Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjonsbrønner på Valemon, PL050 og PL193, Statoil Petroleum AS

Like dokumenter
Tillatelse etter forurensningsloven

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjons- og injeksjonsbrønner på Knarrfeltet BG Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Atla. Total E & P Norge

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Operatør og feltdata Operatør: Statoil Petroleum AS Felt: Svalin C Bransje: Petroleumsvirksomhet Lisensnummer: PL 169 Postadresse: Blokk: 25/11

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden, PL659 Det norske oljeselskap ASA

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Draupner S/E - Gassco AS

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL090B Statoil ASA

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven. for nedstengingsaktivteter på Glitne

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven. for. boring av letebrønn 6407/1-7 Solberg, PL 475. Wintershall Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Endring (paragraf + fritekst) Kjemisk. hav: 10 timer. Tabell 3.3-1: Tillatt forbruk og utslipp av. stoff i rød kategori: 2170 kg

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420 RWE Dea Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven. for. boring av letebrønn 6507/10-2 Novus, PL 645, Faroe Petroleum Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Jette Det norske oljeselskap ASA

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Statoil Petroleum AS*

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:

Tillatelse etter forurensningsloven for Bragefeltet Statoil Petroleum AS

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Produksjon på Heimdalfeltet inkludert Vale og Bygve/Skirne, StatoilHydro

Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon på Veslefrikk og Huldra, Statoil Petroleum AS

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Kristinfeltet med Tyrihans Statoil ASA

Tillatelse etter forurensningsloven

Transkript:

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjonsbrønner på Valemon, PL050 og PL193, Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten og endret i medhold av 18. Krav til beredskap er gitt i medhold av forurensningsloven 40, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad dater 18. april 2012, 23. august 2012, 14. oktober 2013 og opplysninger som har kommet fram under behandlingen av søknadene. Tillatelsen gjelder fra 16. desember 2013. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen ett år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende Miljødirektoratet en redegjørelse for planlagt aktivitet slik at vi kan vurdere å trekke tilbake eller endre tillatelsen. Operatør og feltdata Operatør: Statoil Petroleum AS Felt: Valemon Bransje: Petroleumsvirksomhet Lisensnummer: PL050,PL193 Postadresse: 4035 Forus Blokk: 34/10, 34/11 Poststed: Stavanger Org.nummer (bedrift): 990 888 213 NACE-nr og bransje: 11.1 Utvinning av råolje/gass Miljødirektoratets referanser Saksnummer: 2013/4921 Tillatelsesnummer i Forurensning: 2012.407.12 Risikoklasse 1 1 Opprinnelig tillatelse gitt: 5. juli 2012 Endringsnummer: 2 Sist endret: 16. desember Ann Mari Vik Green fungerende seksjonssjef Mathilde Juel Lind overingeniør 1 Jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for Miljødirektoratets konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

Endringslogg Endringsnummer og dato 3. september 2012 16. desember 2013 Gjeldende vilkår (paragraf + fritekst) Punkt 3.2: Krav til kjemikalier i svart kategori Endring (paragraf + fritekst) Punkt 3.2: Tillatt bruk av gjengefettet Jet-Lube API Modified i svart kategori. Punkt 3.7 Nytt kapittel 3.7 Kjemikalier i lukkede system Bakgrunn Nødvendig å benytte gjengefett i svart kategori til oppgjøring av superkrom produksjonsrør. Finnes i følge Statoil ingen miljømessig bedre løsning med samme tekniske egenskaper Spesifisering fra Miljødirektoratet om at kjemikalier i lukkede system skal inkluderes i tillatelsen 2

1 Aktiviteter som omfattes av tillatelsen Tillatelsen gjelder forurensning eller fare for forurensning fra følgende aktiviteter: boring av 11 produksjonsbrønner og 2 injeksjonsbrønner injeksjon av utboret kaks fra 11 produksjonsbrønner normal drift og vedlikehold 2 Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen er omfattet i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Der det tillates utslipp til luft fra energianlegg og utslipp av borekaks, omfatter tillatelsen også eventuelle utslipp av følgende naturlig forekommende prioriterte miljøgifter fra disse kildene: oktyl/nonylfenoler og PAH 2, og metallene arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv og deres forbindelser. 2.2 Overholdelse av grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene, skal ikke avvike fra det som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder avfall, utslipp til luft og til vann er uønsket. Operatøren plikter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser. Plikten omfatter også bruk av kjemikalier og utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for. Der utslippene er proporsjonale med aktivitetsnivået, skal eventuell reduksjon av aktivitetsnivået medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Tiltak ved økt forurensningsfare Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som kan føre til at utslippsgrensene overskrides. Operatøren skal redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold, dersom det er nødvendig av hensyn til miljøet. 2 PAH omfatter de forbindelsene som er definert i NS 9815. 3

