KOMMISJONSBESLUTNING. av 6. mai 2010

Like dokumenter
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. mai 2008

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 87/297 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2016/687. av 28.

COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 1 September 2014 on harmonised technical conditions of radio spectrum use by wireless audio programme making and

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. desember 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 13. mai 2009

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 69 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 9. november 2006

Nr. 42/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING. av 8. desember 2011

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK nr. 676/2002/EF. av 7. mars 2002

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 46/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 154/2018. av 6.

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Nr. 4/488 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD (EU) 2017/191. av 1.

Nr. 64/538 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING. av 21. september 2011

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009

COMMISSION REGULATION (EU) No 488/2012 of 8 June 2012 amending Regulation (EC) No 658/2007 concerning financial penalties for infringement of certain

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 87/11 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2015/1918. av 22.

NOR/311D0155.grbo OJ L 63/11, p

Nr. 35/648 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 787/2011. av 5.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 4/301 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/514. av 18.

Nr. 76/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1759. av 28.

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010

2016/EØS/47/14 KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2002/77/EF. av 16. september 2002

KOMMISJONSBESLUTNING. av 30. november 2010

Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672. av 29.

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../...

Nr. 26/572 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 1147/2011. av 11.

NOR/308D T OJ L 77/08, p. 1-3

NOR/306R T OJ L 84/06, p. 8-13

Nr. 15/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 163/2011. av 19. desember 2011

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 38/1999 av 30. mars om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) og protokoll 37

NOR/308D T OJ L 84/08, p

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR.../2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008. av 14. mars 2008

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 109/2017 av 16. juni 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. april 2004

NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 80/2013. av 3. mai 2013

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/39 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2019/494. av 25.

Spektrumstillatelse nummer [XXXXXX] til bruk av frekvenser i båndene xxx-xxx MHz og xxx-xxx MHz offshore

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1017 of 23 June 2016 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/1/EF. av 22. januar 1996

Nr. 73/480 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/293. av 1. mars 2016

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/9/EF. av 3. mars om erstatningsordninger for investorer(*)

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 19 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1.

Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse. nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1005 of 22 June 2016 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Spektrumstillatelse nummer [XXXXXX] til bruk av frekvenser i båndene xxx-xxx MHz og xxx-xxx MHz offshore

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

NOR/311R1332.hg OJ L 336 /2011, p

NOR/306R T OJ X 92/06, p. 6-9

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/365 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1136. av 13.

Nr. 30/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/20/EF. av 7. mars 2002

COUNCIL REGULATION (EU) 2017/997 of 8 June 2017 amending Annex III to Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council as regards

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../...

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2003/61/EF. av 18. juni 2003

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2010

UTKAST TIL SPEKTRUMSTILLATELSE FOR 700 MHz-BÅNDET. Spektrumstillatelse nummer XXXXXXX til bruk av frekvenser i båndene XXX-XXX MHz og XXX-XXX MHz

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2018/1523. av 11. oktober 2018

NOR/303R T OJ L 245/03, p. 4-6

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../...

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/26/EF. av 2. mars 2006

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Nr. 76/980 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1097/2010. av 26. november 2010

Nr. 3/422 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. januar 1999

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2010

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../...

Nr. 25/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/39/EF. av 6. mai 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010

NOR/310R T OJ L 166/10, p. 6-8

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

KOMMISJONSVEDTAK. av 9. juli 1997

Transkript:

Nr. 17.11.2016 64/178 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.11.2016 Nr. 64/178 KOMMISJONSBESLUTNING 2016/EØS/64/12 av 6. mai 2010 om harmoniserte tekniske vilkår for bruk av 790 862 MHz-frekvensbåndet for jordbaserte systemer som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester i Den europeiske union [meddelt under nummer K(2010) 2923] (2010/267/EU)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsvedtak nr. 676/2002/EF av 7. mars 2002 om rammeregler for radiospektrumpolitikk i Det europeiske fellesskap (radiospektrumvedtaket)( 1 ), særlig artikkel 4 nr. 3, og ut fra følgende betraktninger: 1) I sin melding om hvordan den digitale dividende kan omsettes i sosiale goder og økonomisk vekst( 2 ) understreket Kommisjonen betydningen av en enhetlig åpning av frekvensbåndet 790 862 MHz («800 MHzbåndet») for elektroniske kommunikasjonstjenester ved å vedta tekniske vilkår for bruk. 800 MHz-båndet er en del av den digitale dividende, dvs. de radiofrekvenser som frigjøres som følge av mer effektiv bruk av spektrum på grunn av overgangen fra analogt til digitalt jordbasert fjernsyn. De samfunnsøkonomiske fordelene som er påvist, bygger på forutsetningen om en unionsstrategi som vil frigjøre 800 MHz-båndet innen 2015 og pålegge tekniske vilkår som forhindrer interferens fra høyeffektsendinger over landegrensene. 2) Prinsippene om teknologisk nøytralitet og tjenestenøytralitet er bekreftet i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/140/EF av 25. november 2009 om endring av direktiv 2002/21/EF om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, 2002/19/ EF om tilgang til og samtrafikk mellom elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser og 2002/20/ EF om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester( 3 ) (direktivet om bedre regelverksutforming). I sin uttalelse av 18. september 2009 om den digitale dividende fremmer gruppen for radiospektrumpolitikk anvendelsen av WAPECS-prinsippene og anbefaler at Kommisjonen så snart som mulig handler i henhold til anbefalingene i uttalelsen for å redusere usikkerheten på EU-plan om medlemsstatenes evne til å gjøre 800 MHzbåndet tilgjengelig. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 117 av 11.5.2010, s. 95, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 128/2012 av 13. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 63 av 8.11.2012, s. 8. ( 1 ) EFT L 108 av 24.4.2002, s. 1. ( 2 ) KOM(2009) 586. ( 3 ) EUT L 337 av 18.12.2009, s. 37. 3) I sin resolusjon av 24. september 2008 om utnyttelse av alle fordelene ved den digitale dividende i Europa og om en felles tilnærming til bruken av det spektrum som frigjøres ved overgangen til digitale sendinger, oppfordrer Europaparlamentet medlemsstatene til å frigjøre sine digitale dividender så snart som mulig, og ber om tiltak på unionsplan. Rådets konklusjoner av 18. desember 2009 om hvordan den digitale dividende kan omsettes i sosiale goder og økonomisk vekst, bekrefter Rådets holdning fra 2008 der Kommisjonen ble oppfordret til å støtte og bistå medlemsstatene i prosessen med å oppnå nært samarbeid mellom medlemsstatene og med tredjestater for å samordne spektrumbruken og dra full nytte av den digitale dividende. 4) Med tanke på den store innvirkningen bredbåndskommunikasjon har på vekst, er det i planen for et økonomisk oppsving i Europa( 4 ) satt et mål om at 100 % bredbåndsdekning skal nås mellom 2010 og 2013( 5 ). Dette kan bare oppnås dersom infrastruktur for trådløs kommunikasjon gis en viktig rolle, herunder utbygging av bredbånd i landdistriktene, som til dels kan gjennomføres ved å gi disse regionene tidlig tilgang til den digitale dividende. 5) Tildeling av 800 MHz-båndet til jordbaserte systemer som kan tilby elektroniske kommunikasjonstjenester, vil være et viktig element i håndteringen av tilnærmingen mellom sektorene for mobiltelefoni, fasttelefoni og kringkasting, og avspeiler teknisk nyskaping. Tjenestene som tilbys i dette frekvensbåndet, bør hovedsakelig rettes mot sluttbrukernes tilgang til bredbåndskommunikasjon, herunder kringkastingsinnhold. 6) I henhold til artikkel 4 nr. 2 i radiospektrumvedtaket gav Kommisjonen 3. april 2008 Den europeiske postog telekonferanse (heretter kalt «CEPT») mandat til å fastsette de tekniske vilkårene som skal få anvendelse for 800 MHz-båndet, som er optimert for, men ikke begrenset til, faste og/eller mobile kommunikasjonsnett, med særlig vekt på felles og minst mulig restriktive tekniske vilkår, ( 4 ) Formannskapets konklusjoner, Rådet for Den europeiske union, Brussel, 12. desember 2008, 17271/08. ( 5 ) Godkjent av Rådet: Rådets dokument om hovedspørsmål (Key Issues Paper) om konkurranseevne, mars 2009.

