Innkalling og saksliste for programstyremøte 08.03.17 Hei, Vedlagt finner du vedleggene til programstyremøtet førstkommende onsdag. Vennlig hilsen, Margje 2. mars 2017 kl. 08:42 skrev Margje Hanne Kristien Post <Margje.Post@uib.no>: Hei, Med dette kaller jeg dere inn til programstyremøtet førstkommende onsdag, 8. mars, fra 12:15-14:00. Sted: grupperom J, Sydn.h. skole Fint om studentrepresentanter som ikke kan møte, spør sine vararepresentanter. Saksliste: 1) Godkjenning av programsensorrapporten (vedl. 1) 2) Godkjenning av emnerapportene for RUS114 og RUS301 (vedl. 2 og 3) 3) HF2018 / den nye planen for bachelor: bestemme emneportefølje, diskusjon av undervisningsomfang og vurderingsformer, avtale videre arbeidsplan og møtetider (vedl. 4) 4) Orienteringssaker (bl.a. om timeplanlegging til høsten, forespørsel om deltakelse på Ka vil du bli? og forskningsdagene, C i gjennomsnitt som nytt krav til masteropptak) Om noen har flere saker de ønsker å ta opp, så gi meg beskjed innen mandag kl 12. Vedleggene følger. Vennlig hilsen, Margje Margje Post Dr. art., Førsteamanuensis i russisk språk Institutt for fremmedspråk Universitetet i Bergen margje.post@uib.no + 47 5558 8290 / +47 90232215 (mob.)
Vedlegg-1 Årsrapport fra programsensor 2016 Av Tore Nesset, UiT Norges Arktiske Universitet Programsensor for russisk ved Det humanistiske fakultet, UiB, 2015-2018. I denne rapporten vil jeg gi en kort vurdering av RUS112, RUS114 og RUS 252. Jeg vil også kort diskutere noen grunnleggende spørsmål ved helheten og sammensetningen av studiet. Tre generelle konklusjoner følger til slutt i rapporten. 1. Evaluering av RUS112: Kultur og tekst/tale 1.1. Læremidler, studieopplegg, prøveordning/eksamen, undervisning Dette er et heterogent kurs som kan sies å bestå av tre komponenter: (a) innføring i russisk kultur, historie og litteratur, (b) russisk leseferdighet og (c) praktisk muntlig språkferdighet. Dette er i noen grad et strukturelt problem når man bare har to 15 poengs emner til rådighet per semester, må nødvendigvis nokså ulike komponenter inkluderes i samme emne. Prinsipielt er det likevel etter mitt syn ønskelig om hvert emne har en naturlig indre sammenheng. Det gjør det lettere for både studenter og undervisere å legge opp arbeidet, og fremfor alt blir karakterene mer representative for hva studentene har lært. Følgende tenkte eksempel illustrerer dette siste poenget. Studenten Ole er flink i litteratur og kultur og får A i denne delen, men mislykkes totalt på muntlig og får E. Studenten Oline, derimot, er jevnt flink i både litteratur/kultur og muntlig og presterer til C i begge disipliner. Ser vi emnet under ett, gjør Ole og Oline det omtrent like bra i det de har samme gjennomsnitt, nemlig C. En samlet karakter reflekterer ikke forskjellene i deres prestasjoner. Jeg vil påpeke at dette problemet blir litt mindre når man etter hvert går over til 10 poengs emner. Imidlertid er det alltid en utfordring å skape sammenheng i emnene. Dette er et spørsmål som med fordel kan diskuteres mer i fagmiljøene. Pensumlisten viser at både grunnboken og sekundærtekstene er oppdaterte. Her får studentene omtrent utelukkende lese verker fra etter årtusenskiftet. Det er svært gledelig i et emne av denne typen er det viktig at studentene får tilgang til nytt og friskt materiale. En stor utfordring i et oversikts-/innføringsemne av denne typen er at det er mye stoff som skal formidles, og det er derfor fristende å bruke all tiden på forelesning. Det synes viktig å tenke nøye gjennom hvordan man kan sørge for å aktivisere studentene. Emneevalueringen tyder på at man har gjort flere vellykkede pedagogiske grep: studentene skriver et kort notat i første time om sin motivasjon og forventninger studentene holder presentasjoner underveis (jobber i par) gamle eksamensspørsmål diskuteres i løpet av kurset Jeg vil oppfordre fagmiljøet til å tenke videre i denne retningen. Kanskje er det for eksempel rom for mer oppgaveløsning i løpet av semesteret?
Tekstlesning på dette nivået er utfordrende, ettersom studentene befinner seg i tekstlesningspuberteten (den vanskelige overgangen fra barnestadiet med enkle, tilrettelagte tekster til voksenlivet med autentiske tekster). På dette stadiet trenger studentene mye hjelp, og det er derfor bra at det er satt av godt med tid til tekstgjennomgåelse. Det foreligger ingen indikasjoner på at studentenes behov er dårlig ivaretatt, men av egen erfaring vet jeg at tekstgjennomgang er pedagogisk krevende. Dette kan lett bli monoton lesing og oversettelse. Det ville være interessant om vi kunne ha en felles diskusjon og idédugnad når det gjelder tekstgjennomgang. Et viktig mål må være å gi studentene hjelp til selvhjelp, dvs. fylle opp en verktøykasse med tekstlesningsstrategier som de kan benytte seg av når de senere skal lese tekster på egen hånd. Det antydes i emneevalueringen at muntligundervisningen ikke er godt integrert i emnet, i det studentene knytter muntligundervisningen like mye til kurset RUS111 som til RUS112. Det er vanskelig å si om dette er et problem, men det er i hvert fall et vitnesbyrd om at emnet er heterogent med de utfordringer det medfører. Jeg har fått tilgang til eksamensoppgavene for vår- og høstsemesteret 2016 som godt tester studentenes oversikt over russisk kultur/historie, samtidig som studentene også får vist sitt refleksjonsnivå og dyktighet i skriftlig fremstilling. Kombinasjonen av kortere kontrollspørsmål og lengre essayoppgaver virker heldig. En spørsmålstype man i tillegg kunne vurdere, er å be studentene gi korte definisjoner av ulike nøkkelbegrep (noen setninger per begrep). 1.2. Vurderingsprosessen og praktiseringen av karakterskalaen Tabellen nedenfor gir karakterstatistikk for vårsemesteret 2016. Tallene er for små til at man kan trekke sikre konklusjoner. Emneevalueringen påpeker at studentene har vært en usedvanlig positiv og godt sammensveiset gjeng, og på den bakgrunn er det ikke så overraskende at relativt mange har fått A og B. Det er imidlertid påfallende stort sprik mellom skriftlig og muntlig, noe som kanskje kan tyde på at det ikke er så god sammenheng mellom undervisningen i praktisk muntlig og resten av kurset. Skriftlig Muntlig A 1 2 B 6 3 C 0 2 D 1 2 E 1 0 F 0 0 1.3. Særlige forhold Jeg har ikke behov for å kommentere noen særlige forhold.
