ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mars 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Johannes Sørbø, johannes.sorbo@nav.no, 29. mars219. // NOTAT Fortsatt nedgang i bruttoledigheten Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledigheten) fortsetter å falle. I løpet av mars gikk bruttoledigheten ned med 8 personer, ifølge tall som er sesongkorrigert og justert for bruddet som innføring av forenklet registrering medførte fra november 218. Antallet helt ledige falt med 9 personer fra februar til mars, mens antallet arbeidssøkere på tiltak økte med 1 personer. Tallene for mars er tatt ut en uke senere i år enn i fjor, fordi det var påske siste uke i mars i fjor. I og med at antallet ledige faller uke for uke på denne tiden av året bidrar det til nedgangen på 8 personer i mars. Se nærmere forklaring om bruddet i statistikken under Spesielle forhold nederst i dette notatet. Ved utgangen av mars var 82 9 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Bruttoledigheten utgjør nå 3, prosent av arbeidsstyrken mot 3,2 prosent i fjor. 66 3 personer var registrert som helt ledige. Det tilsvarer 2,4 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 2,5 prosent for ett år siden. 16 6 arbeidssøkere deltok på tiltak i mars. Dette utgjør,6 prosent av arbeidsstyrken. Ifølge bruddjusterte tall var bruttoledigheten i mars 1 prosent lavere enn for ett år siden, mens antallet helt ledige var 9 prosent lavere. Dette er en større nedgang enn om vi ikke justerer for bruddet i statistikken. NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet // Kunnskapsavdelingen // Postadresse: Postboks 5 St. Olav Plass // 13 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 579 OSLO Tel: 21 7 // Fax: 21 7 1 www.nav.no // nav.statistikk@nav.no
Figur 1. Utviklingen i antallet registrerte helt arbeidsledige, bruttoledigheten og arbeidsledige ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Sesong- og bruddjusterte tall. Januar 213 mars 219 16 14 12 1 8 6 4 2 Helt arbeidsledige Helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak AKU- arbeidsledige jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan 213 214 215 216 217 218 219 og SSB 35 7 (43 %) av de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i mars mottok dagpenger. 8 prosent mottok tiltakspenger, mens 1 prosent mottok arbeidsavklaringspenger. Resten kan være mottakere av sosialhjelp eller har ingen ytelser fra NAV. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var 18 personer arbeidsledige i januar, korrigert for sesongvariasjoner. Det tilsvarer 3,9 prosent av arbeidsstyrken og er,1 prosentpoeng lavere enn i oktober. Etter at AKU-ledigheten falt klart gjennom 216 og 217 har den nå holdt seg ganske stabil det siste året. Det henger sammen med at både sysselsettingen og yrkesdeltakelsen har økt. De siste månedene har imidlertid både veksten i sysselsettingen og arbeidsstyrken stoppet opp, samtidig som ledigheten har holdt seg stabil. Utviklingen i internasjonal økonomi Veksten hos våre viktigste handelspartnere har nå avtatt etter flere år med oppgang. I eurosonen avtok den økonomiske veksten gjennom fjoråret, og i fjerde kvartal økte BNP med,2 prosent ifølge sesongjusterte tall fra Eurostat. I Tyskland var det ingen vekst i fjerde kvartal, mens veksten fortsatt var god i blant annet Sverige. I Storbritannia er det fortsatt uklart hva som skjer med Brexit, noe som skaper usikkerhet både der og i Europa forøvrig. I USA har sentralbanken valgt å avvente ytterligere renteøkninger på grunn av økt usikkerhet. I sin siste prognose fra november anslår OECD at det globale BNP vil øke med 3,5 prosent både i 219 og 22, noe som er en nedjustering på,2 prosentpoeng hvert år i forhold til anslaget fra mai. Ifølge OECD tilsvarer dette trendveksten for verdens økonomi, og vil bidra til at utenlandsk 2