17.11.2016 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 64/179 den mest hensiktsmessige frekvensfordelingen og en anbefaling om hvordan PMSE-tjenester (Programme Making and Special Events) skal håndteres. 7) Innenfor rammen av dette mandatet har CEPT vedtatt fire rapporter (CEPT-rapport 29, 30, 31 og 32). Rapportene inneholder tekniske vilkår for basestasjoner og terminaler som bruker 800 MHz-båndet. Slike harmoniserte tekniske vilkår vil bidra til stordriftsfordeler uten at det kreves at en bestemt teknologi skal brukes, og baseres på optimerte parametrer for den mest sannsynlige bruken av båndet. 8) CEPT-rapport 29 omfatter veiledning i spørsmål som gjelder samordning over landegrensene som er særlig viktige i sameksistensfasen, da noen medlemsstater har gjennomført de tekniske vilkårene som er optimert for faste og/eller mobile kommunikasjonsnett, mens andre medlemsstater fortsatt har kringkastingssendere med høy effekt i drift på 800 MHz-båndet. CEPT mener at sluttaktene fra Den internasjonale teleunionens regionale radiokommunikasjonskonferanse for planlegging av den digitale jordbaserte kringkastingstjenesten i deler av region 1 og 3 i frekvensbåndene 174 230 MHz og 470 862 MHz (GE06-avtalen) inneholder de framgangsmåter for regulering som trengs for samordning over landegrensene. 9) I CEPT-rapport 30 fastsettes minst mulig restriktive tekniske vilkår ved hjelp av BEM (Block-Edge Mask), som er forskriftsmessige krav som skal gjøre det mulig å håndtere risikoen for skadelig interferens mellom tilstøtende nett, og som ikke skal påvirke de grenseverdier som er fastsatt for utstyrsstandarder i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF av 9. mars 1999 om radioutstyr og teleterminalutstyr og gjensidig godkjenning av utstyrets samsvar( 6 ) (direktivet for radio- og teleterminalutstyr). På grunnlag av denne CEPT-rapporten er BEM-ene optimert for, men ikke begrenset til, faste og/eller mobile kommunikasjonsnett som benytter frekvensdelt dupleks (FDD) og/eller tidsdelt dupleks (TDD). bør behandles snarest mulig innenfor rammen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/108/EF av 15. desember 2004 om tilnærming av medlemsstatenes lover om elektromagnetisk kompatibilitet og om oppheving av direktiv 89/336/EØF( 7 ). 12) Forebygging av skadelig interferens på fjernsynsmottakerutstyr, herunder kabelfjernsynsutstyr, kan også avhenge av terminalenes grenseverdier for sending innenfor blokken og utenfor båndet. Vilkårene for terminaler bør behandles snarest mulig innenfor rammen av direktivet for radio- og teleterminalutstyr i tråd med CEPT-rapport 30. 