2. Evaluering av RUS114: Russisk kultur (II), Tekst og tale (II) 2.1. Læremidler, studieopplegg, prøveordning/eksamen, undervisning I skrivende stund har jeg bare tilgang til emneevaluering fra høsten 2013. Ettersom emnet har et tema som kan skifte fra år til år, er det mulig at ikke alle kommentarene mine er like aktuelle. Men jeg har sett på forelesningsplan, pensumliste og eksamensoppgaver for 2014 og 2015 og håper at det jeg har å si, oppleves som relevant. Også dette emnet er nokså heterogent, og mange av kommentarene til RUS112 er derfor trolig også relevante for RUS114. Jeg merker meg særlig at muntligundervisningen synes å være relativt lite integrert i resten av emnet. I 2013 ønsket mange av studentene seg en klarere plan for muntligundervisningen, slik at du kunne forberede seg bedre til disse timene. Det er ikke vanskelig å slutte seg til studentenes ønske, og jeg håper dette er blitt forbedret siden 2013. Jo klarere man forteller studentene hva de skal gjøre, jo større er sjansen for at de faktisk gjør det og da blir sluttresultatet bedre. Siden et av målene er å gi studentene bedre innsikt i akademisk argumentasjon, virker det heldig at skrivesenteret er trukket inn i undervisningen. Jeg vil gjerne høre mer om erfaringene med dette. Det ser ut til å ha fungert godt at studentene fikk et åpent tema for oppgaven som de så i samråd med faglærer skulle presisere nærmere et godt kompromiss mellom frihet og styring. Når det gjelder tekstlesningen, gjelder mange av kommentarene mine for RUS112 også for RUS114. Utfordringen er å gjøre overgangen fra tilrettelagte til autentiske tekster så smertefri som mulig. Det gjelder å finne tekster som forbereder studentene til voksenlivet på RUS252. Å finne tekster som ikke er for vanskelige, men samtidig lødige og interessante, er ikke lett. Emneevalueringen fra 2013 tyder imidlertid på at man langt på vei har lyktes. Det fremheves i emneevalueringen at man har forsøkt å lære studentene noen generelle lesestrategier i begynnelsen av semesteret. Det ville være interessant å diskutere nærmere hvordan dette best kan gjøres (jf. mine kommentarer til tekstgjennomgang for RUS112 ovenfor). 2.2. Vurderingsprosessen og praktiseringen av karakterskalaen Skriftlig (mappe) Muntlig A 1 2 B 2 1 C 2 2 D 1 1 E 0 0 F 2 0 2.3. Særlige forhold Det foreligger ingen særlige forhold som må kommenteres.
3. Evaluering av RUS252: Russisk litteratur 3.1. Læremidler, studieopplegg, prøveordning/eksamen, undervisning Dette er et klassisk litteraturkurs der studentene leser tekster på russisk/i oversettelse som settes inn i en litteraturhistorisk og litteraturteoretisk sammenheng. Jeg synes det er flott at studentene ved UiB får et slikt tilbud. Mitt generelle inntrykk fra USA og Norge er at denne typen emner er i ferd med å komme litt i skyggen av bredere cultural studies - baserte emner. Jeg har imidlertid stor tro på klassiske litteraturkurs, fordi de kan formidle både litteraturhistorie og litteraturteori, samtidig som studentene får verdifull lesetrening. Emnet har også en muntlig komponent, og heterogenitetsproblemet er dermed like relevant for dette emnet som for emnene behandlet ovenfor. Av emneevalueringen fremgår det at selv om studentene i for seg var godt fornøyde med muntligundervisningen, etterlyste de en tettere sammenheng også mellom litteraturpensumet og språkundervisningen. Det er ikke så lett å foreslå noen enkle løsninger på dette problemet, men det synes åpenbart at dette er noe vi må ha i bakhodet fremover. Jeg merker meg at studentene mener at det er stort arbeidspress på dette emnet, og at det samlede arbeidspresset i dette semesteret er betydelig. Jeg velger å ikke se dette som et problem, men snarere som uttrykk for at emnet gir studentene noe å strekke seg etter, slik det også nevnes i emneevalueringen. Det vesentlige må bli å sørge for at studentene får god oppfølging gjennom semesteret, slik at de får mestringsfølelse etter hvert som de jobber med tekstene og semesteroppgaven. Emneevalueringen tyder på at dette er tilfelle. Jeg vil imidlertid støtte faglæreren i å holde bevisstheten oppe omkring læringsmålene gjennom hele semesteret, slik at studentene hele tiden er klar over i hvilken retning de beveger seg. Emneevalueringen peker på at studentene gjerne vil ha lagt ut oppsummeringer etter hver forelesning, men at de samtidig ikke ønsker løse ark. Det synes rimelig å foreslå at det legges ut noe materiale (for eksempel en disposisjon med stikkord) på UiBs elektroniske plattform. På den måten kan studenter og lærere ha kontinuerlig tilgang til alt materiale som distribueres. Man kan også vurdere å bruke PowerPoint-presentasjoner som gjøres tilgjengelig etter timene. Selv har jeg hatt god erfaring med dette, og også fått gode tilbakemeldinger fra studentene. Jeg synes imidlertid ikke at man skal bruke PowerPoint bare for å bruke PowerPoint. Den enkelte underviser må få lov til å finne sin stil og gjøre ting på den måten han/hun synes fungerer best på det emnet det er snakk om. 3.2. Vurderingsprosessen og praktiseringen av karakterskalaen Med så små tall er det ikke mulig å si noe sikkert på bakgrunn av karakterstatistikken i tabellen nedenfor. Jeg merker meg at det er godt samsvar mellom skriftlig og muntlig, noe som tyder på at det tross alt ikke er for stort sprik mellom de to komponentene som emnet består av. Skriftlig Muntlig Samlet (semesteroppg.) A 2 2 2 B 3 2 3
