Dato: 18.3.1997 Deres ref: Vår ref: 570-97/426.21 BISKOPEN I AGDER Saksbehandler: Oluf E. Teinum (38 02 08 08 + 16) Gyldenløvesgt. 9. 4611 Kristiansand Tlf. (042) 22 733122 152123 7Jl Filnavn: dokument3 Prosten i Bamble prosti 3770 KRAGERØ Soknepresten i Bamble 3960 STATHELLE Menighetsrådene i Bamble prestegjeld Bamble kommune vi ordfører 3970 LANGESUND Kirkedepartementet 0030 Oslo l PROTOKOLL FRA VISITAS I BAMBLE PRESTEGJELD 11.-15. september 1996 Sender med dette kopi av protokollen for bispevisitasen i Bamble. En gjør oppmerksom på at menighetsrådet avgjør om referatet skal sendes til andre i menighetene, feks. de ansatte, utvalg, m.v. AGDER BISKOP luf. ~ Stiftskapellan Vedlegg: Protokoll fra visitasen ----------------------------------------------------------------------- Adresse GYldcnlovesgt. 9 4611 Kristirulsand Telefon 380227 3 Telefax 38029250 Postgiro 08145055033 Bankgiro 3060.20.21412
PROTOKOLL FRA VISITAS I BAMBL E PRESTEGJELD 11. -15. september 1996 vi biskop dr. theol. Halvor Bergan Siste visitas i prestegjeldet var i februar 1987 ved biskop Halvor Bergan. l. PROGRAMMET FOR VISITASEN Følgende program var satt opp for visitasen i Bamble prestegjeld: Q,nsdag 11. september KI.09.00 : Samtaler med kirkelig ansatte, Stathelle " 11.00: Skolegudstjeneste i Stathelle kapell. Preken vi res.kap. Arne Lund. Biskopen samtaler med barna. " 12.00 : Besøk i Stathelle menighetsbarnehage. " 13.00 : Bed riftsbesøk på Borealis. " 16.30 : Samtaler med kirkelig ansatte. Bamble menighetskontor. " 19.30. "Sammen om kapellet". Stathelle kapell. IQrsdag 12. september: Kl.08.30: Skolegudstjeneste i Herre kirke. Res.kap.Arne Lund preker.biskopen samtaler med barna. " 10.30 : Skolegudstjeneste i Bamble kirke. Sokneprest Kjell Storaker preker. Biskopen samtaler med barna. " 11.30 : Ko ntorvisitas, Bamble prestekontor. " 12.00 : Møte med lærerne i grunnskolen. Bamble menighetshus. " 16.30 : Besøk på Vest-Bamble aldershjem. Andakt vi soknepresten. Hilsen vi biskopen. " 18.00 : Drøftingsmøte vedr kirkehus og kirkegård. Bamble menighetshus. " 19.00 : Samrådingsmøte med menighetsråd og kirkelig ansatte. Bamble menighetshus. Åpning vi menighetsrådsformann Lars Hals. fu..dag 13. september: Kl.09.15: Besøk - ungdomsskolene i Bamble, Grasmyrhallen. " 10.30: Møte med politisk og administrativ ledelse i Bamble kommune. " 12.30 : Møte med sosialetat og arbeidskontor vedr. arbeidsledighet. «17.00 : Samtaler med kirkelig ansatte, Herre kirke. " 18.30 : Aftensang med nattverd i Herre kirke. Tekstmeditasjon vi prost LeifWestermoen. " 19.30 : amrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig an atte og ledere i det frivillige kristelige arbeid. Herre bedehus. Sønda 15. se tember: Kl.I 1.00 : Visitasgudstjeneste i Bamble kirke. Pro ten intimerer. Bi kopen preker og holder et kort visitasforedarg. Kirkekaffe på menighet huset etter gudstjene ten.
