Anvendt forskning Det relevante museum 27.10.2015 Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø for norske og internasjonale kulturminner. Instituttet fokuserer på kulturminner og kulturmiljøer som et aktivum for samfunnet.
NIKU driver kulturminnerelatert forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felt som: Konservering Arkeologiske undersøkelser Eldre bygningsteknikk, skadevurderinger og tilstandsanalyser av bygninger Kulturminner klimaforandring og energieffektivisering By- og stedsutvikling Kulturlandskaper og kulturmiljøer Nordområde og urfolk Utvikling av teknologibaserte metoder, som støtte for forskning og forvaltning NIKU har syv avdelinger og 80 medarbeidere ved hovedkontoret i Oslo og distriktskontorene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Tønsberg. Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. For mer informasjon om NIKUs kompetanse og personell se www.niku.no
Konservering NIKU undersøker, behandler og gir råd om kunst, interiør og bygningers overflatebehandling. I tillegg til undersøkelser og konkrete tiltak som tar sikte på bevaring, arbeider vi med kartlegging av håndverks- og maleteknikker, skadeanalyse og tiltak innen preventiv konservering. Tilstandsvurderinger og bevaringsplaner Maleri og skulptur Kirkekunst Veggfast dekor, tapeter, interiør Fargeundersøkelser Mural og mosaikk
Bygning NIKU gjør tilstandsanalyser av bygninger og ruiner samt bygnings- og arkitekturhistoriske undersøkelser. Vi bistår både offentlig forvaltning og private eiere av eldre bygninger. Bygningshistorisk dokumentasjon, datering, oppmåling, rekonstruksjon Bygningsmaterialer, tre og mørtel Inneklima Klimaendringer, energieffektivisering Forvaltningsplaner og utredninger Ruinkonservering
Oppdrag KOMPETANSE Forskning
Klima Undersøkelses- og dokumentasjonsmetoder Verdier
Klima og bemalt tre Synlige klimaskader på malt kunst på tre: Oppskallinger og avskallinger Malingen mister festet til underlaget, løfter seg fra underlaget og faller til slutt av
Bemalt tre og klima. Historikk Kirker og oppvarming hva skjer? (Haugen & Olstad, 2012) http://www.niku.no/filestore/publikasjoner/andre_publikasjoner/mok-2012-1- Kirkerogoppvarming.pdf Prosjektet KLIMA i STAVKIRKER bekreftet at det ble store endringer i relativ luftfuktighet (RF) når kirkene ble oppvarmet. ( Riksantikvaren/NIKU 1987-1994) KAUPANGER PROSJEKTET (1994-1997), viste at korttids lokal oppvarming kunne redusere klimastresset i gjenstandene og spare energi. Jerzy Haber Institute of Catalysis and Surface Chemistry, Polish Academy of Sciences, Polen. Roman Kozlowski. EU-prosjektet Friendly Heating. (NIKU involvert som endusers) I EØS prosjektet Establishing standards for allowable microclimatic variations for polychrome wood fortsatte arbeidet med å se på relativ luftfuktighet og temperaturs påvirkning på malt tre (2007-2010). COST-aksjonen Woodculther 2007-2012
Klima Hovedmålet for forskningen har vært å kunne finne et område for akseptable klimafluktuasjoner for å kunne bevare den bemalte kirkekunsten. Hvor store, hvor raske og hvor mange klimaendringer tåler egentlig gjenstandene før krymping og svelling i materialene fører til skade? Hvorledes skal rutinene for kirkeoppvarming være for at oppvarmingen skal være minst mulig belastende for gjenstandene?
Tabellen viser at forskjellige institusjoner og land opererer med noe forskjellige grenser for akseptable klimafluktuasjoner for malt tre.