C 1 1 0 D 0 0 1 E 0 1 0 F 0 0 0 3.3. Særlige forhold Det er ingen særlige forhold som krever kommentar i denne omgang. 4. Evaluering av helheten og sammensetningen av studiet I fjor sa jeg at det vil bli lettere å vurdere helheten og sammensetningen i studiet når jeg får sett på både litteratur- og språkemnene. Det har jeg nå gjort. Min konklusjon er at det er god balanse mellom språk og litteratur, og at det ikke er behov for noen særskilte tiltak. Jeg har kommet med flere og mer konkrete innspill til språkemnene, noe som trolig har sammenheng med at jeg selv er lingvist. Dermed er årets rapport litt tynnere enn fjorårets. Jeg nevnte i fjorårets rapport at et viktig spørsmål er balansen mellom litteratur og kultur/samfunn. Det finnes selvsagt ikke noe fasitsvar her. Mitt inntrykk er at BA-studiet ved UiB har en relativt tradisjonell innretning der språk og litteratur står i sentrum. Kulturhistorie spiller også en stor rolle, mens mer samfunnsfaglige tilnærminger til Russland er mindre sentrale. Dette tror jeg er et klokt valg, gitt at det er her de ansatte har sin styrke. (At jeg hører med til dem som mener at et tradisjonelt språk- og litteraturstudium har sin berettigede og viktige plass i det 21. århundre, er en annen sak som jeg ikke skal diskutere her.) Et viktig spørsmål, som jeg er inne på i fjorårets rapport, er vektleggingen mellom ulike epoker i litteraturundervisningen. Skal man satse på det dagsaktuelle eller de store klassikerne? Ja, takk, begge deler, synes å være linjen man har lagt seg på. Mens RUS252 har et klassisk preg, har RUS114 flere innslag av tekster fra vår egen tid. Balansen synes å være god, og jeg håper den kan ivaretas fremover. 5. Rollen og oppgavene til programsensoren Som nevnt i fjorårets rapport, anser jeg det som en hovedoppgave for meg å sette i gang en debatt om undervisningsspørsmål. I 2016 ble mitt besøk i Bergen kort, og det ble etter mitt syn litt for lite tid til å diskutere mer allmenne sider ved russiskstudiet. Kanskje kan vi gjøre det bedre i 2017 og sette av litt mer tid? En slik diskusjon kan være nyttig når det nå er snakk om å gå over til tipoengsemner. 6. Konklusjon De tre emnene jeg har vurdert ovenfor, fremstår som gjennomtenkte, velfungerende og gode. Emnerapportene vitner om at både studenter og lærere stort sett er fornøyde med tingenes tilstand. Avslutningsvis vil jeg nøye meg med å be fagmiljøet om å tenke gjennom og diskutere følgende allmenne problemstillinger: 1. Heterogenitetsproblemet hvordan skape sammenheng? Alle emnene jeg har sett på i år (og også i noen grad emnene fra i fjor) er svært heterogene i den forstand at
de inneholder ulike komponenter som det er krevende å gjøre til et naturlig hele. Ikke minst ser muntligundervisningen ut til i noen grad å leve sitt eget liv, uavhengig av de øvrige komponentene i emnene. Det blir en viktig utfordring fremover å organisere muntligundervisningen på best mulig måte. I noen grad må nok emnene alltid være heterogene (og det gjelder både ti og femten poengs emner). Da blir det viktig å klargjøre læringsmålene i begynnelsen av undervisningen og så sørge for å holde bevisstheten om læringsmålene oppe gjennom hele semesteret. 2. Forelesningen hvordan aktivisere studentene? I fjorårets rapport foreslo jeg å dreie språkundervisningen litt bort fra forelesning og over mot oppgaveløsing. Jeg tillater meg å reise samme spørsmål i år: Kanskje det er rom for litt mer oppgaveløsning underveis også i litteraturemnene? 3. Tekstgjennomgang hvordan gjøre denne undervisningen variert? Det er flott at det settes av tid og ressurser til å gå gjennom tekster med studentene, for dette er en del av undervisningen som ifølge min erfaring lett kan bli litt stemoderlig behandlet. Selv om jeg vil understreke at det ikke foreligger noen indikasjoner på dårlig kvalitet i tekstgjennomgangen i de emnene jeg behandler i denne rapporten, vil jeg likevel oppfordre til nytenkning her. Hvordan kan tekstgjennomgang gjøres så engasjerende og effektivt som mulig? Hvordan kan man på best mulig måte lære bort allmenne lesestrategier som studentene kan bruke når de jobber videre med tekster på egen hånd?
