Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 13. november 2017 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål
Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Vedlegg som skal leverast inn nformasjon om vurderinga Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå nternett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå nternett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. - Årsutskrift mjølkeproduksjon - Årsutskrift buskap sau - Grovfôranalyse - Analyserapport jordprøver - Årsutskrift mjølkeproduksjon - Årsutskrift buskap sau - Grovfôranalyse - Analyserapport jordprøver Eit godt svar viser breie kunnskapar som er relevante for oppgåva, og høgt kunnskapsnivå innanfor måla i læreplanen. Dette viser du ved at du: Trekkjer inn og grunngjer fakta og/eller synspunkt som støttar eller går imot framstillinga di Veier argumenta dine mot kvarandre Fortel kva som blir resultatet/konsekvensen av val du tar Finn og grunngjer kreative løysingar Der det berre blir kravt beskriving eller attgiving, må du beskrive med eigne ord ikkje skrive av/kopiere/lime inn Viser til kjeldene du har brukt Eit tydeleg svar som er prega av orden og oversikt, blir honorert. Eksamen Side 2 av 10
Situasjonsbeskriving Helge og Heidi driv eit familiebruk i Midt-Noreg. Dei har tre barn på 21,18 og 2 år. På garden bur også foreldra til Heidi, Hans og Heidrun. Kårfolket er viktige bidragsytarar i gardsdrifta. Det er 10 år sidan Helge og Heidi overtok bruket frå Heidi sine foreldre. Planen til Helge og Heidi var at begge skulle jobbe full tid på garden, men den økonomiske situasjonen fram til no har gjort at Helge har måtta jobbe omlag halv stilling som sjukepleiar i tillegg til å jobbe på garden. Garden er eit tradisjonelt gardsbruk med mjølk som hovudnæring. Dei har knapt 370 000 liter mjølk og fôrar fram alle oksane. tillegg til mjølkeproduksjonen har dei omlag 25 vinterfôra sau og ein hest. Dei disponerer 350 daa dyrka mark som blir hausta to gonger, med moglegheit for å få leigd omlag 100 daa meir. tillegg eiger dei omlag 3500 daa utmark. Familien er ikkje heilt fornøgd med resultata på drifta. Spesielt grovfôrproduksjonen meiner dei har forbetringspotensial. Mjølkeproduksjonen går stort sett greitt, men dei ønsker å betre det totale resultatet i storfefjøset. tillegg vurderer dei om dei framleis skal ha sau og auke til omlag 100 vinterfôra, eller om dei skal slakte sauane og heller satse alt på mjølkeproduksjonen, eventuelt auke han. Oppgåve Som rådgivar har du lyst til å engasjere deg i utfordringane til Helge og Heidi. Du er full av gode idear og planar og ønsker å diskutere dei forskjellige problemstillingane. Kva bør dei gjere for å forbetre resultata? Korleis bør dei utnytte skog-/utmarkseigedommen for at det skal løne seg mest mogleg samtidig som det er framtidsretta? Utskriftene du skal bruke er: Årsutskrift mjølkeproduksjon Årsutskrift buskap sau Grovfôranalyse Analyserapport jordprøver Dersom du meiner det manglar vesentlege opplysningar, lagar du føresetnadene sjølv. Eksamen Side 3 av 10
Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Vedlegg som skal leveres inn nformasjon om vurderingen Eksamen varer i 4 timer. Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra nternett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra nternett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. - Årsutskrift melkeproduksjon - Årsutskrift buskap sau - Grovfôranalyse - Analyserapport jordprøver - Årsutskrift melkeproduksjon - Årsutskrift buskap sau - Grovfôranalyse - Analyserapport jordprøver En god besvarelse viser brede kunnskaper som er relevante for oppgaven, og høyt kunnskapsnivå innenfor læreplanens mål. Dette vises ved at du: Trekker inn og begrunner fakta og/eller synspunkter som støtter eller går imot framstillingen din Veier argumentene dine mot hverandre Forteller hva som blir resultatet/konsekvensen av valg du tar Finner og begrunner kreative løsninger Der det kreves kun beskrivelse eller gjengivelse, må du beskrive med egne ord ikke skrive av/kopiere/lime inn Henviser til kildene du har brukt En tydelig besvarelse som er preget av orden og oversikt, blir honorert. Eksamen Side 4 av 10
Situasjonsbeskrivelse Helge og Heidi driver et familiebruk i Midt-Norge. De har tre barn på 21,18 og 2 år. På gården bor også Heidis foreldre, Hans og Heidrun. Kårfolket er viktige bidragsytere i gårdsdrifta. Det er 10 år siden Helge og Heidi overtok bruket fra Heidis foreldre. Planen til Helge og Heidi var at begge skulle jobbe full tid på gården, men den økonomiske situasjonen fram til nå har gjort at Helge har måttet jobbe ca. halv stilling som sykepleier i tillegg til å jobbe på gården. Gården er et tradisjonelt gårdsbruk med melk som hovednæring. De har knapt 370 000 liter melk og fôrer frem alle oksene. tillegg til melkeproduksjonen har de ca. 25 vinterfôra sau og en hest. De disponerer 350 daa dyrka mark som høstes to ganger, med mulighet for å få leid ca. 100 daa mer. tillegg eier de ca. 3500 daa utmark. Familien er ikke helt fornøyd med resultatene på drifta. Spesielt grovfôrproduksjonen mener de har forbedringspotensial. Melkeproduksjonen går stort sett greit, men de ønsker å bedre det totale resultatet i storfefjøset. tillegg vurderer de om de fortsatt skal ha sau og øke til ca. 100 vinterfôra, eller om de skal slakte sauene og heller satse alt på melkeproduksjonen, eventuelt øke den. Oppgave Som rådgiver har du lyst til å engasjere deg i utfordringene til Helge og Heidi. Du er full av gode ideer og planer og ønsker å diskutere de forskjellige problemstillingene. Hva bør de gjøre for å forbedre resultatene? Hvordan bør de utnytte skog-/utmarkseiendommen for at det skal lønne seg mest mulig samtidig som det er framtidsrettet? Utskriftene du skal bruke er: Årsutskrift melkeproduksjon Årsutskrift buskap sau Grovfôranalyse Analyserapport jordprøver Dersom du mener det mangler vesentlige opplysninger, lager du forutsetningene selv. Eksamen Side 5 av 10
