2018 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018
Innhald Kommunebeskriving Slide 3 og 4 Demografi Slide 5: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 6: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 7: Folketal Slide 8: Folketal, barn og ungdom Slide 9: Folketalsvekst etter type Slide 10: Fødselsoverskot Slide 11: Fødslar, del av folketal Slide 12: Folketalspyramide Slide 13: Tal personar 67 år og eldre Slide 14: Forsørgarbyrde Slide 15: Del 80 år og eldre Slide 16: Innvandring etter region Slide 17: Innvandring etter land Slide 18: Innvandring etter alder Slide 19: Kvinner per 100 menn, 20-39 år Næringsstruktur og sysselsetting: Slide 20: Sysselsettingsendring, kart Slide 21: Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=100) Slide 22: Arbeidsplassdekning, kart Slide 23: Endring i arbeidsplassdekning Slide 24: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter innpendling Slide 25: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter utpendlng Slide 26: Inn- og utpendling etter næring Næringsstruktur og sysselsetting (forts.): Slide 27: Største utpendlingskommune Slide 28: Årleg vekst i folketal og sysselsetting Slide 29: Næringsstruktur, kart Slide 30: Næringsstruktur i kommunen Slide 31: Næringsstruktur etter kjønn Slide 32: Sysselsette etter næring og sektor Vidaregåande utdanning Slide 33: Elevar etter utdanningsprogram Slide 34: Elevar etter vidaregåande skole Slide 35: Gjennomføring, alle utdanningsprogram Slide 36: Gjennomføring, etter utdanningsprogram Folkehelse, barnehage og sjukeheim Slide 37: Median bruttoinntekt Slide 38: Utdanningsnivået 16 år og eldre Slide 39: Utdanningsnivået 16 år og eldre, fordelt på kjønn Slide 40: Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar Slide 41: Tal plassar på sjukeheimsavdelingar Bustadar og hushald Slide 42: Tettleik av bustadbygg og fritidsbygg, kart Slide 43: Hushald etter type Slide 44: Bustadar etter type Slide 45: Igangsette og fullførte bustadar Kommunal planlegging Slide 46: Tal på oppstartsvarsel for plansaker Berre offentlege kjelder blir brukt i presentasjonen 2
Kommunebeskriving Demografi I januar 2018 var folketalet i Ålesund 47 510, det er ei endring på 311 personar eller 0,7 prosent frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2017 blei det fødd 516 barn samstundes som det dødde 345 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 171. Samanlikna med 2016 var talet på fødde 542, dødde 368 og fødselsoverskotet 174. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sidan 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2016 på -99 personar. Det er høgare enn året før, med ei endring på 36 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande, men no er talet innvandrarar til fylket lågare enn tidligare, samstundes som talet som utvandrarar aukar. Nettoinnvandringa til Ålesund var på 235 personar. Det er 175 personar lågare enn året før. Det siste tiåret har folketalet i kommunen auka med 5 677 personar, som er ei endring på 13,6 prosent. Av dei 36 kommunane i fylket kjem kommunen på 5. plass i befolkningsutvikling i perioden. Folketalsutviklinga handlar om meir enn berre vekst eller nedgang i folketalet. Samansetninga av befolkninga er svært viktig for utviklinga, og ikkje minst for korleis det offentlege skal dimensjonere sitt tenestetilbod. Per 1. januar 2018 hadde kommunen 11 376 barn og unge under 20 år, noko som tilsvarar 23,9 prosent av befolkninga. Talet på personar 67 år og eldre i befolkninga var 6 741 og utgjer 14,2 prosent. For fylket er delen barn og unge på 24,1 prosent, medan andelen eldre er 16,6 prosent. Talet kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20-39 år har vore lågt i Møre og Romsdal samanlikna med dei andre fylka i lengre tid. I 2018 er det 90,7 kvinner i aldersgruppa 30 til 39 år per 100 menn i Møre og Romsdal, medan det i Ålesund er 91,3. 3