Vedlegg2 Emneevaluering høsten 2016. RUS114 «Russisk kultur (II), Tekst og tale (II)» Emneansvarlig: Lillian Jorunn Helle. Undervisere: Lillian Jorunn Helle (forelesninger og tekstgjennomgang), Ksenija Klotsjkova (muntlig russisk). Undervisningsspråk: norsk og russisk Mål og innhold RUS 114 (Russisk kultur, russisk tekst og tale) er et todelt kurs: et fordypningsstudium i russisk kultur og en videreutvikling av russisk språkbeherskelse. Gjennom forelesninger, tekstgjennomgang, egen tekstlesning og arbeid med semesteroppgaven skal kurset gi god innsikt i russisk kultur med vekt på et sentralt tema innenfor russisk kultur/litteratur samt gi viktig skrivetrening. Parallelt arbeides med praktisk trening i muntlig russisk. Kursets tematiske tyngdepunkt er By og periferi. H-2016 har det vært en vinkling på hovedsteder og provinssteder med særlig vekt på forholdet mellom imperiesentrum og koloniserte områder slik dette kommer frem i den klassiske russiske litteraturen og spesielt i den såkalte Kaukasuslitteraturen. Læringsutbytte (jf. emnebeskrivelsen) Etter fullført emne har studentene: utviklet kunnskap om russisk kultur med særlig vekte på et fordypningsområde innenfor kultur/ litteratur bedre innsikt i akademisk argumentasjon og hvordan man bygger opp og formulerer et akademisk essay (semesteroppgaven) videreutviklet evnen til å lese, forstå og kommunisere på russisk. øvd opp ferdigheter i å oversette tekstutdrag, muntlige og skriftlige, fra russisk til norsk. Og studentene er i stand til å uttrykke seg muntlig på russisk om pensumrelaterte emner. Obligatorisk undervisningsaktivitet
Det er obligatorisk oppmøte til minst 70% av undervisningen. Studentene må også møte til obligatorisk veiledning i forbindelse med semesteroppgaven. De obligatoriske arbeidskravene er gyldige bare i undervisningssemesteret. Vurderingsformer (jf. emnebeskrivelsen) Mappevurdering og muntlig eksamen. I vurderingsmappen inngår et veiledet hjemme- essay (semesteroppgaven) på ca 2000 ord og en skriftlig kunnskapsprøve. Oppgaven teller 60 % og kunnskapsprøven 40 % av mappen. Muntlig eksamen består av lesing og oversettelse av et tekstavsnitt fra pensum og deretter en samtale på russisk. Ved fastsettelse av samlet karakter teller mappen 70% og muntlig eksamen 30%. Man må ha ståkarakter i alle vurderingsdelene for å få ståkarakter i hele emnet, og alle delene må være bestått i samme semester. Pensum Pensum består av russisk-språklige tekster av enklere karakter, russisk skjønnlitteratur i original (poesi og prosa) og russisk litteratur i oversettelse. I tillegg kommer et utvalg litteratur og kulturvitenskapelige artikler. Studenttall 13. Alle studentene avla eksamen. Undervisning Undervisningen omfatter en ukentlig dobbelttime med forelesninger (litteratur og kultur, teori og analyse, samt innføring i oppgaveskriving), en ukentlig dobbelttime med tekstgjennomgang og tre timer muntlig russisk. Studentevaluering Det ble ikke avholdt skriftlig studentevaluering, men gjennomført en times muntlig evaluering på slutten av kurset, i den siste undervisningsuken. I tillegg ble det i midten av kurset holdt en kortere midtveisevaluering i form av en diskusjon. Dette var ment å skulle hjelpe studentene til å konsolidere tilegnet kunnskap, gi dem bedre grep om kursets struktur og pensum og også forberede dem til arbeidet med oppgaven. Det virket som om de studentene som var til stede,
hadde utbytte av denne gjennomgangen som også omfattet spørsmål rundt læringsmål og læringsutbytte. Til den muntlige evalueringen på slutten av kurset ble det utarbeidet et evalueringsskjema som grunnlag for diskusjonen. Evalueringsskjemaet inneholdt spørsmål om pensum og undervisning (mengde, faglig utbytte, kvalitet), om overgangen fra RUS112 til RUS114, om hvordan språkpedagogens timer fungerte i forhold til forelesningene og tekstlesningen, om semesteroppgaven (prosess og oppfølging) samt en totalvurdering. Tilbakemeldingene fra studentene (12 av 13) som var tilstede under evalueringen var gjennomgående meget positive. Samtidig mente de fleste at kurset hadde vært utfordrende, med stort arbeidspress, med mye litteratur å lese i tillegg til oppgaveskriving. De fleste mente timeantallet pr uke var tilstrekkelig, selv om enkelte ønsket seg flere rene litteraturtimer, for ytterligere fordypning i stoffet. På spørsmål om i hvilken grad de hadde hatt faglig utbytte av undervisningen syntes meningen å være i stor og i svært stor grad. Studentene fremholdt at det hadde vært et intenst og lærerikt kurs, med høy kvalitet på undervisningen. Om overgangen fra RUS112 til RUS114 (dvs. overgangen fra enkle, tilrettelagte russiske tekster til delvis høylitterære originaltekster (poesi), mente de fleste av dette var mer enn middels krevende, men også at dette tekstarbeidet innebar en verdifull utfordring. På spørsmål om hvordan språkpedagogens undervisning fungerte i forhold til forelesningene og tekstlesningen kom det frem en del misnøye blant studentene. De etterlyste en tettere sammenheng mellom litteraturpensumet og språkundervisningen og uttrykte frustrasjon over at samtaletimene ble brukt til grammatikkøvelser i stedet for samtaler og konversasjon på russisk. Noen hevdet også at emnet hadde en hybrid karakter gjennom blandingen av litteraturundervisning og trening i muntlig russisk, dvs todelingen av kurset i et fordypningsstudium i russisk litteratur/kultur og i en videreutvikling av russisk språkbeherskelse. På spørsmål om semesteroppgaven (prosess og oppfølging) var samtlige godt fornøyde så langt (på dette tidspunkt var arbeidet med oppgaven enda ikke avsluttet). Inneværende semester fikk alle det samme tema, men svært åpent formulert, med rom for ulike vinklinger og perspektiver. Samtlige syntes denne tilnærmingsmåten passet godt for akkurat dette kurset,
