Virkemidler og statsstøtteregelverket



Like dokumenter
Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Horisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet. Horisont 2020

Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd PARK 11. januar 2019

Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU

Betongsamling Mo i Rana 8. juni SkatteFUNN. Det lønner seg å tenke nytt

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015

Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Relevante virkemidler for FoU

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken Eirik Normann, Norges forskningsråd

FoU utfordringer for reindrifta i Nordland Bodø 21. juni Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig i Nordland

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Næringslivets muligheter i Forskningsrådet

Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Tilskudd til fremtidens løsninger

PROSIN-KONFERANSEN 2013 Virkemidler for verdensledende industri.

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd

EU en stadig viktigere kilde til forskningsfinansiering. Gudrun Langthaler, EU-kontoret Høgskoledialogmøte,

Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd

Horisont 2020 Sikker, ren og effektiv energi- Workshop utlysninger Energy efficiency. Mari Lyseid Authen NCP Energi, Forskningsrådet

Mer sikkert Øker fremkommeligheten Reduserer utslippene

Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder. Siren M. Neset Forskningsrådet

Elisabeth S. Frydenlund Regionansvarlig for Innlandet Norges forskningsråd

Blå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder. Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015

Muligheter for miljøforskere innenfor Horisont Seniorrådgiver Janicke Giæver,

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Søknadsinformasjon og utlysninger. Planleggingsverktøy for ideutvikling. Elisabeth Blix Bakkelund 8. Juni Forskningsrådet

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

Kompetansemeglersamling SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet

Forskningsrådets virkemidler med relevans for biomedisinsk næringsliv. Norsk Biotekforum Lars Petter Korsnes

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

SkatteFUNN Åpen dag SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet

Mat, Hav & Bioøkonomien og Bioteknologi i Horisont 2020

Relevante virkemidler for FoU

På vei mot Horizon Spesialrådgiver Øystein Rønning, 15. mai 2013

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Marin FoU satsning - Sidsel Lauvås

SkatteFUNN Åpen dag SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Tor Mühlbradt, Innovasjon Norge Mette Brest Jonassen, Norges forskningsråd

Introduksjon til Forskningsrådets virkemidler rettet mot næringslivet og næringsrettet forskning

Regionale forskningsfond Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Forskningsbasert Innovasjon for økt kompetanse. Mette Fagerli Regionansvarlig Hordaland

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

VRIs virkemidler og statsstøtteregelverket

Skattefunn åpen dag. Tromsø, 23. mars 2017

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Øyvind V. Salvesen

Støtteordninger fra Innovasjon Norge

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Miljøteknologiordningen

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Muligheter i Horisont 2020

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Forskningsbasert innovasjon muligheter for bedriftene. Vest Næringsråd Gründerparken Straume 18. desember 2017

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

SkatteFUNN Åpen dag SkatteFUNN. Skatteincentiv for FoU-prosjekter i næringslivet

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn

Praktisk kompetansemegling. 22. april 2015, Gardermoen

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet Mob:

Hvordan utforme en god søknad?

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Technology for a better society

Det kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning.

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Forskning og implementering Status og utfordringer. Programkoordinator Øystein Strandli SMARTRANS Norges forskningsråd

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Høy risiko stort potensial

Europeisk forskningssamarbeid Horisont 2020, JPIer, og andre tiltak

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Agenda. SkatteFUNN-ordningen: Eksempler fra Innlandet. Hvem kan søke? Hva kan man søke om? Retningslinjer og økonomi Søknad Rapportering

Der forskning gjør forskjell! Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena Svein Erik Moen, seniorrådgiver, BIA. Østerdalskonferansen 10. mars, Elverum

Transkript:

Virkemidler og statsstøtteregelverket Skog og Tre 2014 27. Mai 2014 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Agenda 1. Gjennomgang av en rekke støtteordninger 2. Statsstøtteregelverket 3. Råd for å komme igang

Hvilke støtteordninger er mest aktuelle for aktører i skognæringen? SkatteFunn NFR Norges forskningsråd BIONÆR BIOTEK2021 NANO2021 BIA PES IN Innovasjon Norge Miljøteknologiordningen Bioraffineriprogrammet IFU EU Horizon2020 En masse programmer BBI biobased industries EU ERA-NET og ERA-IB Enova Transnova

SkatteFunn (I) ingen konkurranse om midler SkatteFUNN SkatteFUNN er en skattefradragsordning, dvs en rett alle firmaer i Norge har til skattefradrag for FoU innsats dersom: Driver eller planlegger FoU for å utvikle en vare, tjeneste eller produksjonsprosess som er nyttig for bedriften Skattepliktig i Norge Er registrert i Brønnøysund med org. nummer http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?c=page&pagena me=skattefunn%2fhovedsidemal&cid=1222340152188 SMB er får 20%, store bedrifter får 18% skattefradrag av FoU utgiftene Søknadsfrist 1. sept for samme år, for å få godkjent prosjektet. Søk når som helst. Bedriften må selv kreve skattefradraget (Skjema RF 1053 Fradrag i skatt for forskning og utvikling) http://www.skatteetaten.no/no/skjemaer/fradrag-i-skatt-forkostnader-til-godkjent-forsknings--og-utviklingsprosjekter-fou/

