Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3567 Trondheim Kommer tra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Næringsdepartementet GM 143 Tittel Geofysisk undersøkelse Dverberg kisfelt, 22 sept. - 25.okt. 1954 Forfatter Dato Bedrift Singsaas, Per 19.03 1957 Statens Malmundersøkelser Geofysisk Malmleting Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Andøy Nordland Nordlandske Fagornråde Dokument type Forekomster Geofysikk Dverberg kisfelt Råstofftype Emneord Malm/metall Kis Sarnmendrag
Oppdrag: STATENSMALMUNDERSUELSER GEOFYSISKMALMLETING TRONDHEIM V.35 1. GM Rapport nr. 143. GEOFYSISKUNDERSÖKELSE DVERBERG KISFELT DVERBERG 22.sept.- 25.okt. 1954. Utförende:Per Singsaas Innhold: S. 2 I. UndershkelseDverber Tidligereundersøkelser 3 Oppgave 4 Undersökelsesbetingelser " Målemetode Arbeidsordningetc. Stikning Målingenesanlegg 7 Anvisaingav indikasjoneretc. 8 Påviste ledere Oppgave 10 II, Forsftsmåliner Saura UtfOrelseog resultater 11 Videre undersiikelser III. Omkostninsoverala for videre undershkelser Geofysiekemålinger Diamantboringer PL. 1: PL, 2: PL. 3: Oversikts-kartskisse1.1.1:5000 over undersøkt område og observerteindikasjonerved Dverberg. Detalj-kartskisse14.1:2000over indikerte ledere i hovedsonendverberg. Kartskisse14.1:2000over undersøkt område og observerteindikasjonerpå Saura.
GEOFYSISKM~LETING 2 TRONDHEIM I. UndersøkelserDverber. Tidliere undersbkelser De førstemer omfattendeunders8kelseri Dverbergble utfbrtav GeofysiskMalmleting juni1951. Med utgangspunkti en blottetkissonei fjmra ca. 175 meter sydvestfor Dverbergkirke,ble det foretatt elektromagnetiske målingerover et ca. 2,8 1cm2stortområde,som strekkerseg 2000meter inn over bya i nordvestlig retningfra kirken. Samtidigmed målingenelot en foretaen geologiskrekognoseringi feltet. Resultatene av disseundereftelserer fremlagti GM's rapportav 18. april1952,som viserat der ved målingeneble påvist flerelange,men relativtsvaktledendesoner. Indikasjonenevar sterkesti områdetnordvestoverfra den kjente malmanvisningi fjmra. Det ble her påvistet drag av ledende sonerover en strbklengdeav 1100-1200meter. De veseatligstepartierav dettedrag syntesmest lovende,idet soneneher var vesentligsterkereledendeenn ellers, og rapportenkonkludertemed at det her burdeforetas videreunders8kelserved avdekningerog boringer. Slikearbeiderkom i gang hbsten1952 underledelse av bergmesterk.l.bockman.det ble gravetet par rbakegriffterog nedsatt2 borhull. Resultatenevar oppmuntrende, og videreboringerble utførtvåren1954 etterprogramav bergmester86ckman. BergingenibrAndreasEriksenutfbrte boringeneog geologasbj.stordalgjennomgikkborkjernene og utarbeidetborprofiler.det ble boreti alt 19 hull, 18 på hovedsonenog 1 på an parallellsone500 meterlenger nord. Resultateneav dissesisteboringerframgårav bergingenibreriksensrapporttil Industridepartementet av 11. juni1954 og av bergmesterbbckmandbrapport til samme
GEOFYSISKMALMLETING - 3 TRONOHEIM departementav 25.mars1955. Der ble påtruffetmalm i de allerflestehull langshovedsonen,men mektighetenser ut til å væremegetbeskjedeni de betlige700-800 meterav sonen, I de vestligstepartier,hvor indikasjonenevar sterkest,ble der gjennomboretnoe størremektigheterav rik impregnasjonog kompaktmalm, Den hittilpåvistemalmmengdeer for litenfor drift, Boringenehar imidlertidkun undersøktmalmsonenned til et dyp av 50 mater etterfallet, Hvordanmalmenutvikler 11, seg mot størredyp er et åpentspørsmålforeløpig.både bergmesterbbekmanog beringenibreriksenuttalerderfor i einerapporterat spøramiletom videreundersøkelser feltetbør overveies. Opogave. Sam ledd i en videreundersftelseforetokom hasten1954nye elektromagnetiske målingeri feltet. Grunnetenå bevilgningervar der ved undere6kelsenei 1951 ikkeanledaingtil mer detaljertemålingerpå de ledende aoner. Dettemedførteat de frenkomneresultatertildela bådevar mindrefullstendigeog mindresikreenn vanlig ved slikeundersøkelser.spesieltgjelderdettehovedeonens vestparti(eonenenr. 