men det fremkom en interessant diskusjon om det positive ved at studentene selv velger tema og problemstilling (innenfor pensum), noe som også kan fungere bra. Angående totalvurdering av kurset, sa samtlige tilstede seg svært fornøyde (bortsett fra enkelte innvendinger mot den muntlige treningen). Og selv om arbeidspresset hadde vært stort, ble det understreket at RUS114 er et inspirerende og utfordrende emne, med et godt gjennomtenkt opplegg og fin progresjon i gjennomgangen. Det ble fremhevet som positivt at (litteratur/kultur)-undervisningen har et interaktivt preg med rom for diskusjoner og spørsmål. Det ble også fremhevet som positivt at det som skulle gjennomgås i (litteratur/kultur)- undervisningen og tekstgjennomgangen for hver undervisningsuke ble lagt ut på emnesiden (i tillegg til at liste over alle litteratur og tekstgjennomgangstimene er lagt ut under Fillageret). Dette gjorde det angivelig enkelt å være oppdatert og forberedt og sikret en forutsigelig struktur for kurset. Samlet evaluering fra emneansvarlig med forslag til endringer I dette semesteret samarbeidet en norsk foreleser og den russiske språkpedagogen om undervisning og veiledning i emnet. De norske foreleseren, som var emneansvarlig, hadde ansvaret for litteraturforelesningene og tekstgjennomgåing (til sammen 4 timer i uken), mens den russiske språkpedagogen hadde ansvaret for den muntlige treningen (3 timer i uken). Forelesningene fulgte tett opp til tekstgjennomgang, men det er viktig med god samhandling mellom alle de tre undervisningstypene, litteraturforelesning, tekstgjennomgåing og muntlig trening, og dette semesteret synes det å ha vært noen problemer i forhold til den muntlige delen (jfr. studentenes evaluering). Studentene pekte også på noe som har vært diskutert blant russisk-lærene i det siste, at RUS114 (men også RUS252) har en slags hybrid karakter med den noe ulogiske blandingen av litteraturkurs og kurs i muntlig trening. Og når de muntlige treningstimene blir brukt også til grammatikkgjennomgang, har vi en situasjon som krever en gjennomgang av det samlede opplegget for RUS1114. Comment [m1]: og påpekt av programsensoren På RUS 114 er det obligatorisk fremmøte (minst 70 %), etter at dette ble innført fra høsten 2012, og dette synes å være en kvalitetssikrende ordning. De fleste studentene var tilstede i timene godt over minimumskravet, og det gode fremmøte skapte en positiv dynamikk i gruppen med en åpen atmosfære for diskusjoner. At så mange jevnlig fulgte undervisningen og dermed oppnådde de nødvendige læringsmålene, ga dem også et solid grunnlag for å arbeide med semesteroppgaven.
Den veiledede semesteroppgaven (2000 ord) er sannsynlig den mest utfordrende aktiviteten under kurset, men også en lærerik og engasjerende aktivitet, på sitt nivå en faglig-akademisk virksomhet viktig både for bacheloroppgaven som skrives om våren (RUS252) og på sikt også av betydning bl.a. for å rekruttere studenter til MA-studiet. Et godt og gjennomtenkt opplegg rundt oppgaveskrivingen er derfor viktig. På RUS114 fikk studentene muntlige, individuelle tilbakemeldinger i to omganger, først med en obligatorisk veiledning like etter utlevering av tema. Under den obligatoriske veiledningen, der studentene på forhånd skulle sende inn noe skriftlig, fikk de hjelp (om nødvendig) til å velge/spisse problemstilling samt diskutere disposisjon av oppgaven og litteraturbruk, for dem som allerede hadde et mer bearbeidet utkast. I tillegg fikk studentene anledning (valgfritt) til å levere inn sine arbeider enda en gang og få nok en individuell muntlig tilbakemelding, noe alle benyttet seg av. Det viste seg på nytt at de som leverte mer bearbeidede utkast, fikk mest ut av tilbakemeldingene. Denne totrinnsprosessen fungerte ellers meget bra og sikret på effektivt vis å sikre at oppgaveskrivingen ikke sporer av. Eksamensresultatene på oppgaven var også svært gode. Erfaringene RUS114-studentene høsten 2016 fikk fra et gjennomgått kurs i akademisk skriving, arrangert av Akademisk skrivesenter, synes å ha vært til god hjelp i studentenes arbeid med oppgaven. På dette skrivekurset, som var lagt opp i samråd med faglærer og spesialisert ut fra russiskstudentenes behov (og også med faglærer til stede), fikk de nyttig innføring i utvikling av problemstilling, disposisjon, argumentasjonsteknikk, i bruk av kommentarlitteratur og referansebruk (siteringsteknikk). RUS114 har også en kunnskapsprøve som del av de obligatoriske kravene og som teller 40 prosent av mappen. Denne prøven er en svært god måte å sikre at studentene skaffer seg oversikt over hele pensum og ikke bare konsentrerer seg om pensumstoff med relevanse for semesteroppgaven. Eksamensresultat 13 leverte semesteroppgave og alle besto. 13 møtte til muntlig.