Operatøren skal så snart som mulig sende Miljødirektoratet opplysninger om endring av betydning i risiko for akutt forurensning eller i forutsetningene for Miljødirektoratets tillatelse, og iverksette korrigerende tiltak i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3 Forbruk og utslipp av kjemikalier 3.1 Generelle krav Operatøren skal ha et system for substitusjon av kjemikalier. Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som spesifisert i søknaden til et annet produkt som er miljømessig likt eller bedre. Miljøvurderingene skal dokumenteres og endringene skal rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.2 Krav til kjemikalier med stoff i svart kategori Tabell 3.2-1 omfatter tillatt forbruk og utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i svart kategori i forbindelse med boring av produksjonsbrønner på Valemonfeltet. Mengdene er beregnet ut fra andel stoff i svart kategori i hvert av handelsproduktene i søknaden Tabell 3.2-1Tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i svart kategori Handelsprodukt Funksjon og spesifikt bruksområde Jet-Lube API Modified (PRIDE-N 1439) Maksimalt forbruk stoff i svart kategori Maksimalt utslipp stoff i svart kategori Gjengefett 21 0 Bruk av kjemikalie Jet-Lube API Modified tillates kun på superkrom prduksjonsrør dersom Jet-Lube Seal Guard ikke kan benyttes av tekniske og sikkerhetsmessige årsaker. Ved bytte til et annet handelsprodukt med stoff i svart kategori som er miljømessig likt eller bedre, skal informasjon sendes til Miljødirektoratet. Tillatelse til bruk av stoff i svart kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er gitt under punkt 3.7 3.3 Krav til stoff i rød kategori Tabell 3.3-1 omfatter totalt tillatt forbruk og utslipp av stoff i rød kategori i forbindelse med boring på Valemonfeltet. Opsjon på tillatt mengde forbuk og utslipp av stoff i rød kategori er vist i tabell 3.3.2. Mengdene er beregnet ut fra mengde stoff i rød kategori i hvert av handelsproduktene i søknaden. Tillatelse til bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske og kjemikalier i lukkede system er er gitt under henholdsvis punkt 3.6 og 3.7. 4

Operatøren skal rapportere hvilket sementsystem som er brukt i den årlige rapporteringen til Miljødirektoratet. Tabell 3.3-1 - Tillatelse til forbruk og utslipp av stoff i rød kategori Bruksområde Maksimalt forbruk Maksimalt utslipp Bore- og brønnkjemikalier 157 023 0 Tabell 3.3-2 - Opsjon Bruksområde Maksimalt forbruk Bore- og brønnkjemikalier 337 023 0 Maksimalt utslipp 3.4 Krav til stoff i gul kategori Vi tillater bruk og utslipp av stoff i gul kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Tabell 3.4-1 og 3.4-2 omfatter anslåtte utslipp av stoff i gul kategori for hele boreperioden. Mengdene er beregnet ut fra andel stoff i gul kategori i hvert av handelsproduktene i søknaden. Operatøren skal begrunne og rapportere eventuell økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoff i gul kategori i forhold til anslagene, i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Tabell 3.4-1 Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori Bruksområde Anslått mengde utslipp av stoff i gul kategori (tonn) Bore- og brønnkjemikalier 3203 Tabell 3.4-2 Opsjon 1 Bruksområde Anslått mengde utslipp av stoff i gul kategori (tonn) Bore- og brønnkjemikalier 3240 3.5 Krav til stoff i grønn kategori (PLONOR) Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte kjemikalier eller mengder kjemikalier. Anslag over planlagt forbruk og utslipp av stoff i grønn kategori er gitt i operatørens søknad. Operatøren skal begrunne og rapportere eventuell økt bruk og utslipp av stoff i grønn kategori, i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5

