Grafittundersøkelser i Bø og Myre kommuner, Nordland 1992. Skogsøya Kråkberget Haugsnes



Like dokumenter
Bergvesenet. BV 141 Dondheim. Apen. Tittel Notat fra befaring av 3 kvartaforekomater i Flora, Selbu. Mikalsen, Trygve

Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddynr Rapportlokalisering GraderIng BV 264 Trondheim Apen

RAPPORT BEMERK

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift

Grunnvann i Askøy kommune

Bergvesenet. I3V Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland august Svinndal, Sverre

NGU Rapport XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: Forekomster

Grunnvann i Lindås kommune

NGU Rapport Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold

Grunnvann i Frogn kommune

Bergvesenet. BV 2147 Fortrolig. Mo, Cu og Zn i bekkesedimenter vest for Sirdalsvatnet Vest-Agrler, Rogaland.

Dato Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad. Østlandske Oslo Skien

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Tvedestrand kommune

Bergvesenet. Vurderingav befolkningensgeografiskeutbedrelseinnenforkartbladtrondheim ( ) Per Stenstad. Sør - Trøndelag Trondheim ske

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

dse Bergvesenet ut73 Bergvesenetrapport nr InternJournalnr BV /89 Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradering Trondheim APen Kommerfra..

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

NGU Rapport Grunnvann i Orkdal kommune

Berresenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet. By /80VB Trondheim APen USB. Svein Olerud. NorgeVestlandske

Grunnvann i Sveio kommune

NGU Rapport Grunnvann i Tinn kommune

Grunnvann i Gjerdrum kommune

Grunnvann i Grimstad kommune

Rapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV FB T8i F 505 Trondheim

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Ekstern rapport nroversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato:

NGU Rapport Grunnvann i Nissedal kommune

Grunnvann i Vegårshei kommune

Bergvesenet. BV IS/9 I Trondheim Åpen. Prøvedrift på jernmalm, Hyttemalmen, Bjørnevatn. En mulig naturstein

Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Oversendt fra. Forekomster

Grunnvann i Nannestad kommune

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

RAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Selje kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

NGU Rapport Grunnvann i Luster kommune

Dato År ) Bergdistrikt I kartblad I: kartblad Råna

NGU Rapport Grunnvann i Fyresdal kommune

Kommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Austevoll kommune

Grunnvann i Bærum kommune

NGU Rapport Grunnvann i Årdal kommune

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Grunnvann i Gjerstad kommune

Bergvesenetrappon nr InternJournalnr Interntarklv nr RapportlokallserIng Gradering BV 136 Trondheim. Dato. Forekomster

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom og Y. Diamantboring foregår fortsatt i området.

RAPPORT. Narvik. Narvik

Grunnvann i Masfjorden kommune

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

Bergvesenet BV Geologisk feltarbeide i Oddevassheia-området, øst for Knaben. Ikugebostad Vest -Agder Vestlandske. Bergvesenet rapport nr

Bergvesenet. 5(k BV Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal Norges statsbaner

RAPPORT Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet.

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

Grunnvann i Ås kommune

Jst Bergvesenet. BV 3592 Trondhcim. Kalifeltspat i Tysfjord Forslag til driftsopplegg. Sigersvold, Anders Mineral AJS

Grunnvann i Etne kommune

Grunnvann i Jondal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Oversendt fra FortrofigpgaFortrolig fra dato: Dato Bedrift

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Vestby kommune

Kommune: Flesberg. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Risør kommune

Oppdragsgiver: Kommune: Eid. Kartbilag: 1 Prosjektnr.:

Grunnvann i Osterøy kommune

RAPPORT BEMERK

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland august Trondheim Fortrolig

Kommune: Prosjektnr.:

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag:

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Bergvesenet BV Undersøkelse etter PB-mineraliserte områder i fjellranden Finnmark og Troms. Troms Troms og Finnmark Finnmark.