13) I CEPT-rapport 31 ble det konkludert med at den foretrukne frekvensfordelingen for 800 MHz-båndet bør være basert på FDD for å muliggjøre samordning over landegrensene med kringkastingstjenester, og det ble bemerket at en slik ordning ikke vil gi utilbørlige fordeler eller ulemper for noen aktuell teknologi. Dette fratar ikke medlemsstatene muligheten til å benytte en annen frekvensfordeling med sikte på å a) oppnå mål av allmenn interesse, b) sikre bedre effektivitet gjennom markedsbasert spektrumforvaltning, c) sikre bedre effektivitet når gjeldende bruksrettigheter skal deles i en sameksistensperiode eller d) unngå skadelig interferens, f.eks. ved samordning med tredjestater. Når 800 MHz-båndet tildeles eller gjøres tilgjengelig for jordbaserte systemer som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester, skal medlemsstatene derfor bruke foretrukne frekvensfordelinger eller alternative fordelinger beskrevet i CEPT-rapport 31. 14) I CEPT-rapport 32 erkjennes det at fortsatt drift av anvendelser for PMSE er viktig, og en rekke mulige frekvensbånd og nyskapende tekniske utvikling utpekes som en løsning på disse anvendelsenes nåværende bruk av 800 MHz-båndet. Forvaltningene bør fortsette å undersøke tilgjengelige alternativer og PMSE-systemets effektivitet og formidle sine funn i de regelmessige rapportene til Kommisjonen om effektiv bruk av spektrum. 10) I tilfeller der dette har ført til skadelig interferens eller det med rimelighet kan forventes at slik skadelig interferens kan oppstå, kan tiltakene fastsatt i CEPT-rapport 30 også suppleres med forholdsmessige nasjonale tiltak. 11) For å unngå skadelig interferens og forstyrrelser på fjernsynsmottakerutstyr, herunder kabelfjernsynsutstyr, kan det være nødvendig med mer effektivt interferensvern i utstyret. Vilkårene for fjernsynsmottakerutstyr ( 6 ) EFT L 91 av 7.4.1999, s. 10. 15) Ettersom saken haster, som fastslått av Europaparlamentet, Rådet og gruppen for radiofrekvenspolitikk, og i betraktning av den økte etterspørselen etter jordbaserte elektroniske kommunikasjonstjenester som leverer bredbåndskommunikasjon, som fastslått i undersøkelser utført på europeisk og globalt plan, bør resultatene av CEPTs mandat snarest gjennomføres i Den europeiske union og iverksettes av medlemsstatene fra det tidspunkt de tildeler 800 MHz-båndet til andre nett enn kringkastingsnett med høy effekt. ( 7 ) EUT L 390 av 31.12.2004, s. 24.