Kommunebeskriving Utdanning Den nasjonale utviklinga er at stadig fleire tek høgare og lengre utdanningar, og kvinner i særleg grad. Utdanningsnivået i befolkninga viser kor mange som har kva som deira høgaste fullførte utdanning. På landsbasis har 26,5 prosent av befolkninga grunnskole, 40,6 prosent vidaregåande skule eller fagskule, 23,4 prosent kort høgare utdanning (inntil 3 år) og 9,5 prosent har lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Ålesund er fordelinga 24,6 prosent med grunnskole, 41,1 prosent med vidaregåande skule eller fagskule, 26,3 prosent med kort høgare utdanning og 7,9 prosent med lang høgare utdanning. Dei siste ti åra har utviklinga vore -3,9 prosentpoeng for grunnskuleutdanning, -4,0 prosentpoeng for utdanning frå vidaregåande skule og fagskule, 4,4 prosentpoeng for kort høgare utdanning (inntil 3 år) og 3,5 prosentpoeng for lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Møre og Romsdal er det fleire som vel yrkesfaglege enn studiespesialiserande studieretningar når dei startar på vidaregåande skule. Av 2011-kullet i fylket gjennomførte 64,7 prosent av dei som starta på yrkesfag utdanninga si, medan 89,1 prosent av dei som starta på studiespesialiserande studiar same år gjennomførte den. Inntekt Inntekt er eit viktig tema knytt til levekår. Ofte nyttar ein median som sentralitetsmål når ein ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i talrekke som er rangert (summen av dei to delt på to om det er partal). På denne måten blir ikkje sentralitetsmålet påverka av ekstremverdiar på same måte som gjennomsnitt kan bli. I 2016 var brutto medianinntekt i Ålesund 383 500 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 370 600 kroner i 2016 og i Noreg var den 380 200 kroner. Sysselsetting Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarknaden. Den sterke folketalsauka som fylket har opplevd har vore eit resultat av arbeidsinnvandring, samstundes som vi i liten grad ser tilflytting til stader som ikkje har hatt eit arbeidsmarknad med god utvikling. I Ålesund var det i alt 27 969 sysselsette som hadde arbeidsstaden sin i 2017. Endringa i perioden 2016 til 2017 var på -0,5 prosent. Det er den 22 sterkaste utviklinga av dei 36 kommunane i fylket. Av dei sysselsette i kommunen arbeider høvesvis 326 i jordbruk, skogbruk og fiske, 4 809 i sekundærnæringar, 11 858 i sørvisnæringar, 1 492 i off.adm., forsvar og sosialforsikring, 1 876 i undervisning, 6 557 i helse- og sosialtenester og 950 i personleg tenesteyting. Merknad til sysselsettingstala: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har ein stor del av dei tilsette ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i Trondheim i 2017. Dette medfører at sysselsettingstala, særleg innan utdanning i statleg sektor, er underrapporterte både for Ålesund og fylket samla. I tillegg til å påverke talet på og utviklinga i sysselsettinga påverkar dette også pendlarstatistikken. Anslagsvis er det om lag 250 personar som er omfatta av denne feilen. 4
Demografi 5
Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 2012 til 2017 6
Demografi Folketalsutvikling, 2000 til 2018 50 000 45 000 40 000 38 855 39 189 39 373 39 695 40 001 40 295 40 801 41 385 41 833 42 317 42 982 43 670 44 416 45 033 45 747 46 316 46 747 47 199 47 510 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Tal personar 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Innvandrarar Befolkninga utan innvandrarar SSB sine framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) og MMM0 (ingen nettoinnvandring) ligg til grunn for framskrivingane. 7
Demografi 4 500 Barn og ungdom, 1986 til 2018 4 000 3 500 3 000 Tal personar 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 8
Demografi Folketalsvekst etter type, 2002 til 2017 800 600 400 Tal personar 200 0-200 -400 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Fødselsoverskot 157 144 242 200 180 195 180 277 215 231 213 236 181 226 174 171 Nettoinnflytting, innenlands 92 78-7 -30-68 -36-4 -29-83 -18-244 -130-99 -216-135 -99 Nettoinnvandring 77 78 62 90 96 167 311 419 554 526 650 611 482 416 410 235 Endring i folketal 322 306 294 506 584 448 484 665 688 746 617 714 569 431 452 311 Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Endring i folketal 9