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Prøvetaking av avgangen fra flotasjonsverket i Bidjovagge Gruber. Dato

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Bergvesenet. BV 3857 Trondheim. Utførte undersøkelser i Addjit (Agjet) i 1980, Kautokeino kommune. 4x4. Sulfidmalm A/S. Geologi

Geofysiske målinger ved kartlegging av dyp til fjell over tunnelpåhugg, Vik, Vestvågøy kommune, Nordland. Oppdragsgiver: Kommune:

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Grunnvann i Moland kommune

Grunnvann i Radøy kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Rissa kommune

Grunnvann i Bykle kommune

Transkript:

Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondhoint Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradering BV 255 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortrollgpga Fortroligfra dab: Trondheimske NGU 93.010 Tittel Grafittundersøkelser i Bø og Myre kommuner, Nordland 1992. Forlatter Dato Bedrift Gautneb, Håvard 12.01 1993 NGU Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartliad 1: 250000 kartblad Bø Nordland Nordlandske 11321 Myre 113= Fagområde Dokumenttype Forekomster Geologi Skogsøya Kråkberget Haugsnes Råstofftype Industrimineral Emneord Grafitt Sammendrag Sommeren 1992 ble endel mindre grafittforekomsteri Bø og Myre kommuner undersøkt og prøvetatt. Ved Hjellsandvika på den sydlige delen av Skogsøya, opptrer en minimum 3m bred Grafittekifer med et gjennomsnittlig karboninnhold på 23 %. Grafitten er grovflakig, men beliggenheten er ugunstig for evt. drift hvis tilstrekkelig tonnasjer er tilstede. Ved Kråkeberget innerst i Møklandsfiordenhar det tidligere vært drift på en 2 m bred grafittskifer. Gjennomsnittlig karboninnhold er på 21 %.Forekomsten ligger idag svtert tett opptil bebyggelse. I Jørnflordområdetble det undersøkt fiere grafittforekomster, de har et karboninnhold som varierer fra 6 %- 15 %,og er alle tilsynelatende små og ubetydelige forekometer. Basert på tilgjengelig informagjon er det ikke sannsynlig at de undersøkte forekomstene har tonnesjer eller beliggenhet som gjør at de har stor økonomisk interesse idag.

Grafittundersøkelseri Bø og Myre kommuner, Nordland1992 NGU rapport93.010

NGU ICR3ESGEOIDGISCUICER181«Postboks3006- Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. (07)90 40 11 Telefax(07)92 16 20 RAPPORT Rapportnr. 93.010 ISSN 0800-3416 Gradering:Åpen Tittel:Grafittundersekelseri Be og Myrekommuner,Nordland1992 Forfatter: HflvardGautneb OppdragsgiverNGU/Nordlandsprogrammet Fylke: Nordland Kommune:Myre,Be Kartbladnavn(m=1250.000) Svolvier Kartbladnr.og -navn(m=l50.000 11321Nykvåk113211Stokkmarknes Forekomstensnavnog koordinater: Sideta11:13 Pris:75,- Skogsøya,Kråkberget,Haugsnes Kartbilag:1 Feltarbeidutfert: Rapportdato: Prosjektnr.: Juni 1992 12/1-93 67.2543.02 /eird Sammendrag: Sommeren1992 ble endelmindregrafittforekomsteri Bø og Myre kommuner,undersøkt og prøvetatt. Ved Hjellsandvikapå den sydligedelenav Skogsøya, opptreren minimum3 m bred grafittsldfermed et gjennomsnittligkarboninnholdpå 23%. Grafittener grovflaldg, men beliggenhetener ugunstigfor evt. drifthvis tilstrekkeligetonnasjerer tilstede. Ved KråkebergetinnerstI MeklandsQorden,har det tidligerevært drift på en 2m bred grafittskifer.gjennomsnittligkarboninnholder på 21%. Forekomstenliggeridag svært tett opptil bebyggelse. I Jørnfjordområdetble det undersøktfleregrafittforekomster,de har et karboninnhold som variererfra 6%-15%og er alle tilsybnelatendesmå og ubetydligeforekomster. Basert på den tilgjengligeinformasjoner det ikke sannsynligat de undersøkte forekomstenehar tonnasjereller beliggenhetsom gjør at de har stor økonomiskinteresse idag. Emneord:Fagrapport Industrimineraler Mineralforekomst Grafttt