Nr. 64/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.11.2016 16) Det er akutt behov for felles tekniske vilkår for at systemer som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester, effektivt skal kunne bruke 800 MHz-båndet, men for å sikre at alle tiltak som treffes av en eller flere medlemsstater i nærmeste framtid ikke svekker fordelene ved en harmonisert europeisk strategi, får valget av tidspunkt direkte innvirkning på hvordan medlemsstatene organiserer kringkastingstjenestene på sitt territorium. 17) Hver enkelt medlemsstat kan selv bestemme om og på hvilket tidspunkt de vil tildele eller gjøre 800 MHzbåndet tilgjengelig for andre nett enn kringkastingsnett med høy effekt, og denne beslutning berører ikke bruken av 800 MHz-båndet til formål som gjelder offentlig orden, offentlig sikkerhet og forsvar i visse medlemsstater. begrense innføringen og bruken av dette frekvensbåndet for jordbaserte systemer som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester, og dette må tas i betraktning i en eventuell framtidig beslutning om å fastsette en frist for når medlemsstatene skal tillate bruk av 800 MHzbåndet til slike jordbaserte systemer. Opplysninger om slike frister vil bli meddelt Kommisjonen i henhold til artikkel 7 og artikkel 6 nr. 2 i radiospektrumvedtaket og offentliggjøres i henhold til artikkel 5 i nevnte vedtak. 22) For å sikre en effektiv bruk av 800 MHz-båndet også på lang sikt bør forvaltningene fortsette sine undersøkelser med sikte på å oppnå en mer effektiv og nyskapende utnyttelse. Det bør tas hensyn til slike undersøkelser ved en eventuell ny gjennomgåelse av denne beslutning. 18) Kommisjonen bør ikke fastsette en frist for når medlemsstatene skal tillate systemer som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester, å bruke 800 MHzbåndet. Dette vil bli fastsatt av Europaparlamentet og Rådet etter forslag fra Kommisjonen, når og om det anses hensiktsmessig. 19) Tildelingen og tilgjengeliggjøringen av 800 MHz-båndet i samsvar med resultatene av CEPTs mandat tar hensyn til at det finnes andre radioanvendelser som ikke omfattes av denne beslutning. Dersom sameksistens med en radioanvendelse ikke er omhandlet i CEPT-rapport 29, 30, 31 eller 32, kan egnede delingskriterier for sameksistens baseres på nasjonale hensyn. 20) Best mulig utnyttelse av 800 MHz-båndet i tilfeller der nabomedlemsstater eller tilgrensende tredjestater har vedtatt annen bruk, vil kreve konstruktiv samordning av sendinger over landegrensene og en nyskapende tilnærming fra alle parter, idet det tas hensyn til uttalelsene fra gruppen for radiofrekvenspolitikk av 19. juni 2008 om spektrumspørsmål som vedrører EUs yttergrenser og av 18. september 2009 om den digitale dividende. Medlemsstatene bør ta behørig hensyn til behovet for samordning med medlemsstater som fortsetter å gjøre nytte av eksisterende rettigheter til høyeffektkringskasting. De bør også legge til rette for framtidig omorganisering av 800 MHz-båndet slik at det på lang sikt kan utnyttes best mulig av systemer med lav eller middels effekt som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester. I det særlige tilfellet med sameksistens med radionavigasjonssystemer for luftfart, som krever tekniske tiltak i tillegg til BEM-er, bør medlemsstatene utarbeide bilaterale eller multilaterale avtaler. 21) Dersom 800 MHz-båndet brukes av andre eksisterende anvendelser i tredjestater, kan dette i flere medlemsstater 23) Tiltakene fastsatt i denne beslutning er i samsvar med uttalelse fra Radiospektrumkomiteen TRUFFET DENNE BESLUTNING: Artikkel 1 Formålet med denne beslutning er å harmonisere de tekniske vilkårene for tilgang til og effektiv bruk av frekvensbåndet 790 2 690 MHz (800 MHz-båndet) for jordbaserte systemer som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester i Den europeiske union. Artikkel 2 1. Når de tildeler eller gjør 800 MHz-båndet tilgjengelig for andre nett enn kringkastingsnett med høy effekt, skal medlemsstatene gjøre dette for jordbaserte systemer, uten enerett, som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester i samsvar med de parametrer som er fastsatt i vedlegget til denne beslutning. 2. Medlemsstatene skal sikre at systemene nevnt i nr. 1 gir passende vern til systemer i tilstøtende frekvensbånd. 3. Medlemsstatene skal legge til rette for avtaler om samordning over landegrensene med sikte på å muliggjøre drift av systemene nevnt i nr. 1, idet det tas hensyn til eksisterende framgangsmåter for regulering og eksisterende rettigheter. 4. Medlemsstatene behøver ikke å overholde forpliktelsene som følger av denne beslutning i geografiske områder der samordning av spektrum med tredjestater krever avvik fra parametrene fastsatt i vedlegget til denne beslutning, forutsatt at de meddeler Kommisjonen relevante opplysninger, herunder hvilke geografiske områder som berøres, og offentliggjør dette i henhold til radiospektrumvedtaket. Medlemsstatene skal gjøre alle praktisk mulige anstrengelser for å løse slike avvik og underrette Kommisjonen om disse.

