SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv X31 Arkivsaksnr. 19/346

SAKSFREMLEGG Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv X31 Arkivsaksnr. 19/346 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 06.03.2019 / Kommunestyret 14.03.2019 NY FORSKRIFT OM POLITIVEDTEKT FOR RAKKESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune vedtar å sende forslag til ny forskrift om politivedtekt på høring og til offentlig ettersyn, jf. vedlegg 1. Forslag til ny forskrift om politivedtekt sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Vedlegg 1. Forslag til ny forskrift om politivedtekt for Rakkestad kommune. 2. Gjeldende forskrift om politivedtekt for Rakkestad kommune. 3. Politidirektoratet rundskriv 02/2018 Normalpolitivedtekt med redegjørelse og merknader. 4. Forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter. Bakgrunn De gjeldende politivedtektene for Rakkestad kommune ble vedtatt i kommunestyret i september 1997 med ikrafttredelse i juni 1998. Både politiet og Rakkestad kommune har hatt som mål å revidere de foreliggende vedtektene og det er nå iverksatt en gjennomgang av gjeldende vedtekter. Politivedtektene vedtas av kommunen med hjemmel i 14 og håndheves av politiet dersom ikke annet er bestemt, jf. politiloven 14 tredje ledd. Politidirektoratet har utarbeidet ny normalpolitivedtekt for kommuner med tilhørende kommentarer. Den nye normalpolitivedtekten er utarbeidet i lys av gjeldende praksis i kommunene og som følge av lovendringer i politiloven. I et rundskriv fra Politidirektoratet anbefales det at kommunene benytter normalpolitivedtektens system og ordlyd for de bestemmelser som kommunen ønsker å vedta, men at den enkelte kommune vil kunne basere seg på lokale løsninger så langt politiloven 14 tillater. Rundskrivet gir en uttømmende opplisting av hvilke forhold som kan reguleres i vedtektene, og ved revidering av gjeldende vedtekter er det opp til kommunen hvilke av de forhåndsdefinerte bestemmelsene kommunen ønsker vedtatt. Fullmaktsregelen i 14 bygger på prinsippet om at politivedtekter ikke bør regulere forhold: Som er uttømmende regulert i eller i medhold av annen lov Som andre myndigheter har overtatt det faglige ansvaret for

Som etter sin art bør være politiet uvedkommende Som er uhensiktsmessige/overflødige etter dagens samfunnsforhold og alminnelige toleransegrenser. Rakkestad kommunes eksisterende politivedtekter forblir gjeldende inntil de erstattes med nye vedtekter såfremt de ikke strider mot bestemmelsene i politiloven, jf. politiloven 31 annet ledd. Nevnte lov forutsetter imidlertid at kommunale vedtekter jevnlig gjennomgås ved revidering i lys av nye og endrede samfunnsforhold eller når det foreligger ny normalpolitivedtekt. En slik prosess innebærer behandling i aktuelle kommunale organer, samt etterfølgende godkjenning. I rundskrivet utarbeidet av Politidirektoratet er det presisert at politiet skal involveres ved kommunens igangsettelse av arbeidet med ny politivedtekt. Politiet skal både delta i prosessen og være høringsinstans. Administrasjonen har i samarbeid med lokalt politi ved politikontakt Pål André Brandstorp foretatt en gjennomgang av eksisterende politivedtekter samt ny normalpolitivedtekt og fremmer herved forslag til ny forskrift om politivedtekt. Den nye normalpolitivedtekten viderefører i stor grad bestemmelsene i forrige politivedtekt. Det er noen strukturelle endringer med et nytt paragrafsystem og tilhørende kapittelvis nummerering, samt at det er inntatt enkelte innholdsmessige endringer. Innledningsvis vises det her til at én bestemmelse har alternative formuleringer som kan vedtas. For øvrig har bestemmelsene i sin helhet fått en språklig oppdatering i tråd med de formkrav som er angitt av Politidirektoratet. Vedrørende de bestemmelser som innholdsmessig er videreført i ny normalpolitivedtekt, foreslås det at disse videreføres også i kommunens nye politivedtekter. Dette uten spesifikt å undersøke hvorvidt eller hvor ofte de enkelte bestemmelser har vært benyttet. Hjemmel Hjemmel for kommunale politivedtekter fremkommer av lov om politiet av 4.august 1995 nr. 53 14, første ledd. Bestemmelsen lyder som følger: «I vedtekter som fastsettes av kommunen og godkjennes av departementet eller den instans departementet fastsetter, kan det gis bestemmelser 1. om å opprettholde ro og orden, sikre ferdselen og for å hindre tilgrising, herunder klistring og maling på vegger, murer o l., på steder som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Bestemmelser om hunder og hundehold fastsettes etter hundeloven. 2. i samsvar med lokale sedvaner, om hus- eller grunneiers plikt til på de steder som er nevnt i nr. 1, å holde det rent og ryddig på fortau eller tilsvarende område i umiddelbar tilknytning til eiendommen, rydde for snø og strø når det er glatt 3. om meldeplikt for den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når arrangementets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av

