NORFILEX 06 Nasjonal frimerkeutstilling Trondheim Spektrum 13. 15. oktober 2006 BULLETIN Arrangør: Norsk Filatelistforbund Teknisk arrangør: Nordenfjeldske Filatelistforening
VELKOMMEN TIL TRONDHEIM Det er mange år siden siste gang Norgeseliten i filateli var samlet i Trondheim. I 1987 stod Nordenfjeldske Filatelistforening som teknisk arrangør av NIDARØ 87 og Landsmøte. Den gang som nå arrangeres utstillingen i Trondheim Spektrum (tidl. Nidarøhallen), byens storstue for idrett og messearrangementer. Trondheim Spektrum ligger naturskjønt ved Nidelvens bredd og ligger bare et kvarters gange fra Nidarosdomen og Trondheim sentrum. I 2006 feirer vi 100 årsdagen for kroningen av Kong Haakon VII i Nidarosdomen. Trondheim har i århundrer markert seg som midtpunktet i Norge. Med historien fra vikingetida fram til i dag viser Trondheim seg fram som den historiske hovedstaden. Som handelsregion er Trondheim midtpunktet i en handelsregion som strekker seg fra Møre i vest til Dovre i syd, til Sundsvall i øst og til Saltfjellet i nord. Kommunikasjonsmessig ligger Trondheim som et knutepunkt mellom nord og syd, øst og vest. Alle disse forholdene har hatt betydning for at Trondheim også er viktig filatelistisk. Det er med stor glede at jeg som formann i Nordenfjeldske Filatelistforening inviterer til en stor nasjonal frimerkeutstilling i Trondheim i tiden 13. til 15. oktober. En utstilling jeg håper skal vise bredden i norsk filateli og som samler frimerkesamlere fra fjern og nær til noen trivelige og hektiske dager i oktober. Velkommen til Trondheim og NORFILEX 06. Arne Rønning Formann i Nordenfjeldske Filatelistforening Formann: Salgsprodukter: Økonomi: Arrangement: Teknisk: Handlerkontakt: Publikasjoner: Norsk Filatelistforbunds representant: Konsulent: UTSTILLINGSKOMITE Arne Rønning Ole Georg Nordli Tore Aasbjørg Per Christian Stubban Ian W. Reed Rolf Mathisen Trygve Karlsen Brit Gullvåg Tore Gjelsvik Side 3
Side 4
KRONINGSBYEN Av Brit Gullvåg Den første kirkelige kroningen i Norge skjedde i 1163, da Kong Magnus V som syvåring ble kronet i Bergen. De norske middelalderkongene ble kronet i Bergen fram til Kong Håkon V som ble kronet i Oslo. Han var den siste norske kongen. Etter hans død hadde vi felles konger med både Sverige og Damark, til vi ble en del av Kalmarunionen. Stridigheter i Kalmarunionen, gjorde at Sverige og Danmark valgte hver sin konge. I Norge var det delte meninger om vi skulle ha en svensk eller dansk konge, men Erkebiskop Aslak Bolt var svenskevenn, og fikk Karl Knutsson Bonde til Trondheim i all hast og kronet ham i 1449. Dette var den første kroningen i Nidarosdomen. Allerede året etter vant Kong Christian I av Danmark kampen om Norge. Han ble også kronet i Nidarosdomen, og dette skjedde 2. august 1450. I 1483 ble Kong Hans I kronet i Nidarosdomen. Kong Christian II var den siste kongen som ble kronet i Norge på 300 år, men den krongingen skjedde i Oslo. I Grunnloven fra 1814 ble kroning av norske konger grunnlovsfestet. I 10 sto det: Kongens Kroning og Salving skeer i Trondhjems Domkirke, efter at han er bleven myndig, paa den Tid og med de Ceremonier, han selv fastsetter. Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. NK114 Nidarosdomen var nå blitt kroningskirke. I 1818 ble Kong Carl XIV Johan den første kongen som ble kronet etter grunnlovsbeslutningen. Landet og byen var preget av dårlig økonomi, og sermonien og festlighetene kom til takket være penger og gaver fra borgerskapet. Gjester til kroningen måtte bo privat. Stiftsamtmannen måtte flytte til sin svigerfamile, slik at kongen kunne få bo i Stiftsgården. Den nye kongen bekostet selv de norske konge-regaliene, og ga dem som gave til den norske stat med forutsetning at de skulle oppbevares i Trondheim. Selve seremonien var storslagen. Følget gikk i prosesjon fra Stiftsgården til Nidarosdomen, og etter kroningen fulgte fem dager med selskapeligheter og store middager i byen. Kong Carl XV og Dronning Louise krones i 1860. Denne gangen ble Nidarosdomen pyntet til fest, og landet og byen hadde bedre råd til større luksus. Stifts- Kong Oscar II ble kronet i Nidarosdomen i 1873. Kort utgitt i 1904 til Kong Oscar II's 75 års jubileum Side 5
gården var blitt pusset opp, og hadde fått møbler så denne gangen slapp man å låne møbler fra borgerskapet. Det ble litt av en folkefest, og på torget hadde man satt opp en provisorisk festsal hvor det ble arrangert ball for kongeparet og 100 gjester. I Ferdaminne av Aasmund Olavsson Vinje kan man lese: «visst er det, at eg enno ein gong vilde fara på min fot alt til Trondheim, um eg kunde få sjå maken til dette atter». Kong Oscar II etterfulgte Kong Carl XV. Han ble kronet i Nidarosdomen i 1873. Denne kroningen overgikk den forrige. Ballsalen på torget ble reist på nytt, og langs Munkegaten ble det reist tribuner hvor folk kunne kjøpe seg plasser. En storslagen middag på Stiftsgården hadde 7-800 gjester. Etter løsrivelsen fra Sverige i 1905, hadde et enstemmig Storting valgt Prins Carl av Danmark som ny konge i Norge den 18. november 1905. Fra Danmark mottok statsministeren følgende telegram: «Med Hans majestæt Kongens, min høie bedstefars, tilladelse agter jeg at modtage valget til Norges Konge, idet jeg antager navnet Haakon den syvende og tillægger min søn navnet Olav. Guds rige velsignelse nedbeder min hustru og jeg over det norske folk. Dets ære og lykke vil vi vie hele vort fremtidige liv. Carl». En uke etter sto Kong Haakon VII, Dronning Maud og lille Kronprins Olav på norsk jord som vår nye kongefamilie. I Stortinget var det uenighet om bevilgning til kroningsforberedelser, men ettersom 10 i Grunnloven vedrørende kroning og salving ikke var fjernet i 1905, og at den skulle foregå i Trondheim, tolket både konge og regjering dette som et påbud. Stortinget var splittet i bevilgningen, men hundre tusen ble bevilget, men en stor del skulle brukes til å gjøre Nidarosdomen i stand. Kongefamilien ble tatt imot av et jublende folk i Trondheim 19. juni 1906. Folk sto tett i tett for å hylle kongefamilen på vegen fra Ravnkloa til Stiftsgården. I Trondheim Bys Historie, bind IV, finner vi beskrivelser av forberedelsene og festlighetene: Da juni ble innvarslet, forandret byen seg langsomt til en eneste glitrende festarena. De nymalte tregårdene skinte i vårsolen, æresporter reiste seg, og utsmykningen kom på plass langs inntogsrutene....... Og da kongeparet med følge 22. juni klokken elleve om formiddagen trådte inn i Domkirken, hadde praktutfoldelsen nådd klimaks: «..i sandhed et praktfullt syn, alle Kongens ankomst til Trondhjem Fra Jon E. Kvistedals samling Side 6
Kongefamiliens ankomst Fra Jon E. Kvistedals samling Kroningen 22 de Juni 1906 Fra Jon E. Kvistedals samling Ravnkloen Fra Jon E. Kvistedals samling Kong Haakon VII Kroning i Trondhjems Domkirke Fra Ole Georg Nordlis samling de guldblinkende brogede uniformer mellem damernes kniplings- og juvelbesatte rober, det raslet sakte naar ordeners emalje slo sammen, og det lynte gyldent og purpur-rødt og grønt fra diamanter og topaser, fra rubiner og smaragder...» Kongefamilien Fra Harald Steiros samling Kong Haakon VII og Dronning Maud Interiør fra Nidarosdomen. NK368 Side 7