Vedlegg3 Emneevaluering høsten 2016 RUS301 «Russisk språkhistorie og språkstruktur» Emneansvarlig: Margje Post Undervisere: Ingunn Lunde og Margje Post Undervisningsspråk: norsk Kursets struktur Kurset består av to hoveddeler russisk språkhistorie og russisk språkstruktur med fire underdeler: (1) språkhistorie, (2) korte tekstutdrag på kirkeslavisk og gammelrussisk, (3) moderne russisk språkstruktur og (4) eventuelle andre emner, som språk og samfunn og dialekter. Kurset bygger opp en vitenskapelig forståelse for språkhistorie, språkstruktur og emner innenfor sosiolingvistikk, og gir studentene erfaring med tekster og språkpraksiser fra 900-tallet og frem til i dag. Læringsmål (jfr. emnebeskrivelsen) Etter fullført emne skal studentene ha en oversikt over russisk språkhistorie og kunne beskrive de viktigste språkendringene i russisk. ha opparbeidet evne i å lese og vurdere språkvitenskapelig litteratur, både på russisk og på andre språk. ha innsikt i sentrale språkendringer og språkvariasjoner over tid og i rom og kunne forklare forholdet mellom standardspråk og dialekter og mellom skriftspråk og talemål. ha oversikt over utviklingen av det russiske skriftspråket og av den russiske skriftkulturen og litteraturen før 1700. ha innsikt i sentraler emner i moderne russisk sosiolingvistikk og/eller russiske dialektologi. kunne nevne de viktigste forskjellene mellom nord- og sør-russiske dialekter. ha en grundig forståelse av moderne russisk språkstruktur og utdypende kunnskaper om enkeltemner, som morfologisk analyse o.a. ha oppøvd en kritisk og selvstendig holdning til språkvitenskapelige problemstillinger, som er nødvendig for arbeidet med en masteroppgave om russisk språk. Vurderingsformer (jfr. emnebeskrivelsen) Eksamen er en seks timers skoleeksamen. To obligatoriske innleveringer må være godkjente før studentene kan gå opp til eksamen. Pensum Kurset har et primærpensum med korte tekstutdrag, samt et tredelt sekundærpensum i delene språkhistorie, språkstruktur og språk og samfunn. Grunnboka i språkhistorie er utvalgte kapitler fra Tore Nessets How Russian came to be the way it is: A student s guide to the history of the Russian language. Studenttall 2 Undervisning Undervisningen omfattet 19 dobbelttimer med forelesninger. Dette er 5 dobbelttimer mindre enn de 24 som står i emnebeskrivelsen, og som vi hat tilbudt inntil i fjor. P.g.a. denne
reduksjonen ble pensumet i språk- og samfunn redusert og dialektologi tatt ut og flyttet til emnet RUS303 til våren, som skulle handle om språklig variasjon. Margje Post underviste i språkhistorie (6 dobbelttimer) og språkstruktur (6 dobbelttimer), Ingunn Lunde ga en introdusjon og underviste i primærtekstene (3,5 dobbelttimer) og språk og samfunn-delen (3 dobbelttimer). P.g.a. rundt to ukers sykdom av den ene læreren ble noen av forelesningene flyttet eller slått sammen. Studentevaluering Det ble gjennomført skriftlig studentevaluering ved kursets avslutning. Med bare to besvarelser er mulighetene for å dra generelle konklusjoner begrenset. Begge studentene mente at mengden undervisning (3 eller 4 dobbelttimer i 12 uker) var passe. Når det gjelder faglig utbytte av undervisningen krysset begge av for i noen grad. Begge var godt fornøyd med forelesningene og tilbakemeldingene på de to innleveringene. En av dem var svært fornøyd, den andre ganske fornøyd med bruken av powerpoint, studentportalen, fillageret og støtteark, men sistnevnte påpekte at foreleserne ikke har skyld i at studentportalen ikke virket optimalt. De var godt fornøyd med at det inngår to obligatoriske innleveringer i kurset én ville heller ha tre innleveringer. De beklaget at tilbakemeldingene på den første innleveringa kom såpass sent både innleveringsdato og tilbakemeldingene kom mye senere enn planlagt grunnet sykdom og medfølgende endringer i undervisningsplanen. På spørsmålet om pensum ønsket den ene studenten seg mer om språksituasjonen i dagens Russland og mer pensum/tekslesning på russisk, den andre etterlyste mer morfologi og språkhistorie. På spørsmålet om RUS301 framstår som et helhetlig kurs, svarte den ene studenten bekreftende, men bemerket at delen om korpuslingvistikk stod litt for seg selv. Den andre var mindre positiv, men det skyldes delvis avbrekket p.g.a. sykdom. Det mest positive ved kurset mente den samme studenten var at kurset hadde en veldig god struktur, med oversiktlige planer og nyttige handouts; god oppfølging og god kontakt med lærerne ble også nevnt. Under spørsmålet om hva de mente kan forbedres, ble det nevnt at kombinert bruk av tavle og powerpoint var litt rotete. Samlet evaluering fra emneansvarlig med forslag til endringer Emnet RUS301 favner vidt og er et krevende emne, og for noen studenter er det det første og siste rent språkvitenskapelige emnet de får i løpet av studiene. Til tross for dette ser emnet ut til å fungere bra i sin nåværende form. I 2013 ble et nytt tema lagt til de eksisterende: språk og samfunn. Dette er et emne som studentene liker og som ligger tett opp til forskningsvirksomheten på faget, men det betyr at det har blitt mindre plass til de opprinnelige, mindre tilgjengelige, emnene russisk språkstruktur og språkhistorie. Kurset er såpass omfattende og krevende at 12 ganger 2 dobbelttimer undervisning vurderes som helt nødvendig. Dessverre har vi vært nødt til å kutte i tilbudet og vi blir nok nødt til å kutte enda mer. Til god hjelp for studentene utenom forelesningene er videosnuttene som Tore Nesset har laget og lagt ut til de ulike kapitlene i grunnboka hans i russisk språkhistorie. De fungerer ypperlig som lettfattelige innføringer i det mest sentrale emnet i det aktuelle kapittelet. Slike og andre, eksisterende, hjelpemidler til å «fordøye» pensumet har stor nytteverdi for studentene, og vil bli enda viktigere i årene som kommer, medmindre vi skal senke ambisjonsnivået. Noe det i alle fall ikke skal kuttes i er de obligatoriske innleveringene med tilbakemeldinger, som studentene får stort utbytte av. Det var riktig å legge datoen for den første innleveringen
forholdsvis tidlig, og det var mindre vellykket da den ble forskjøvet og lagt tett opp til innleveringene på RUS302. Eksamensresultat Det var for få studenter til at resultatene kan tas med.