etterspørsel etter norske varer og tjenester fortsetter å øke framover, men mindre enn tidligere antatt. I januar var arbeidsledigheten i eurosonen på 7,8 prosent av arbeidsstyrken, mot 8,6 prosent ett år tidligere. Dette er den laveste ledigheten som er målt i eurosonen siden oktober 28. Tyskland (3,2 %) og Nederland (3,6 %) hadde den laveste ledigheten i januar, mens Hellas (18,5 %) og Spania (14,1 %) hadde den høyeste ledigheten. Utviklingen i norsk økonomi Den gode veksten i norsk økonomi fortsetter. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med,8 prosent fra tremånedersperioden august-oktober til tremånedersperioden novemberjanuar. Sterk vekst i primærnæringene bidro til dette, sammen med blant annet vekst i varehandelen og tjenester knyttet til oljenæringen. Norges Bank valgte å sette opp renten med,25 prosentenheter i mars, og varsler at det sannsynligvis kommer ny renteøkning i løpet av det neste halve året. De anslår at oppgangen i norsk økonomi fortsetter, blant annet på grunn av sterk vekst i oljeinvesteringene i år. Fra 22 venter de en noe svakere utvikling. Statistisk sentralbyrå anslår også i sine nye prognoser at oppgangen i norsk økonomi vil fortsette, om enn i et moderat tempo. De anslår at arbeidsledigheten vil holde seg relativt stabil, men dette skyldes blant annet at yrkesdeltakelsen øker slik at flere kommer inn på arbeidsmarkedet. Også SSB peker på utviklingen i internasjonal økonomi som et viktig usikkerhetsmoment framover. Nye arbeidssøkere etter yrke Ved utgangen av mars var det 1 8 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak som hadde vært arbeidssøkere i under fire uker. De vanligste yrkesbakgrunnene blant disse var ingen (eller ikke oppgitt) yrkeserfaring, butikk- og salgsarbeid samt bygge- og anleggsarbeid (figur 2). Til sammen utgjorde disse i overkant av 4 prosent av de som hadde en arbeidssøkervarighet på under fire uker. På grunn av bruddet i statistikken er ikke disse tallene sammenliknbare med mars i fjor. 3
Figur 2. Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med arbeidssøkervarighet under 4 uker, etter yrkesbakgrunn. Mars 219 2 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Bruttoledigheten har falt mest blant ingeniører og ikt-medarbeidere det siste året Bruttoledigheten falt for de fleste yrkesgrupper i løpet av mars, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. 1 Nedgangen var størst innen ingeniør- og ikt-fag og bygge- og anleggsarbeid. Bruttoledigheten økte for personer med ingen eller ukjent yrkesbakgrunn og for ledere. Endringene knyttet til ledere og personer med ingen/uopgitt yrkesbakgrunn må tolkes med forsiktighet da disse sannsynligvis kan knyttes til endringer i registreringsløsningen (se mer under Spesielle forhold nederst i notatet). Bruttoledigheten er lavere enn for ett år siden innen de aller fleste yrkesgruppene, justert for bruddet i statistikken. Ingeniør og ikt-fag og industriarbeid har hatt den største nedgangen. Bruttoledigheten er lavest innen undervisning og akademiske yrker, med henholdsvis,9 og 1, prosent av arbeidsstyrken (figur 3). Reiseliv og transport (4,8 %), barne- og ungdomsarbeid og kontorarbeid (begge 4,3 %) er yrkesgruppene med høyest bruttoledighet. Disse tallene er ikke justert for bruddet i statistikken. Butikk- og salgsarbeid er den vanligste yrkesbakgrunnen å ha for de som er registrert som arbeidssøkere hos NAV, fulgt av serviceyrker og annet arbeid (figur 4). Ved utgangen av mars hadde om lag en av fire arbeidssøkere bakgrunn fra en av disse to gruppene. Dette er yrker som krever relativt lite utdanning, og som mange unge også har ved siden av skole og studier. 1 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 4
