1 Bekymret og tiltaksløs? Om foreldre og ungdoms alkoholvaner. Forskningsinstituttet NOVA gjennomfører nasjonale spørreundersøkelser om ungdom. Molde kommune deltok i 2015. Tallene i dette faktaarket er Molde kommunes videre bearbeiding av Novas tall. Takk til kommunikasjon og mediaelever ved Molde vg for innspill, videoer, bildemontasjer og podcaster. Litt om tall De fleste resultatene er gjengitt i prosent. Ofte sammenligner vi to grupper ungdommer; de uten plager og de som oppgir store plager. Deretter har vi sammenlignet om disse to gruppene i like stor grad er utsatt for andre forhold som for eksempel mobbing, rusing, fysiske plager, vansker på skolen, konflikter med foreldrene. Dersom de med store psykiske plager for eksempel opplever mye mere mobbing kan vi si det er en sammenheng mellom mobbing og psykiske plager hos Moldeungdommer. Deretter sjekker vi hvor sterk denne sammenhengen er. Styrken i sammenhengen måles ofte ved hjelp av et signifikanstall. Dersom signifikanstallet er mindre enn 0.05 sier en ofte at sammenhengen er «vitenskapelig bevist». Det skrives da ofte slik (sign: 0.05). Jo lavere signifikanstallet er, jo sterkere er sammenhengen. I mange av utregningene under har vi et signifikanstall på 0.0000. Da er sammenhengen svært sterk. Noen ganger skriver vi bare at sammenhengen er svært sterk, sterk eller svak uten å oppgi tall. Og så kommer det litt vanskelige. Sett at vi har en et signifikanstall mellom mobbing og psykiske helseplager på (sign: 0.000). Da vet vi fremdeles ikke hva som fører til hva, det vil si hva er årsak og hva er virkning. Er det mobbingen som har ført til økte psykiske vansker? Eller er det slik at de om allerede har psykiske vansker oftere blir mobbet? Her må du selv tenke gjennom hva du tror. Om fylla, ungdommer og foreldre. Hver alder sin bekymring? Og nå er Truls og Tone blitt tenåringer. Du har ikke lengre samme kontrollen som når ungene gikk i barneskolen. De skal ut og prøve seg på livet,- samtidig som egenkontrollen ikke er helt på stell. Ender det med flatfyll og skader?
2 742 skoleungdommer i 9. klasse og videregående (Vg 1) i Molde har svarte i 2015 på et omfattende spørreskjema om blant annet bruk av rusmidler, forhold til foreldre, venner skole og om egen helse. Her kommer litt tall om ungdommenes bruk av alkohol og deres forhold til venner og foreldre. Litt under halvparten (47 %) av disse Moldeungdommene har aldri brukt alkohol. Litt under en av fem har bare smakt alkohol en sjelden gang. Bare tre av hundre bruker alkohol ukentlig. Grafikk 1. Hender det at du noen gang drikker alkohol? Fordelt på 9. klassinger og elever i videregående skole. Søylene til venstre er ungdomsskoleelever i 9. klasse. Vi ser at nesten 70 % av 9. klassingene i Molde aldri har smakt alkohol. Bare 2 % bruker alkohol månedlig eller oftere. Søylene til høyre gjelder elever i videregående skole. De er 2 år eldre. Her er andelen som ikke har brukt alkohol noen gang nede på 32 %. Andelen som bruker alkohol oftere enn månedlig er 15 %. Også blant elever i vg 1 er det uvanlig å drikke alkohol ukentlig (3 %).
