TANKER OM ADVENT I VÅLAND BARNEHAGE Julehøytiden nærmer seg, og vi begynner å forberede oss. I adventstiden vil vi at barna skal få oppleve gleden ved å delta aktivt i juleforberedelsene våre. Vi ønsker å skape en koselig og forventningsfull tid uten at vi tar fra barna julefeiringen på forhånd, men gir dem kjennskap til julebudskapet og norske juletradisjoner. Barnehagen vår har valgt en symbolsk markering av julehøytiden. En av våre symbolske markeringer er at de voksne spiller Juleevangeliet for barna. I denne perioden er vi opptatt av å være mye sammen, styrke fellesskapsfølelsen i hele barnehagen, gjennom felles opplevelse. Det varierer hva hvert enkelt barn deltar direkte i, noen lager for eksempel flere glitterkongler, mens andre nøyer seg med å lage en. Alle vil allikevel få erfaringer med våre førjulstradisjoner som for eksempel: Vaske og pynte på avdelingen. Lage egne julekort som kan sendes til familie og venner Baker pepperkaker og kakemenn, så det lukter jul. Øve på julesanger og lese julefortellinger Glede oss til jul... Hver mandag samles alle barna til adventsstund på Dragehulen med sang og lystenning. Dette pleier å være litt høytidelig Vi har valgt å gjøre dette på mandager slik at dere har en mulighet til å gjøre det først hjemme. 22. desember er det vintersolverv. Det markerer vi når det er på en ukedag. Vintersolverv er en tid for å feire at solen kommer tilbake. Det her vært arrangert solfester på denne tiden av året i tusener av år, lenge før vi begynte å feire jul. Huske å mate småfuglene!
ADVENTSKALENDER I vår barnehage er vi opptatt av barns sosiale ferdigheter. Det å vise omsorg og innlevelse for andre er en viktig egenskap i møte med mennesker. I forbindelse med FN dagen, velger vi å gi vår støtte til alle barna på Beracah barnehjem i India. Vi ønsker å følge opp dette i adventstiden. For å gjøre dette konkret for barna, er vi faddere til Asin født 7. februar 2009 som bor på barnehjemmet. Julekalenderen vår er en stor himmel. På denne himmelen henger barna hver dag opp en ny stjerne, og får muligheten til å sende en god tanke til Asin i India. På Skattekammeret kan det være nok å få se bilde av Asin og henge opp en stjerne. Om det ikke gir så mye innhold nå, vil forståelsen øke med modning og alder. Vi håper på mange stunder med undring og samtaler om hvordan hun har det i India. Vi vil ha fokus på stemning og ro. Vi ønsker med dette å skape en motvekt til den kommersielle julefeiringen. Og det kan være spennende å filosofere over at vi bor alle under samme stjernehimmel..
LUCIA Lucia var en siciliansk kvinne som led martyrdøden i 303. Senere ble hun opphøyet til helgen, og den 13. desember feires til minne om henne. Lucias mor ble uhelbredelig syk. Lucia ba til den hellige Agathe, og moren ble frisk. Som takk ga Lucia hele sin formue til de fattige. På denne tiden ble de kristne forfulgt. Alle skulle tilbe keiseren, men dette nektet Lucia, og hun ble derfor brent på bålet. Det finns mange legender om Lucia. Blant annet skal hun flere steder ha vist seg på et lysende, ukjent skip som kom med mat under hungersnøden. I Norden ble Sancta Lucia et symbol på lyset midt i den mørkeste årstida. I følge folketroen var "Lussinatta" den lengste og mørkeste natta i året. Da var alle onde makter sluppet løs for å gjøre skade på både mennesker og dyr. Mot dette søkte menneskene hjelp i kristentroen og i vintersolvervets helgen, Lucia, som opptrer med lys. Best kjent er skikken i Sverige. Lucia opptrer med en lyskrans i håret, ofte i spissen for et opptog av hvitkledde piker med lys i hånden. I senere tid er også denne skikken blitt populær i Norge. I vår barnehage feirer vi den lyse Lucia. Da går Superklubben i hvite kapper, med glitter i håret, og lys i hendene. Lucia-toget går på begge avdelingene og opptrer med Sankta Lucia - sangen. I forkant har de bakt Lussekatter, og disse deler barna ut til gjestene på Julefrokosten. PRESTENS HÅR JULEKYSE JULEGRIS GULLVOGN
TENN LYS! (Eivind Skeie) Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det. Tenn lys! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må sloss. For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. Tenn lys! Nå stråler alle de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så. Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.