5, 6 og 7 i GM's rapportoverundersøkelsenei 1951)hvor avatandenmellommalmsoneneog den utlagtekabelhar værtfor liten. Ved boringeneher er der fremkommetdata som i vissepunkterkan syneauforenligmed cle/ bildeav malmdannelsenesom er skisserti rapportkartene. Den foreliggendenye geofysiskeundersøkelsehaddederfor førstog fremstsom oppgaveå foretakompletterendemålinger over hovedaonansvestparti,for om muligå fastleggenmrmere dissemalmdannelserstrukturelleforhold. Oppgaven var dernestå rakognoser et noe størreområdesydoverfra
GEOFYSMKMALMLETING - 4 - TRONDHIEINI områdetsom ble målt i 1951. Undersbkelsesbetin elser De i 1951utförteelektromagnetiskemålingøri feltethaddevist forholdsvisgodeunderebkelsesbetingelser med hensynpå de kjantemalmdannelser. Målemetode.Underebkelserble såledesforetattved elektromagnetiskkonduktivemålinger, Grunneni undersbkelsesområdetble tilfbrt500 per. vekselstrbmgjønnomrettlinjet, isolertkabel jordeti beggeender. Dør ble foretattkvotientmålingerpå det magnetimkevekselfeltsvertikalkomponentpå vanligmåte. For beregningav feltkurverble der et antallpunktergjorteemlabsoluttbestemmelse av den vertikalefeltkomponent. Arbeidsordninetc Der ble gjennomgåendearbeidetmed et hjelpemannskapå 8 mann fordeltpå stikning(3mann),måling (4 mann)og beregningearbeide (1 mann). Arbeidetforegikk gjønnomgåendeunder godeværforholdog forlöptilfredsstillende. Stlkning.Stikningsnettet og detskoordinatbetegnelser fremgår av medfölgendekartskieser.man valgteå anvendesamme orienteringav stikningsnettet som ved målingenei 1951.Ved hjelpav fastmerkenevar nettetlettå rekonstruereog utvide. Samtligelinjerble avmerketfor hver 25 metermed trepluggerpåskrevetkoordinater.nettetsx-aksehar retningm.n 44gV. Målin enes anle Målingenei 1951 ble foretattut fra to kabelanleggbetegneti og II. I 1954ble der anvendti alt 6 forskjelligeanle.ggsom fikkbetegnelseneiii,iv, V, VI, VII og VII A. Alle alstnevnteanlegger påförtkartskissene.
GEOFYSISXMALMLETING - 5 - TRONDH/114 Måleanle III. Undersdkelseneble innledetmed målinger ut fra kabel utlagt langs linje 4450Y med elektroderved 700 X (illæra)og ved 3900 X. Denne posisjon av kabel ble först og fremst valgt for å få gunstigemålebetingelserpå eventuellenoe dypereliggendemalmdannelseri hovedsonens strdkforlengelsemot vest. Dette parti ble ikke tilfredsstillendeunderaskt i 1951, men fortjenernaturlig nok amrlig oppmerksomhet. Resultateneav boringenega også grunn til nærmere undersdkelserher. Målinger ble foretattnord fbr 11 kabel i området 900 I - 2900 I langs 750-1050 meter lange profilermed innbyrdesavstand 100 meter. I det mest aktuelle parti ble dessutenmålt kortere profiler imellom. Der ble observerttildels sterke indikasjonerpå den kjente malmsone. I dens strökforlengelsemot vest ble det derimot ikke observertindikasjonerpå ledere av betydning. Ved kirkegårdenble der påvist et par svakt ledende soner som fortsetterut av undersdkalsesfeltetmot dst. Dessuten ble der ved målingenei dette anlegg observerten unormalt sterk regional feltsvekning,som antageligskyldesat over- dekningener relativt godt ledende. Måleanle IV. For å utvide undersökelsesfeltetytterligere, ble kabel flyttet til linje 3700 I og jordet ved 650 X og 3900 X. Målingerble foretattnord for kabel i området 900 I - 2900 I langs 950 meter lange profiler,som således overlapperprofilenei anlegg III med 200 meter, fra 4450I til4650 Y. Profilenesinnbyrdesavstand var 100 meter. Dessutenble der i et begrensetparti målt noen få korte profiler imellom de förste.