Demografi 700 Fødselsoverskot, 1986 til 2017 600 500 Tal personar 400 300 200 100 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Fødselsoverskot Tal levande fødde Tal døde 10
Demografi 1,8 % Relativ del fødde av folketalet 1,6 % 1,4 % 1,2 % Del fødslar av folketal 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Del fødde av folketal 11
Demografi Folketalspyramide, 2000 og 2018 Aldersgruppe 100+ 95-99 90-94 85-89 80-84 75-79 70-74 65-69 60-64 55-59 50-54 45-49 40-44 35-39 30-34 25-29 20-24 15-19 10-14 5-9 0-4 1 24 90 238 405 569 1 027 1 148 1 347 1 423 1 601 1 728 1 680 1 677 1 761 1 851 1 747 1 523 1 498 1 510 1 379 5 66 237 454 542 669 1 039 1 232 1 334 1 398 1 425 1 608 1 491 1 543 1 595 1 624 1 555 1 435 1 363 1 377 1 291 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 500 1 000 1 500 2 000 Tal personar Menn, 2018 Kvinner, 2018 Menn, 2000 Kvinner, 2000 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 12
Demografi 12 000 Tal personar 67 år og eldre 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1986 1988 1990 1992 Personar 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Historisk, 1986 til 2017 Framskriving, 2018 til 2040 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 13
Demografi 6 Forsørgarbyrde for eldre, 1986 til 2018 5 4 Forsørgarbyrde 3 2 1 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Ålesund, historisk Møre og Romsdal, historisk Noreg, historisk Definisjon av forsørgarbyrde for eldre: Forholdet mellom tal personar i aldersgruppa 20 til 66 år (yrkesaktive) og tal eldre personar 67 år og eldre (yrkespassive). SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 14
Demografi SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 15
Demografi Innvandrarar etter region, utvalde år 4 000 3 702 3 694 3 754 3 500 3 000 2 953 Tal innvandrarar 2 500 2 000 1 500 1 759 1 050 1 327 1 544 1 591 1 000 810 500 0 Europa unntatt Tyrkia 155 218 395 458 466 51 59 90 86 75 115 139 172 172 188 Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom- Region Amerika 10 20 26 25 30 Oseania 2010 2013 2016 2017 2 018 16
Demografi 1 200 Innvandrarar etter land, 2010, 2017 og 2018 (15 største land) 1 000 976 978 Tal innvandrarar 800 600 460 660 696 400 200 78 55 245 258 153 253 256 197 204 79 188 201 58 167 172 185 174 164 160 163 158 88 133 131 111 125 124 85 123 117 73 113 114 55 105 108 28 94 97 0 0 2010 2017 2018 17
Demografi 18
Demografi 110 Kvinner per 100 menn, 20 til 29 og 30 til 39 år 105 100 95 90 85 80 75 1986 1988 1990 1992 Tal kvinner per 100 menn 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 Kvinner per 100 menn, 20-29 år, historisk Kvinner per 100 menn, 30-39 år, historisk 19
Næringsstruktur og sysselsetting 20
Næringsstruktur og sysselsetting 180 Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=100) 160 Indeksert tal sysselsette (1986 =100) 140 120 100 80 60 40 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Ålesund Møre og Romsdal Noreg, fastland Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare., Panda 21
Næringsstruktur og sysselsetting 22
Næringsstruktur og sysselsetting Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. 23
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 2017, sortert etter tal innpendlarar Bergen Stranda Rauma Stordal Kristiansund Trondheim Herøy (M. og R.) Oslo kommune Volda Vestnes Hareid Molde Ørsta Ulstein Ørskog Sykkylven Haram Skodje Giske Sula 757 524 413 234 70 38 26 35 47 48 38 58 188 58 112 77 199 367 319 411 52 61 62 66 66 76 80 98 120 122 159 176 190 194 252 349 765 942 1614 1940 1 000 500 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 Tal utpendlarar Tal innpendlarar 24
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 2017, sortert etter tal utpendlarar Tromsø Herøy (M. og R.) Bærum Volda Ørsta Hareid Stavanger Stranda Ørskog Sokkelen sør for 62 N Ulstein Molde Sykkylven Bergen Skodje Haram Giske Trondheim Oslo kommune Sula 757 44 47 47 48 58 58 61 70 77 81 112 188 199 234 319 367 411 413 524 27 80 13 120 190 159 17 61 252 0 194 176 349 52 76 98 765 942 1614 1940 1 000 500 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 Tal utpendlarar Tal innpendlarar 25