2. REFERAT FRA BESØK, M.V. UNDER VISITASEN Visitasen tok til med samtaler med kirkelig ansatte, Stathelle, der den enkelte ansatte fikk drøfte sin arbeidssituasjon med biskopen.. Deretter fulgte skolegudstjeneste i Stathelle kapell. Skolebarn deltok aktivt i gudstjenesten med ulike tjenesteoppgaver. Res.kap. Arne Lund holdt preken. Biskopen samtalte med barna. Etter gudstjenesten besøkte biskopen Stathelle menighets korttidsbarnehage, der han fikk hilse på barna og barnehagens ansatte. Deretter fulgte bedriftsbesøk på Borealis, som befinner seg på 2. plass i Europa som polymerprodusent mht kapasitet/andel. Under besøket hadde biskopen en samtale med representanter for ledelsen og for arbeiderne bl.a. om temaene bedriftskultur og katastrofeberedskap. Bedriften samarbeider med LRS Porsgrunn, hvor også kirken er involvert. Ettermiddagen var avsatt til nye samtaler med kirkelig ansatte. Kvelden ble avsluttet med en samling isathelie kapell- under mottoet Sammen om kapellet. Biskopen talte over tematikken folkekirke - kirke for folket, og utfordret bl.a. på følgende satsingsområder: - fornyelse av gudstjenetstelivet - utnytte mulighetene ved kasualia - åndelig opprustning av hjemmene - ta dåpsopplæringen på alvor - arbeidet for og med bibelen må prioriteres - fornyelse av misjonsengasjementet - arbeidet med de diakonale oppgaver/utfordringer - lekfolket må i allrninnelighet trekkes mere med i arbeidet Organist Fredrik Knoblock deltok med vakker sang. Kvelden ble ledet av menighetsrådsleder Irene Sandvik. Programmet torsdag tok til med skolegudstjeneste i Herre kirke, der res. kap. Lund holdt preken og biskopen samtalte med barna, etterfulgt av ~egudstjeneste i Bamble kirke med sokneprest Storaker som predikant. Begge gudstjenestene var gode eksempler på samarbeid kirke-skole om gudstjenesten. Under kontorvisitasen på Bamble prestekontor signerte biskopen de fremlagte bøker, som på forhånd var gjennomgått av prosten, og funnet i god orden. Det bør imidlertid anskaffes ny og oppdatert kallsbok for prestegjeldet. Mmet med lærerne i grunnskolen ble holdt i Bamble menighetshus. Skolesjef Jan Furumo ønsket velkommen. Undervisningskonsulent Jan G. Nilsen innledet over temaet: Identitet og dialog - holdninger, samarbeid og vektlegging. Til temaet ' identitet' betonte han viktigheten av å være bevisst på vår kulturarv, og siterte fra en av målsettingene for det nye faget: "gi innsikt i og forståelse for kristen tro og tradisjon og 2
kulturarv" Idag registreres en helt annen åpenhet mht livssyn og kristendommen som en nasjonal arv. Et hovedmål med den nye planen er at alle skal få den samme basiskunnskap. Når det gjelder dialog-siden, så utelukker ikke den identiteten, men forutsetter denne. Nilsen sa seg glad for at kristendom og religion kommer på dagsorden for alle, og at kristendom og andre religioner skal presenteres ut fra sin egenart. Forutsetningen for dialog er trygghet på egen identitet. Det nye faget legges opp som et inkluderende fag, der respekt for andres syn står sentralt. Hvordan tenke samarbeid kirke-skole? Kirkens ansatte vil være resurspersoner inn i dette. Nilsen nevnte flg. utfordringer ut fra læreplanen: * Gudstjenesten: vil fortsette samarbeidet her. * Prosjektarbeid tilknyttet elevenes nærmiljø. * Besøk til kirke, moske, bedehus, m.v. * V ære til stede ved gudstjeneste eller møte. * Bilder fra kristendommen historie. * Høytider, ritualer, skikker og symboler. Mht fritaksmuligheter er dette spørsmål som det fortsatt arbeides med. Den norske kirke må kunne stå frem som en hovedsamarbeidspartner, da hovedvekten i faget ligger på kristendomsundervisningen, som er konfesjonelt forankret. Begrunnelsen for dette pedagogisk: Det dreier seg om det som er kjent for de fleste. Faget er imidlertid skolens og elevenes, og skal ikke benyttes til misjonering/forkynnelse, men skal heller ikke i befinne seg i et ideologisk