Rundtur etter stevnet. Sør-Vest Norge, 12.-15. august 2018. Oftebro slektsstevne i Norge 2018 ble avsluttet 12.august med en avslutningsseremoni og overrekkelse av stafettpinnen til neste stevnearrangør som er våre slektninger i Australia og New Zealand. Neste stevne planlegges holdt i New Zealand i 2022. Så var det oppbrudd og farvel for denne gang. Noen skulle reise direkte hjem. De fleste utlendinger hadde planer om å oppleve mer når de først hadde reist så langt. I etterkant av slektsstevnet i 2004 ble det arrangert en rundtur på Vestlandet. Ved de senere stevnene i Sør-Afrika, USA og Canada har det også vært tilbud om slike turer. Mange av oss har hatt enestående flotte opplevelser på disse turene sammen med slektninger som vi har blitt enda bedre kjent med. Denne gangen var det planlagt en rundtur med buss i Sør-Vest Norge og 40 stevnedeltakere hadde det travelt med å komme av gårde. Man skulle oppleve mest mulig og programmet var tett.
Første etappe gikk fra stevnehotellet i Kristiansand til Bygland i Setesdal. Der ventet dampbåten Bjoren som skulle ta oss med på en tur nedover Byglandsfjord. Bjoren er en gammel dampbåt der maskinen drives med vedfyring, - visstnok den eneste av sitt slag i Norge. Været var strålende, helt vindstille og vi hadde en fantastisk fin tur ned til Revsnes hotell hvor vi skulle overnatte. Det ble servert forfriskninger på terrassen som vendte ut mot fjorden og vi kunne sitte og beundre utsikten til langt på natt.
Neste dag gikk turen over Suleskar, et høyfjellsområde med helt spesiell natur. Der er fjell og stein, lite vegetasjon, men likevel noe å spise for sauer som har sitt sommerbeite der. Ørn sirklet over fjelltoppene, et storartet syn. Veien er så smal at to biler bare kan passere hverandre på egne møteplasser. Stor honnør til sjåføren som klarte å manøvrere bussen over høyfjellet. Turistsenteret ved nedkjøringen til Lysebotn var neste stopp. Solen skinte fortsatt fra skyfri himmel og utsikten var formidabel. Så flott vær er det bare ca. 10 dager i året. Ellers er det vestlandsklima med mye tåke og regn. Dette er også stedet hvor basehoppere fra hele verden kommer for å hoppe fra Kjerag, - et skremmende syn, mener nok de fleste.
Det kunne nok også virke skremmende å skulle kjøre ned til Lysebotn på smal og svingete vei (se bilde). Buss-sjåføren fikk applaus for å bringe oss trygt ned til Lysebotn der vi gikk ombord i ferjen som skulle ta oss ut til Lauvik. Vi fikk oppleve storslått natur fra fjord til høye fjell, fortsatt i strålende vær! Underveis kunne vi se Kjerag med Kjeragbolten og Prekestolen. Små bosetninger uten veiforbindelse med omverdenen (bare båt). Mange undret seg nok over at noen virkelig kan bo sånn. På ettermiddagen kom vi til Dirdal og sjekket inn på Byrkjedal hotell. Det er et ganske spesielt sted der man har tatt vare på mange gamle hus som i dag er i bruk til overnatting, kulturarrangementer, produksjon av brukskunst m.m. Oftebrofamilien på tur hadde middag og sosialt samvær på kvelden. Garry lærte oss ulike selskapsleker og det skapte stor stemning i gruppa. Hvem husker ikke «La-di-da, la-di-da, la-di-da-di-da-di-da»?
Et besøk i Gloppedalsura sto først på programmet neste dag. Ura er Nord-Europas største steinur og ble sannsynligvis dannet under siste istid. Enorme dimensjoner på stein og fjell! Deretter gikk turen videre til Stavanger, Norges oljehovedstad. Byvandring med lokalkjente medlemmer av Oftebroslekten. Neste dag gikk turen fra Stavanger tilbake til Kristiansand. Nå fikk vi oppleve vestlandsvær med vind og litt regn. Turen gikk i det flate landskapet langs Jæren, - det sto i stor kontrast til høyfjell og fjord dagen før. Jærstrendene er imponerende lange, hvite sandstrender med Nordsjøen rett vestover.
I Sogndalsstrand fikk vi se hvordan en liten fiskelandsby ble tatt vare på slik at man kan vise hvordan folk i tidligere tider kunne livnære seg av fiske og landbruk langs den delen av kysten Det har vært et strevsomt liv, og mange valgte å reise ut til andre deler av verden for å søke en bedre tilværelse der. Det var også bakgrunnen for at mange Oftebroer reiste ut i verden, spesielt på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet. På turen videre fikk vi se et eksempel på moderne industri og bergverk i Norge. Firmaet Titania er en av Europas største produsenter av råmaterialet for pigmentindustri. Enorme dimensjoner på steinbrudd og maskiner.
Siste etappe på turen gikk tilbake til stevnehotellet i Kristiansand. Det ble en stille tur der deltakere måtte fordøye alle inntrykk på turen og forberede seg på avslutning og farvel til slektninger og venner i Oftebrofamilien. Vi hadde hatt noen travle dager med mange opplevelser og inntrykk. Det viktigste var nok likevel å oppleve dette sammen med andre Oftebroer fra hele verden. Vi vil holde kontakt med våre venner, og så sees vi «down-under» i 2022.