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling etter næring, 2017 Sekundærnæringar 1 586 1 678 Sørvisnæringar 1 825 3 780 Off.adm., forsvar og sosialforsikring 133 548 Undervisning 466 444 Helse- og sosialtenester 603 1 625 Andre næringar 210 300 3 000 2 000 1 000 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 Tal pendlarar Utpendling Innpendling Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 26
Næringsstruktur og sysselsetting Største utpendlingskommune, 2017 Relativ del utpendlarar Største Tal sysselsette til største Del sysselsett i Bostedskommune utpendlingskommune etter bosted utpendlingskommune bustadkommune Molde Fræna 13 495 2,8 % 83,9 % Ålesund Sula 24 418 3,1 % 80,2 % Kristiansund Molde 11 270 2,4 % 83,5 % Vanylven Ulstein 1 559 3,5 % 74,9 % Sande Herøy 1 258 9,3 % 70,1 % Herøy Ulstein 4 320 10,3 % 74,4 % Ulstein Hareid 4 239 9,6 % 64,6 % Hareid Ulstein 2 410 26,0 % 49,8 % Volda Ørsta 4 375 17,4 % 63,9 % Ørsta Volda 5 422 19,6 % 63,2 % Ørskog Ålesund 1 151 21,9 % 47,9 % Norddal Stranda 832 7,6 % 73,3 % Stranda Sykkylven 2 436 4,4 % 82,4 % Stordal Ålesund 494 13,4 % 58,3 % Sykkylven Ålesund 3 904 8,9 % 79,6 % Skodje Ålesund 2 408 39,1 % 34,8 % Sula Ålesund 4 594 42,2 % 43,8 % Giske Ålesund 4 132 39,1 % 48,4 % Haram Ålesund 4 492 17,0 % 68,2 % Vestnes Molde 3 149 7,0 % 74,7 % Rauma Molde 3 657 6,9 % 79,5 % Nesset Molde 1 432 19,6 % 50,1 % Midsund Molde 948 14,1 % 73,9 % Sandøy Ålesund 615 2,4 % 88,9 % Aukra Molde 1 646 27,2 % 56,7 % Fræna Molde 4 949 30,4 % 52,9 % Eide Molde 1 778 19,3 % 52,2 % Averøy Kristiansund 2 827 20,5 % 61,8 % Gjemnes Molde 1 282 21,6 % 51,1 % Tingvoll Kristiansund 1 441 12,1 % 63,1 % Sunndal Molde 3 425 1,4 % 88,5 % Surnadal Sunndal 2 994 3,4 % 81,2 % Rindal Surnadal 1 006 18,5 % 66,4 % Halsa Surnadal 719 9,9 % 70,4 % Smøla Kristiansund 1 092 3,3 % 87,7 % Aure Kristiansund 1 739 6,7 % 77,7 % 27
Næringsstruktur og sysselsetting Årleg vekst i folketal og sysselsette etter bu- og arbeidsstad 2 500 2 000 1 500 Tal personar 1 000 500 0-500 -1 000-1 500 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Endring i folketal 184 322 306 294 506 584 448 484 665 688 746 617 714 569 431 452 311 Endring i sysselsette (etter bustad) 1 859-112 -116 263 357 828 1 017 453 35 265 519 242 186 409-743 9 344 Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) 2 301 205 93 423 196 716 1 115 607 125 561 625 214 389 384-884 610-145 Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare., Panda 28
Næringsstruktur og sysselsetting 29
Næringsstruktur og sysselsetting Næringsstruktur i kommunen, 2017 45 % 43 % 40 % 39 % 35 % 32 % 30 % 25 % 20 % 17 % 26 % 19 % 24 % 22 % 21 % 15 % 10 % 5 % 1 % 4 % 2 % 5 % 5 % 6 % 7 % 8 % 8 % 3 % 3 % 4 % 0 % Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Ålesund Møre og Romsdal Norge, fastland Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 30
Næringsstruktur og sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, 2017 8 000 283 3 974 835 4 781 860 632 638 1 238 1 191 7 077 7 000 Sysselsette med arbeidsstad i regionen 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 5 366 368 582 0 43 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Menn Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 31
Vidaregåande utdanning Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 2017 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 Tal sysselsette Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak 32
Vidaregåande utdanning 900 Elevar etter utdanningsprogram, studieår 2017/2018 857 800 700 600 500 400 300 200 100 50 34 96 95 81 17 86 64 26 76 26 70 75 0 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon (ny og gammel ordning) Musikk, dans og drama Tal elevar Naturbruk Påbygging Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per mars 2018. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 33