Ideelt sett burde kirkeklimaet være slik at RF-endringer skjer : - i lave temperaturer - er færrest mulig i løpet av året Uoppvarmet kirke med naturlig klima bedre for kirkekunsten enn oppvarmet kirke
NIKU prosjekt- Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygg i fremtidens klima? Gjennomføring av prosjektet Utvikling av en metode /arbeidsmodell som skal kunne brukes for å sikre at norske kirker forvaltes uten risiko for verditap gjennom klimaforandringer og energirelaterte tiltak de nærmeste 20 årene Oppdrag fra Riksantikvaren i 2014, samarbeid mellom Bygnings- og Konserveringsavdelingen Metode: arkivstudier, bygningsundersøkelser, undersøkelser av interiør, studier av klimascenarier To kirker: Skoger gamle kirke, middelalder, stein. Lomen stavkirke, middelalder, tre
Lenker Klimatilpasning i norske kommuner (avsluttet i 2011) http://www.klimakommune.no/kulturarv/index.shtml Fukt- og klimaskader i kirkebygninger Kirker og oppvarming hva skjer? (Haugen & Olstad, 2012) Heftet kan lastes ned fra NIKUs nettside: http://www.niku.no/filestore/bygning/klima_og_energi/fuktogklimaskaderikirkebygninginger.pdf http://www.niku.no/filestore/publikasjoner/andre_publikasjoner/mok-2012-1- Kirkerogoppvarming.pdf
Undersøkelses- og dokumentasjonsmetoder Fargeundersøkelser Røntgen XRF (røntgenfluoressens) Dendrokronologi Skanning
Bruk av radiografi på verneverdige trebygninger Mål Teste ut om tilstandsundersøkelse av bygningskonstruksjoner av tre kan gjøres ved hjelp av røntgen Metode Utvikling av referanser til bruk av tolkning av røntgenbilder. Fase 1: Laboratorieforsøk Fase 2: Feltarbeid
Relevans Hvordan kan radiografi bidra til å løse forvaltningsutfordringer innen kulturminnevernet? Radiografi er et ikke-destruktivt verktøy som kan benyttes til identifisere, kartlegge, dokumentere og overvåke: Skadetyper (f. eks. biologisk nedbrytning, brudd, rust) Skadeårsaker ( f. eks. fukt, overbelastning) Skadeomfang
Fase 1: Laboratorieforsøk
Fase 2: Feltarbeid
Konklusjon Radiografi kan være et nyttig supplement til tradisjonelle bygningsundersøkelsesmetoder fordi: Radiografi er en ikke-destruktiv og visualiserende metode for å identifisere, kartlegge, dokumentere og overvåke tilstand og tilstandsendringer i skjulte trekonstruksjoner. Radiografi kan også bidra til å minimalisere inngrep i originale konstruksjoner.
Håndholdt XRF for pigmentanalyse Kan brukes i felt Kan utføres av konservator Ingen prøveuttak Ingen prøvepreparering
1. Spekter: Hvilke grunnstoffer er til stede? 2. Ut fra grunnstoffene: Hvilke pigmenter kan det være? Arsen og svovel > Auripigment, As
Oker FeO 2, Si, Ti Naturlig jordpigment Auripigment As 4 S 6 Naturlig pigment i bruk siden oldtiden Kromgul PbCrO 4 i bruk fra 1830
Mandelarommet på Hafslund Hovedgård (1700-tall) Digital rekonstruksjon Digital rekonstruksjon blyhvitt Blyhvitt auripigment Auripigm ent
XRF-analyse på enkle strukturer As, Pb Undersøkelse av en uovermalt lerretstapet. Hafslund hovedgård. Dekor fra 1700-tallet. Undersøkelse av forgylling og bronsering. Jødisk museum i Oslo. Dekor fra 1920- tallet.
XRF-analyse på fargetrapper XRF på flerlagsstrukturer er vanskelig. XRF måler flere av lagene på en gang Vi er interessert i et lag om gangen 7 6 5 4 3 2 1
Skanning av overflater og gjenstander for overvåkning og dokumentasjon
Kulturminner: politikk, praksis og forhandlinger (Verdi-SIS) Kunst i skolebyggrgylling og bronsering. Jødisk museum i Oslo. Dekor fra 1920-tallet. Undersøkelse av forgylling og bronsering. Jødisk museum i Oslo. Dekor fra 1920- tallet. Undersøkelse av forgylling og bronsering. Jødisk museum i Oslo. Dekor fra 1920- tallet.
Fysisk bevaring av kulturminner kunnskapsbehov mot 2020 http://www.nilu.no/default.aspx?tabid=62&ctl=publicationdetails&mid=764&pu blicationid=27034 Tekno-SIS Verdi-SIS http://niku.no/no/forskning/strategiske_instituttsatsinger/teknosis/delprosjekter/ http://niku.no/no/forskning/strategiske_instituttsatsinger/verdisis/delprosjekter/ SIS-seminar 10.november, åpnet for alle http://niku.no/no/forskning/strategiske_instituttsatsinger/tekno-sis/seminar/
www.niku.no merete.winness@niku.no