3 Grafikk 2 Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? Fordelt på 9. klasse og Vg 1. Søylene til venstre er 9. klassingene. 92 % av disse oppgir at de ikke har drukket seg tydelig beruset de siste 6 månedene. Bare 3 % av elevene har drukket seg beruset mer enn 1 gang. Søylene til høyre er elever i Vg 1. Over halvparten av disse (57 %) har heller ikke kjent seg beruset de siste 6 månedene. Her har 21 % kjent seg beruset oftere enn 1 gang. Alkoholbruken har gått ned hos ungdommer i hele landet over flere år, men nedgangen synes å ha stoppet opp de to siste årene. Ungdommer generelt har i samme periode omtrent sluttet å røyke, gjør lite straffbare handlinger og har generelt et godt forhold til skole og foreldre. Vaner en etablerer gjennom tenåringstida vil trolig følge en gjennom voksenlivet. En generasjon med lavt alkoholforbruk vil ha stor positiv betydning for folkehelsa. Vi legger merke til at en del ungdommer har brukt alkohol uten at de har kjent seg beruset. Det er en god erfaring å ha med seg. Etter hvert som ungdom blir eldre vil de i stadig større grad være i miljøer der det brukes alkohol. Vi ser det er en sterk økning i andelen som har brukt alkohol og kjent seg beruset i videregående skole. Denne utviklingen fortsetter ut tenårene. Flertallet av ungdommene vil etter hvert ende som alkoholbrukere. En god del av dem vil ende med et alkoholbruk som er et problem for dem selv, familie, arbeidsgiver og venner. Utfordringen er å veilede ungdommene slik at de bruker alkohol uten at de selv, venner og familie tar skade av det. Hvilke alkoholvaner ønsker foreldrene at egne ungdommer skal ha når de blir voksne. Hvordan skal foreldre veilede og støtte ungdommene dit? Hold ctrl knappen inne og klikk på bildet for å se video.
4 Mor og fars alkoholforbruk og ungdommenes rushyppighet: Moldeungdommene har oppgitt hvor ofte de selv har kjent seg beruset. De har og oppgitt hvor ofte far og mor bruker alkohol. Da kan vi undersøke om det er en sammenheng mellom foreldre som drikker ofte og hvor ofte ungdommer har kjent seg beruset. Tabell 1. Sammenhengen mellom foreldres alkoholbruk og ungdommenes alkoholbruk Mor drikker sjelden eller aldri Mor drikker ukentlig eller oftere Far drikker sjeldent eller aldri Far drikker ukentlig eller oftere Andel ungdommer som har vært beruset oftere enn 4 ganger eller mer siste halvår 8 % 16 % 7 % 17 % I tabellen har vi valgt ut Moldeungdommer som har vært beruset oftere enn 4 ganger siste halvår. Vi velger ut to foreldregrupper: De som drikker sjeldent eller aldri, og de som drikker ukentlig og oftere. Vi ser av tabellen at ungdommer som har en mor eller far som bruker alkohol ofte har vesentlig oftere kjent seg full. Ser vi alle tallene i undersøkelsen under ett, påvirker fars alkoholbruk ungdommenes alkoholbruk vesentlig mer enn mors. At barna påvirkes av foreldrenes alkoholvaner har vært en godt kjent sammenheng i mange år. Hvor mye en drikker, hvordan en drikker og hvordan en oppfører seg når en har drukket, er langt på veg lært atferd. I liket med matvaner tar barna også med seg alkoholvaner fra foreldrehjemmet. I tillegg er en disposisjon for høyt alkoholforbruk et stykke på vei arvelig. Konklusjonen er uansett at ungdommer som har vokst opp i hjem med høyt alkoholforbruk må passe ekstra godt på slik at de ikke ender med et skadelig alkoholforbruk. Får du lov å drikke alkohol av foreldrene dine? De aller fleste ungdommer får ikke lov å drikke alkohol av foreldrene sine. 19 % av ungdommene mener det er greit for foreldrene at de bruker alkohol. Foreldre som selv bruker alkohol ofte, gir oftere egne ungdommer lov til å bruke alkohol. Bare 2 % av ungdomsskoleelevene oppgir at de får lov å drikke alkohol av foreldrene. 30 % av elevene i videregående (Vg 1) oppgir at de får lov. Når barn er små må foreldre ta sterkere styring. Etter hvert som ungdom blir eldre må de i større grad selv vurdere hva som er fornuftig å gjøre. Utfordringen for foreldre er å vurdere når ungdommene er modne til å ta styringen selv.