Innholdsfortegnelse Innledning 4 Forklaringav noen faguttrykk 5 Tidligere undersøkelser 6 Geologiskbakgrunn 6 FELTUNDERSØKELSER 8 Skogsøya,Myre kommune 8 Bø i Vesterålen 9 KARBONOG SVOVELANALYSER 12 Analysemetoder 12 Sammendragog konklusjoner 12 Referanser 13 Tabeller Tabell 1 Geologiskutviklingav Lofoten- Vesterålen 8 Tabell 2 prever av grafittmineraliseringfra SkogsøyaMyre kommune 8 Tabell 3 prøver fra Kråkbergetgruve 10 Tabell 4 Grafittanalyserfra Jørnfiordområdet 11 figurer Figur 1 Geologiskkart over Lofoten- Vesterålenfra Griffin et al. (1977) 7 Figur 2 Grafittskiferlokalitetenpå Skogsøya. 9 Figur 3 Tippehaugenved Kråkbergetgruve 10 Figur 4 Veiskjæringmed grafittskiferi indre del av Jørnfjorden 11 Bilag 93.010.01 Grafittforekomsteri 1333og Myre kommuner,nordland

4 Inn Tidlig på 80-talletvar det på verdensmarked en markertprisøkningpå flakgrafittp.g.a utilstrekkeligtilgangpå god kvalitetfiakgrafittråstoff. Dette førte til at fiere industriselskaperbegynteå intressereseg for etableringsmuligheterfor grafittvirksomhet. Med dette som bakgrunnble NGU i 1987engasjerti regionalletevirksomhetpå grafitt i Vesterålen, som er å betraktesomen potensiellgrafittprovins.en kjente til i denne regionen flere grafittforekomsterdere det tidligerehadde wert drift i beskedentomfang. Det var ønskeligå få dekketmestepartenav det aktuelleområdetmed moderne geofysiskehelikoptermålinger,samtå gjennomføreen ny vurderingav alle grafitt registreringenei området. Sommeren 1992ble det utført grafittundersøkelserpå endel kjentegrafittforekomsteri Be og Myre kommuner,vesterålen.forekomsteneer registrerti NGUsarkiver, og arbeidet ble utført som endel av mineralundersøkelsene innenfornordlandsprogrammet. Feltarbeidetble delvis utført sammenmed geologeneeinar Tvetenog Bjørn Lund fra NGU. Trondheim 14/1-1992 xam97,1 Håvard Gautneb

Forklaringav noen faguttrykkfor ikke geologer Amfibol: mineralsombeståravjern, magnesium,kalsium,silisiumog vann Anomali:brukesfor et områdederet instrument registrereravvikfradetnormale. Arkeikum:tidsepokei jordensurtidmerenn2700 mill. år siden Disseminertmineralforekomst:Forekomstdermineraletopptrersom spredtekom i en bergart EM: "Elelctro-magnetisk", geofysiskmålemetodesombrukeren brerbarsenderog mottaker,elektromagnetiske bølgersendesnedi bakkenog registrerespåoverflaten. Epigenetisk:uttrykksombrukesom mineralforekomster somer dannetetter(er yngre enn) bergartende liggeri. Gneis: metamorf bergart sombestårav kvarts,glimmerog feltspat. Granoblastisktekstur:bergartderalle mineralerer omtrentlike store. Granulitt-faciesmetamorfose:metamorfosegradderbergartenutsettesfor sværthøyt trykkog temperatur. Kontaktmetamorfose:prosessderen bergartutsettesforhøy temperatur. Metamorfebergarten bergartersomer omdannetetterå ha blittutsattfor storttrykk og/eller temperatur Migmatitt:bergartsomhargjennomgåtten delvisoppsmelting. Mohs skala: Skalafor hardhetentil mineralergår fra 1 til 10 dergrafittharhardhet1 og diamanthardhet10 Paleosom:Usmeltetrestav en bergartsomhargjennomgåttdelvisoppsmelting. Proterozoikum:tidsepokei jordenurtidfra2700 til 1000mill. år siden. Pyroksen:mineralsombeståravjern, magnesium,kalsiumog silisium. Sedimentærebergarter:bergarterdannetsomavsetningerpåjordensoverflate. Suprakrustalebergarter:bergarterdannetpåjordensoverflate,kanværeentensedimentæreog/ellervulkanskebergarter. Syngenetisk:uttrykksombrukesom mineralforekomster dannetsamtidigmedbergarten de liggeri. VLF: "VeryLow freqeuncy"geofysiskmålemetodesombrukeren flerntliggende radiosendersom kilde.

