I standard Del 3 - versjon 3.2 1 Produkt : N250 VEGNETT tatens kartverk
I standard Del 3 - versjon 3.2 2 Produkt : N250 VEGNETT - Historikk og status 1 Historikk og status pesifikasjon av N250 VEGNETT var ny i versjon 3.1 av I. Kapittel Utført av: Grunnlag for endringen: Versjon 3.1 1999-07-01 Arbeidsgruppe Kartverket og Vegdirektoratet. Arbeidsgruppe 7a 3.2 2000-06-01 I sekretariatet Versjon og overskrift endret Ansvarlig: I-sekretariatet tatens kartverk IT-tjenesten Tlf. 32 11 81 00 1.1 Endringslogg fra I-versjon 3.1 faglige endringer. verskriften er endret til Produkt. 2 tatens kartverk
I standard Del 3 - versjon 3.2 3 Produkt : N250 VEGNETT - Innledning 2 Innledning 2.1 pesifikasjonen omfatter Beskrivelsen omfatter spesifikasjonen til den landsomfattende vegbasen N250 KARTDATA. Vegbasen skal omfatte alle europa-, riks-, og fylkesveger, de viktigste kommunale-, og noen skogsbil- og privatveger, alle bilferjestrekninger samt enkelte objekter som er relatert til disse. N250 Vegnett representerer en forenkling eller generalisering av VBAE. Rundkjøringer, fiktive lenker er fjernet, Enkelte ramper i kryss, kortere kommunale- skogs- og private veger kan også være fjernet. 2.2 Formål N250 VEGNETT skal i hovedsak benyttes til kartproduksjon; både rene vegkart som fremstiller veger med riktig vegkategori (vegtype) og vegnummer, men også for temakart for oversiktsformål med informasjon om framkommelighet og vegstandard på vegnettet etter ulike kriterier. For dette formålet er det nødvendig å kunne koble basen med tatens vegvesens Vegdatabank (VDB) via vegreferanse gitt i. Herfra kan det hentes informasjon om ulike standardklasser på riks- og fylkesvegnettet. De mest aktuelle tema for kartpresentasjon vil være f. eks: Tillatt akseltrykk Tillatt vogntoglengde Vegbredde Vegdekke Nedsatt fartsgrense Geometrisk hastighetsstandard Høyde i tunneler og underganger Trafikkbelastning Ulykkesbelastning Vinterstengte veger N250 VEGNETT består av generalisert senterlinje veg, og er strukturert som veglenker VLENKE i henhold til spesifikasjonen for VBAE. I flerplankryss er vegsystemet forenklet framstilt. Ramper og kortere armer kan være utelatt. Forenkling kan også skje i byområder. For fullgod kvalitet er kravet til nøyaktighet 50 meter som middelfeil. Vegen registreres normalt i bare to dimensjoner (nord, øst). Basen skal holdes årlig ajour ved hjelp av generaliserte data fra ajourført VBAE. Det skal etableres og vedlikeholdes kobling mot tatens vegvesens Vegdatabank. N250 VEGNETT skal ikke inneholde egenskapsopplysninger fra de angitte registre, men kobles ved behov. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger tatens kartverk 3
I standard Del 3 - versjon 3.2 4 Produkt : N250 VEGNETT - Innledning N250 VEGNETT skal tilfredsstille behovet for komplett generalisert overordnet vegnett, strukturert i samsvar med kravspesifikasjon til GDFnivå 2. 4 tatens kartverk