6 GEOFYSISKMALMLETING TRONDHEIM Også ved målingenei detteanleggble der gjennom storedelerav områdetobserverten unormaltsterkavekning i feltet. I partiet1750i - 2100 I, 4350 Y ble der observertsvakeindikasjonerpå mer markerteledende soner. Måleanle V Da de rekognoserendemålingeri de nye områderikke ga serligoppl8ftenderesultater,gikkman straksi gangmed de planlagtedetaljmålingerpå malmdannelsenei hovedsonensvestparti.kabelble utlagtlangs linje4700 Y og jordetved 850 I og 3700I. Der ble målt nord for kabel i et område80111 stortsettbegrensesav linjene4700 Y, 5400Y, 1600 I og 2200X, förstlangslinjer loddrettkabøl,etterpålangslinjerparalleltkabel. Den innbyrdesavstandmellommålelinjenevar beggeveier gjennomgående25 meter. Milingenei anleggv ga vissesikrereholdepunkter med hensynpå sparsmåletom malmdannelsenes utstrekning mot vest og nordvest. Måleanle VI. Kåbelble utlagtlangslinje1500 I, altsåloddrettde övrigekabelutleggi feltet. Elektrodene ble plasertved 4200 Y og 6150Y. Der ble vesentligmålt over sammeomr4desom i foregåendeanlegg,langslinjer loddrettog paralleltkabel,dennegangmed innbyrdesavstand50 meter. Måleanle VII o VII A Unders8kelsenei feltetble avaluttetmed målingerut fra kabelutlagtlangslinje 5500Y, f8rstmed 8streelektrodenedeattved 800 X (VII) og etterp6med Östreelektrodetrukketfrem til malmsonens utgåendeved 1585 I (VIIA). Vestreelektrodevar stasjonmr
GEOFYWSK MALMLETING 7 TRONDHEIM ved 2900 I. Der ble gjennomgående målt etter de samme linjer som i anlegg VI. Ved målingene i de siste tre kabelanleggene fremkom ikke noe direkte nytt, men de supplerer de bvrige målinger på en gunstig måte, og bidrar derved vesentlig til en sikrere klarlegging av forholdene i området. Anvisnin av indikas oner etc Over det underabkte område ved Dverberg er tegnet 2 kartskisser, Pl. 1 og Pl. 2, 1 målestokk henholdsvis 115000 og 1:2000, Pl. 1 er 111 øn oversiktakartekiese og omfatter hele området som er målt i 1951og 1954,P1.2 ør en detaljkartskisse som bare omfatter hovedeonen. I kartskissene er inntegnet observerte indikasjoner på ledende soner på vanlig måte med relativ gradering av ledningsevne. Indikaajonslinjene viser obeerverte stromkonsentrasjoner ved de anvendte måleanlegg, og angir eom regel beliggenheten av de ledende aoners bvre kant (utgående). Enkelte indikasjonelinjer i hovedaonens vestparti angir sannsynligvis malmlegemers be- grensning i felt. Andre indikasjonslinjer i reltet representører muligens grenser av bedre ledende lag i overdekket. Skrafur antyder at de påviste ledende soner har en viss utstrekning mot dypet eller i horisontalplanet. I et antall punktør i kartskissene er antydet indikert dyp til de påviste strbmkonsentrasjoner ved fhlgende tegn: m.gr. (0-3 meter), gr. (3-15), gr.d.(15-50), d.(50-150). Disee dybdeangivelser kan veare usikre, og meddeles derfor med forbehold. Kartskissene er videre påfbrt målelinjer og måleanlegg, samt orienterende topografiske data. I kartelkisse Pl. 2 ør desauten inntegnet alle borhull, og i tre
GEOFYSISKMIALM=ING - 8 - Tft~imm anitt på samme kartekissehar en gjort forsøk på en noe fulletendlgerestrukturelltydning av de foreliggendedata fra målinger og boringer i hovedsonansvestparti. Påviste ledere De utfbrte målinger har - som tidligere nevt - vist en unormal stor regional feltsveknin i området. Denne feltsvekningskyldes sannsynligvisenten den vann- r fylte, sare myrjorden,eller stbrre leirlag,eventueltbegge deler, En kan dog ikke helt se bort fra mulighetenav at disse anomalierogså skyldesmalmdannelser. Som det framgår av kartskissepl. 