trafikken. Meldeplikten kan også omfatte sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av forening eller lignende sammenslutning 4. om at det for arrangement på offentlig sted som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må leveres inn søknad i stedet for melding etter 11. Nærmere frist for innlevering av slik søknad kan fastsettes 5. om at barn under 15 år ikke har adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte 6. om regulering av ervervsvirksomhet på offentlig sted som ikke faller inn under regulering i andre lover 7. om politiets kontroll med pantelånervirksomhet. 8. om forbud mot eller nærmere vilkår for tigging på offentlig sted eller fra hus til hus. Det kan fastsettes at den som vil tigge, må melde seg for politiet på forhånd.» Bestemmelsen i normalpolitivedtekten angir hva som kan reguleres i politivedtekt med hjemmel i politiloven 14. Det er, som nevnt ovenfor, opp til den enkelte kommune å bestemme hvilke bestemmelser som skal tas inn i egne vedtekter. Politivedtekt er å regne som en forskrift, slik at saksbehandlingsreglene for forskrifter i forvaltningsloven kapittel VII kommer til anvendelse. Etter vedtakelse av forslag til ny politivedtekt i kommunestyret, må forslaget sendes ut på høring. Eventuelle innspill behandles deretter av kommunen og kommunestyret vil vedta forskrift om politivedtekt og dens endelige ordlyd. Forskriften oversendes deretter Politidirektoratet for endelig legalitetskontroll, i samsvar med politiloven 14, og Politidirektoratet kunngjør deretter vedtektene i Norsk Lovtidend. Ikrafttredelse for nye politivedtekter vil være 1 måned etter stadfesting. Det presiseres at lokal politivedtekt supplementerer øvrig lovverk, og danner ved siden av politiloven og straffeloven deler av hjemmelsgrunnlaget for utøvelsen av politimyndigheten. En revidering av gjeldende politivedtekter vil derfor sikre et oppdatert hjemmelsgrunnlag for politiet i Rakkestad kommune. Andre faktaopplysninger Kommunen kan vedta at bestemmelsen 2-4 om tigging endres til et annet alternativ av de oppstilte alternative ordlyder som redegjort for i avsnitt om administrasjonens vurdering. Administrasjonens vurdering I det følgende vil det kun gjøres rede for de bestemmelsene som innholdsmessig er endret eller er nye i normalpolitivedtekene, og vil bli kommentert fortløpende i etterfølgende avsnitt. Enkelte bestemmelser i normalpolitivedtekten vil av rådmannen bli

anbefalt unntatt fra ny politivedtekt i Rakkestad kommune, se under. For øvrig foreslår rådmannen flere endringer av gjeldende bestemmelser i politivedtektene i Rakkestad kommune, slik at ny politivedtekt får tilsvarende ordlyd og systematikk som normalpolitivedtektene. Politidirektoratet har som nevnt oppfordret kommuner til å bruke de standardiserte bestemmelsene dersom disse vedtas. 2-1 andre ledd. Ro og orden på offentlig sted. I ny normalpolitivedtekt 2-1 som regulerer ro og orden på offentlig sted er det tatt inn følgende ny bestemmelse om nattero i 2-1 andre ledd: «Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero mellom kl. 23.00 og kl. 06.00.» I Politidirektoratets merknader til 2-1 står det følgende: «Bestemmelsen er endret ved at det er tatt inn nytt andre ledd. Bestemmelsen er tatt inn for å gi en standardisert formulering og plassering, og er ofte stadfestet i flere kommuners vedtekter. Den er ment å ivareta hensynet til personer som bor i nærheten av musikk og feststøy. Det er ingen hindring for at det kan søkes politiet om dispensasjon dersom det skal arrangeres festivaler eller andre arrangementer. Denne bestemmelsen er inntatt i normalpolitivedtektene da den er ment å bidra til standardisering av ordlyd og plassering i de lokale vedtektene, og er allerede inntatt i mange kommuners vedtekter. Rådmannen foreslår at bestemmelsen i 2-1 andre ledd tas inn i ny politivedtekt for Rakkestad kommune. 