Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på



Like dokumenter
UNGDATA.

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Ungdata og BRUKERPLAN

Ung i Agder Gjennomføring og oppfølging av Ungdata

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

UNGDATA Averøy kommune 2015

Ung i Buskerud Rosanne Kristiansen KoRus-Sør - Borgestadklinikken

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Ungdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata-undersøkelsen i Rælingen 2014

Ungdata en kilde til kunnskap

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata i Nordland kommuner/fylke 2019

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Meldal 2014

Ungdataundersøkelsen 2019 Moss

Ungdata i Nordland kommuner/fylke Bente Evensen, KoRus-Nord

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012

Folkehelse og sosiale ulikeheter i Nordland, med utgangspunkt i «sammen om mestring» Ø. Gravrok, KoRus Nord

VIKESÅ SKULE EN PRAKSISFORTELLING

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Haugesund 2013

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013

Nord-Trøndelag

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse:

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det store bildet i Norge

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!

Eldre med skadelige rusmiddelvaner

Velkommen til Ungdata-samling!

UngData Arendal kommune

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Ungdata - Nasjonale tall og forskningsprosjekter

Ungsatsing - KoRus-Sør 2018

Om ungdommen «nå til dags» - og unge i Buskerud. Hanne C. Hougen, NOVA, HIOA

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkinga i Volda 2013

REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Informasjon i komite for mennesker og livskvalitet

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

Hvilke kompetanser kreves?

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Hva er folkehelsearbeid?

Ung i Agder praktisk gjennomføring

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

BrukerPlan. BrukerPlan - hvilken nytte for kommunen?

Ungdata i Nord-Troms

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner

Kompetansesenter rus Midt- Norge. Hvem er vi, hva gjør vi og hva kan vi bidra med? Rådgiver Katrin Øien e-post:

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse Pål Iden Fylkeslege

Transkript:

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid om rusforebygging og tidlig innsats

2 Hva brukes kartlegging til??

Samfunnsbygging vs. forebygging Kartlegging nyttig i begge tilfeller. Hvilke briller har vi på oss, og hva bruker vi kunnskapen til?? 3

Myter eller fakta? Vi liker å tro at våre holdninger og meninger er basert på faktakunnskap, men noen ganger kan vi styres av myter og ikke fakta. Noen myter kan dyrkes så godt i et samfunn at de regnes som sannheter etter en tid. Utbredte myter i ruspolitikken er: «Norge flommer over av narkotika» «Ungdom bytter ut alkohol med narkotika» «Rus rammer tilfeldig» «Ingen sammenheng mellom alkoholbruk og narkotikabruk» «Det største rusproblemet er illegale stoffer»

UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret for undersøkelsene, mens kommunene (fylkeskommunene) står for den praktiske gjennomføringen. Ungdata finansieres av Helsedirektoratet, Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskaps-departementet. Alle data som samles inn i regi av Ungdata lagres i en nasjonal database som forvaltes av NOVA. Hvert år lages det nasjonale tall basert på alle gjennomførte Ungdata-undersøkelser foregående år.

UNGDATA Ungdata er i dag vurdert som beste løsning innenfor Folkehelselovens krav til oversikt over folkehelsesituasjonen blant ungdom. Vurderingen er gjort av Folkehelseinstituttet. Styrkingen av Ungdata skal bidra til å senke terskelen for å gjennomføre slike undersøkelser i kommunene. Ungdata sin standardløsning tilbys derfor kostnadsfritt til kommunene. For fylkeskommunene følger det av regelverket et bør-krav om å benytte nasjonalt bestemte malverk for fylkeshelseundersøkelser, Ungdata er pr i dag et slikt anbefalt verktøy.

UNGDATA Følgende spørsmål bør utredes i forkant: Hva vil vi oppnå med undersøkelsen? Hvilke tema bør belyses i vår kommune? Hvilke etater/instanser i kommunen kan ha nytte av undersøkelsen? Hvordan skal resultatet fra undersøkelsen formidles og brukes i etterkant? Hvilke etater/instanser skal ha ansvar for å følge opp når resultatet foreligger? blir anonymiteten godt nok ivaretatt i din kommune?