1 er der i det undersbkte område påvist i alt fem stort aett adakilte "bånd" av mer markerte,men forholdsvissvakt ledende eoner, hvert bånd beståendeav flere soner av vekslende utstrekningog eammenheng. I kartskissener båndene bebegnet nr. 1, 2# 3, 4 og 5. He to forste ble påvist ved målingene i 1954, de bvrige i 1951. Hva alle disse sonene inneholderer forelbpig bare delvis klarlagt. Muligens kan enkelte av dem markere konturer av bedre ledende lag i overdekket.bånd 1, som ligger syd for veien Myre - Skogvoll,berbirerundersbkelsesfeltetbare i dets eydligstehjørne,men feltutstrekningener sikkert stbrre. Bånd 2 ligger i området ved kirkegårdenog har betydeligfeltutstrekning. Nord for tjernet er indikasjonenerelativt sterke på en gruntliggende sone, aom kanakje fortjenernærmere undersbkelser. Bånd3 omfatterhovedsonen,og en skal senere komme tilbake til denne. Bånd 4,strekker seg gjennom hele fdltet lange eydsiden av Ny Jord-veien. I punktet 1400 X, 5832 Y er diamantboret et hull på den sterkeetledende av disse sonet,men kun påtruffetfattig impregnasjonav svovelkis. Bånd 5
GEOFYSISKM~LETING - 9 - TRONDHIMA ligger lengst nord, 400-500 møter nord for Ny Jord-veien, og strekkerseg ut av feltet i begge retninger. Det er ikke foretattnærmere undersökelserher. Hovedsonensvest arti (P1.2).De utførte kompletterende målinger har muliggjorten betydelig sikrereklarleggingav de strukturelleforhold her. Malmdannelsenesøvre partier er blitt fastlagtmar detaljertog definitivt,og det har vært mulig å trekke visse slutningerom forholdenepå større dyp. Dette siste muliggjørbl.a. angivelsenav et noe større direkte påvist malmarea1. Som det vil fremgå av kartskissenesynes de mektigere malmdannelserå være knyttet til en antiklinalsom har foldningsakserettet omtrent N-S med fall mot nord. Folden er sterkestmarkert nær utgåendet,mot dypet flater den sannsynligvisav. Målingene viser at de opptredendemalmdannelaer er oppdelte,men det er ikke mulig å avgjøre med sikkerhot om de forskjelligedeler tilhører ett og samme nivå. Med støtte i de foreliggendebordata har en ved oppkonstruering av snitt gjennommalmdannelseneforsøktå gå nærmere inn på dette spørsmål. De viste snitt i kartdkissep1.2 antyder den tolkning som eynes mest nærliggende.det fremgår av snittene at der sanneynligvisforeliggersmå nivåforskjeller,og at de forskjelllgemalmplateroveflapperhveranderpå lignende måte som taksten. Visse trekk ved det fremkomneindikasjonabildetyder på at denne betraktningsmåtekan anvendes på hele hovedsonen. Den vestligstesone i vestpartietoppfattea da som den underste og sonen i fjæra 90111 den dverste.
- 10 - GEOFYSISKNIALMLETING TRONDHEIM Når det gjelderspørsmåletom malmdannelsenes utstrekning på størredyp (størreenn 75-100meter),har en få holdepunkter.på grunnav den unormaltstoreregionale feltsvekningi områdeter betingelsenefor dypundersøkelser mindregode. I hovedsonensvestpartihar en dog ved de aistemålingerfått visseanomafleri et dyp av analagsvis 100 meter som tillaterå trekkeopp begrensningenmot nordvest av et malmførendenivå. Beliggenhetenav dennelinje kan ikkefastleggesmed størresikkerhetenn anslagsvis ++ 25 meter. Detteskyldesforetyrrendeanomallerbåde fra overdekketog fra opptredendeoverliggendesoner. Malmdannelsenesutstrekningi nordligog astligretning har man ingenaikreholdepunktertil å bedømme. II Fore5ksmåliner Saura Opokave. Undersøkelsenei DverbergKisfeltble avsluttet med 2 dagersforsøksmålinger ved sjøenpå Saura,3-4km, nord for Dverbergkirke. Der er tidligerefunnetkis under gravningfor telefon-ogkraftledningamaster i detteområde, og i fjærakan en se litt kis i mørke grafittholdigeskifere, som strykernordvest-sydøst og fallersteiltmot syd. Det var stilletsom oppgaveå foretaen rask rekognosering over et begrensetområde. Utførelseo resultater.målingeneforegikkpå vanligmite og strakteseg over et 900 meterlangtog 400-500meter bredtområde. Som det framgårav kartdkissepl.3ble der observerttildelsmeget sterkeindikasjonerpå ledendesoner av betydeligutstrekning.i fjærafallerden påviste sone sammenmad de nevntegrafittholdigekifere.den høye