2-2. Kjøring, camping mv i parker, grøntarealer, friområder o.l. I offentlige parker, grøntarealer, friområder, på, ved eller under veier eller plasser i tettbygd strøk er telting, camping e.l. forbudt, med mindre annet fremgår av skiltingen på stedet. I offentlige parker, grøntarealer og friområder er det forbudt å kjøre og parkere motorkjøretøyer med mindre annet fremgår av skiltingen på stedet.» I Politidirektoratets merknader til 2-2 står det følgende: «Stadig flere kommuner har ønsket mulighet til å ta inn i politivedtekt adgangen for å håndheve uønsket aktivitet på offentlige steder i tettbygd strøk. Hjemmelsgrunnlaget for å ta dette inn i politivedtekten er hensynet til ro og orden, da dette retter seg både mot uønskede aktiviteter som camping, telting, o.l. i offentlige parker, friområder osv. som vil begrense muligheten for allmennheten til å benytte slike områder, herunder hindring av forsøpling og utrygghet. Videre er det begrunnet i at motorferdsel i slike områder medfører unødvendig støy og belastning på områdene. Det er kommunen som gjennom skilting eller på annen måte har ansvaret for å regulere forhold rundt bruk og aktiviteter på offentlige steder som parker, friområder, plasser o.l. Bestemmelsen gjør ingen endring i kommunens ansvar. En del kommuner har ønsket at slik håndheving kan gå inn i den lokale politivedtekt, men da politiloven 14 ikke gir hjemmel for at det i politivedtekt kan gis pålegg om å innhente tillatelse fra annen myndighet enn politiet, har man i stedet tatt inn bestemmelser som pålegger kommunen

å skilte bruken av slike områder. Regelen er ikke ment å gjøre endringer i kommunens adgang til å tildele kjøretillatelse til personell som trenger dette for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver eller å motta og innvilge søknader fra personer om tillatelse til bruk eller ferdsel på slike områder. Det forutsettes at friområdet som fremstår som allment tilgjengelig for motorkjøretøyer blir skiltet med forbudsskilt dersom det ikke skal være adgang til å kjøre eller parkere der.» Bestemmelsen er begrunnet med hensyn til ro og orden og gir politiet adgang til å gripe inn dersom uønsket aktivitet utøves til fortrengsel eller ulempe for allmennheten. Et vilkår for politiets håndhevelse er at kommunen regulerer forholdet gjennom skilting på det aktuelle stedet. Rådmannen foreslår at nevnte bestemmelse vedtas slik den er formulert i normalpolitivedtektene. Begrunnelsen for den aktuelle bestemmelse har vært et uttalt behov for kommuner til å reagere på uønsket aktivitet ved offentlige steder i kommunen, og vedtakelse av slik regulering kan være behjelpelig for politiets reaksjon gjennom håndhevelse av bestemmelsen. 2-4. Tigging I henhold til gjeldende politivedtekt i Rakkestad kommune er det ikke hjemlet adgang til å regulere tigging. Imidlertid er det i ny normalpolitivedtekt oppstilt tre alternative ordlyder knyttet til regulering av tigging, herunder - Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus er forbudt (totalforbud) - Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus, kan kun skje etter forutgående melding til politiet som kan fastsette vilkår, herunder sted og tid for tiggingen (på vilkår) - Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus, kan kun skje etter forutgående melding til politiet Adgang til å forby eller sette vilkår for tigging i politivedtekter, ble tatt inn i politiloven 14 første ledd nr. 8, der vilkårene altså kan være avgrensning i tid og sted, eventuelt meldeplikt til politiet. Det følger av forarbeidene (Prop. 83 L 2013-2014) at: «Begrepet tigging, omfatter situasjoner der noen ber andre om penger som mottakeren skal bruke på seg selv, sine nærmeste eller på en mindre gruppe personer eller et miljø som mottakeren selv er en del av. Det kan med andre ord ikke være for stor nærhet mellom innsamler og mottaker av pengene (eller en situasjon hvor det er grunn til å tro at mottakeren indirekte vil tilgodese seg selv, sine nærmeste eller det miljøet vedkommende er en del av). Innsamlinger til humanitære og allmennyttige formål faller utenfor, ikke bare når det er registrert i innsamlingsregisteret, men også i andre tilfeller. Skoleklasser som samler inn penger til turer vil eksempelvis ikke kunne rammes av et forbud mot tigging i sin kommune.