SkatteFunn (II) hvor mye får vi SkatteFUNN Øvre grenser pr bedrift for hvor store FoU kostnader som kan utløse skattereduksjon, uavhengig av antall prosjekter Interne kostnader: Timer maksimalt 1850 pr år Øvre grenser for godkjente T.o.m. f.o.m kostnader pr bedrift 2013 2014 Øvre grense for egenutført FoU 5,5 8,0 Øvre grense for ekstern FoU 11,0 22,0 Øvre grense for total FoU 11,0 22,0 Timesats: 1,2 promille årslønn, maks. 600 kr/time (dette dekker indirekte kostnader) Avskrivninger av FoU utstyr, pilot- og demoanlegg aksepteres. Ellers som ført i regnskapene Eksterne kostnader som de står på fakturaene (eks moms). Kan kombineres med andre støtteordninger. NB! 18% (20%) skattefradrag etter skat tilsvarer 25% (27,8%) støtte før skatt i forhold til statsstøtteregelverket.

NFR (I) - Utlysninger med gitte temaer. http://www.forskningsradet.no/ Konkurranse om støttemidler. Søknader, konkurranse, de beste vinner. Det gis støtte så lenge det er midler i potten dersom prosjektene er gode nok. Forskjellige typer prosjekter Forskerprosjekt Ledes og eies av et universitet eller FoU institusjon. Bedrifter kan være med men mottar ikke støtte. Prosjektet kan også leie f.eks. pilot anlegg hos bedrifter. KPN: Kompetanseprosjekt for næringslivet Ledes og eies av universitet eller FoU institusjon. 20% av totalkostnaden må dekkes av industri i cash. Ingen støttemidler utbetalt til bedrifter IPN: Innovasjonsprosjekt i næringslivet Ledes av bedrifter, resultatet eies av bedriften(e). Maks støttegrad i flg statsstøtteregelverket. NFR har tradisjonelt lagt seg på maks 35% støtte til større bedrifter. Ikke et absolutt krav, men en fordel med partnere (bedrifter/fou institusjoner) og internasjonalt samarbeid PES: Prosjekt etableringsstøtte 50% støtte til å utarbeide søkner til EU. Ikke konkurranse.

NFR (II) - noen utvalgte programmer BIOTEK2021 Bioteknologi for verdiskaping NANO2021 Nanoteknologi og avanserte materialer HAVBRUK Havbruk en næring i vekst ENERGIX Fremtidens rene energisystem PETROMAKS 2 Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene KLIMAFORSK Klimaendringer og konsekvenser for Norge BIA Brukerstyrt innovasjonarena BIONÆR Bærekraftig verdiskaping i matog biobaserte næringer

NFR (III) BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena Største programmet i NFR. NOK 483 mill. i 2014. Åpen arena: Alle prosjekter som ikke passer i andre programmer kan konkurrere her

Excellent centers Langsiktig støtte (8-10 år) Tildeling basert på kvalitet og relevans SFF: Senter for fremragende forskning SFI: Senter for Forskningsdrevet Innovasjon FME: Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Regional støtte VRI: Virkemidler for regional FoU og innovasjon Innovasjon gjennom samhandling For fylkeskommuner Regionale Forskningsfond 7 regioner Skal mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling Partnere i regionen

IN - Innovasjon Norge IN har mange støtteordninger til SMB er. 1 eksempel IFU - Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter http://www.innovasjonnorge.no/no/finansiering/tilskudd-til-forskningog-utvikling/hva-er-ifu-og-ofu/ Søker (leverandør) må ha samarbeidskontrakt med kunde. 2 programmer gir også støtte til store bedrifter Miljøteknologiordningen http://www.innovasjonnorge.no/no/finansiering/miljoteknologi/ Investeringsstøtte til pilot og demoanlegg for miljøteknologi Støttegrad er bestemt av statsstøtteregelverket. Bioraffineriprogrammet http://www.innovasjonnorge.no/no/finansiering/bioraffineringsprogramm et/ Utviklingsprosjekter i tidlig pilotfase Ingredienser, kjemikalier, materialer og energi fra biomasse Støttegrad er bestemt av statsstøtteregelverket

Enova Støtte til energieffektivisering og energiomlegging i norsk industri Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til varmesentraler Støtte til introduksjon av ny teknologi Støtte til fornybar varme Støtte til fornybar kraft Flere andre støtteordninger innen miljø og energi http://www.enova.no/