ADVENT av Inger Hagerup Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi ett lys i kveld, vi tenner det for glede. Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede. Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned, For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord, hvor menneskene bor. ET BARN ER FØDT I BETLEHEM Et barn er født i Betlehem, i Betlehem, ti gleder seg Jerusalem. Halleluja, halleluja. Fra Saba kom de konger tre, de konger tre. Gull, røkels, myrra ofret de. Halleluja, halleluja Han lagdes i et krybberom, et krybberom. Guds engler sang med fryd derom. Halleluja, halleluja. Lov, takk og pris i evighet, i evighet. Den hellige trefoldighet. Halleluja, halleluja.
O JUL MED DIN GLEDE Å jul med din glede og barnlige lyst, vi ønsker deg alle velkommen, vi hilser deg alle med jublende røst ti tusene ganger velkommen. Refreng Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, så glad er vi, så glad er vi, vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker. Refreng Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, så glad er vi, så glad er vi, vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom, skynd deg og gi meg den annen. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd og lover å elske hinannen. I Østerlands vise, I tre stjernemenn, vi vet nok hvorhen I skal drage, for vi ville også så gjerne derhen og eder på reisen ledsage. EN STJERNE SKINNER I NATT (Eivind Skeie) Nå er den hellige time vi står i stjerneskinn og hører klokkene kime nå ringes julen inn Englene synger høyt i kor synger om fred på vår jord verden var aldri helt forlatt en stjerne skinner i natt En nyfødt kjærlighet sover nå er guds himmel nær vår lange vandring er over stjernen har stanset her Englene synger høyt i kor synger om fred på vår jord verden var aldri helt forlatt en stjerne skinner i natt Se himmelen ligger og hviler på jordens gule strå vi står rundt krybben og smiler for vi er fremme nå Her kan vi drømme om den fred som vi skal eie en gang. For dette barn har himmelen med og jorden fylles med sang.
SANKTA LUCIA Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys Sankta Lucia, Sankta Lucia Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår Sankta Lucia, Sankta Lucia Mørket skal flykte snart fra jordens daler. Slik hun et underfullt ord til oss taler. Dagen skal atter ny stige av røde sky Sancta Lucia, Sancta Lucia. NISSE RØD OG NISSE BLÅ Her er nisse rød og her er nisse blå Begge to har fine luer på Nisse rød kan nikke og nisse blå kan vrikke Nisse rød kan gjemme seg Og nisse blå kan klemme seg. AU! Her er nisse rød og her er nisse blå Nå må begge to skynde seg og gå NISSESANG Fortell meg hva en nisse har på hode; Han har lue på. Fortell meg hva en nisse har på nesen; Han har briller på. Fortell meg hva en nisse har på haken; Han har langt langt skjegg. Fortell meg hva en nisse har på føttene; Han har tresko på. Fortell meg hva en visse har på ryggen; Han har en stor, stor sekk. Fortell meg hva en nisse har i sekken; Han har en presang til meg Han har en presang til deg..