3.6 Oljebasert borevæske Miljødirektoratet gir tillatelse til nødvendig forbruk av oljebasert borevæske. Mengdene skal minimeres selv om borevæsken ikke slippes ut. Anslått mengde i de tre alternative borevæskesystemene med fordeling i stoffkategorier i henhold til søknaden er gitt i tabellene under. Tabell 3.6.1 Anslått bruk av oljebasert borevæske Borevæskesystem Anslått mengde stoff i (tonn): rød kategori gul kategori grønn kategori Primært 459 19 774 34 135 Opsjon 1 1 533 18 801 31 801 Opsjon 2 1565 16 934 16 934 Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk av oljebasert borevæske i forhold til anslagene. Forbruket og hvilke/t system som er benyttet skal rapporteres i henhold til HMS-forskriftene. 3.7 Kjemikalier i lukkede system Tillatelsen omfatter bruk av kjemikalier i lukkede system i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten. 4 Injeksjon Miljødirektoratet anser at injeksjon av kaks og drenasjevann i det omfang og med de valgte tekniske løsninger som beskrevet i søknaden er en miljømessig god løsning sammenlignet med oppsamling for behandling og/eller deponering på land, og gir derfor tillatelse til injeksjon som spesifisert i søknaden. Injeksjon må være basert på at det ikke oppstår lekkasjer. Det må derfor gjennomføres tiltak for å hindre utlekking til havbunnen og tiltak for å oppdage eventuelle lekkasjer raskest mulig. Miljødirektoratet har stilt vilkår om system for overvåking og for å iverksette avbøtende tiltak. Miljødirektoratet kan stille ytterligere krav på bakgrunn av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. 6

5 Utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoffer 5.1 Oljeholdig vann til sjø Kravene til utslipp av oljeholdig vann er gitt i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5.2 Utslipp av kaks, sand og faste partikler Krav til utslipp av kaks fra bore- og brønnaktiviteter, sand og andre faste partikler er gitt i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6 Utslipp til luft 6.1 Utslippsbegrensninger for energianlegg Tabell 6.1.1 viser tillatte utslipp til luft ved et forbruk av 77 535 tonn diesel i løpet av hele boreperioden. Utslippsmengdene nedenfor er basert på at boreaktiviteten vil pågå 1656 døgn. Operatøren skal dokumentere eventuelle økte utslipp og rapportere isse i henhold til kravene i HMS-forskriftene. Tabell 6.1.1. Tillatte mengder utslipp til luft fra kraftgenerering i borefasen Utslipp (tonn) CO 2 NO x SO x nmvoc Forbruk av 47 tonn diesel per døgn i * 5427 171 388 1656 døgn, til kraftgenerering * Dersom installert innfyrt effekt er over 20 MW i energianlegget i den aktuelle riggen, må Statoil ha tillatelse til kvotepliktige utslipp i henhold til forurensningsloven 11 annet ledd, jf. Klimakvoteloven 4. Det vil ikke være utslipp fra brønntesting i boreperioden. Diffuse utslipp fra bore- og produksjonsaktiviteter og fra lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. 7 Energi 7.1 Energistyringssystem Operatøren skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan settes i verk for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 7

8 Avfall 8.1 Generelt Operatøren skal så langt som mulig unngå generering av avfall, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Særlig skal innhold av skadelige stoffer begrenses mest mulig. Operatøren plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette. Disse reglene er fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 3. 9 Beredskap mot akutt forurensning 9.1 Miljørisiko og beredskapsanalyser Miljørisikoanalysene og beredskapsanalysene skal oppdateres ved vesentlige endringer som påvirker beredskapssituasjonen eller minimum hvert 5. år. Oppdateringene skal også inneholde en vurdering av om best anvendelige teknikker er tatt i bruk for å redusere miljørisikoen. Dokumentasjon om hvilke vurdering som er gjennomført skal kunne gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel. 9.2 Deteksjon av akutt forurensning Akutt forurensning skal oppdages raskest mulig og senest innen 3 timer fra forurensningen fant sted. 9.3 Kartlegging og undersøkelser i en tidlig fase av akutt forurensning 9.3.1 Kartlegging av forurensningen Akutt forurensning skal kartlegges med hensyn til utbredelse, drivretning, oljemengde og tykkelse på flaket. Kartleggingen skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen ble oppdaget. Operatørene skal ha tilfredsstillende teknisk utstyr og rutiner som sikrer at forurensningen kan kartlegges effektivt, uavhengig av dagslys og sikt, og slik at de kan sette i verk optimale bekjempelsestiltak. Visuell observasjon skal gjøres i henhold til Bonn agreement oil appearance code (BAOAC). 9.3.2 Kartlegging av sårbare naturressurser Så snart som mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget, skal operatøren sikre at kvalifisert personell setter i gang undersøkelser for å identifisere tilstedeværelsen av sårbare naturressurser i oljeemulsjonens drivretning. Resultatene skal også bidra til utarbeidelse av oppdatert aksjonsplan og legges til grunn for oppfølgende miljøundersøkelser. 3 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1.juni 2004, nr. 930. 8