6 Tidligereundersøkelser Den førsteaktivitetnårdetgjelderutnyttelseneav grafittforekomstene i detteområdet ble utførtav det engelskeselskapetanglo-norwegianminingrundtårhundreskiftet. Dette selskapetutførtedriftpå forekomstenvedkråkberget i Bø kommune(se beskrivelse nedenfor)så vel somen utstraktgrafittprospekteringi helelofoten-vesterålenområdet. Etterhvertble aktivitetensamletrundtjennestad,sortlan dergruveneble drevetframtil 1. verdenskrig. 1 1952 besøktehenrichneumannsamtligegrafittforekomster i Lofotenog Vesterålen (Neuman1952). Formåletmedhansundersøkelser varuranletingog hangjordeingen inngåendebeskrivelseav grafittforekomstene. 1 1987 utførtengu helikoptergeofysiskeundersøkelser overheledennordligedel av Langøya.P. g. a det stedvismegetstoretopografiskerefieff ble fullstendiggeofysisk måleutrustningkunbruktover flateområder,noe sommedførteat størstedelenav Bø kommuneikkeble fløyetmedeminstrument.det sammegjelderfiellområdenemellom Sortlandog Myre. Geologiskbakgrunn De førstemodernegeologiskeundersøkelsene på Langøyable utførtav Heier(1960).Han utførteen detaljertgeologiskog geoldemis kartlegging.på midtenav 1970åreneledet K.S. Heierog W.L. Griffinet størreforskningsprosjekt i Lofoten-Vesterålen området. Dette arbeidetresultertei en rekkehovedfagsoppgaver og fierepublikasjoner, bl.a. ble grafittskifrenefrajennestadområdetstudertgeoldemisk(myrhaug1976).den geologiske utviklingav Lofoten-Vesterålenområdeter beskrevetav Griffinet. al. (1978). ForenldetgeologiskkartoverLofotenVesterålener vistpå Fig. 1, og hovedtrekkeneav den geologiskeutviklinger følgende. På den nordligedelenav Hinnøyog Langøyopptrerarkeiskesuprakrustale bergarter.disse ble overlagretmedsedimentæreog eruptivebergarteri tidligproterozoisk tid (ca. 2000 mill. år). Detarkeiskeunderlagetvardatroligallerededannet,men nødvendigvisikkeundersærlighøy metamorfosegrad. De proterozoiskesedimentære bergarteneog vulkanitteneomfattet,kvartsbåndete jemmalmer,kalksteinog dolomitt, sure/basiskevulkanitterog karbonrikeskifre. Deretterfulgteen kraftigmetamorfoseunder"tørreforhold",d.v.s at væskefasen undermetamorfosenhaddebareen litenkomponentav Off i forholdtil CO33.Basiske gangerintrudertefør metamorfosenåddesintoppintensitet.motsluttenav denne metamorfosendretvæskefaseseg stadigmot"tørrere"forholdog endtemedat den etterhvertdelvisoppsmeltedeprotolittbråttkrystalliserteundergranulitt-facies forhold. Omtrentsamtidigintrudertestoremengderdypbergarter av "Lofotentype",særlig mangeritter,gabbroerog anortohositter, motsluttenogsålødingengranitti de østlige deleneav Hinnøy.Senereintruderteogsåbasiskegangerog troligogså suregranitter. Senereoppleftingog erosjonhareksponertsværtdypesnittavjorsskorpen.det geologiskekartbildetoverområdeter pregetforholdeneundermigmatitt-dannende faser da alle bergartevaren blandingav fasteog smeltedekomponenter. Et iøynefallendetrekk er at derter to klartforskjelligeutviklingerav migmatittene:

En båndetutviklingsomer regional.herfinnespaleosombaresomslirerog bånd på barenoenmeterslengdeog bergarteni sin helhethartroligværtsværtpalstisk. En lite oppsmeltetutvikling,derde opprinneligesuprakrustale bergartener godt bevarti "flåter"på opptilflerekm. Oppsmeltingenharherbaregittseg utslagi tynne pegmatoideflekkerog "nett"rundtblokkerav opprinneligog høymetamorf bergart.det er i dennesistnevnteutvildingav migmatittav vi finnerde størregrafittforekomstene i Lofoten- Vesterålen(Tveten1976)områdetmedpyroksengneism.m. ved Vikeid- Jennestader en slik "flåte"av suprakrustale bergarter. 7 695 1 CALEDONIANODVER 111 LEKNESGROUPIL PROTEROZOICI RETROGRADED IGNEOUSROCKS GRANITE 11111:1.PS1.1 MANGERITESERIES ANORTHOSITICROCKS LANGØY? 141 tahe (4) gffj GABBRO,AMPHIBOLITE E. PROTEROZOICSUPRACRUSTALS GUISESFJORDGRANITICGMISS MIGMATITIC ARCHEANSUPRACRUSTALS 1161 HADSELØY AUSTVAGØY 0 10 20km VESTVAGØY (6) (12) -. 15) 6.3 N ( 121 111) (21) MOSKENESØY (14) FLAKSTAWY lee VESTFJORDEN Flgur 1 Geologiskkart over.lofoten- Vesterålenfra Griffin et al. (1977)

Tabell 1 Geologiskutviklingav Lofoten- Vesterålen 8 Dannelse av protolithtil migmatitterog underlagfor proterozoiskesuprakntstalebergarter 2700-2600 Ma. Oppløftingog erosjon Avsetning av suprakrustalebergarter(inkl. bl.a. grafittskifre),2000-1830 Ma. Høy grads metamorfose,ca. 1830 Ma. Intrusjonav gabbro, anorthositterog mangeritter, 1800-1700 Ma. Intrusjonav Ledingen granitt Intrusjonav basiske ganger Oppløftingog erosjon. FELTUNDERSØKELSER Skogsøya,Myre kommune Ved Hjellsandvikapå den sydligedelenav Skogsøya(bilag.1) ble det befarten grafittskiferforekomstetteranvisningav og sammenmedeinartveten.forekomstenliggerlike i flomåletog bestårav fleresteiltståendegrafittskifremedmektighetopptil3 meter. Sidebergartenbestårav migmatittiskegneiserog amfibolitt(figur2). Grafittsldfrene varierermegeti mektighetog inneholderoftelinserav sidebergart og gir inntrykkav megeturegelmessigvariasjonerlangsstrøket.grafittmineraliseringen kanfølgesca 30 m langs strøketfør denforsvinneri sjøellerunderoverdekkning. Grafittmineraliseringen grovflakigog haret gjennomsnittligc og S innholdpå henholdsvis23.06 %og 0.18 %.C gehaltenevariererfra 17 %til 27 %(Tab1). Tabell2 prøverav grafittmineralisering fraskogsøyamyrekommune Forekomstens koordinater 49445 764180 Prøve % S% C 9220a 0.101 22.37 9220b 0.248 20.79 9220c 0.100 23.73 9220d 0.032 26.86 9220e 0.374 17.22 9220f 0.271 27.41 Gjennomanitt 0.188 23.06

, 9 F1gur2 Grafittsldferlokalitetenpå Skogsøya. Bø i Vesterålen I områdetmellommøklandsfiorden og Jørnfiordeni Be kommuner detbeskreveten rekkemindreforekomsterav grafitt(neumann1952)og forekomstener merketav på det geologiske1:250000kartet(tveten1978).de flesteav disse forekomsteneble befart sommeren1992.disse forekomstenble opprinneligundersøktav Anglo-Norwegian Miningrundtårhundreskiftet og sidenneumann(1952)besøkteområdethardisse forekomsteneikkeværtbesøktav andre.gamlerøskog andresporav drifter derfori betydeliggradgjengroddog dels fiernetved omleggingavjordbruks-og boligarealer. Dalføretsom strekkerseg mellommeklandsfiordenog Jørnfiordener i sværtstorgrad fullstendigoverdekketog detvil værenødvendigmedomfattendebakkegeofysiske