tomrom. Læreren skal forløse og levendegjøre fagets innhold. Nilsen antydet flg. vektlegging på: - hovedinnholdet i bibelhistorien, kirkehistorien og den evangelisk lutherske lære. - hva krd. kan bety for den enkelte og for samfunnet - å gi positive opplevelser - at kristendommen behandles som en levende kulturtradisjon og levende religion. Etter en kort responsrunde, innledet biskopen over temaet en del aktuelle etiske problestillinger. Han refererte til "Future Youth"-undersøkelsen, der ca.3000 unge ble intervjuet. Resultatet viser at de unge opplever samfunnet radikalt annerledes enn unge i samme situasjon tidligere, eksemplifisert i et økende press, behov for trygghet, frykt for ensomhet, bruk av ytre stimuli og at den unge generasjon benevnes en mystisk generasjon. Det er et paradoks at det i dag skjer en vekst i økonomi/forbruk mens livskvaliteten går ned. Samtidig snakkes det om behovet for verdier/etikk. Mediene setter mye av dagsordenen. Folkedomstolen blir ofte det bestemmende. Biskopen nevnte følgende viktige utfordringer for kirke/skole: * FOrbrukersamfunnet/konsumkultur. Jfr. Bispemøteutredning. Konsumkulturen rammer øklologien, den fattige del av verden og oss selv. Her må det skapes nye holdninger. * Rett og galt * Økende voldsmentalitet * Flyktninger! asylsøkere/fremmede 3
* Ekteskap/familieliv Momenter fra samtalen etter innledningen: - Vanskelig å være verdinøytral. Vanskelig /forvirrende at flere trosretninger trekkes inn. - Faget heter kristendomskunnskap fortsatt, men tar hensyn til det flerkulturelle samfunn. - Skolesjef: sa at en tenker ut fra at faget skal tilrettelegges så godt at fritak blir unødvendig. - Er glad for at alle elever skal være med. Kan hjelpe hverandre til gjensidig forståelse - Unge oppfatter virkeligheten som vanskelig, og har derav vanskelig for å tro på en kjærlig Gud - Vi må finne knaggene vi skal styre etter, våge å snakke om ting som er vanskelig for oss selv. - Det går an å snakke holdninger/verdier med ungdom. - Spørsmålene fra ungdomsskoleelevene - viktig å arbeide videre med i timene. Fra menigheten ble det invitert til ALPHA- kurs, som berører flere av disse spørsmålene. Torsdag ettermiddag besøkte biskopen Vest-Bamble Aldershjem. Soknepresten holdt andakt. I sin hilsen takket biskopen pensjonærene for den innsats de har gjort i kirke og samfunn, og betjeningen for det fine omsorgsarbeid de utfører. lli.øftingsmøtet vedr kirkehus og kirkegårder ble holdt på Bamble menighetshus.. Til grunn for drøftelsene forelå prostens rapport av 29. august 1996 fra besøk i prestegjeldet. Møtet endte opp med å sette opp saksliste til møtet med kommunen, fredag. ~mrådingsmøtet med menighetsråd og kirkelig ansatte ble holdt på Bamble menighetshus. Menighetsrådsformann Lars Hals åpnet møtet med Guds ord og bønn. Sokneprestens visitasmelding, som gir en god beskrivelse av prestegjeldets nå-situasjon, var grunnlagsmateriale for møtet. Meldingen bør publiseres til flere enn MR-formenn og kommune. Følgende feiter ble drøftet GUdstj enestelivet Biskopen ba om respons på gudstjenesteordningen, som er en prøveordning. Signalene fra møtet var i prinsppet status quo. Det ble ikke registert sterke ønsker om endringer, med unntak av at en vil vurdere å slå sammen noen gudstjenester på sommeren. fu:m og nattverd. bet er åpnet for dette nå. - ned til 4 års alder. A delta i nattverden går ikke på forstanden, men på å åpne seg for mysteriet. Menighetene ønsker å inkludere barna som fullverdige gudstjenestedeltakere og nattverddeltakere. Barne- og ungdomsarbeidet Stathelle: Ikke helt fornøyd mht de over 10 år. Står på ledere. lierre: Har barnekor som fungerer veldig bra. Men så stopper det. Mannskapsmangelen er stor. ~amble : Har et ungdomsarbeid igang. Ønsker ny ungdomsarbeider i samarbeid med Indremisjonen for hele prestegjeldet. l tillegg dreives det noe arbeid rundt på bedehusene. 4