5 Betyr det noe for ungdommenes alkoholbruk om de får lov av foreldrene å drikke? Ja,- i veldig stor grad. 36 % av de ungdommene i Molde som får lov å drikke, har kjent seg beruset oftere enn 4 ganger siste halvår. Der foreldrene sier nei til alkoholbruk har bare 5 % av ungdommene drukket seg beruset oftere enn 4 ganger. Det er en meget sterk sammenheng mellom om en får lov å drikke alkohol av foreldrene og hvor ofte ungdommene har kjent seg beruset. (sign 0,0000) Sammenhengen er like sterk for videregående elever. Videregående elever som får nei til alkoholbruk hjemme er vesentlig sjeldnere full enn de som får et ja. Det er derfor lite grunn til frislepp for alkoholbruk når egen ungdom begynner i videregående. Tabell 2 Sammenhengen mellom hvor ofte en ungdom har kjent seg beruset og om de opplever å få lov av foreldrene å drikke alkohol. Aldri kjent seg beruset Kjent seg beruset oftere enn 4 ganger siste 6 mnd Får lov av foreldre å drikke alkohol 31 % 34 % Får ikke lov av foreldre å drikke alkohol 83 % 5 % Tabellen leses vannrett. Vi ser av tabell 2 at 31 % av de som oppgir at de får lov av foreldre å drikke alkohol har ikke kjent seg beruset. Hele 34 % har kjent seg beruset oftere enn 4 ganger. Der foreldrene ikke gir ungdommene tillatelse til å bruke alkohol er det svært få (5 %) som har drukket seg full så ofte. Hva mener ungdommene om foreldrenes alkoholbruk og alkoholregler? Gjennom hele oppveksten har barna fulgt med på foreldrenes alkoholvaner. Når de er i tenårene gjør ungdommene seg tanker om foreldrenes alkoholvaner, og hvilke regler foreldrene setter for dem. I tabellen under er gjengitt en del av ungdommenes meninger. De som er enige i påstanden er oppgitt i prosent. Tabell 3 Hva Moldeungdommer mener om foreldrenes alkoholbruk. Spørsmål Alle Gutter Jenter Foreldre bør på ingen måte drikke alkohol i barnas nærvær 37 % 38 % 36 % Foreldre kan drikke litt, men ikke drikke seg tydelig beruset 90 % 88 % 92 % i barnas nærvær Foreldre er viktige forbilder for barna sine, også når det 91 % 90 % 92 % gjelder alkoholbruk Det er flaut for barna når foreldrene deres er fulle 82 % 80 % 85 % Foreldre er ofte naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner 64 % 59 % 69 % Mange ungdommer overnatter heller hos andre fordi de er 66 % 55 % 77% redde for å vise seg beruset for sine egne foreldre Foreldre og andre voksne bør følge mer med når det gjelder 55 % 58 % 52 %
6 hjemme alene-fester og andre steder der ungdom samles Jeg lytter mer til foreldrene mine enn til jevnaldrende når det 72 % 77 % 66 % gjelder mitt syn på rusmiddelbruk Jeg lytter mer til jevnaldrende enn til foreldrene mine når det 32 % 27 % 37 % gjelder mitt syn på rusmiddelbruk Foreldre bør kunne hente oss når vi har vært på fest 83 % 78 % 88 % Trolig bruker 85 % av alle voksen alkohol. Alkoholforbruket er svært skeivfordelt blant voksne. Omkring 70 % av de voksne drikker lite eller ingenting. Omkring 10 % av de voksne står for nær halvparten av alkoholkonsumet. Dette er da en gruppe voksne som drikker så mye at de er jevnlig beruset. Dette påvirker normalt deres forhold til familie og arbeid. Svarene til ungdommene må da forstås på denne bakgrunnen. Hold Ctrl knappen inne og klikk på bildet for å se video. I overkant av en tredjedel av ungdommene mener at foreldre ikke bør drikke i det hele tatt med barna til stede. Ni av ti ungdommer mener at foreldre ikke skal drikke seg beruset med barn til stede. Generelt har da de fleste ungdommene en viss forståelse for at foreldre bruker alkohol, men ikke at de blir synlig beruset med barn til stede. Mer enn åtte av ti ungdommer synes generelt det er flaut når foreldrene er fulle. Mest flau er jentene. Flere ungdommer blir flaue av om far drikker seg full enn om mor gjør det. Kan dette skyldes at kvinner oppfører seg annerledes enn menn når de er fulle? Det er en svært sterk sammenheng mellom hvor ofte foreldre drikker alkohol, og om ungdommene godtar at de drikker alkohol med barna til stede. Jo oftere foreldre bruker alkohol, jo flere av ungdommene mener det er greit at foreldrene drikker alkohol med barna til stede. Kanskje har en del av barna gjennom hele oppveksten opplevd at foreldrene har brukt alkohol med barna til stede? Dette blir da noe selvfølgelig for dem. Kanskje er