En kunstnerisk forestilling på offentlig sted som etterfølges av aktivt og pågående innsamlingsvirksomhet hvor den enkelte tilskuer avkreves penger vil ofte måtte anses som tigging. På samme måte vil pågående salg av relativt verdiløse gjenstander som ikke har noen tilknytning til noen alminnelig kommersiell virksomhet eller et humanitært eller allmennyttig formål eller lignende omfattes av tiggerbergrepet. Politiloven 30 setter straff med bøter eller fengsel inntil tre måneder for den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av 14. Politidistriktene må ha retningslinjer om håndhevingspraksis for å sikre en lik reaksjonspraksis." Videre vises det i merknadene fra Politidirektoratet til at regulering av tigging forutsetter at vilkårene fremgår av bestemmelsen i lokal politivedtekt. Justisdepartementet har lagt til grunn at tigging som skjer på en truende eller kvalifisert plagsom måte var straffbart etter generelle bestemmelser i straffeloven, men at det i praksis kan være bevismessig krevende å benytte straffelovens bestemmelser. Da det ble åpnet for at politivedtektene skulle kunne regulere kvalifisert plagsom tigging, ville ikke slik regulering utvide området for det straffbare, men kunne bli en mer praktikabel og informativ hjemmel. Rådmannen vurderer at det ut fra dagens forhold i Rakkestad kommune ikke er presserende problemer eller utfordringer knyttet til tigging som aktivitet, verken på offentlig sted eller fra hus til hus. Ingen tilgrensende kommunen har i sine politivedtekter vedtatt bestemmelse om regulering av tigging. Imidlertid understrekes det at de fleste kommuner i Østfold ikke har revidert sine politivedtekter etter at Politidirektoratet utarbeidet ny normalvedtekt i 2018. Videre vises det til at eksisterende situasjon kan endre seg på sikt. Regulering av tigging vil blant annet kunne være et virkemiddel for å bekjempe kriminalitet, herunder organisert kriminalitet som trafficking der mennesker utnyttes. Regulering av tigging i politivedtektene vil også kunne bidra til bekjempelse av annen kriminell virksomhet som kan oppstå i forbindelse med tigging som aktivitet. Et forbud vil således kunne ha positiv virkning for den lokale ro og orden. Ut ifra ovennevnte forhold, foreslår rådmannen at det vedtas et forbud mot tigging i Rakkestad kommune, herunder følgende formulering i 2-4: Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus er forbudt. 4-4 eiers plikt i henhold til lokal etablert sedvane til renhold m.m. av fortau I ny normalpolitivedtekt 4-4 er det tatt inn en ny bestemmelse om eiers plikt til renhold m.m. av fortau. Bestemmelsen lyder slik: «4-4. Eiers plikt i henhold til lokalt etablert sedvane til renhold m.m. av fortau Eier av hus eller grunn, jf. 1-2, mot offentlig sted plikter å: 1. sørge for renhold av fortau og rennestein 2. rydde fortauet for snø etter snøfall 3. strø fortau når det er glatt