Biskopen ga råd om å kurse aktuelle lederemner, og nevnte alternativene: 1. LIV-kurs. 2. HaId: kurs for ungdom 3. Bibelskolen i Grimstad: tilsvarende lederkurs. Diakoni Soknediakonen har arbeidet fram en arbeidsplan. SIMEN-klubb er under oppstarting, en klubb for voksne psykisk utviklingshemmede over 20 år for Bamble/Langesund. 10-11 er påmeldt. Diakoni skal synes og kjennes i menighetene. Det er imidlertid mye frivillig omsorgsarbeid på gang i menighetene. Biskop: Se om diakonen noen ganger mer kan synliggjøres i gudstjenesten, f. eks vi forbønnlnattverdutdeling. Kirkekor Organisten ytret ønske om å få til et lite liturgisk kor. Det vil løfter gudstjenesten sterkt, og har sin store betydning. Programmet fredag begynte med besøk - ungdomsskolene i Bamble, Grasmyrhallen. Elevene hadde på forhånd utarbeidet spørsmål til biskopen, engasjerende spørsmål av personlig, etisk og trosmessig art, som biskopen ga de unge klare svar på. Møtet med politisk og administrativ ledelse i Bamble kommune ble holdt på rådhuset, Langesund. Fra kommunen møtte: Ordfører Jan Erik Gyldensten Rådmann Tom Hafredal Plan- og næringssjef Per Kristian Nilsen Driftssjef Rolf Dehli Varaordfører Odin Barfodt Fra kirken: Biskop Halvor Bergan Sokneprest Kjell Storaker Prost Leif Westermoen Stiftskapellan Oluf T einum Res. kap. Arne Lund Menighetsrådsformann Lars Hals Soknediakon Signe Aschjem I<.irkeverge Finn Arild Arntzen ~ 1. Menighetsgrensene mellom Bamble og Stathelle. Vedtak er fattet i menighetsråd/menighetmøter. aken avgjøres i Agder bispedømmeråd. Saken sendes kommunen til informasjon/uttalelse. Uoknekirke for tathelle og Herre. (Jfr paragraf 15 og 21 i Kirkeloven) Loven forutsetter visse krav til kommunen, men det vil ventelig ikke bli store forandringer her, da kirkene i praksis fungerer som soknekirker. Bi kopen oppfordret til at plan for utbygging a Stathelle kapell sendes gjennom fellesråd til kommune med kostnadsoverslag. Uamble kirke. - Maling innvendig og utvendig Bygning avdelingen er orientert om at stein raser ut fra pipa. Driftssjefen tar eg av dette. 5
- Orgelet Biskopen takket for millionbeløpet som kommunen har innvilget. Menigheten vil besørge de resterende kr. 300.000,-. - Inngang for rullestolbrukere Det foreligger tegninger godkjent av Riksantikvaren og Stiftsdireksjonen. i Utvidelse av Stathelle kapell Jfr. sak 2. i. Nytt taktekke - Herre kirke Taket begynner å bli svært dårlig. Reparasjonene er kostnadsberegnet til ca. 800.000 kr. Rådmannen ba om å få frem statusrapporten, og sa at lekkasjene som nå er, må tettes, om mulig i to omganger..q." Kirkegårdene - Planfri kryssing til Lønruygg kirkegård og inn- og utkjøring ved Bamble kirke Dette er veimyndighetenes sak. Kommunen sa seg imidlertid villig til å ta opp problemene med veimyndighetene, og ba om et brev fra kirken med begrunnelser. L.. Konsekvensene av ny kirkelov Kommunen uttrykte stor velvilje mht å finne funksjonelle overgangsordninger mht administrativ hjelp. Konkret ble nevnt: organisasjonsgjennomgang, støttefunksjon, arkivsystem. Fra begge parter ble det ytret ønske om fortsatt god kontakt/samarbeid. Deretter fulgte møte med sosialetat og arbeidskontor vedr. arbeidsledighet. Klientorganisasjonen i Grenland var representert vi Anita Kallevik og Brit Vestby, Arbeidskontoret vi konsulent Øyvind Holm Johnsen og Enhet for sosiale tjenester vi avdelingsleder Lars Bøhmer. Fra arbeidskontoret ble det gitt oversiktlige statistiske opplysninger om arbeidsledighetssituasjonen i kommunen og om de tilbud arbeidskontoret yter. 363 personer i kommunen er p.t.helt ledige. Bøhmer fra sosialetaten viste til kirkens lange erfaring med å hjelpe, og utfordret til hjelp med å bedre sosiale nettverk og stimulere til sosial kontakt. Kallevik og Vestby orienterte om klientorganisasjonen, som er et frivillighetsforetak som yter arbeidsledige gratis rådgivning. I et samfunn som har blitt mye kaldere appellerte