Vedlegg4 Vedlegg 4. Revidert plan for bachelor, studieretning russisk, versjon til programstyremøtet 08.03.17 Innhold vedlegg 4: 4.1 Ny plan, alternativ 1 4.2 Ny plan alternativ 2 4.3 Ny plan, alternativ 2 inkl. undervisningsomfang og vurderingsform 4.4 Ny plan, alt. 1, semester 2 inkl. und. + vurdering 4.5 Spørsmål og bemerkninger til den nye planen 4.6 Noen nyttige lenker 4.1 Plan for ny bachelor i russisk, alternativ 1 (med fellesemnet i 3. semester; 16.02.17) 10 poeng 10 poeng 10 poeng 5 poeng 1. sem Introkurs russisk Ex fac Ex phil 2. sem Russisk språk I (grammatikk, øvelser) Skriftlig og muntlig russisk Russisk historie og kultur / Russisk historie og kultur?i oversettelse? 3. sem Russisk språk II (grammatikk og øvinger, praktisk skriftlig og muntlig russisk) Russisk litteratur (/ Russisk litteratur i oversettelse?) Eur. historie (fellesemne) 4. sem Russisk språkstruktur og skriftlig og muntlig russisk Russisk litteratur og litteraturteori Jeg foreslår å slå sammen de to russiskemene i 2. semester, slik (se bemerkinger, nr. 1): 4.2 Plan for ny bachelor i russisk, alternativ 2 10 poeng 10 poeng 10 poeng 5 poeng 1. sem Introkurs russisk Ex fac Ex phil 2. sem Russisk språk I (grammatikk og øvinger, praktisk skriftlig og muntlig russisk) Russisk historie og kultur / (inkl. russiskspråklig tekstpensum) Russisk historie og kultur i oversettelse? (med ekstra pensum) 3. sem
Russisk språk II (grammatikk og øvinger, praktisk skriftlig og muntlig russisk) Russisk litteratur (/ Russisk litteratur i oversettelse?) Eur. historie (fellesemne) 4. sem Russisk språkstruktur og skriftlig og muntlig russisk Russisk litteratur og litteraturteori 4.3 Plan for ny bachelor i russisk, alt. 2 (4.2) inkl. undervisning og vurderingsform (versjon 03.03.17) 10 poeng 10 poeng 10 poeng endringer undervisning 1. sem Ex phil Ex fac Introkurs russ timer maks 5 + 2 muntlig fra 6 + 2/3m til maks 5 + 2 vurdering arbeidskrav: 12 skriftlige innleveringer + muntlig pres. vurdering: skriftlig eksamen 4t som nå 2. sem Russisk språk I (20 stp, inkl. Skriftlig og muntlig russisk) grammatikk, øvinger, skriftlig russisk, muntlig evt. noe tekstlesning Russisk historie og kultur med russisk (med et russiskspråklig tekstpensum og muntlig russisk fra annet emne som krav i spesialiseringen) / Russisk historie og kultur i oversettelse timer 6t (= 2-4t grunnbok/gramm + høyst 10x 2t no-ru) 3 t muntliggrupper + 2t felles muntlig/sang 2 t forelesning (8 ganger?) + 2? t tekstlesning av pensumrelaterte tekster / for dem uten russisk språk: bare 2 t nesten 8 + 3m + 2m felles vurdering skriftlig 6t (eller 8t, om vi får lov) + obl. innlev. (øvelser og/eller eksamensoppg., skriftlig russisk, muntlig presentasjon?) skriftlig eksamen 4t: - inkl. oversettelse ru-no for de med russisk - ekstra oppgave for de uten russisk + obl arbeidskrav: 3 innleveringer som arbeidskrav for dem med russisk bachelor/ særpensum for de andre (og oppgave?) 3. sem Russisk språk II (grammatikk, øvelser, muntlig russisk og litt skriftlig russisk) Russisk litteratur
/ Russisk litteratur i oversettelse Eur. historie (fellesemne) timer 5 + 2m (3 gram + 1 øv. + 1 skriftlig + 2 muntlig) 2 t forelesning (8 ganger) + 2 t tekstlesning av dikt o.l. pensumrelaterte tekster evt. muntlig eller skriftlig russisk for dem uten russisk språk: bare 2 t + noen timer til oppfølging av særpensum 8 forelesninger (2 forelesninger russisk?) og 8 ganger seminar fra slutten av oktober - slutten av november 9 + 2m vurdering skriftlig 6t (inkl. oversettelse no-ru) + obl. innlev. (øvelser og/eller eksamensoppg.) + muntlig prøve oppgave som arbeidskrav og muntlig (halvt på norsk om pensum, halvt på russisk??) mappe med kunnskapsprøve og essay og oversettelse til norsk? nå: mappe + skriftlig 4t??? + mappe 4. sem Russisk språkstruktur og skriftlig og muntlig russisk Russisk litteratur og litteraturteori (russiskspråklig tekstpensum og muntlig russisk som krav i spesialiseringen) / Russ. litt og littteori i oversettelse?? timer 6 + 3m (i 8 uker + en dobbelttime i mai) minst 2 forel. (russ. + littteori) + 2 tekstlesning / minst 2 + ekstra ikke-russisk pensum fra 6+2+4+3- til 6+4+3m i 8 uker vurdering skriftlig (som nå, med overset.) med justerende(?) muntlig veiledet semesteroppgave (= bacheloroppgave) + eksamen i litteraturteori 4.4 Alternativ 1 (se 4.1, med 2. semester med 10+10+10-struktur): 10 poeng 10 poeng 10 poeng endringer 2. sem Russisk språk I (grammatikk, øvinger) Skriftlig og muntlig russisk (ru-no, no-ru, tekstlesning og muntlig russisk) Russisk historie og kultur med russisk (med et russiskspråklig tekstpensum og muntlig russisk fra annet emne som krav i spesialiseringen) / Russisk historie og kultur i oversettelse timer 4t (grunnbok/gramm??) 3 t muntliggrupper + 2t felles muntlig/sang)