9.4 Miljøundersøkelser Undersøkelser skal settes i verk snarets mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen er oppdaget. De skal bygge på kartleggingen av sårbare naturressurser som ble satt i gang i henhold til punkt 9.3. Virkningen av mekanisk bekjempelse og/eller bruk av dispergerings- og strandrensemidler skal undersøkes både med hensyn til bekjempningsmetodens effektivitet og påvirkningen på biologiske ressurser. Rapport fra undersøkelsen skal sendes Kystverket og Miljødirektoratet. 9.5 Karakterisering av kondensatet Statoil skal gjennomføre en karakterisering av kondensatet og fullstendig forvitringsstudie så snart tilstrekkelig mengde væskeprøve er tilgjengelig for analyse. Resultatene skal sendes til Miljødirektoratet så snart de foreligger. 9.6 Bekjempelse 9.6.1 Valg av bekjempelsesmetode Basisen for beregningene av dimensjonerende oljeemulsjon på sjø skal være en full rate/varighetsfordeling av utslippsmengden fra brønnen. Ved valg av metode, skal både mekaniske og kjemiske alternativer være vurdert, og aktuelle bekjempelsesmetoder skal være beskrevet i beredskapsplanen. Basert på aktuelle scenarioer fra beredskapsanalysen skal Beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler fylles ut og inkluderes i beredskapsplanen, se http://www.miljødirektoratet.no/skjema/skjema_beslutning_bruk_dispergeringsmidle r.odt. Kjemisk bekjempning skal brukes dersom dette totalt sett fører til minst belastning på miljøet, jf forurensningsforskriftens kapittel 19. Basert på kondensatets egenskaper skal operatøren ha en begrunnet strategi for å kunne fjerne kondensat fra sjøoverflaten ved fare for mulig miljøskade. Basert på kunnskapen om kondensatet på feltet skal operatøren ha en begrunnet strategi for å fjerne kondensat fra sjøoverflaten ved fare for mulig miljøskade. 9.7 Beredskapsplaner og øvelser Beredskapsplanen skal dokumentere hvilke beredskapsressurser som inngår, responstider og ytelse og kapasitet i forhold til miljørisiko- og beredskapsanalysenes forutsetninger. 9

Alle fartøy og alt utstyr som inngår i de oppsatte barrierene, skal være bekreftet å kunne være operativt innen oppsatt responstid og inngå i beredskapsplanen. Planen skal omfatte deteksjon, kartlegging, bekjempelse, strandsanering og miljøundersøkelser. Operatøren skal, gjennom en beredskapsøvelse, verifisere at alle ytelseskravene er oppfylt, og at beredskapsressursene som er forutsatt brukt er operative og tilgjengelige. Verifikasjonen skal være gjennomført før den planlagte aktiviteten starter. Dokumentasjonen skal kunne legges fram på forespørsel fra myndighetene. 10 Måling og beregning av utslipp. Rapportering til Miljødirektoratet 10.1 Måling og beregning av utslipp Utslipp til luft og vann skal måles eller beregnes i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Målinger og beregninger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp. De skal omfatte både de komponentene som er regulert gjennom grenseverdier og andre komponenter, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Målinger og beregninger skal gjennomføres etter et program som skal inngå i operatørens styringssystem, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Måle- og beregningsprogrammet skal blant annet beskrive målemetode og prøvetakningsmetode, utvelgelse av måleperioder, beregningsmodeller og utslippsfaktorer. Operatøren skal vurdere usikkerheten i målingene, og søke å redusere denne mest mulig. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) eller anerkjente internasjonale standarder. Miljødirektoratet kan akseptere at andre metoder kan brukes der det finnes en standard, dersom operatøren dokumenterer at den er minst like formålstjenlig. Operatøren er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret. Dersom operatøren velger å bruke eksterne laboratorier eller konsulenter for prøvetaking og analyser, skal disse være akkrediterte der det er mulig. 10.2 Rapportering til Miljødirektoratet Krav til rapportering følger av HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Operatøren skal ha et system for oppfølging av bruk og utslipp til sjø og luft. Variasjon i aktivitet og forbruk/utslipp i forhold til planene skal omtales i årsrapporten. 10

Operatøren skal kunne legge fram dokumentasjon om grunnlaget for rapporterte utslippsdata inkludert utslippsfaktorer, beregningsmetoder og usikkerhetsvurderinger. 11 Overvåking av resipienten Kravene til overvåking av ytre miljø er gitt i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 12 Utskifting av utstyr All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikkene med sikte på å motvirke forurensning, skal benyttes. 13 Tilsyn Operatøren plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Henvisninger: PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, Pose Little Or No Risk to the Environment. Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig. Dokumentene finnes på www.miljødirektoratet.no og www.ospar.org eller fås tilsendt ved henvendelse til Miljødirektoratet. 11