Dronning Maud og Kong Haakon VII Fra Ole Georg Nordlis samling Fra Harald Steiros samling De Kongelige kommer tilbage fra Kroningen i Domkirken Fra Ole Georg Nordlis samling Dronning Maud og Kong Haakon VII i kroningsskrud. NK439 Haakon VII Kroning Fra Harald Steiros samling Signingshøytideligheten i Nidarosdomen 22. juni 1958. NK917 Side 8
Kroningsparagrafen ble fjernet fra Grunnloven i 1908. Da Kong Olav V overtok etter sin far, ønsket han en signingssermoni i Nidarosdomen i stedet. Den 22. juni 1958 ble Kong Olav V signet foran høyalteret i Nidarosdomen. Da Kong Harald V overtok tronen, fulgte han tradisjonen etter sin far, og Kong Harald V og Dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen 23. juni 1991. Ved denne anledningen var kongekronen og dronningkronen plassert på hver sin side av høyalteret. RIKSREGALIENE Riksregaliene omfatter kongekrone, kongesepter, kongens rikseple, salvingshorn, rikssverd, dronningkrone, dronningsepter, dronningens rikseple, arvefyrstekrone (kronprinskrone), kroningskåper, riksbanner og en marskalkstav. Da Kong Carl Johan skulle krones i Nidaros Domkirke i 1818 manglet Norge regalier. Kongen tok saken i egne hender og laget for egne midler de norske kongeregaliene, og ga dem i gave til den norske stat med forutsetning om at de skulle oppbevares i Trondheim. Riksregaliene ble supplert med regalier for dronningen i 1830, krone for arvefyrsten i 1846 og kongebanner i 1906. Regaliene ble brukt under de fire kroningene som skjedde i Nidarosdomen, mens de lå framme under signingen av Kong Olav V og Kong Harald V. På 1800- og 1900-tallet ble Riksregaliene oppbevart i henholdsvis Trondheim og Oslo, og vist på utstilling en sjelden gang. Under andre verdenskrig lå alle regaliene nedpakket i hvelvet til Norges Bank i Trondheim. Tyskerne visste ikke at de befant seg der, slik at regaliene overlevde krigen og landet fikk beholde dem. I 1988 ble Riksregaliene offisielt overflyttet til Nidarosdomen. De fikk fast plass i en felles monter i Nordre vestfronttårn. De siste årene har regaliene ikke vært vist fram for publikum. Dette skyldes at sikkerheten rundt regaliene ikke var tilfredsstillende. Regaliene har levd under kummerlige forhold i den senere tid, og derfor ble det besluttet å bevilge penger slik at regaliene kunne få den plass de fortjener. I mai 2005 la daværende statsråd Valgerd Svarstad Haugland ned grunnsteinen til det nye publikumsbygget. Den 22. juni 2006 vil kong Harald åpne den Side 9 Kongeriget Norges Regalier Fra Harald Steiros samling
nye utstillingen i Trondheim. Mange har sett riksregaliene mens de var stilt ut i Domkirken. Nå etableres det en permanent utstilling i Erkebispegården, der siktemålet er å presentere regaliene i en større sammenheng sammen med deler av det norske kroningsutstyret. Det siste har ikke vært vist tidligere. I tillegg lages det en Jubileumsutstilling til minne om kroningen i 1906 og signingene i 1958 og 1991. Riksregaliene har vært samlet i kirken siden 1988, mens resten av kroningsutstyret har vært andre steder. Både Kongehuset, Forsvarsmuséet og Sverresborg Folkemuseum har skjenket deler av samlingen til det nye muséet. Muséet ønsket også kongestolene, men disse sto på Stiftsgården (kongeboligen) i Trondheim, og har kun vært fraktet til Domkirken i forbindelse med kroning og signing. Først