Bestemmelsen gjelder kun fortau i umiddelbar tilknytning til eiendommen.» Politidirektoratet har gitt følgende merknader til bestemmelsen: «Bestemmelsen er ny og omhandler de plikter som kun kan ilegges på grunnlag av en allerede etablert lokal sedvane. Dette er gjort for å synliggjøre at en kommune ikke kan innføre denne bestemmelsen i sin politivedtekt uten at sedvanen er dokumentert. Kommunen må dokumentere ovenfor Politidirektoratet at det foreligger en lokal sedvane for den enkelte plikt som ønskes stadfestet, jf. politiloven 14 nr. 2. For kommuner som har en slik lokalt etablert sedvane, vil denne plikten og avgrensningen av området hvor plikten gjelder, som regel fremkomme av gjeldende politivedtekt for kommunen. Det er ikke anledning til å utvide virkeområdet for plikten.» Rakkestad kommune har i dag en bestemmelse i gjeldende politivedtekter som pålegger grunneier i Rakkestad kommune slik grensene var før 1964 en plikt til å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt, jf. 17. Gjeldende bestemmelse er ikke i samsvar med hvordan dette i dag praktiseres i kommunen. Enhet for kommunalteknikk opplyser at kommunen eller Statens vegvesen i stor grad har vært ansvarlig for renhold, rydding og strøing på fortau mot offentlig vei. Det vurderes etter dette at det ikke foreligger en entydig lokal sedvane som taler for at disse pliktene i dag påhviler grunneier. Sett hen til bestemmelsens merknader vedrørende bevisbyrde, kan ikke bestemmelsen i 4-4 vedtas i lokal politivedtekt for Rakkestad kommune. 8-1. Pantelånervirksomhet Den som har fått bevilling til å drive pantelånervirksomhet skal føre protokoll, autorisert av politiet, over alle lån og kjøp. Politiet kan fastsette nærmere vilkår for virksomheten.» Politidirektoratet har gitt følgende merknader til bestemmelsen: «Politiets kontroll med pantelånervirksomhet fremgår av politiloven 14 første ledd nr. 7. Bestemmelsen var ikke tatt inn i normalpolitivedtekten av 1996, da det ble antatt at pantelånervirksomhet falt inn under lov om finansieringsvirksomhet av 10. juni 1988 (opphevet i lov av 22. desember 1999 nr. 105). I likhet med brukthandlere søkes pantelånere utnyttet til omsetning av tyvegods. For å motvirke dette, stilles det krav om at pantelånere fører protokoll over det gods de tar inn og at politiet kan utføre rutinemessig kontroll med protokollene og gjenstandene. Av politilovens forarbeider ot.prp. nr.22 (1994-1995) fremgår det at politiloven 14 nr. 7 tar sikte på å bevare en lovhjemlet adgang til å gi forskrifter for kontroll med pantelånere av lignende innhold som forskrift etter handelsloven (nå brukthandelloven).» Rådmannen er ikke kjent med pantelånervirksomhet i Rakkestad kommune. For å sikre at politiet har nødvendig hjemmel om slik virksomhet skulle bli etablert, foreslår rådmannen at bestemmelsen likevel vedtas i kommunens nye politivedtekter. 9-3 Kommunal håndhevelse Kommunale vedtekter håndheves av politiet jf. 14 i politiloven. Ved en lovendring i 2012 ble det imidlertid åpnet for at kommunene selv kan håndheve enkelte bestemmelser, jf. 14-3 tredje ledd. Ved overtredelse av følgende bestemmelser nevnt under kan det ilegges overtredelsesgebyr.