Mine data - Kukor1trnllen ------ ------ ---------- l... l -11,11-:,-,ll... VfDLE6q 1 Årsrapport buskap ku 2015 J s.1. Prod nr, Nøkkelrådgiver Vljølkekvo1e 2015 (!iler)_ 368.194 Meierileveranse 2013 2014 Meierileveranse 340.885 371.516 2015 376.150 mnd Landet 2015 Avregn.pris m/tilskudd og avg. 4,80 5, 11 Fettprosent 1,01 3,97 5,32 4,08 5.32 4,27 Proteinprosent 3,21 3,;!5 Frie fettsyrer 0,50 0,55 3,35 0,55 3.45 0,40 Bakterieantall 45 40 46 51 Celletall 188 172 Klasse(% [lite) 86 100 Levt-Jrl mjølk pr. årsku. liter 5.980 fi.002 184 92 5.924 121 94 Mjølkeproduksjon 2013 2014 2015 mnd Landet2015 Kg mjølk pr. ku (pr. årsku) 6.872 6.479 6.679 7.717 7.749 Kg EKf\/1 pr. ku (pr. årsku) 6.866 6.636 6.507 8.123 8.147 Fettprosent KK 4,05 4,23 3,82 4,31 4,29 Proteinprosent KK 3,27 3,30 3,29 3,45 3,46 Antall kyr (årskyr) 57,0 61,9 63,5 25,4 25,7 FEm kraftfor pr. 100 kg EKM 28 28 30 31 30 Laktasjonsopplysninger 2013 2014 2015 mnd Landet2015 Kg mjølk 305-dagers lakl. 1.kalvskyr 5.245 5.366 6.611 6.636 Kg mjølk 305-dagers lakt. 2.kalvskyr 7.043 7.064 7.634 7.664 Kg mjølk 305-dagers lak!. Eldre kyr 7.096 6.818 8.158 8,158 Antall utrang.kyr (utskiftings%) 26 47 Slaktevekt kyr, kg 254 268 Lakt.nr ved utrang. 3,2 Dager fra kalving til utrang. 204 43 246 2,6 194 45 268 2,7 213 44 267 '/.,7 204 Status husdyrkontroll 2013 2014 Antall perioder 11 11 Antall perioder m/analyser 5 (3 2015 12 5 mnd 11 7 Landet 2015 12 7 fettavvik%, KK minus tank 0,04 0,26-0,26 Helse 2013 2014 nfeksjonsnivå (% celletall > 200} 38,0 29,9 Nyinfeksjonsnivå, % (korr.) 73,4 63,4 2015 36,7 82,6 Maltall s.12 mnd 19,3 43,6 Landet2015 20,0 46,7 Varighet i mnd (korr.) 6,2 5,7 5,3 5,3 5, 1 Mastitt-tilfeller 0,190 0,048 0,000 0,190 0.196 Ketose-behandlinger 0,000 0,000 0,000 0,020 0,027 M j ø lkefebe r-behan dlinge r 0,000 0,000 0,000 0,068 0,074 Reprod. -beha n d i nger 0,020 0,032 0,000 0,074 0,095 https://medlem.tine.no/minedata-kk/ 25.05.2016
Mine data - Kukontrollen ----- -- VEDL:E6 6-1_. _s. 2-. Kalvesjukdom-behandlinger 0,000 0,016 0,000 0,053 0,075 Tap av kalv< 6 mnd 5,0 10,0 5,0 1,8 2.1 Tap av ungdyr> 6 rnnd 2,0 0,0 D.O 0,3 0,3 Tap av kyr 4,0 1.0 1,0 0,6 0.7 Fruktbarhet og avl 2013 2014 2015 mnd Landet 2015 FS-tall 79 47 74 58 Alder v/1.kalving, mnd 29,1 27,3 26.7 25,8 25,9 Kalvingsintervall. mnd 12,7 12,4 12,8 12,4 12,4 Antall kalvinger 71 63 8 1 0 Antall kalvinger pr. årsku 1,3 1,0 1,3 1,1 1,2 % ungoksesæd av alle insem. 71 68 56 30 24 % kalvinger etter seminokse 72 60 oo 86 88 Middel avlsverdi kyr -4,0-3,6-0,9 2,7 3,2 Kjøttproduksjon (kalv) 2013 2014 2015 mnd Landet 2015 Antall slakt 2, Slaktevekt, kg 87 113 120 Slaktealder, mnd 8,2 7,9 6,7 Slaktetilveksl, g/dag 269 388 491 EUROP 0- Middels 0- Middels 0 Middels 2- Tynt Fettgruppe felllag 2- Tynt fettlag 2- Tynt fettlag Kjøttproduksjon (ung okse) 2013 2014 2015 mnd Landet 2015 Antall slakt 31 37 36 Slaktevekt, kg 326 297 304 309 306 Slaktealder, mnd 19,0 17,9 18,4 17,4 