17.11.2016 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 64/181 Artikkel 3 Medlemsstatene skal overvåke bruken av 800 MHz-båndet og på anmodning framlegge rapport for Kommisjonen om resultatene. Ved behov skal Kommisjonen foreta en ny gjennomgåelse av denne beslutning. Denne beslutning er rettet til medlemsstatene. Artikkel 4 Utferdiget i Brussel, 6. mai 2010. For Kommisjonen Neelie KROES Visepresident

Nr. 64/182 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.11.2016 VEDLEGG PARAMETRER NEVNT I ARTIKLENE De tekniske vilkårene i dette vedlegg presenteres i form av frekvensfordeling og «Block Edge Mask» (BEM). En BEM er en spektrummaske som er definert, som en funksjon av frekvens, i forhold til grensen for en spektrumblokk som en operatør har fått bruksrettighet til. Den består av komponenter innenfor og utenfor blokken som angir de tillatte strålingsnivåene for frekvenser som er henholdsvis innenfor og utenfor den spektrumblokken det er gitt tillatelse for. BEM-nivåene fastsettes ved å kombinere verdiene angitt i tabellene nedenfor på en slik måte at grenseverdien for hver frekvens framgår av den verdien som er høyest (minst begrensende) av a) basiskravene, b) overgangskravene og c) kravene innenfor blokken (der det er relevant). BEM presenteres som høyeste grenseverdi for gjennomsnittlig ekvivalent isotrop utstrålt effekt (EIRP) eller samlet utstrålt effekt (TRP)( 8 ) i løpet av et gjennomsnittlig tidsintervall, og over en målefrekvensbåndbredde. I tidsdomenet beregnes gjennomsnittsverdien av EIRP eller TRP over de aktive delene av signalpakkene og tilsvarer én effektstyringsinnstilling. I frekvensdomenet fastsettes EIRP eller TRP over målebåndbredden fastsatt i tabellene nedenfor( 9 ). Generelt og med mindre annet er angitt, tilsvarer BEM-nivåene den effekten som den berørte innretningen utstråler, uansett antall sendeantenner, med unntak for overgangskravene for basestasjoner, som er fastsatt per antenne. BEM skal anvendes som en vesentlig del av de tekniske vilkårene som er nødvendige for å sikre sameksistens mellom tjenester på nasjonalt plan. Det er imidlertid underforstått at avledede BEM-er ikke alltid gir det nødvendige vern av tjenester som rammes av interferens, og ytterligere interferensreduserende teknikker vil måtte anvendes på en forholdsmessig måte på nasjonalt plan for å løse eventuelle gjenstående tilfeller av interferens. Medlemsstatene skal også sikre at operatører av jordbaserte systemer som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester i 800 MHz-båndet, kan bruke mindre begrensende tekniske parametrer enn dem som er fastsatt nedenfor, forutsatt at alle berørte parter blir enige om å bruke slike parametrer, og at disse operatørene fortsetter å overholde de tekniske vilkårene for vern av andre tjenester, anvendelser eller nett og forpliktelser som følger av samordning over landegrensene. Utstyr som brukes i dette frekvensbåndet, kan også bruke andre grenseverdier for effekt enn dem som er fastsatt nedenfor, forutsatt at det benyttes egnede interferensreduserende teknikker som er i samsvar med direktiv 1999/5/EF, og som gir minst like godt vern som disse tekniske parametrene. Begrepet blokkgrense viser til frekvensgrensene for en tildelt bruksrettighet. Begrepet båndgrense viser til grensen for et frekvensområde som er tildelt for et bestemt formål. A. Generelle parametrer 1. Innenfor frekvensbåndet 790 862 MHz skal frekvensfordelingen være som følger: a) De tildelte blokkstørrelsene skal være multiplumer av 5 MHz. b) Typen av dupleksdrift skal være FDD med følgende fordeling: Dupleksavstanden skal være 41 MHz med basestasjonsoverføring (nedforbindelse) plassert i nedre del av frekvensbåndet, fra 791 MHz til 821 MHz, og terminaloverføring (oppforbindelse) plassert i øvre del av frekvensbåndet, fra 832 MHz til 862 MHz. 2. Uten hensyn til del A nr. 1, men forutsatt at de tekniske vilkårene i del B og C i dette vedlegg får anvendelse, kan medlemsstatene innføre alternative frekvensfordelinger med sikte på å a) oppnå mål av allmenn interesse, b) sikre bedre effektivitet gjennom markedsbasert spektrumforvaltning, c) sikre bedre effektivitet når gjeldende bruksrettigheter skal deles i en sameksistensperiode eller d) unngå interferens. B. Tekniske vilkår for FDD- eller TDD-basestasjoner 1. Grenseverdier innenfor blokken: Det er ikke obligatorisk med en EIRP-grenseverdi innenfor blokken for basestasjoner. Medlemsstatene kan imidlertid fastsette grenseverdier, og med mindre annet er begrunnet, vil slike grenseverdier normalt ligge innenfor området 56 dbm/5 MHz til 64 dbm/5 MHz. 2. Grenseverdier utenfor blokken: ( 8 ) TRP er et mål på hvor stor effekt antennen faktisk utstråler. TRP defineres som integralet av den effekten som utstråles i forskjellige retninger over hele strålingssfæren. ( 9 ) Den faktiske målebåndbredden for måleutstyret som brukes til samsvarsprøving, kan være mindre enn målebåndbredden som angis i tabellene.