de til kirken til å bry seg om mennesker. Møtet konkluderte med at soknediakonen følger opp det videre samarbeid. Ettermiddagen var reservert samtaler med kirkelig ansatte. Under aftensangen i Herre kirke holdt prost Westerrnoen tekstmeditasjon. ~rådingsmøtet med menighetsråd. kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid ble holdt i Herre bedehus. Menighetsrådsleder Rigmor Ek Pedersen ønsket velkommen. De to innlederne, Hanna Lise Stensholdt og Kjell Storaker, ga gode innspill til en nyttig Samdrøfting om visjoner og utfordringer vedr. det kristelige arbeid i prestegjeldet i tiden ferrnover. 6
3. FOLKETALL, BOSETTINGSMØNSTER OG UTVIKLING SIDEN FORRIGE VISITAS Prestegjeldet består av Bamble menighet, Stathelle menighet og Herre menighet. Det arbeides med en grenseregulering mellom Bamble og Stathelle menigheter i pakt med de nye skolekretsgrensene. Menighetsråd og menighetsmøter har vedtatt et forslag som innebærer at Bamble vil halvere sitt medlemstall, mens Stathelle vil fordoble sitt. I prestegjeldet bor det pr. 1996: 10.020. dette er en økning på vel 400 siden siste visitas. Av disse bor S.500 i Bamble, 3.100 i Stathelle og 1420 i Herre menighet. Det ventes ikke store endringer i folketallet i årene som kommer. 4. MENIGHETENES BEMANNING Prestegjeldet blir idag betjent av sokneprest, res.kap. og soknediakon. Prestegjeldet har kontorfullmektig i lh stilling. Det er hovedorganist i hel stilling, samt organist i 30 % stilling. Ved Bamble kirke og Stathelle kapell er det kirketjenerlkirkegårdsarbeider i hel stilling, ved Berre kirkeæik kirkegård: til samme en hel stilling. I tillegg har prestegjeldet kirkegårdsarbeider i 2/3 stilling. Fem personer fungerer som klokkere i prestegjeldet, og lønnes etter antall utførte tjenester. Ved Stathelle menighets korttidsbarnehage er det tilsatt styrer og assistent i deltidsstillinger. I et prestegjeld med så stort antall barn og unge er det betydelig behov for å satsing på dåpsopplæring og barne-og ungdomsarbeid. Det er kirkeverge i full stilling for hele kommunen. KOnfirmantkullene er betydelige, og er arbeidskrevende for de to prestene, som har mange menighetslemmer å betjene. Bamble prestegjeld ligger nå på 3. plass i Agder bispedømme for tildeling av offentlig kateketstilling. Men behovet for kateket ble sterkt understreket allerede under forrige visitas. Det er absolutt tid for å øke bemanningen. 5. KIRKEHUS OG KIRKEGARDER Det må generelt sies at kirkehus og kirkegårder i prestegjeldet er i god stand. Dette fortjener kommunens folk og de kirkelig ansatte stor ros for. ~ble kirke feiret ISO-års jubileum i fjor. Kirken er et imponerende byggverk og har et gudstjenesterom Som stemmer sinnet til høytid. I<!rkens tårn fikk i 1988 kopperbelegg, og det er montert brann- og innbruddsalarm med direkte tilknytning til brannvesenet i Skien. Bakerste del av kirkerommet er innredet med lysglobe, salmebokhylle, et lite alter samt små bord og nye stoler. ~åpsventerommet er innredet som et lite museum med mange gamle og interessante g)enstander. 7
Planene er klare for bygging av handicap-inngang. Kirken trenger imidlertid både innvendig og utvendig vedlikehold. Orgelet er i behov aven omfattende utbedring og ombygging. De nødvendige midler er innvilget til dette. Mariakapellet i kirkeruinen ble vigslet til kirkelig bruk i 1988, og brukes både til andakter, bønn og til vigsler. Kapellet står alltid åpent. Jiårehuset like ved kirken er godt vedlikeholdt.!i,mble menighetshus ble innviet i 1992, og inneholder tjenlige lokaliteter til menighetens mange aktiviteter. ~mble sokneprest- og menighetskontor leier lokaler i menighetshuset som både er tiltalende og moderne. &rre kirke er et vakkert kirkebygg, bygget i 1905. Også her er det nødvengig med noe vedlikehold. Særlig trenger taket utbedring.!grehuset er satt i meget god stand etter brannen i 1995. Rullestolrampe og handicaptoilett