PÅ LÅVEN SITTER NISSEN Margrethe Munthe På låven sitter nissen med sin julegrøt så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han smiler, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring står alle de små rotter, og de skotter, og de skotter. De vil så gjerne ha litt julegodter, og de danser, danser rundt i ring. Men nissen, se han truer med sin store skje: "Nei, bare se og kom av sted, for julegrøten min den vil jeg ha i fred, og ingen, ingen vil jeg dele med." Men rottene de hopper, og de danser, og de svinser, og de svanser, og de klorer etter grøten, og de danser, og de står om nissen tett i ring. Men nissefar, han er en liten hissigpropp, og med sin kropp han gjør et hopp. "Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp! Når katten kommer, skal det nok bli stopp." Da løper alle rottene så bange, ja, så bange, ja, så bange, og de svinser, og de svanser noen gange, og i en, to, tre så er de vekk (i en sekk)
MUSEVISA Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle musemor til ungeflokken sin: Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen! ref: Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla! Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være glad Ja musemor er flittig, hun tar et stykke kull og sverter tak og vegger i sitt lille musehull, mens barna feier golvet og danser som en vind og soper borti krokene med halen sin. Omsider kommer kvelden som alle venter på og musefar han trekker fram en støvel uten tå, den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn, og så putter de en flaskekork i hempa på'n Og musefaren sier, nå skal vi danne ring, la støvlen stå i midten så går vi rundt omkring. Vi gir hverandre halen som vi kan leie i, og en og to og tre, og så begynner vi! Og julematen deres, det er ei lita nøtt, og så et stykke dropspapir for dem som liker søtt. Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå, og den får alle sammen lov å lukte på. Ja musebestemora er også kommet inn, nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin. Det æ'kke orntli gyngestol, d'er no' som alle vet, hun sitter der og gynger på en stor potet. Så hopper de, så danser de, så traller de en stund til musefaren sier: "Det er best vi tar en blund." Og ungene de legger seg, mens pappa holder vakt, men selv i søvne traller de i hopsatakt: Og bestemora gjesper, og sier slik som så: "D'er morosamt med jula for dessa som er små, (og) hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!"
JULETRADISJONER Historikk Siden vår tidsregnings begynnelse hadde man i Romerriket feiret vintersolverv den 25.desember. Da keiser Aurelian på 200-tallet så at riket begynte å vakle, prøvde han å gi folket en gud, solguden. Festen for denne guden skulle være ved vintersolverv. Fra 300-tallet ble skikken med solas feiring gjort til feiring av Jesu fødselsdag. Den norske jula Også i Norge er jula eldre enn kristendommen. Man feiret at sola snudde og dagene ble lengre. Etter at kristendommen fikk sitt gjennomslag ble denne solfesten flyttet til 25.desember og feiringen av Jesu fødsel. (I de fleste kristne land er det fortsatt den 25.des. som feires.) Juletreet Juletreet kom ikke til Norge før midt på 1800-tallet. Det var opprinnelig en tysk skikk, og folk som var ute og reiste tok skikken med seg heim, først til de største byene. Julekrybbe Dette er en skikk vi har overtatt fra de romersk-katolske land. Ei framstilling av stallen og krybben med Jesus, Josef og Maria, de hellige tre konger, hyrder og dyr. Julegaver Skikken med å gi presanger til jul har ikke vært vanlig i mer enn ca. 100 år i Norge. Julemat Tradisjonen sier at i jula skulle det være feit mat, og det skulle være mye av den. Denne skikken holder vi fortsatt fast på. Nissen Fra gammelt av var det fjøsnissen en tenkte på når en snakket om nissen. Han holdt til i fjøs og låve og måtte få sin tallerken med julegrøt hver julaften for at det skulle gå godt med folk og dyr på gården. Vår julenisse er en blanding av St. Nikolaus og fjøsnissen.
ma ti on to fr 30. Adventsamling på Dragehulen 7. Adventsamling på Dragehulen 14. Adventsamling på Dragehulen 21. Adventsamling på Dragehulen 28. Romjulskos Desember 2015 1. 8. Julespill 15. 22. Markering av vintersolverv 29. Romjulskos 2. 9. 16. Superklubben henter juletre på Hillevåg torg 23. 30. Romjulskos er ulike aktiviteter som gjøres litt hver dag. Det kan være å bake, ha juleverksted og synge julesanger. Hver dag har avdelingen adventsamling på sin avdeling. 3. 10. Vi vasker og pynter til julefrokosten. 17. Superklubben pynter 24. Julaften Åpent 7.30-12 31. Nyttårsaften Åpent 7.30-12 4. 11. Julefrokost m/lucia 18. Nissefest 25. 1. juledag Barnehagen er stengt 1. 1. nyttårsdag Barnehagen er stengt Husk planleggingsdag mandag 4. januar, da er barnehagen stengt. Velkommen tilbake tirsdag 5. januar