17,4 Slaktetilvekst, y/dag 527 510 508 545 540 EUROP O+ Middels 0 Middels 0 Middels O Middels 0 Middels 2+ Tynt 3- Normalt Feltgruppe fettlag2 Tynt fettlag 2 Tynt fettlag 2+ Tynt fettlag fettlag Kjøttproduksjon (okse) 2013 2014 2015 mnd Landet 2015 Antall slakt Slaktevekt, kg 349 36:3 349 Slaktealder, mnd 25,5 27,2 27,9 Slaktetilvekst, g/dag 424 415 38B EUROP 01- Middels O+ Middels O+ Middels 3 Normalt Fettgruppe fettlag 2+ Tynt fettlag 2+ Tynt fettlag Kjøttproduksjon (ung ku) 2013 2014 2015 mnd Landet 2015 Antall slakt 2 7 9 Slaktevekt. kg 255 252 237 254 254 Slaktealder, mnd 41,0 34,8 41,8 35,7 35,8 Slaktetilvekst, g/dag EUROP 0- Middels P+ Dårlig P-t- Dårlig P+ Dårlig P+ Dårlig 2+ Tynt 2+ Tynt 3- Normalt 3- Normalt Fettgruppe fettlag fettlag 2+ Tynt fettlag fettlag fettlag Kjøttproduksjon (ku) 2013 2014 2015 mnd Landet 2015 Antall slakt 4 18 11 Slaktevekt, kg 254 275 254 283 282 Slaktealder, mnd 76,0 82,2 69,5 68,2 68,7 Slaktetilvekst, g/dag EUROP P+ Dårlig P+ Dårlig P+ Dårlig 0- Middels 0- Middels 2+ Tynt 2+ Tynt 3 Normalt 3 Norrnatt Feltgruppe fettlag felllag 2 + Tynt fettlag fettlag fettlag hup.s://medlcm.tinc.no/minedula-kk/
b'f.aetal Med lam G"eld,'l(asta alt ~O.ksne seyer 17 17! 6imrer : 7 7 $.ra søyer 24 24 -~ ikkje para gimret j j ~ overloringslam i 2 Tal o~erforingssøye< i 2 la,n;tkjøf>~ s~yer LAMMNG Pr. vaksen søye Pr. 1mme< l ftidde lam 2.47 1.43 L(:vande ioode lam 2, 18 1,43 H-e<iel lammeoato 15/05 12/05 ~, LA. T Pr, isent H~ MMETAP :def i kontrollen %! KOPPLAM Tal kopplam Tilvekst fødsevsjakt Haustvekl Tal kopplarr. tapt LAM SELO Seid om \tåren Seid on hausten Pr. C5 Arsrapport buskap Norsk kvit sau Daudfødt i Daud inne På v~rbeite På sommarbeite 1 alt 1 21 27 9.: 2.1 45 7 51.9 4.6 3.2 1,0 9.9 17.6 alt 2 2 52 47 ( ØKONOM Lam. kr. pr. kg. slakt Tillegg/trekk. pr. kg. slaki Lam. kr. pr. para søye Awik para søyer i alt Grunnlilskvdd i alt OistnktstilS'<udd i att Utan kopplam RESULTAT LAM OM HAUSTEN' Tal lam orri haus1en Medet i kontrollen Aloer ved veging (dagar) Lammevekt {kgl _,.. ANMALA SAUE KONTROLLEN V2.0LE66 ~ Buskap Medel i kontrollen Awik ) Korrigert lammevekt l45 d2gar, Avdrått (kg) Korrigert av<lrått 145 daga,. Mede! avdrån i kontrollen 78.8 52.2 72.2 Utan kopplam. fostertam tel på fos1ermor l L Pr. vakse.i søye Pr qimme, Pr. para søye alt 1,00 0,86 0,96 23 l 1,80 1,25 1.67 : TLVEKST" Fødsel/vårvekt Fødsel/haust\tellt Vårvekt/haustvel<t FødseVslaktevekt Medef i buskapen 394 136 Mede! i kontrollen 339 283 260 110 Lam i buskap pr. vaksen søye 381 134 lam i buskap pr. gimmer 435 141 Utan kopplam, fostertam tel på fostermor l i s LAKTEKVALTET Ur M i<o >PPLAM Buskapsmede! tal Buskapsmedel % Mede! i kontrollen Buskapsmedel ta1 s,,., U Buskapsmedel % ~ Medel i kontrellen alt E+/E E- U+ 25 5 0.4 C.7 1 2.2 0,5 0,7 2,2 Ulike klasser u u- A+ R R- r 0+ 1 4 11 9 4,0 16,0 44.0 36.0 7.8 13.0 29,1 27.2 10,6 5,1 1 2 20,0 40,0 6,9 8,7 18,7 22.1! 13.7 1 10.6 0 0- P+ Pl?- 1-1 Fett:tgruppe 1+/2 3. 3 3+ 4/5 20 2 : 2 S!2ktevekt S!aktevi;rd1 o0,0 8.0 4.0 e.o 22.7 8Z2 2,5 o.a 0,3 0,2 1,9 73.2 15,4 6,8 1.8 0.8 19,9 772 2 3 2 1 40,0 60.0 40,0 42.6 474 j 7,8 3.9 2.5 1,6 i 2.0 32.9 13.0 12.6 9.a 29.7 34.1 589