UNGDATA FORELDRE OG VENNER SKOLE OG FRAMTID relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk og trivsel i nærmiljø skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID HELSE OG TRIVSEL organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler forbruk i nettverk og tilgjengelighet lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold RISIKOATFERD OG VOLD Seks temaområder Den obligatoriske delen av spørreskjemaet inneholder spørsmål om ressurser rundt ungdommene, skole og framtid, fritid, helse og trivsel, tobakk og rus og spørsmål om lovbrudd, vold og annen risikoatferd. De valgfrie spørsmålene er ordnet i tilsvarende temabolker, og er utdypende i forhold til spørsmålene i den obligatoriske delen.

UNGDATA Kartlegging vil bli mer vanlig, kommunene og fylkeskommunene trenger å opparbeide seg kompetanse på gjennomføring og nyttiggjøring. Viktig at dette ikke bare dyttes på skolene, men blir et samarbeid hvor mange aktører deltar og bidrar. Sette kartleggingsarbeidet i sammenheng med ruspolitiske handlingsplaner, forebyggende arbeid og helsefremmende arbeid i kommunene.

Ungdata

Brukerplan Verktøy for å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen Gir en kartlegging av de som mottar kommunale tjenester, og som blir vurdert av fagpersoner til å ha et rusmiddelmisbruk Resultatene brukes til? Dokumentere tilbud opp mot etterspørsel, utviklingstrekk, omfang og karakteren av problemet. Gratis verktøy, gratis faglig og teknisk støtte. Opplæring april/mai-13 Rusdag den 17.09.13

Unghunt og Hunt-voksne Oversikt over kommuner ifht unghunt her Oversikt over kommuner ifht Hunt voksne her

Ny folkehelselov fra 01.01.12. Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem. 13

Ikke bare kartlegge risiko like viktig å kartlegge ressurser!!!!

Ungdata i Levanger 2012/2013 Todelt formål: 1) samfunnsplanlegging 2) tiltak i seg selv bevisstgjøring ungdommer mediestrategi bruk i undervisning foreldremøter eks: respons på nattravning Grave dypere med rådatamateriale. Fokusområde: belyse sosiale, bakenforliggende årsaker til helse og uhelse

Verdal kommune Levanger kommune GRUNNLAGSDOKUMENT Statistikk og fakta 18 Visjon: Livskvalitet og vekst

SE, VURDERE, PRIORITERE 17

ITJNÅ SOM KJÆM TÅ SÆ SJØL!

Helt, ikke stykkevis og delt Fra 70 planer til sammenhengende planverk Plan- og styringssystem Lederskap Mellomledere 19

Interkommunalt samarbeid i Innherred samkommune om folkehelse og plan Innherred samkommune har arbeidet bredt med utfordringsbilde, planstrategi og god ressursutnyttelse innen folkehelse og planlegging. MEN: utfordring å knytte det hele sammen. Hvor hører «rusforebygging» til i helheten?? Og hvordan evner vi å SE, VURDERE og PRIORITERE innen rusfeltet sett i et helhetsperspektiv? 20

Dialogmøtet -formål dele kunnskap om lokale forhold få flere syn på saken få oversikt over utfordringer og ressurser gjøre oppmerksom på at kommunen er i gang med DelTa

Videre om dialogmøtet Fagfolk fra ulike instanser, frivillige, foreldre, ungdom, pårørende Ulikt ambisjonsnivå stort møte/mindre møte Møtet skal holdes før Skoen trykker -samlingen i november

Eksempel på spørsmål til gruppearbeid på dialogmøtet 1. Er det spesielle problemer eller problemstillinger knyttet til rusbruk dere mener det bør gjøres noe med? 2. Er det spesielle miljøer/målgrupper dere er mer bekymret for ift. rusbruk enn andre? 3. Er det spesielle områder/steder dere er mer bekymret for knyttet til rusbruk enn andre? Prioriter hvert spørsmål fra 1-3, hvor 1 har høyest prioritet

Oppsummering av dialogmøtet Problemer som ble nevnt, og hvilke som synes viktigst Målgrupper som ble nevnt, og hvilke som synes viktigst Arenaer som ble nevnt, og hvilke som synes viktigst Nøkkelinformanter? Informasjonskilder? ressurser/ressurspersoner?

Analyse gode spørsmål å stille Hva sier funnene om hvert problem som er kartlagt? Er det noen funn som drar i samme ev. motsatt retning? Hvordan håndterer de ulike instansene problemene pr.dags dato? Hvilke hull er det mellom problemene som identifiseres og de ulike instansenes problemhåndtering Hva fungerer bra? Hvilke innsatser synes mindre nyttig Hvordan samarbeider etatene om å løse problemet pr. dags dato?