dette da ungdommer som selv vil bruke alkohol med barna til stede når de i framtiden blir foreldre selv? De fleste vaner og verdier har ungdom med seg hjemmefra. Det som blir praktisert hjemme under oppveksten blir ofte det som praktiseres når en selv er voksen. Alkoholvaner er da også noe en har med seg hjemmefra. Utfordringen til foreldre blir da: Hvilke alkoholvaner vil du at barna dine skal ha når de selv blir voksne? Ungdommene synes å støtte en slik tanke. Ni av ti mener at foreldre er forbilder, på godt og vondt når det gjelder deres egen alkoholbruk. Nær tre av fire ungdommer mener at foreldrenes mening om alkoholbruk er viktigere enn hva jevnaldrende mener. Også her ser vi at ungdommene i stor grad vil la seg påvirke av hva foreldre mener er en akseptabel alkoholbruk. Dette kan forstås som en invitasjon til at foreldre å ta samtaler om alkoholbruk med egne tenåringer. De syne å godta at foreldre kan legge begrensninger på deres alkoholbruk, og at de kan lage regler som forebygger skadelig alkoholbruk. Hovedtyngden av ungdommene mener at foreldre generelt bør
7 følge tettere med på ungdommenes alkoholbruk når de overnatter hos andre, har hjemme alene fest eller er på fest andre steder. Sammenhengen mellom foreldres alkoholbruk og noen forhold med kontakten med ungdommene. Ungdommene har svart på om hvor ofte far drikker alkohol. De er og spurt om: «Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritida». Her var svarmulighetene: «Passer svært godt», «Passer ganske godt», «Passer ganske dårlig» og «Passer svært dårlig». Generelt er det slik at med hyppigere alkoholbruk hos far, jo mindre oversikt har foreldrene over hvem ungdommen er sammen med og hvor. Der far drikker daglig, oppgir bare 22 % at foreldrene har god oversikt. Der far drikker en gang i uke eller sjeldnere er det omkring 60 % av Moldeungdommene som mener foreldrene har god oversikt over hvor ungdommene er. Sammenhengen er enda sterkere dersom mor drikker daglig eller flere ganger i uka. (sign 0.000). Hyppig alkoholforbruk hos mor gjør at foreldre har vanskeligere med å vite hvem ungdommene er sammen med og hvor de er. Handler dette litt om kjønnsroller? Når mor svikter rakner det mer? Eller sagt på en annen måte: Mor klarer å holde familien noenlunde sammen selv om far drikker ofte? Der foreldre drikker en gang i uka eller sjeldnere klarer de fleste i ganske stor grad å samarbeide med ungdommene slik at de vet hvor de er og hvem de er sammen med. Men det er og slik at mange foreldre drikker ganske ofte men klarer likevel å holde en oversikt. Ungdommene ble spurt om: «Jeg forsøker å holde mesteparten av fritida mi skjult for foreldrene mine». Også dette kan vi se i sammenheng med hvor ofte far og mor bruker alkohol selv. Her finner vi langt på veg samme sammenhengen som på spørsmålet om foreldrene vet hvor ungdommene er og hvem de er sammen med. Der foreldrene drikker ukentlig og oftere, er det vesentlig flere ungdommer som vil holde fritida si skjult for foreldrene. Sammenhengen er sterkest der far er den som drikker oftest. Men mange av ungdommene er åpne om hvor de er for foreldrene, også med foreldre som bruker alkohol ofte.
8 Kan bedre foreldrestyring hjelpe ungdommene til å begrense alkoholbruken? Avtalt hvor lenge ungdommen kan være ute. Ungdommene ble spurt om de må være hjemme til avtalte tider om kvelden. I tabell 4 har vi valgt ut de ungdommene som har vært beruset sjeldent eller aldri og de som har vært beruset oftest. Her ser vi at bare 8 % kommer hjem når de selv vil. Vi ser at 27 % av ungdommene som har vært oftest beruset bestemmer selv når de skal være hjemme om kvelden. Det er derfor en klar sammenheng mellom hvor ofte en ungdom har vært beruset og om ungdommen har avtale med foreldrene om utetider på kveld (sign 0.001). Tabell 4. Sammenhengen mellom hvor ofte en ungdom har vært beruset og om de har avtalte hjemmetider på kvelden. Har ungdommene avtalt tid der de må Ungdommer som har vært Ungdommer som har vært være hjemme på kvelden sjeldent beruset oftest beruset Jeg kommer hjem når jeg selv vil 8 % 27 % Undersøkelsen er gjort på elever i 9. klasse og på elever i første klasse i videregående. 