GEOFYSISKNMd-MLETING TRONDHEIM ledningsevnekan tyde på tilstedeværelseav grafitt også forövriglangs de påviste soner. Videre undersokelser Selv om mange ting taler for at det or grafittskifersonersom er påvist ved målingene,anser en likevel det vil være riktig å foreta avdekningerpå sonene I et par punkter,om dette er mulig. I fall overdekkets dyp hindrer avdekningbbr der kanakje foretas orienterende boringer. Omkoetninsoversla for videre undersakelser. Geo alake målin er. Utenom de mer markerte soner er der som nevnt observertmindre klare indikasjoneri form av en unormalt stor feltsvekninggjennom store deler av de undersbkte områder. For om mulig å bringe sikkertpå det rene hva denne feltsvekningskyldes,bör der foretas egnete motstandemålingeri marken, kombinertmed opptakingav pröver av overdekket. En slik undersbkelseskulle sannsynligvis kunme gjennomföresganske raskt og 5;1grunnlagfor å avgjäre om overdekketsledningsevneer hdy nok til alene å forklare de fremkomneindikasjoner. Omkostningeneved en undersbkelse av denne art vil sanneynligvisikke overstige10.000.- kroner. Videre elektromagnetiskemålinger vil det forelbpig ikke være aktuelt å foreta her. D amantboriner. De hittil utfbrte boringer i feltet vest for Dverbergkirke er ikke tilstrekkeligetil å avgjbremed sikkerhetom de påviste malmdannelserer store hok og av en alik kvalitet at de kan danne grunnlagfor igangsettingav drift. Forelbpighar boringenekun gitt en orionteringom forholdenei de bvre partier. Hvordanmektighetenog kvali-
GEOFYSISKMALMLETING - 12 - TRONDHIZIM teten er på stbrre dyp, og hvor stort malmarealetkan antas å ware ut over det som direkte er indikertved målingene, er uklart. På bakgrunn av de relativt positive resultatersom undersükelsenehittil har gitt, synes det riktig å gå til videre boringer. Disse bar i förste omgang konsentreres i hovedsonensvestparti,hvor malmens mektighethar vist seg å være stbrst. Innledningsvislffirder bores loddrette hull for hver 50 meter etter bet-vestgåendeprofilermed innbyrdesavstand 50-100 meter. Det vil ware naturlig å innledeboringene i et profil ca. 50 meter nard for profil C-D (sep1.2)og så eventuilltfortsettemed profiler nordover mot stbrre dyp. Såvel profileneslengde som deres antall vil selvsagtmåtte avhenge av boringenesresultater og av de slutningersom etterhvertkan trekkes av dem og de foreliggendedata fra målingene. På hovedeonensöstlige deler er der tidligerekun boret noen få hull. Resultateneav disse er ikke serlig lovende og frister således ikke til ytterligereboringer her. Der må tmidlertidbemerkes at borhullenei dette område er nedsatt svært spredt,og langt fra gir noe sikkert grunnlagfor den endelige vurderingav muligheteneher. Det vil derfor synes riktig at der bores noen flere hull på denne del av hovedsonen. Anlegget av diase boringer akal en forelöpigikke komme nærmere inn på, men det synes naturligå la anlegget i noen grad avhenge av hvilke opplysningerde forutgåendevidere boringer i vestpartietvil kunne gi om de strukturelleforhold i feltet. Omfanget av de videre boringer er meget vanskeligå anslå nærmere,men en antar det kan bli nbdvendigå bore
GEOFYSISK MALMLETING - 13 - TRONDHEIM minet 2000 meter (f.eks.20hull å 100 meter) fbr feltets muligheterer noenlundeklarlagt. En må imidlertidkunne regne med at den antydeteborlengdekan reduseresnoe dersom boringene alt i begynnelsentydelig skulle peke hen mot et mindre positivtresultat av undersakelsene. For å bore 2000 meter vil det anslagsvisgå med kr. 200.000.-. Trondheimden 19.mars 1957 4/1 1,1aX.4.44, Per Sin aaa H.Firmkken