Figur 3. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter yrkesbakgrunn. Mars 218 og mars 219 mar.18 mar.19 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 4. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak etter yrkesbakgrunn. Antall personer. Mars 219 12 1 Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige 8 6 4 2 Over halvparten har vært ledige under et halvt år Ved utgangen av mars var det til sammen 43 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som hadde vært arbeidssøkere i mindre enn et halvt år (figur 5). Det utgjør litt over halvparten av arbeidssøkerne denne måneden. 27 4, eller 33 prosent, av de ledige hadde vært registrert i 12 uker eller mindre. Den nye registreringsløsningen har bidratt til at antallet nye helt ledige siden 5
november 218 er høyere enn tidligere. På grunn av brudd i statistikken er ikke tallene for mars sammenliknbare med tallene for mars i fjor, og vi har foreløpig ikke bruddjusterte tall etter varighet. Figur 5. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter arbeidssøkervarighet. Antall personer. Mars 219 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige Under 4 uker 4-12 uker 13-25 uker 26-51 uker 52-77 uker 78-13 uker 14 uker og mer Størst nedgang på Vestlandet Bruttoledigheten gikk mest ned i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane i løpet av mars, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. 2 Dermed fortsetter trenden vi har sett det siste året, hvor ledigheten har falt mest i Vestlandsfylkene. Bruttoledigheten økte noe Nordland og Oslo i løpet av mars, mens flere fylker hadde stabil ledighet. Det siste året er det på Vestlandet at ledigheten har falt mest, når vi justerer for bruddet i statistikken. Størst har nedgangen vært i Rogaland, fulgt av Hordaland og Møre og Romsdal. Østfold og Hedmark er de eneste fylkene som har høyere bruttoledighet enn for ett år siden, mens den er uendret i Akershus. I alle andre fylker er bruttoledigheten lavere enn i mars i fjor. Østfold er fylket med høyest bruttoledighet, med 4, prosent av arbeidsstyrken. Deretter følger Aust-Agder (3,7 prosent), Finnmark og Vestfold (begge med 3,5 %). Rogaland som hadde høyest ledighet i landet for ett år siden, nærmer seg nå landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordene har lavest bruttoledighet med 2,1 prosent av arbeidsstyrken (figur 6). 2 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 6
Figur 6. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter fylke. Mars 218 mars 219 mar.18 mar.19 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Ledigheten blant innvandrere 36 1 (43 %) av de som var helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i mars er innvandrere. Figur 7 viser de 2 fødelandene hvor flest av de ledige innvandrerne kommer fra. Personer fra disse 2 landene utgjorde 68 prosent av de arbeidsledige innvandrerne. Ved utgangen av mars var Polen (5 1), Somalia (2 5) og Litauen (2 2) de tre vanligste fødelandene blant ledige innvandrere. Bruttoledigheten har falt for de fleste innvandrere det siste året. For syrere har det imidlertid vært en klar økning, på 39 prosent eller om lag 5 personer. Dette må sees i sammenheng med det store antallet flyktninger som kom til Norge i 215 og 216. Mange av disse vil nå avslutte introduksjonsprogrammet og begynne å søke på arbeid. 7
Figur 7. Bruttoledighet dekomponert i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fødeland. Antall personer. 2 vanligste fødeland er vist. Mars 219 6 5 Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige 4 3 2 1 Figur 7. Prosentvis endring i bruttoledighet, dekomponert i endring i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Etter fødeland. Mars 218 mars 219 5 4 3 Helt ledige Arbeidssøkere på tiltak Bruttoledighet 2 1-1 -2 8
jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 apr.17 jul.17 okt.17 jan.18 apr.18 jul.18 okt.18 jan.19 Høyest ledighet blant unge Bruttoledigheten er høyest for personer under 25 år, se figur 8. Ved utgangen av mars var 3,5 prosent av arbeidsstyrken i denne aldersgruppen registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak, ifølge sesong- og bruddjusterte tall. For de mellom 25 og 29 år var bruttoledigheten på 3,2 prosent, mens den for de over 5 år var på 1,9 prosent. Den oljerelaterte nedgangskonjunkturen rammet imidlertid de yngste i mindre grad enn de over 25 år, og bruttoledigheten begynte også å falle ett år tidligere for den yngste aldersgruppen. Fra starten av 217 har imidlertid ledigheten falt for alle aldersgruppene, og så langt i år har den falt mer for de over 25 år enn de under. Figur 8. Utvikling i bruttoledighet for ulike aldersgrupper. Sesong- og bruddjusterte tall. Prosent av arbeidsstyrken. Januar 213 mars 219 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Under 25 år 25-49 år 5 år og eldre Tilgang ledige stillinger I løpet av mars ble det registrert 42 4 nye ledige stillinger på nav.no. Dette er 1 prosent flere enn i mars i fjor. Det var flest utlysninger innen helse, pleie og omsorg (8 5), undervisning (4 4) samt bygg og anlegg (4 3). 9
Spesielle forhold Dette avsnittet er skrevet av Steinar Folkvord, Steinar.Folkvord@nav.no. På grunn av påskens plassering i fjor ble statistikk for mars 218 hentet ut en uke tidligere enn normalt. Statistikken for i år er hentet ut på normal tid. Da ledigheten normalt faller på denne tida av året, påvirker dette sammenlikningen med året før. Isolert sett medfører dette at reduksjon i antall ledige fra mars 218 til 219 blir noe større enn om statistikken ikke var påvirket av påsken. Dette påvirker også sesongkorrigerte tall. Antall virkedager i mars 219 er 2, mens det i fjor var 15 virkedager i mars. Yrke og utdanning Ny registreringsmetode for arbeidssøkere fra og med november 218 medfører endringer i hvordan yrke og utdanning registreres. Det har gitt endringer i fordeling på yrke og utdanning: Andel med ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt yrke har økt Andel med leder som yrkesbakgrunn har økt Alle andre yrkesgrupper har en marginal lavere andel pga økning for ingen yrkesbakgrunn og ledere Kategorien «Ledere» tolkes med varsomhet etter desember 218. Brudd og endringer siste 12 måneder NAV innførte i november 218 en ny registreringsløsning for alle som registrerer seg som arbeidssøkere på nav.no. Dette fører til at arbeidssøkere kommer raskere inn i statistikken over registrerte arbeidssøkere og det blir flere helt arbeidsledige i statistikken. Bruddet skjedde i november, desember og januar, hvor samlet brudd for januar 219 estimeres til 6 prosent flere helt ledige enn uten endringen. Sesongkorrigerte tall er justert for bruddet. Fra juli 218 har NAV sendt påminnelse på SMS til arbeidsledige om å sende meldekort om de fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøkere. Denne endringen har bidratt til at det er omlag 1,4 % prosent flere helt ledige i perioden juli november 218 og omlag 1,2 % prosent flere helt ledige fra og med desember 218. Denne endringen er et mindre brudd i statistikken. NAV har ikke korrigert for dette bruddet i sesongjusteringen. Det var endringer i lov for arbeidsavklaringspenger januar 218. Endringen medførte en økning på antall helt ledige på,3 prosent (gjennomsnitt 218). NAV håndterer ikke slike mindre endringen som brudd i statistikken. Antallet nye utlysninger i NAVs stillingsportal økte i 217-218 fordi NAV automatiserte innhentingsmetoder og inngikk samarbeid med ulike aktører i stillingsmarkedet. At det er en markant økning i statistikken over ledige stillinger i perioden august 217 til januar 218 kan derfor ikke tolkes som en økning i etterspørsel etter arbeidskraft alene. Det pågår fremdeles arbeid for å bedre kvalitet på NAVs stillingsdatabase, men hoveddelen av bruddet i statistikken er ferdig. Se Arbeidsmarkedet nå for februar 219 for mer detaljer om disse endringene. 1