er nytt., kontor likeså. fumhelle kapell er bygget i 1964 og fungerer som soknekirke for Stathelle. Menigheten har kostet nye stoler i kirkerommet samt piano. Allerede i 1978 forelå det planer om utbygging. En utvidelse i adskillig mer beskjedent omfang enn den opprinnelig planlagte ser ut til å få en snarlig realisering, med nytt rom til bame- og Ungdomsarbeidet og nødvendige rom for kirketjener. En eventuell sokneregulering med dobling av antallet mennesker som sokner til kapellet, som da rar status av soknekirke, vil ytterligere øke behovet for utbygging. Kirkegårdene i prestegjeldet er velstelte. ~stre kirkegård har imidlertid et nettinggjerde som ikke harmonerer med det tiltalende LDntrykket forøvrig. Stakittgjerdet på Vestre kirkegård trenger maling. Eik kirkegård, som er Bamble kommunes nye felles kirkegård, ble vigslet høsten 1995 og er et ~åde funksjonelt og vakkert anlegg. Driftsbygning og klokketårn vil. være ferdig i siste halvår i ar. Dette er store økonomiske løft for kommunen. 6. MENIGHETSFORHOLDENE Det er et omfattende arbeid på gang i menighetene. Prestene, soknediakonen og de andre kirkelig ansatte utfører et solid og godt arbeid. Det samme må sies om menighetsrådenes arbeid. En stor stab med frivillige utfører en imponerende innsats i de mangeartede aktivitetene som er på gang. 8
Kirkesøkningen har holdt seg ganske stabil de siste årene, nattverdsøkningen likeså. Tallene for ofringer/kollekter og givertjeneste vitner om stor giverglede. Qudstjenestelivet ble drøftet under visitasen. Det er viktig av gudstjenesteordningene blir oppdatert og får biskopens godkjenning, og at disse blir realistiske, at de lar seg gjennomføre ut fra dagens bemanningssituasjon. En oppnåelig oppgave må være å få til et lite liturgisk kor tilknyttet gudstjenestenete. Dette vil kunne løfte menighetssangen og gi hjelp til at våre gudstjenestebøkers mangfold rar utfoldelsesmuligheter - med bruk av bibelske salmer, nye salmer, liturgi, m. v. Til dette har Bamble en vel kvalifisert organist som kan gi et slikt arbeid en ønsket standard. llittverden er en av de rikeste kilder til glede, kraft, kjærlighet og håp. Vi må forsøke å bryte ned holdninger som hindrer mennesker i å søke til Herrens bord. Det påhviler prestene å holde frem nattverdens betydning i undervisning og forkynnelse. Alle må vi være med å oppmuntre barna og de unge til å bli trofaste nattverdgjester, og gi dem kjennskap til rikdommen i nattverden. De er fullverdige gudstjenestedeltakere! Som ledd i dåpsopplæringen er det besøk i hjemmene etter fødsel, dåpssamtaler i hjemmene og utdeling av 4-års bok. Det er høstet gode erfaringer med julevandring for barnehager i Bamble. Det er planer for bibelutdeling til 4-klassingene i hele prestegjeldet. Norsk Gideon deler ut Ny-testamenter til alle 7. klassingene. Menighetene mangler imidlertid dåpsopplæringsplaner. K!r..ke-Ibarnehage-/skolesamarbeidet er i god gjenge med besøk på skolene på alle klassetrinn.. Menighetsbarnehagen på Stathelle er et godt tiltak i nærmiljøet. ~friviuige barne- og ungdomsarbeidet står relativt sterkt for gruppene opp til lo-års alder. Søndagsskoler, speiderarbeid, barnekor, barnegospel og barneforeninger samler mange barn og er av stor betydning for menighetens liv. ~nfirmantarbeidet er fordelt mellom prestene, men også soknediakonen, organisten og frivillige ungdomsledere trekkes inn i spesielle oppgaver. Det er menighetsskoler i Bamble og på Stathelle. På Herre har det vært holdt bibeltimer med Påfølgende samtaler. Dette er en type voksenundervisning som det kan bygges videre på. Denne høsten startes ALPHA-kurs, et kursopplegg som særlig er beregnet på mennesker i troens periferi. Det er felles diakoniutvalg for hele prestegjeldet. På Stathelle er det en besøkstjeneste ledet av soknediakonen. SIME -klubb for psykisk utviklingshemmede er under oppstarting. Det drives åpne lekesterder i hver menighet i samarbeid med kommunen. I samme forbindelse må nevnes kirkekaffe, kirkeskyss og pensjonistfester. Soknediakonen er en viktig koordinator og inspirator for diakonien i menighetene. 9