Transnova Transnova er et statlig støtteverktøy for å drive frem klimaeffektiv transport http://www.transnova.no/

Horisont 2020

Horizon 2020 (II) - EU s nye rammeprogram fra 2014 Societal challenges 27,05 mrd Health, demographic change and wellbeing Food security, sustainable agriculture and forestry, marine and maritime research and the bioeconomy Secure, clean and efficient energy Smart, green and integrated transport Climate action, environment, resource efficiency and raw materials Europe in a changing world Inclusive, innovative and reflective societies Secure societies Protecting freedom and security of Europe and its citizens Horisont 2020 Samfunnsutfordringer

Horizon 2020 (III) Norge er fullt medlem av EU s støtterodninger for F&U&I Støtter prosjekter i alle faser; helt fra grunnforskning til investering i første fullskala anlegg (avhengig av utlysning). Skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene, http://ec.europa.eu/programmes/horizon2020/en/ http://cordis.europa.eu/home_en.html Noen utfordringer for deltakere Tyngre prosjekt administrasjon Må ha partnere fra andre land innen EU IP - plikt til å dele med partnerne den teknologi som er utviklet i prosjektet dersom nødvendig for å utnytte teknologiene Er mulig å sikre seg Prøv å levere patenter før EU prosjekt, skalere opp osv i EU prosjekt.

Horizon 2020 (IV) Støttegrad er høy. 50% for stor industri, høyere for SMB er, institutter og 100% for universiteter. Avskrivninger av anlegg er akseptert kostnad Alle partnere som utfører FoU må være full partner i prosjektet, ingen underleverandører. Man får bare lov å kostnadsføre faktiske kostnader i egen bedrift, ingen fortjeneste. Indirekte kostnader beregnes flatt med 25% påslag beregnet på totale faktiske kostnader. 100% timeføring på alle som fører timer i prosjektet i løpet av en rapporteringsperiode. Noen forskjeller fra norsk regnskapslov krever sideregnskap for prosjektene

EU Funded projects PPP s and ERA PPP Public Private Parntership EU finansierer ca 33% av totalbudsjettet, resten av industrien. Administreres av et industrikonsortium Borregaard er medlem av BBI BioBased Industry Consortium http://us7.campaignarchive1.com/?u=6b3173b732149de1f464c5dcc&id=a6767f976e&e =ce977513b7 Første utlysning for alle PPP er er 9 Juli 2014. Partnere er med å bestemmer utlysningsteksten Alle utlysninger er åpne, også for ikke medlemmer Støtte til FoU prosjekter, demo prosjekter og Flag-ship prosjekter ERA European Reasearch Area http://www.era-ib.net/era-ib-and-etb-launch-fifth-joint-callindustrial-biotechnology-research-proposals Samkjøring av lokalt støttede FoU prosjekter innen EU Effektivisere EU forskning, unngå duplikat prosjekter, heller samle kreftene.

Timepriser, indirekte kostander mm Støtteordning Maks timer pr pers pr år Støttegrad før skatt Timekostnad Overhead (indirekte kostander) SkatteFUNN max 1850 27,8% SMB 0,12% av lønn 25% store bedrifter max 600 Innbakt i timepris IN ESA regler 0,10% av lønn Innbakt i timepris NFR max 1850 ESA regler 0,12% av lønn max 1100 Innbakt i timepris Horizon2020 70% (ESA regler) Faktiske 25% påslag ESA regler = statsstøtteregelverket

Statsstøtteregulativet del av EØS avtalen Generelt forbud mot statsstøtte direkte økonomiske overføringer, rentesubsidier, finansielle garantier, indirekte tilskudd i form av fritak fra skatter og avgifter ol. Støtten regnes som ulovlig dersom den bidrar til å vri, eller truer med å vri, konkurransen på det aktuelle området virksomheter av ikke-økonomisk art omfattes ikke av konkurransereglene og forbudet mot statsstøtte (eks. politi, skole, kultur, idrett, helse, ) Mål: Sikre like konkurransevilkår og ressursoptimalisering. Unntak Støtte til forskning, utvikling og innovasjon Gruppeunntaket Statstøtte OK uten å søke ESA først Myndighetene i hvert land må selv bestemme hvilke av mulighetene som skal benyttes i landet. Nye regler fra 1.Juli 2014!!! Gjelder miljøprosjekter og energiprosjekter

