrkesgruppen med høyest bruttoledighet i juni, med 4,1 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten var lavest innen undervisning og akademiske yrker, med 1, prosent av arbeidsstyrken (figur 4). Blant de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i juni var de vanligste yrkesbakgrunnene butikk og salgsarbeid samt serviceyrker og annet arbeid (figur 5). 3 Vi definerer utviklingen som stabil når endringen fra forrige måned etter yrke eller fylke ligger i intervallet +/-,5 prosent. 4 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 5
Figur 4. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken, etter yrkesbakgrunn. Juni 218 juni 219 jun.18 jun.19 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 5. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter yrkesbakgrunn. Antall personer. Juni 219 12 1 Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige 8 6 4 2 6
De fleste har vært ledige i under ett år Ved utgangen av juni var det til sammen 51 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som hadde vært arbeidssøkere i mindre enn ett år (figur 6). Det tilsvarer 69 prosent av de som var registrerte denne måneden. 34 9, eller 47 prosent, har vært registrert som helt ledig eller arbeidssøker på tiltak i mindre enn et halvt år. På grunn av brudd i statistikken er ikke tallene for juni i år sammenliknbare med tallene for juni i fjor. Figur 6. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter arbeidssøkervarighet. Antall personer. Juni 219 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige Under 4 uker 4-12 uker 13-25 uker 26-51 uker 52-77 uker 78-13 uker 14 uker og mer Bruttoledigheten har falt mest i Rogaland det siste året Fra mai til juni gikk bruttoledigheten ned eller holdt seg stabil i de fleste fylkene, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. 5 Den prosentvise nedgangen denne måneden var størst i Sogn og Fjordane og i Troms. I Oppland, Telemark og Vest-Agder var det en liten økning i bruttoledigheten fra mai til juni. Bruttoledigheten var i juni lavere i de aller fleste fylkene enn for ett år siden, justert for bruddet i statistikken. Rogaland (-23 %), Møre og Romsdal (-16 %), Trøndelag (-15 %) og Hordaland (-14 %) og hadde den største nedgangen. Østfold, Hedmark og Akershus hadde høyere bruttoledighet i juni i år sammenliknet med juni i fjor. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken var i juni høyest i Østfold, med 3,6 prosent. Sogn og Fjordene hadde lavest bruttoledighet, med 1,6 prosent av arbeidsstyrken (figur 7). 5 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 7
Figur 7. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter fylke. Juni 218 juni 219 jun.18 jun.19 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Ledigheten blant innvandrere 31 9 (43 %) av de som var helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i juni er innvandrere. Figur 8 viser de 2 fødelandene hvor flest av de ledige innvandrerne kommer fra. Personer fra disse 2 landene utgjorde 68 prosent av de ledige innvandrerne. I juni var Polen (4 1), Somalia (2 3) og Syria (1 8) de tre vanligste landbakgrunnene blant ledige innvandrere. Figur 8. Bruttoledighet dekomponert i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fødeland. De 2 vanligste fødelandene er vist. Antall personer. Juni 219 4 5 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige 8
.13.13.13.13.14.14.14.14.15.15.15.15.16.16.16.16.17.17.17.17.18.18.18.18.19.19 Høyest ledighet blant unge Fra mai til juni falt bruttoledigheten blant de mellom 2 og 59 år, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. Den prosentvise nedgangen var størst blant de mellom 2 og 24 år. Bruttoledigheten holdt seg stabil blant de under 2 år og blant de på 6 år eller over. Bruttoledigheten var høyest for personer under 25 år (figur 9). Ved utgangen av juni var 3,3 prosent av arbeidsstyrken i denne aldersgruppen registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. For de mellom 25 og 49 år var bruttoledigheten på 3,1prosent, mens den var på 1,8 prosent for de over 5 år. Ifølge bruddjusterte tall var bruttoledigheten i juni i år lavere enn i juni i fjor i alle aldersgrupper med unntak av de på 19 år og under, som hadde en økning på 1,1 prosent. Den prosentvise nedgangen var størst i aldersgruppene 25 29 år og 5 59 år med 9 prosent. Figur 9. Bruttoledighet etter alder. Sesong- og bruddjusterte tall. Prosent av arbeidsstyrken. Januar 213 juni 219 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Under 25 år 25-49 år 5 år og eldre Tilgang ledige stillinger I juni ble det registrert 32 3 nye ledige stillinger på nav.no. Det er 2 prosent færre stillinger per virkedag enn i juni i fjor. Det var flest nye utlysninger innen helse, pleie og omsorg (5 4), bygg og anlegg (4 3) og ingeniør- og ikt-fag (3 2). 9
Spesielle forhold Dette avsnittet er skrevet av Steinar Folkvord, Steinar.Folkvord@nav.no. Statistikken for tilgang arbeidssøkere og tilgang ledige stillinger omfatter denne måneden en periode på 19 virkedager, eller en dag lenger enn normalt. Absolutt antall tilgang stillinger estimeres derfor å være om lag 5 prosent høyere enn normalt. Endringstall og sesongjusterte tall for tilgang er justert for antall virkedager, disse tallene er derfor sammenliknbare med tidligere tall. Statistikk for beholdning helt ledige er ikke påvirket av endringen. Yrke og utdanning Ny registreringsmetode for arbeidssøkere fra og med november 218 medfører endringer i hvordan yrke og utdanning registreres. Det har gitt endringer i fordeling på yrke og utdanning: Andel med ingen/ikke oppgitt yrkesbakgrunn har økt Andel med leder som yrkesbakgrunn har økt Alle andre yrkesgrupper har en marginal lavere andel på grunn av økning for ingen yrkesbakgrunn og ledere Kategorien «Ledere» bør tolkes med varsomhet etter desember 218. Brudd og endringer siste 12 måneder NAV innførte i november 218 en ny registreringsløsning for alle som registrerer seg som arbeidssøkere på nav.no. Dette fører til at arbeidssøkere kommer raskere inn i statistikken over registrerte arbeidssøkere og det blir flere helt arbeidsledige i statistikken. Bruddet skjedde i november, desember og uar, hvor samlet brudd for uar 219 estimeres til 6 prosent flere helt ledige enn uten endringen. Sesongkorrigerte tall er justert for bruddet. Fra i 218 har NAV sendt påminnelse på SMS til arbeidsledige om å sende meldekort om de fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøkere. Denne endringen har bidratt til at det er omlag 1,4 prosent flere helt ledige i perioden i november 218 og omlag 1,2 prosent flere i perioden desember 218 juni 219. I gjennomsnitt for tolvmåneders perioden har endringen medført 1,3 prosent flere helt ledige. Denne endringen er et mindre brudd i statistikken. NAV har ikke korrigert for dette bruddet i sesongjusteringen. For nærmere forklaring om bruddet og øvrige endringer, se Om statistikken - Arbeidssøkere - www.nav.no 1