Bestemmelsen er som følgende: Kommunen kan håndheve følgende bestemmelser inntatt i normalpolitivedtekten: 3-1 Hindringer (kommunal håndheving etter denne paragraf er begrenset til gjenstander e.l. på eller utover fortau) 3-9 Fare for takras 3-10 Fjerning av sperrer når arbeidet er ferdig/faren er over 4-1 Rengjøring av lysog luftegraver 4-2 Rydding av snø etter takras 4-3 Vannavløp 4-4 Eiers plikt til renhold m.m. av fortau, (krever lokal sedvane) 5-1 Hindre forsøpling og tilgrising 5-2 Rydding ved kiosksalg, arrangementer o.l.» Kan håndheves av ( ) kommune med hjemmel i forskrift av 19. juni 2012 nr. 600 om kommunal håndheving av politivedtekter, jf. politiloven 14 tredje ledd. ( ) kommune kan ved overtredelse av disse bestemmelsene også ilegge overtredelsesgebyr.» Politidirektoratet har gitt følgende merknader til bestemmelsen: «Bestemmelsen krever at kommunal håndheving er besluttet av kommunen i samråd med politiet. Ved lovendring av 19. juni 2010 fikk politiloven 14 et nytt tredje ledd, som gir adgang for kommuner til å ta inn en bestemmelse om at kommunen kan håndheve nærmere angitte bestemmelser i politivedtekten kommunal håndheving. Nærmere bestemmelser om dette fremgår av forskrift av 19. juni 2012 nr. 600 om kommunal håndheving av vedtekter. Klage over kommunens ileggelse av gebyr for overtredelse av bestemmelser som faller inn under kommunal håndheving, skal sendes til kommunen, jf. forskriften om kommunal håndheving av politivedtekter 8. Kommunens adgang til å håndheve brudd på nærmere angitte bestemmelser i politivedtekten, kommer i tillegg til politiets håndhevingsmyndighet. Derfor understrekes viktigheten av at den som overtrer disse bestemmelsene ikke risikerer dobbeltstraff. Dette innebærer at dersom politiet har gitt vedkommende et forelegg, kan ikke kommunen ilegge samme person gebyr for samme overtredelse, og omvendt.» Det må vurderes hvorvidt kommunal håndhevelse av enkelte bestemmelser vil være hensiktsmessig og innebære effektiv gjennomføring. Politivedtektene har tradisjonelt vært vedtatt av kommunen og håndhevet av politiet. En slik todeling gir klare og oversiktlige grenser mellom de ulike instansenes roller. Adgang

til kommunal håndheving i henhold til normalpolitivedtekten gjelder riktignok kun enkelte bestemmelser, herunder hovedsakelig renhold, rydding og fjerning av hindringer. Kommunen kan med dette fremdeles ikke håndheve bestemmelser som omfatter ro og orden. Rådmannen anser likevel at videreføring av et todelt system med klart definerte ansvarsområder mellom politi og kommune bidrar til oversiktlig håndhevelse av vedtatte vedtekter. Det er heller ikke gitt at lokalt ansvar for håndheving av de opplistede bestemmelsene i 9-3 blir mer effektiv. Håndheving vil for kommunen være ressurskrevende og det er per i dag ikke et kommunalt apparat som har tilstrekkelige ressurser til å kunne påta seg de påfølgende arbeidsoppgaver kommunal håndheving vil medføre. Ut fra de tilgjengelige ressurser i kommunen, foreslår rådmannen at det ikke hjemles adgang til kommunal håndheving av noen bestemmelser i henhold til de lokale politivedtektene, og ordningen med politiet som eneste håndhevingsmyndighet foreslås videreført. Se vedlegget Forslag til ny forskrift om politivedtekt for Rakkestad kommune for en oversikt over bestemmelsene i sin helhet. Salg av heliumballonger Avslutningsvis redegjøres det kortfattet for problemstillingen om regulering av salg av heliumballonger i Rakkestad kommune. Det har fra politisk hold i Rakkestad kommune vært ytret ønske om å forby salg av heliumballonger fra offentlig grunn av hensyn til miljø og ønsket om å begrense plastforurensning. Problemstillingen vedrørende regulering av salg av heliumballonger har vært aktuell i mange kommuner. Spørsmålet hvorvidt regulering av salg av heliumballonger kan inntas i lokale politivedtekter har tidligere vært forelagt Politidirektoratet for uttalelse, som har presisert at: «Forbud mot salg kan ikke reguleres i politivedtektene. Det er kommunen som grunneier som har hjemmel for å regulere hvem som kan omsette varer og tjenester på deres grunn. I politivedtektene kan man ikke regulere forhold som trenger tillatelse fra kommune, da politiloven 14 ikke gir hjemmel for å innhente tillatelser fra andre myndigheter enn politiet. Det vil således ikke være anledning til å innta et slikt forbud i politivedtekten for [ ] kommune. Slike forbud må eventuelt fremgå av kommunens øvrige regelverk. Etter dette finner ikke rådmannen hjemmel til å regulere salg av heliumballonger i ny forskrift om politivedtekter for Rakkestad kommune.