Revidert statsstøtteregelverk fra 1.7.2014 Prosjekter som kommer under gruppeunntaket pr 1.7.2014 Støtte til miljøprosjekter som går lenger enn lovfestede pålegg eller hvor det ikke er reguleringer eller tidlig tilpasning til standarder. Støtte til investeringer og drift av grønn energi Støtte til miljøstudier Investering og drift av energieffektiviseringsprosjekter Investering og drift av cogen anlegg Investering og drift av fjernvarme og kjøling Investering og drift av ressurs effektivitet og avfalls håndtering Investerings støtte til håndtering av forrurensede arealer Driftsstøtte til grønne sertifikater o.l. (tradable permits) Investeringstøtte til CO 2 fangst, transport og lagring (CCS) Driftsstøtte til reduksjoner eller unntak fra Investeringsstøtte til energi infrastruktur Og noen fler http://ec.europa.eu/competition/consultations/2013_state_aid_environment/index_en.html

Begrensninger i støttegrad i Statsstøtteregelverket FoUoI støtte EU Treaty 87 / EEA Treaty 61 (1) Forskning og utvikling Ikke samarbeid Mellomstore bedrifter Mellomstore bedrifter UoH Små bedrifter Store bedrifter UoH Små bedrifter Store bedrifter Grunnforskning 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Industriell forskning 70 % 60 % 50 % 80 % 75 % 65 % Eksperimentell utvikling 45 % 35 % 25 % 60 % 50 % 40 % Tekniske forundersøkelser før industriell forskning 75 % 75 % 65 % Tekniske forundersøkelser i forkant av eksperimentell utvikling 50 % 50 % 40 % Patentering og validering av patenter 70%/45% 60%/35% 50%/25% Samarbeid Industriell forskning: Fremskaffe ny kunnskap i en industriell setting (min egen forkortede tolkning). Eksperimentell utvikling omfatter det å skaffe til veie, kombinere, forme og bruke eksisterende vitenskapelig, teknologisk, forretningsmessig og annen relevant kunnskap og ferdigheter for å produsere planer og tiltak og design for nye, endrede eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Utvikling av kommersiell utnyttbar prototyp og andre pilotprosjekter, samt eksperimentell produksjon og testing av produkter, prosesser og tjenester er også inkludert. Prosjekter som støttes av NFR regnes som Industriell forskning. Mikro bedrifter: Små bedrifter: Mellomstore bedrifter: Sore bedrifter: Opp til 10 ansatte Opp til 50 ansatte Opp til 250 ansatte og mindre enn EUR 50 mill i omsetning og mindre enn EUR 43 mill i balanse Over 250 ansatte eller mer enn EUR 50 mill i omsetning eller mer enn EUR 43 mill i balanse

Gruppeunntaket for miljø- og energiprosjekter Innføres fra 1.7.2014 Støtteintensitet for miljø- og energi-prosjekter Støtte til miljøprosjekter som går lenger enn lovfestede pålegg eller hvor det ikke er reguleringer eller tidlig tilpasning til standarder. Støtte til tidlig tilpasning til regularinger øko-innovasjon Mer enn 3 år før innføring 1-3 år før innføring Små bedrifter 55% 65% (*) 20% 15% Mellomstore bedrifter 45% 55% (*) 15% 10% Store bedrifter 35% 45% (*) Støtte til investeringer og drift av grønn energi Støtte til miljøstudier 70 % 60 % 50 % Støtte til avfallshåndtering 55 % 45 % 35 % Støtte til fornybar energi og cogen installasjoner 65% 55% 45% (*) (*) (*) Støtte til energieffektivisering 40% 30% 20% (*) (*) (*) Støtte til fjernvarme og kulde med konvensjonell teknologi 65% 55% 45% (*) (*) (*) Støtte til håndtering av forrurensede arealer 100 % 100 % 100 % Støtte til energiinfrastruktur 100 % 100 % 100 % Støtte til CCS 100 % 100 % 100 % (*) 100% støtte når det legges ut til åpen konkurranse EU åpner for at disse områdene kan gis opp til den angitte støttegraden. Det er opp til hvert lands myndigheter om de ønsker å iverksette slike støtteordninger. 10% 5%

Råd til den som vil komme i gang og søke midler Skaff et godt nettverk. Gode partnere er meget viktig. Søk hjelp, spør de som utlyser om råd. IN hjelper mye med søknadsskriving NFR har ordning med prosjektskisse, og det er mulig å spørre og be om møte NCP- National Contact Point. Spesialister (mest hos NFR) som skal hjelpe med å søke, finne frem, finne partnere osv. Les utlysningen nøye. Start planleggingen tidlig. Lag budsjetter og Gant diagram tidlig. Skriv kort og konsist. Evaluatorer har i beste fall 2 timer til å lese. Svar direkte på alle krav. Bruk malene til punkt og prikke. Svar på alle krav i utlysningen. Legg like mye vekt på økonomisk effekt (impact) og utnyttelse av resultatene som på selve forskningsdelen i søknaden. Start med timeføring, prosjektstyring og prosjektregnskap med en gang. Det tar tid å få disiplin i rekkene og systemene til å virke. Ikke snu FoU fokus for å få støtte, søk støtte til det som er viktig for bedriften.