10x 2t no-ru (eller 4 ganger enkelttimer) pensumrelaterte tekster / 2 t forelesning (8 ganger?) + 2? t tekstlesning av for dem uten russisk språk: bare 2 t 4 + 2 + 3m + 2mf + nesten 4 = nesten uendra vurdering skriftlig 4t + obl. innlev. (øvelser og/eller eksamensoppg.) skriftlig eksamen 4t + muntlig presentasjon som arbeidskrav, innleveringer skriftlig (inkl. oversettelse ru-no) og 3 innleveringer som arbeidskrav for dem med russisk bachelor/særpensum for de andre (og oppgave?) 4.5 Spørsmål og bemerkninger til skjema 4.3 til diskusjon under møtet 08.03 1) 1. semester: Forslag om å endre vurderingsform for RUS100 fra skriftlig eksamen + muntlig eksamen til skriftlig eksamen pluss muntlig presentasjon som del av arbeidskravene. Da tilfredsstiller vi det vanlige kravet på bare én vurderingsform pr. emne, og sparer ressursbruk. En hel muntlig eksamen er ikke nødvendig på dette nivået. 2) 2. semester: Her blir det russisk pluss et kulturemne russisk. Jeg foreslår å slå sammen de to emnene russisk språk I og skriftlig og muntlig russisk, (som vi foreslo for semester 3 da fellesemnet skulle ligge der) til ett stort 20-poengsemne, som UiTromsø og som japansk ved UiB. Vi kan med fordel overta modellen fra Tromsø, som har et grunnkurs 2 på 20 studiepoeng ved siden av et 10-poengskurs (hos dem i litteratur; vi i historie og kultur). Grunn: Vi har en lærebok som dekker nesten halvparten av pensumet i disse to emnene (og som nå fyller de første 6 ukene). Vi kan ikke fordele gjennomgangen av den boka på to ulike emner uten å forplikte studentene til å ta begge emnene. Og hvis vi legger denne gjennomgangen i sin helhet til Russisk språk I (eller til det praktiske emnet), blir det igjen for lite pensum til det andre emnet (eller du må legge de ette hverandre i tid, og det er uheldig å ha f eks grammatikk eller muntlig i bare 6 uker). Ved å sla dem sammen, trenger vi bare en skriftlig eksamen (jeg sjekker om den får vare i 8 timer, eller om vi får ha den på to ulike dager, som på RUS211 nå). 3) Tekstlesningen er i sin helhet lagt til kulturemnet. Er dette riktig? Tromsø har lagt tekstgjennomgang til litteraturemnet, og ved å legge det til kulturemnet, kan vi garantere overlappende tematikk, som var grunnen til at vi dannet et integrert RUS112 i sin tid. Da blir det også bedre fordeling av timetall. 4) Hvor mange timer tekstgjennomgang skal vi ha? Tore Nesset skriver i programsensorrapporten at han mener det er bra at vi setter av 2t i uka til dette. Det spørs om vi kan ta oss råd til det: vi bør nok kutte noen timer. 5) Om vi skal ha en russiskkomponent i kulturemnet, må vi ha to varianter av emnet: Russisk historie og kultur med russisk (med et russiskspråklig tekstpensum og muntlig russisk fra annet emne som krav i spesialiseringen) og / Russisk historie og kultur i oversettelse. Om vi velger den løsningen, må vi ha til dels ulike undervisning, obl. arbeidskrav og kanskje også vurdeingsform (d.v.s. noen spørsmål er ulike): se under "timer" og "vurdering" i skjemaet 4.3.
6) Forslag til undervisning er 8 ganger 2t forelesning og 8 ganger 2 t tekstlesning av pensumrelaterte(?) tekster. For dem uten russisk språk kunne man lagt til ekstra pensum eller en ekstra oppgave, mens studentene med russisk språk leverer oversettelser som arbeidskrav. For eksamensform se skjema 4.3. 7) Et generelt problem for alle semestre: Vi må kutte minst et par hundre arbeidstimer i semesteret (1 dobbelttime i 12 uker = 96 arbeidstimer). I det nåværende forslaget kutter vi mindre enn det. Hvor kan vi kutte ytterligere? Semester 3: 8) Vi kommer til å ha et 10-poengsemne Russisk språk II; et 10-poengsemne i russisk litteratur og et 10-poengs fellesemne i europeisk historie. Åpner vi opp for ikke-russisktalende også i litteraturemnet? 9) Russisk språk II: Det blir veldig mye på disse 10 studiepoengene om vi har både grammatikk med øvelser, oversettelse til russisk og muntlig på ett 10-poengsemne, fra omtrent 20 stp nå (RUS113 pluss muntlig på RUS114). En mulighet er å beholde muntlig russisk under litteraturemnet eller legge skriftlig russisk der. Alternativt må vi kutte grundig i tilbudet i skriftlig russisk, for jeg har ikke tro på at studentene tilegner seg russisk grammatikk på egenhånd. Jeg sjekker om vi får lov til å ha 6-timers eksamen på et 10-poengsemne. 6 timer må vi ha om emnet også skal dekke oversettelse til russisk. 10) Om litteraturemnet: vi vil måtte kutte i tilbudet her også. Hvor, og hvordan? 11) Muntlig eksamen: i 4.3. er det bare muntlig eksamen i siste semester; de øvrige 3 semestrene har en muntlig prøve som arbeidskrav. Dette vil IF juble for, men erdet tilstrekkelig med bare en muntlig eksamen i løpet av bachelor? Og hvordan organiserer vi de muntlige prøvene? Semester 4: 12) Et 15-poengsemne i russisk språkstruktur med muntlig og skriftlig russisk, og enten et 10- poengs kurs i russisk litteratur + et 5 poengskurs i russisk litteraturhistorie, eller de to siste emnene blir integrert i ett 15-poengsemne. 13) "Russisk språkstruktur og skriftlig og muntlig russisk" er en dårlig tittel. Men bare "russisk språkstruktur" vil ikke være dekkende om muntlig og skriftlig russisk skal være med i det samme emnet. 14) Hvordan er fordelingen i vurderingsform / undervisning / arbeidsomfang fordelt over hele studieløpet? 4.6 Noen nyttige lenker:
Det sirkulerer ulike maler for emnebeskrivelser. Ifm HF2018 er vi bedt om å bruke malene som ligger her: http://www.uib.no/foransatte/88791/opprette-studier http://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/w2/be/berekning-av-arbeidsomfang-og-pensum-paaemnenivaa-imh_0.pdf Silje Grønner Stang skrev følgende om nynorsk/bokmål: Alle studie- og emneplaner må for øvrig skrives på nynorsk. Vi i studieadministrasjonen kan bistå med språkvask så langt vi har kapasitet. I tillegg kan vi i administrasjonen legge inn standardtekster i en del av kategoriene i studieplanen ("omfang og studiepoeng", "fulltid/deltid", "studiestart - semester", "opptakskrav m.m.")