10 undersøkelser for å lokalisere interessante områder. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de områder der grafittmineralisering og spor av drift kan observeres i dag, Kråkberget Kråkberget grafittforekomst ligger på vestsiden, innerst i Moklandsfjorden, ca. 300 m NØ for Kråkberget gård og handelssted (bilag 1). Forekomsten ble drevet av selskapet Anglo-Norwegian Mining A/S og det ble tatt ut ca. 500 tonn med grafittmalm rundt århundreskiftet. Området er nesten fullstendig overdekket og eneste synlige tegn til drift er et 20m langt og 5-10m bredt vannfylt synk, med en liten tipphaug på N siden (figur 3). I fjæra sees en 2m bred grafittskifer av ganske grovflakig grafitt. Pen og grovflakig grafittmalm observeres på tipphaugen. Analyser viser at C gehalten ligger rundt 20 % (Tabell 2). s. Figur 3 Tippehaugen ved Kråkberget gruve Tabell 3 prøver fra Kråkberget gruve Forekomstens koordinater 48810 762810 Prøve % S % C 9230a 0.092 21.32 92306 0.097 20.80 9230c 0.338 22.43 Gjennomsnitt 0.176 21.52

3.1 I dag ligger Kråkberget gruva ganske tett opp til bebyggelse og det er lite sannsynlig at forekomsten er av økonomisk interesse i dag. Jørnfjordområdet Innerst i Jørnfjorden og langs østsiden av denne opptrer et belte med metasuprakrustustale bergarter som stedvis inneholder grafittmineralisering. I veiskjæringene langs veien ut mot Guvåg sees flere steder rustbrune skifre med grafittmineralisering. De enkelt forekomstene som ble prøvetatt var bla. en veiskjæring aller innerst i Jørnfjorden. To analyser herfra ga en gjennomsnittlig C gehalt på 10.66 % (Tabell 3). Forekomsten er en steiltstående, ca. 5 m bred, uregelmessig mineralisert grafittskifer (figur 4). Ved Haugsnes på østsiden av Jørnfjorden, sees like ved veien et gammelt gjengrodd røsk. En prøve herfra av en fattig grafittmineralisering inneholder 8.91 %C (Tabell 4). Tabell 4 Grafittanalyser fra Jørnfjordområdet Prøve UTMØ UTMN Sted % S% C 9218a 48720 762225 Jørnfjord 0.142 15.19 9218b 48720 762225 Jørnfjord 0.180 6.121 9219 48900 761935 Hauganes 0.340 8.909 De ovenevnte forekomster i Møklandsfjord - Jørnfjordområdet har ikke vist noen spesielt interessante gehalter eller kvaliter. Det vil være nødvendig med ganske omfattende geofysisk bakke kartlegging for å lokalisere evt. nye interessante forekomster. Endel områder ligger også ugunstig til med hensyn til nær beliggenhet til bebyggelse. Bort sett Figur 4 Veiskjæring med grafittskifer i indre del av Jørnrjorden

fra rent vitenskapeligundersøkelseav grafittmineraliseringeneansesdette området for å være uten økonomiskinteresse. 12 KARBONOG SVOVELANALYSER Analysemetoder Karbon og svovelanalyseneble utført på følgendemåte: Bergartenble knust til pulver i kjeftetyggerog svingemølle Nedknustbergart ble analyserfor svovelog karboni LECO SC-444 svovel-karbonanalysator Sammendragog konklm joner Rapportenbeskriver grafittskiferforekomsterpå noen lokaliteteri Myre og Bø kommuner. I Hjellsandvikapå Skogsøya,Myre opptreren 3 meter mektig grafittskifer. Skiferen har et gjennomsnittligkarboninnholdpå 23 %. Beliggenheten,like i flomåleter ikke gunstig ved videre drift og undersøkelserav forekomsten. Ved Kråkebergetinnerst i Meklandsfiordenhar det tidligerevært drevet på en 2m bred grafittskifer.gjennomsnittligkarbongehaltligger på 21%. forekomstenligger i dag i et svært overdeldcetområdeog noksånær bebyggelse.selv om interessantetonnasjerevt. kan dokumenteresvil ikke beliggenhetvære særliggodt egnet for drift. I Jørnfjordenområdeter flere små grafittforekomsterbeskrevet.de har karboninnhold som varierer fra 6% - 15%. Forekomsteneer så små og ligger så tett opptil bebyggelseat de er uten økonomisk interessei dag. Basert på dagens tilgjengeligeinformasjoner det sannsynligat de undersøkteforekomstene ikke inneholdergrafatforekomstersom har gehalter,tonnasjerog /eller beliggenhet som gjør at de har stor økonomiskinteresse.