Vidaregåande utdanning Elevar etter vidaregåande skole, studieår 2017/2018 500 450 452 400 350 310 315 331 Tal elevar 300 250 200 160 150 100 50 0 0 Akademiet Heltberg 21 Akademiet Heltberg Akademiet Vgs Molde AS 0 Akademiet Vgs Ålesund AS Andre 11 Atlanten videregående skole 0 Borgund vidaregåande skole Fagerlia vidaregåande skule Fannefjord videregående skole 2 Fræna vidaregåande skole 1 Gjermundnes vidaregåande skule 7 Haram vidaregåande skule 5 Herøy vidaregåande skule Avd 1 Herøy vidaregåande skule,avd 0 Kristiansund videregående skole 2 Molde videregående skole 0 Rauma videregående skole 0 Romsdal videregående skole 0 Spjelkavik videregående skole Stranda vidaregåande skule 5 Sunndal vidaregåande skole 0 Surnadal vidaregåande skule 1 Sykkylven vidaregåande skule 16 Tingvoll vidaregåande skole 0 Ulstein vidaregåande skule 2 8 Vestborg Vgs 1 Volda vidaregåande skule 2 Ørsta vidaregåande skule Ålesund videregående skole Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per mars 2018. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 34
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 2011-kullet Alle utdanningsprogram *KG01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 35
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 2011-kullet Studieførebuande utdanningsprogram Yrkesfagleg utdanningsprogram *KG01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 36
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 600 000 Median bruttoinntekt, 2010 og 2016 500 000 400 000 Median bruttolønn, kroner 300 000 200 000 100 000 0 Totalt 17-34 år 35-66 år 67 år eller eldre Ålesund, 2010 321 500 209 500 397 500 231 900 Ålesund, 2016 383 500 231 900 487 800 304 000 Møre og Romsdal, 2010 305 700 195 300 383 300 212 900 Møre og Romsdal, 2016 370 600 229 100 470 400 283 700 37
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 50,0 % Utdanningsnivået i befolkninga* 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 38
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 60 % Utdanningsnivået i befolkninga*, etter kjønn, 2000 og 2016 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang Kvinner, 2000 33 % 45 % 20 % 2 % Menn, 2000 29 % 49 % 17 % 5 % Kvinner, 2016 24 % 38 % 31 % 7 % Menn, 2016 25 % 44 % 22 % 9 % *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 39
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 80% Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar 3000 70% 2500 Del barn i private barnehagar 60% 50% 40% 30% 20% 10% 2000 1500 1000 500 Tal barn i barnehagar 0% 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0 Del barn i private barnehagar (venstre akse) Tal barn i barnehagar (høgre akse) 40
Folkehelse, barnehage og sjukeheim Tal plassar på sjukeheimsavdelingar, 2009 til 2016 440 420 400 Personar 380 360 340 320 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Tal sjukeheimsplassar 355 355 355 420 395 373 373 378 41
Bustadar og hushald 42
Bustadar og hushald 9 000 8 365 Hushald etter type 8 000 7 000 6 541 Tal hushald 6 000 5 000 4 000 3 601 4 984 5 073 5 523 3 000 2 000 1 645 1 534 1 000 455 979 0 Åleinebuande Par utan heimebuande barn Par/mor/far med barn under 18 år Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 og eldre) Fleirfamiliehushald 2005 2017 43
Bustadar og hushald Bustadar etter type 10 000 9 000 8 856 9 445 8 000 Tal bustadar 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 1 943 2 379 3 069 3 991 4 679 5 815 424 659 1 241 907 0 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper 2006 2017 Det var ei endring i datagrunnlaget frå 2012. Det gjer at tala frå før 2012 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2012 og seinare. 44
Bustadar og hushald Igangsette og fullførte bustadar 450 400 350 300 Tal bustadar 250 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Igangsette bustadar 251 387 250 266 372 325 347 339 219 219 330 398 299 365 306 177 240 240 Fullførte bustadar 285 336 258 263 223 406 295 355 218 141 342 264 209 297 404 205 228 221 45
Kommunal planlegging Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 46