i oktober 2005 kom man til enighet om hvor disse stolene skal befinne seg, og stolene vil også bli flyttet til det nye muséet. Kilder: Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider: Riksregalieutstillingen i Erkebispegården Den norske regjering: Haakon 7 utgitt til 75-årsdagen 3. august 1947 Trygve Ramberg: Med folket Historien om vårt kongehus. Trondheim Bys Historie, bind IV Norges Lover: Kongeriget Norges Grundlov Stortingets nettutstilling: http://www.stortinget1905.no/ Kongehusets egne hjemmesider: http://www.kongehuset.no/ NRK hjemmeside: http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/kongehuset/ Dagbladet nettutgave 18.05.05: Tviholder på kongestolene http://www.dagbladet.no/magasinet Kongekronen Dronningkronen Side 10
SPESIALREGLEMENT FOR DEN NASJONALE FRIMERKEUTSTILLINGEN NORFILEX 06 1 Den nasjonale frimerkeutstillingen NORFILEX 06 arrangeres av Nordenfjeldske Filatelistforening på vegne av Norsk Filatelistforbund. Utstillingen finner sted den 13. - 15. oktober 2006 i Hall C i Trondheim Spektrums lokaler i Trondheim. 2 For utstillingen gjelder Norsk Filatelistforbunds utstillingsreglement og dette spesialreglement. 3 Utstillere i konkurranseklassene skal være hovedmedlem av en forbundsklubb, en NFU-klubb, direkte medlem av NF eller NFU, eller medlem av Nordenfjeldske Filatelistforenings vennskapsklubb i Sverige, Östersunds Filateli- och Vykortsförening. 4 Utstillingen har følgende klasseinndeling: A. UTENFOR KONKURRANSE a. Spesielt innbudte eksponat b. Jurymedlemmers eksponat c. Eksponat som utstillingskomiteen eller juryen setter utenfor konkurranse. Eksponat utenfor konkurranse kan tildeles inntil ti rammer. Utstillingskomiteéen kan redusere det tildelte antall rammer i klasser utenfor konkurranse hvis dette skulle vise seg nødvendig. B. NORSK FILATELISTFORBUNDS MESTERKLASSE Eksponat som i løpet av de siste ti år, - dog før l. august 2006 -, har oppnådd gull 3 ganger på nasjonal utstilling og/eller en gang gull eller høyere på nordisk/internasjonal utstilling, kan ikke delta i vanlige konkurranseklasser. Slike eksponat kan bare delta i mesterklassen. I denne klasse kan det stilles ut inntil ti rammer. Eksponat som i løpet av de siste ti år har vunnet Norsk Filatelistforbunds mesterklasse, kan ikke delta i mesterklassen. C. VANLIGE KONKURRANSEKLASSER Eksponat kan delta i følgende klasser: l. Tradisjonell filateli 2. Helsaker 3. Luftpost 4. Posthistorie 5. Motiv 6. Stempelmerker 7. Åpen klasse 8. Én-rammes eksponat Side 12
9. Ungdomsklasser a. Utstillere til og med 15 år b. Utstillere fra 16 til og med 18 år c. Utstillere fra 19 til og med 21 år. Alder regnes pr. 01.01.2006 10. Litteraturklasse I denne klasse kan påmeldes filatelistisk litteratur. Håndbøker og spesialstudier skal være utgitt etter 01.01.2001, øvrig litteratur etter 01.01.2004. I vanlige konkurranseklasser kan det stilles ut fra fire til ti rammer, med unntak av klassene C7, C8 og C9. I klasse C7 kan det stilles ut fra tre til ti rammer. I klasse C8 skal eksponatene bestå av én ramme. Eksponat i klasse C9a kan ha fra to til fire rammer, i klasse C9b fra tre til fem, i klasse C9c fra fire til fem. For deltagelse i vanlige konkurranseklasser kreves at eksponatet tidligere på regional utstilling eller klubbutstilling/klubbkonkurranse med godkjent bedømmelse, skal ha oppnådd minst sølvmedalje (for ungdomseksponat minst bronsemedalje). Utstillingskomitéen kan dispensere fra dette kravet etter innstilling fra utstillerens klubb. Det stilles ingen krav til tidligere premiering i litteraturklassen eller klassen for én-rammes eksponat. Eksponat i klasse B og C1 til og med C9 skal ha vært utstillers eiendom i minst ett år. Utstillere kan delta under psevdonym, men navn og adresse må være kjent av jury og utstillingskomité. 