Analyserapport Moss :;~eurofins + Lab.nr. Oppdragsnr Prøvetype Forslag Slått nr Silotyp Tilsetningsmiddel NOS003688-09 Grovf6r STORFE for Nor For 06-0462. Surfor, middels høstetids punkt Storfe Plansilo Ensil Plus 1- Botanisk sammensetning Rødkløver Timotei 20 % 80 % Side 1 ( 1) Høstedato 05.07.2009 Tatt ut 29.09.2009 Prøve mottatt 01.10.2009 A_n~x~ee_o_r_t _kl_a_r 13_._10_.~2~00~9'--. \ Parameter Resultat Tørrstoff 26.1 Aske fra NR 60 Protein frn NR 137 Løselig råprotein (scp) 611 NDF fr.i NR 595 indf 199 OMO beregnet fra VOS 69.1 Tyggetid indeks 86 Fylleverdi lilktasjon 0.57 AATp 8 kg TS 63 PBVp 8 kg TS 40 Netto energi laktasjon 8 kg TS 6.62 AATp 20 kg TS 80 PBVp 20 kg TS 13 Netto energi laktasjon 20 kg TS S.95 ph 4.4 FErn 0.82 FEm 4.7 AAT 73 PBV 5 Oppt<>ksindeks NR 95 MP.lkesyre 53.7 Eddiksyre 8.2 Smørsyre 15.1 Maursyre 5.3 Propionsyre 1.6 Opptaks,ndeks.syrer 88 Arnmoriiakk-N 13.S Ammoniakk. N 13S Enhet % 9/kg rprot g/kg NDF % min/kg TS FVUkg TS MJ/kg TS 9/kg TS MJ/kg TS FErn/kg TS kg for/fem %av normal %av normal %av tot. N g/kg N Ref/Metode basert på NR NR NR /Nor For in Sacco Norfor, A Grovfor +47 69279828 Kopi til: For forklarin~!\e Laksiden eller www.analycen.no.
Analyserapport VEDLJ::6.6 '-f =:~ eurofins Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Postboks 3033 N0-1506 Moss +4 7 69005200 www.eurofins.no Oppdragsnummer 8201792-2029060 Kommunenr Prøvemottak Kundenummer 8201792 Gårdsnr. Analyserapport klar Prøvetvoe Jordprøver Bruksnr 2014-02-18 2014-03-21 Side 1 (1) Volum- Jord- Leir- Mold Mold ph P-~l p. K-Al K- Mg. AL Ca-AL vekt art klasse klasse 1 mg,,oog Merking Skifte kg/. % mg/100g mg/100g mg/1009 1 )6 1.3 10 13 i 2.4 1 6.3 9 C1 9 2 25 140 12! 13 1.3 10 3 3.9 12 16.2 13 C2 9 2 20 130 klasse klasse l..ab K M M K i K K K K ( K K K Na-AL mglloog Glødetap % TS ' 1<6 4.4 <6 5.9 J( K KHNO3 mg/1009 270 210 K Peter Craig Strand Laboratorieassistent. Support:jord@eurofins.no. Prøvene oppbevares i 2 måneder etter analysering. \ Jordarter 8 Silt Ved votumvek.t ovc1 Leirinnhold Moldinnhold Næringsinnhold, Grovsand 9 letteire 1.00 blir benovnir,gi,n, <5 %, Moldfattig 0-2.9% P-Al K Al 2 Mellomsand 1 O Siltig letteire mg/ loog. Ved volumvekt 2 5-10 % 2 Maldholctig J-4.4 % lavt A 0-4, 1).6 3 Finsand 11 Mellomleire mindre em 1.00 blir 3 10-25 % 3 Moldholdig 4.5-12.4 % Middels 8 5.7 2 7-15 4 Siltig grov.sand 12 Stiv leire benevningen mgllooml 4 25-40% 4 Moldholdig 12,5-20,4 % Moderat h.ayt Cl MO. 5 Siltig mellomsand 13 Mineralblandet moldjord For mikcona:ringsstofle< 5 > 40¾ 15 Mineralbl. mold 20.5 40.4 % liøy,. C2 11-14 3 16-30 6 Si1tig finsand (20,5-40.4 % humus) c, benevningen mg/\<g 6 Organisk >40.4 o/o Megethøyt 0 >14 4 >30 7 Sandig silt 14 Organiskjord ( >40,4% humus) 1 C j\1, v r rn Th Q'>..r::
www.vigoiks.no/eksamen