I møte med representanter for arbeidskontor, sosialkontor og Klientorganisasjonen i Grenland er det under visitasen lagt grunnlag for et samarbeid med kirken for å kunne komme arbeidsledige i møte. s..ang- og musikkvirksomheten, er omfattende når det gjelder korvirksomhet.bamegospelkorene og ungdomskoret sammen med Bamble blandede kor og Bamble musikk-korps bidrar til et variert sang-og musikkliv i menighetene. Ved mange anledninger deltar også andre kor, korps og solister. Organistene er musikalske ressurspersoner som er av stor viktighet for gudstjenestelivet. Arbeidet for ytre misjon har lange og sterke røtter i prestegjeldet. Menighetene har misjon som prioritert oppgave på menighetenes offerlister og menighetens misjonærer blir tatt med i forbønn. Flere misjonsforeninger er i arbeid og støtter misjonsarbeidet med betydelige Summer. Det er flere foreninger som arbeider for indremisjon i prestegjeldet, og de setter preg på kristenlivet i menighetene. Det gjøres et viktig arbeid i forbindelse med menighetsbladet. Det er en viktig informasjonskanal og en strategisk prekestol i menighetene. Bildet er ikke fullstendig. Men alt i alt er det et mangfoldig og bredt menighetsarbeid i prestegjeldet. Ved siden av de ansatte i kirken, er det en stor flokk medarbeidere av frivillige, som år etter år utfører et trofast og godt arbeid som ledere for menighetens mange aktiviteter. Men oppgavene er også mange og store! 7. KONKLUSJONER I visitasforedraget under visitasgudstjenesten i Bamble kirke søndag 15. september nevnte biskopen følgende som det trengs å arbeide videre med og styrkes i tiden som kommer: LArbeidet for og med Bibelen. lielt konkret oppfordret biskopen hver enkelt og menighetene til *økt bibelbruk - særskilt blant unge. * Bibelfortellingene må igjen komme mere i bruk i arbeidet i kirken og i skolen. * Det er utarbeidet godt materiell om Bibelen til bruk i menighetene. Bibelsekretær Konstanse Raen kommer gjerne og holder kurs i menighetene. * Det er viktig at en i menighetene holder levende og fornyer det personlige engasjement for bibelmisjonen. Det er en viktig oppgave for oss å gi Bibelen videre til folk i Sentral-Afrika, Ukraina og andre sterder der mange folk enda ikke har anledning til å lese i den. Det er spennende og interessant å være med i denne formen for misjon. Urbeidet for misjonen. Dersom vi skal holde oppe og føre videre misjonsengasjementet knyttet til misjonsbefalingen, trenger vi å oppfordre og oppmuntre hver enkelt og menighetene til: * sterkere å fokusere på misjonen i forkynnelse, i bønn og bibelarbeid, i alle lag og foreninger i menighetene. * aktivt støtte misjonsarbeidet ved offer og givertjeneste og ved deltakelse i misjonsprosjekter og misjonærstøtte. Omslutte misjonsarbeidet og misjonærene med forbønn. 10
3. Arbeidet med de diakonale oppgavene. Kirken har lange og gode tradisjoner for å ta seg av og hjelpe mennesker i nød. I dag er utfordringene mange og store på dette rnrådet: * syke og eldre som trenger besøk * rusmisbrukere og deres familie som trenger omsorg * mange steder trengs det i dag en ungdomsdiakoni og tiltak spesielt rettet mot risikoutsatt ungdom * psykisk utviklingshemmede som trenger varme - og at noen bryr seg om dem * asylsøkere og flyktninger som trenger medmennesker som kan gi dem støtte og vennskap * arbeidsledige som sliter med ensomhet og føler seg utstøtt Diakoni er evangeliet i praksis! Og en ting til slutt: Vi må ikke glemme hjemmene. De er viktige nå som før! Vi trenger i dag å Oppmuntre hverandre til enkel andakt og bønn i hejmmene våre, i familiene, sammen med barna. I dette ligger det en stor velsignelse og styrke og kraft for store og små til dagens strid! stiftskapellan