Referanser 13 Neuman H. 1952: Grafitt forekomsteri Nord-Norge.Bergarldvrapport 5349. Myrhaug R.K.A. 1976: Geochemistryof coal, carbonaceousshalesand schists. Cand. Real oppgave i geologi Universiteteti Oslo. Griffin W.L., Taylor P.N., HakkinenJ.W., Heier K.S., Men I.K., KroghE.J., Malm 0., Olsen K.I., OrmåsenD.E. & TvetenE. 1978:Archeanand Proterozoiccrustal evolutionin Lofoten- Vesterålen,N Norway.Journal og the Geokgical Society of London vol. 135, 629-647. Heier K.S. 1960: Petrologyand geochemistryogf high-grademetamorphicand igneous rocks on Langøya, NorthernNorway.Norges geologiske undersøkelse, nr. 207. Tveten E. 1978: Geologiskkart over Norge: bergrunnskartsvolvter1:250000.norges geologiske undersøkelse

1 N1... imioirnort * st50 20..1.. 1%, /.5".tan. ''. L -9-kJ ce> - 5 r6p- r..."..:)..?..; aun. 'Pr n ' " '.K.I jiti:. -- -: '-.?.",:S;C:::::: :... lt +.,,,,,,..,., P ' :*. - 1... ip44 p i'ord!); r. -Y-4"), ' 1 y, abll' 1 *CIL 4.1.; ir,, ". ' '..- /11;:i. I; ;.,_.111*C-r' v _ ', : ' -',... H. S ', '41 I r,g'. 4'...... ---'',.,---N Q ' ' -'' - ',', Srpberg 5 ( 0., 41: moal..2.. ; ;2' ; Fjairvoll -,, \ j,,, 27 1', r - n.1-1-n/v. >:-.';(14.S.."-Kiet Tlt-illb;,, pde 7......: 820 oe,,i(r-.,',:--"sloueo)., Gi.rnsn'o -2",. i»if. 47../A kstone. 54,,,j+ ; ' (19/1 F, yr rabrory : : ;..* -.'",. $84 ' 9:4 ;, ' :iiii Vir,j i (, : olioi cani. ' ".,'' 1/4... i i5:: : 4,..ii:i/..W.!':. \ \ Q'Yir^9.. t, : '... :...k.k:vi c:t i./:"irisr"...,,, gicffikri'yon...... ' ' \ ti 8. " ' tar." '...(.. (,ZIokke 4 1-itlato. - --, It; ;. ;;;-"/ - T re ' \._...6 ' _ o dne436,6. S ge: -,: '--"" no ' 124.7, 3..... \ «\ :fistell,i2,1,,,,a -).-2 efroni,30.- 11 912ter [4,votg, Slokk,a4kney......4i5p Botlerr. "6.«. \, \, ',...\.. 4, ' UrdvNt. lo Astersmo Al...! t x Liva;voat 1.., \V.t I ' ' Cr -. -. ' i.414-d-/s 94 0 Y A -. : '''' ' Hennes L, I'e..,.. -, E ic. Ån.osaO 10 ' _.-y.--.7"r,.,_, 4.,,...,.,?,,,,ind.,,,,,....,..,9,,,,,-,, ;,, tik\z.,..,a. t. MÅLT H.G. JULI-92 NG11.NORDLANDSPROGRAMMET1992 MÅLESTOKK GRAFITTFOREKOMSTERI TEGN BØOGMYREKOMMUNER NORDLAND spe S VVS-,.N>'..kor t" '.5, -1...).. ") kl ugl -.I i. e `.74,. ' D. eih-.1 eibu % I) F:. - 0 I. C\ o n 1 i :1 i 0 8- e;,,,'"iiottor CS, 4, 'i 11,' : " ' li A I), - c E I F...:, ' isn... ' arrol:_i_. :..,%;,. ṇgelsfroi _, 1250000 TRAC KFR. NORGESGEOLOGISKEUNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGNINGNR. 92.010-01 KARTBLADNR.