5 Utstillingsrammene er av type Stockholmia som gir plass til 16 ark i format A4. Det maksimale antall rammer på utstillingen er 600. 6 Juryen oppnevnes av Norsk Filatelistforbunds styre i samsvar med gjeldende reglement. Eksponatene vil bli bedømt etter gjeldende regler og med bruk av bedømmelsesskjema. Utstilleren får kopi av skjemaet. 7 Utstillere i klasse utenfor konkurranse tildeles forgylt medalje eller tilsvarende. I Norsk Filatelistforbunds mesterklasse tildeles vinneren Norsk Filatelistforbunds ærespris, mens de øvrige tildeles utstillingens høyeste medalje. 8 I vanlige konkurranseklasser disponerer juryen medaljer/premier som svarer til: Gull Stor forgylt sølv (stor vermeil) Forgylt sølv (vermeil) Stor Sølv Sølv Forsølvet bronse Bronse Samtlige utstilte eksponat tildeles også diplom. Ærespriser og hederspriser stilles til juryens disposisjon. I ungdomsklassen er forgylt sølv (vermeil) høyeste medaljevalør. Side 13
9 Foreløpig påmelding fra utstilleren skjer på eget skjema som må være sendt inn til utstillingskomitéen senest 1. april 2006. Det skal fylles ut ett skjema for hvert eksponat. For alle typer samlinger skal skjemaet være vedlagt kopi av eksponatets plan. Endelig påmeldingsskjema med oppgave over antall tildelte rammer blir tilsendt utstilleren og må være returnert til utstillingskomitéen senest 1. juni 2006. Alle ark i eksponatene skal være beskyttet i plastlommer, og de skal nummereres. Litteratureksponat skal være utstillingskomitéen i hende senest l. august 2006. Det skal sendes inn to eksemplar av hvert litteratureksponat. Disse tilfaller arrangørklubben etter utstillingen. For hvert eksponat i de konkurrerende klasser (B og C) oppkreves et gebyr som er på kr. 200 pr. ramme for eksponat med fem eller flere rammer og på kr. 250 pr. ramme for eksponat med færre enn fem rammer. I litteraturklassen er gebyret kr. 250 pr. eksponat. Eksponat i ungdomsklassene samt innbudte eksponat er fritatt for gebyr. Eksponatene må være utstillingskomitéen i hende senest den 5. oktober 2006. Utstillere som selv ønsker å montere sine eksponat vil få anledning til å gjøre dette før utstillingen åpner, i henhold til nærmere informasjon fra utstillingskomiteéen. 10 Utstillingskomitéen vil sørge for vakthold under utstillingen og vil etter beste evne ta de nødvendige forholdsregler for beskyttelse av eksponatene så lenge disse er i komitéens varetekt. Utstillerne må imidlertid selv sørge for forsikring av sine eksponat. Utstillingskomitéen, Nordenfjeldske Filatelistforening, Norsk Filatelistforbund, frivillige og ansatte funksjonærer og hjelpere fraskriver seg ethvert ansvar for eksponat eller individuelle objekter som måtte komme bort eller bli ødelagt mens de er i utstillingskomitéens varetekt. 11 Utstillere som selv ønsker å demontere sine eksponat, kan gjøre dette etter at utstillingen stenger søndag 15. oktober 2006. 12 Undertegnelse av påmeldingsskjemaet betraktes som utstillerens godkjennelse av de bestemmelser som gjelder for NORFILEX 06 i henhold til Norsk Filatelistforbunds utstillingsreglement og dette spesialreglement. 13 Utstillingens adresse er: NORFILEX 06 v/nordenfjeldske Filatelistforening, Postboks 690, 7407 Trondheim. Side 14
Side 15