4 % av ungdomsskoleelevene, og 15 % av de videregående elevene bestemmer selv når de skal komme hjem om kvelden. De videregående elevene er omkring to år eldre enn ungdomsskoleelevene. Det er rimelig at elever i videregående i større grad får bestemme egne utetider, men samtidig er disse elevene utsatt for et større drikkepress. Det gjør det enda viktig at foreldre følger opp med støtte. Har ungdommen vært borte en hel natt uten at foreldrene har visst hvor? Ungdommen ble og spurt om de det siste året hadde vært borte en hel natt uten at foreldrene visste hvor de var. For 95 % av ungdomsskoleelever og 79 % av videregående elever har dette aldri skjedd. Bare 7 % av alle ungdommene oppgir at dette har skjedd mer enn en gang. Av tabell 5 ser vi at det er en svært sterk sammenheng mellom hvor ofte en ungdom har kjent seg beruset, og hvor ofte ungdommen har vært vekke om natta uten av foreldrene visste hvor. Tabell 5. Sammenhengen mellom hvor ofte en ungdom har kjent seg beruset og om ungdommen har vært hjemmefra en hel natt uten at foreldrene visste hvor han eller hun var. Ungdommer som har kjent seg beruset sjeldnere enn 5 ganger Ungdommer som har kjent seg beruset oftere enn 4 ganger Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var. 11 % 47 % Totalt sett ender vi med et inntrykk av at de fleste foreldre i Molde samarbeider tett med ungdommene om hvem ungdommen er sammen med, hvor ungdommen er og når de skal komme
9 hjem om kvelden. Ungdommene som har et slikt samarbeid med foreldre oppgir at de har ruset seg sjeldnere enn andre ungdommer. Åpenhet og samarbeid mellom foreldre og ungdommer Som ungdom er det mye en kan lure på og mye en kan ramle borti. Da kjennes det godt å ha noen å betro seg til og som en kan tenke høyt med. Fortrolighet og samarbeid mellom foreldre og ungdommer kan spare foreldrene for bekymringer og ungdommene for kriser. Da er det viktig å vite noe om hva som kan påvirke et slikt samarbeid. Er det lettere å samarbeide med ungdommen dersom foreldrene samarbeider med hverandre? Ungdommene ble spurt om det ofte er krangel mellom foreldrene. 5 % bekrefter at dette stemmer helt og 10 % bekrefter at det stemmer delvis. Vi ser av andre spørsmål at konfliktnivået er særlig høyt der far drikker ofte. Mors alkoholbruk synes å påvirke konfliktnivået mellom foreldrene i mindre grad. Foreldres eget alkoholforbruk kan derfor indirekte gjøre det vanskeligere å holde en oversikt over hvor egne ungdommer er, hvem de er sammen med og i hvilken grad de bruker alkohol. Det er og en mulighet for at ungdommene søker ut dersom det er mye konflikter mellom de voksne hjemme. Moldeungdommene ble spurt om hvor mange hele kvelder de hadde vært hjemme den siste uka. Det vanligste var at ungdommene hadde vært hjemme hele kvelden mellom 2 og 5 ganger siste uka. Men vi ser samtidig at ungdommer som har kjent seg oftere beruset bruker færre hele kvelder hjemme. Ungdommene er og spurt hvor ofte de gjort noe (drevet hobby, spill, trening eller lignende) sammen med mor og far siste uka. Også her er det slik at de ungdommene som sjeldent eller aldri har kjent seg beruset i større grad har gjort noe sammen med mor og far. Ungdommene ble spurt om hvem de ville snakket med om de hadde et personlig problem. De ungdommene som hadde ruset seg oftest ville i vesentlig mindre grad enn andre ungdommer snakket med foreldrene om vanskene. De ungdommene som har en far som drikker daglig, er mer tilbakeholdene med å snakke om personlige problem med sine foreldre.
10 De ungdommene som har kjent seg beruset oftest tror i vesentlig større grad at foreldrene er skuffet over dem. Samtidig er det også slik at halvparten av disse ungdommene ikke tror at foreldrene er skuffet. Igjen ser vi at ganske mange av foreldrene er i stand til å ha en positiv tilnærming til egne ungdommer selv om de ruser seg oftere enn gjennomsnittet. De ungdommene som har ruset seg oftest er også de som i størst grad mener at foreldrene er for strenge med dem. I dette kan det ligge en konflikt. En del av disse ungdommene synes å trekke seg unna egne foreldre, og kanskje og andre voksne. Samtidig er dette en gruppe ungdommer som i større grad enn andre kunne trenge en fortrolig voksen til veiledning. I dette ligger mange foreldres utfordring: Hvordan sette klare grenser og formidle klare verdier samtidig som en har et godt samarbeid med egne ungdommer.