17.11.2016 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 64/183 Tabell 1 Basiskrav BEM for basestasjoners EIRP-grenseverdier utenfor blokken Frekvensområde for sending utenfor blokken Høyeste gjennomsnittlige EIRP utenfor blokken Frekvenser brukt til FDD-oppforbindelse 49,5 dbm 5 MHz Frekvenser brukt til TDD 49,5 dbm 5 MHz Tabell 2 Overgangskrav BEM for basestasjoners EIRP-grenseverdier utenfor blokken per antenne ( 3 ) over frekvenser for FDD-nedforbindelse og TDD Frekvensområde for sending utenfor blokken Høyeste gjennomsnittlige EIRP utenfor blokken 10 til 5 MHz fra nedre blokkgrense 18 dbm 5 MHz 5 til 0 MHz fra nedre blokkgrense 22 dbm 5 MHz 0 til +5 MHz fra øvre blokkgrense 22 dbm 5 MHz +5 til +10 MHz fra øvre blokkgrense 18 dbm 5 MHz Gjenstående frekvenser for FDD-nedforbindelse 11 dbm 1 MHz Tabell 3 Overgangskrav BEM for basestasjoners EIRP-grenseverdier utenfor blokken per antenne ( 4 ) over frekvenser brukt som beskyttelsesbånd Frekvensområde for sending utenfor blokken Høyeste gjennomsnittlige EIRP utenfor blokken Beskyttelsesbånd mellom båndgrense for kringkasting på 790 MHz og båndgrense for FDDnedforbindelse( 1 ) 17,4 dbm 1 MHz Beskyttelsesbånd mellom båndgrense for kringkasting på 790 MHz og båndgrense for TDD Beskyttelsesbånd mellom båndgrense for FDD-nedforbindelse og FDD-oppforbindelse (dupleksgap)( 2 ) Beskyttelsesbånd mellom båndgrense for FDDnedforbindelse og båndgrense for TDD Beskyttelsesbånd mellom båndgrense for FDDoppforbindelse og båndgrense for TDD ( 1 ) 790 MHz til 791 MHz for frekvensfordelingen beskrevet i del A nr. 1. ( 2 ) 821 MHz til 832 MHz for frekvensfordelingen beskrevet i del A nr. 1. ( 3 ) For én til fire antenner. ( 4 ) Se fotnote 3.

Nr. 64/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.11.2016 Tabell 4 Basiskrav BEM for basestasjoners EIRP-grenseverdier utenfor blokken over frekvenser under 790 MHz Tilfelle Vilkår for basestasjoners EIRP (P) innenfor blokken dbm/10 MHz Høyeste gjennomsnittlige EIRP utenfor blokken A B C For fjernsynskanaler med beskyttet kringkasting For fjernsynskanaler der kringkasting skjer med et middels høyt beskyttelsesnivå For fjernsynskanaler med ubeskyttet kringkasting P 59 0 dbm 8 MHz 36 P < 59 (P 59) dbm 8 MHz P < 36 23 dbm 8 MHz P 59 10 dbm 8 MHz 36 P < 59 (P 49) dbm 8 MHz P < 36 13 dbm 8 MHz Ingen vilkår 22 dbm 8 MHz Tilfellene A, B og C i tabell 4 kan anvendes per kringkastingskanal og/eller per region slik at samme kringkastingskanal kan ha forskjellig grad av vern i forskjellige geografiske områder og forskjellige kringkastingskanaler kan ha forskjellig grad av vern i samme geografiske område. Medlemsstatene skal anvende basiskravene i tilfelle A i situasjoner der digitale jordbaserte kringkastingskanaler er i bruk på det tidspunkt det blir innført jordbaserte systemer som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester. Medlemsstatene skal anvende basiskravene i tilfelle A, B eller C i situasjoner der de aktuelle jordbaserte kringkastingskanalene ikke er i bruk på det tidspunkt det blir innført jordbaserte systemer som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester. De skal ta hensyn til at det i tilfelle A og B tas høyde for at de aktuelle kringkastingskanalene kan tas i bruk til digital jordbasert kringkasting på et senere tidspunkt, mens tilfelle C er egnet når det ikke er planer om å ta i bruk de aktuelle kringkastingskanalene. C. Tekniske vilkår for FDD- eller TDD-terminaler Tabell 5 Krav innenfor blokken BEM for terminalers grenseverdier for sending innenfor blokken over frekvenser for FDD-oppforbindelse og TDD Høyeste gjennomsnittlige effekt innenfor blokken 23 dbm( 1 ) ( 1 ) Denne grenseverdien for effekt angis som EIRP for faste eller installerte terminaler og som TRP for mobile eller nomadiske terminaler. EIRP og TRP er ekvivalente for isotrope antenner. Det anerkjennes at denne verdien kan avvike med inntil +2 db for å ta hensyn til drift under ekstreme miljøforhold og til produksjonsvariasjoner. Medlemsstatene kan lempe på grenseverdiene i tabell 5 for bestemte anvendelser, f.eks. faste terminaler i landdistrikter, forutsatt at dette ikke svekker vernet av andre tjenester, nett og anvendelser, og at tverrnasjonale forpliktelser oppfylles.