I standard Del 3 - versjon 3.2 5 Produkt : N250 VEGNETT - Definisjoner og presiseringer av begrep 3 Definisjoner og presiseringer av begrep Veg er generalisert senterlinje for hovedvegnettet, tilpasset kartografiske spesifikasjoner for de øvrige tema i N250 KARTDATA. Tvangspunkt for hovedvegens referanse kan legges inn i et vegkryss med kjent meterverdi. Dette innebærer at den inngitte vegreferanse med meterverdi fryses til dette punktet. Mellom to tvangspunkter eller start/slutt veg, deles vegen inn i veglenker ved skifte i hovedparsell, brudd i kilometreringen, vegreferanse gyldig fra dato, kommune. Meterverdier beregnes innenfor en VLENKE ved å interpolere avstand. Tvangspunktet beholder også sin faste koordinater X og Y under den kartografiske tilpasning til andre tema i N250 KARTDATA, og ved overføring mellom kartbaser på ulike detaljeringsnivå, som VBAE, N50, N250 o.a. Tvangspunktet er kodet med..ptema 7025. I vegkryss konnekteres/splittes senterlinje veg med annen senterlinje veg. Her -, som ved alle andre i spilltingspunkter mellom flere lenker/objekter dannes knutepunkt (...KP 1). Rundkjøring registreres som et knutepunkt og tvangspunkt i rundkjøringens sentrum med en midlere meterverdi for den gjennomløpende vegen gjennom rundkjøringen. Rundkjøring gis eget..ptema 7018. Generalisering av vegkryss til node vises i eget eksempel. Bruer og tunneler er egenskapsdata som er stedfestet i VDB. De skal skilles ut som særskilt VLENKE med eget MEDIUM mellom 2 noder for start/slutt bru/tunnel når lengden er større enn 50 meter. Veger som ender utenom kryss med andre veger (vegobjekter) i dette datagrunnlaget, merkes med spesielt knutepunkt (...KP 999, lovlig løs ende ). Ferdig N250 VEGNETT skal kun ha to KP-verdier: KP 1 eller KP 999. Veglenke er minste vegenhet i N250 VEGNETT, og avgrenses av følgende: Vegkryss Endring av fysisk beskaffenhet (f.eks. bru, tunnel, vegoverbygg, ferje) Kommunedelepunkt Endring av vegkategori eller vegstatus Endring av vegnummer eller hovedparsell Kilometerbrudd eller brudd i vegidentens fra dato Endring i dato for digital redigering Tvangspunkt Bom (vinterstengte veger, betalingsbommer) Vegident er koblingsnøkkelen til tatens vegvesens VDB. Vegidenten består av fylke/kommunenummer, vegkategori (riksveg, fylkesveg, skogbruksveg, kommuneveg, privatveg osv.), vegstatus, vegnummer, hovedparsellnummer, fra-meter innen parsellen og til-meter innen parsellen. I tillegg inneholder vegidenten opplysning om gyldig fra-dato for denne veglenken. tatens kartverk 5
I standard Del 3 - versjon 3.2 6 Produkt : N250 VEGNETT - Definisjoner og presiseringer av begrep Vegidenten angis samlet med I-betegnelsen. 6 tatens kartverk
I standard Del 3 - versjon 3.2 7 Produkt : N250 VEGNETT - Datamodell 4 Datamodell De to supertypene i modellen, Veglenkesenterlinje og Punktobjekt, er abstrakte supertyper, dvs. at de aldri forekommer som sådan, men bare som en av de konkrete subtypene. Disse supertypene er lagt til her for å forenkle eller generalisere tegning av relasjonene. Relasjonene i modellen er implementert i I-kode ved at det dannes knutepunkt mellom koordinater i I-gruppene som representerer objektene, dvs. en geometrisk kobling. De er foreløpig ikke implementert direkte ved referanse til serienummer på I-grupper eller objektnøkkel/identifikator. Kardinaliteten (antall av hver objekttype som kan/må inngå i en relasjon) er noen steder innskrenket til maksimalt to. Dette er vist ved et 2-tall lagt inntil mange -tegnet. e f.eks. at senterlinje vanlig veg, bru, tunnel eller vegoverbygg kan ha minimum 0 tvangspunkt (kan altså være foruten tvangspunkt) og maksimalt ha to tvangspunkt. tatens kartverk 7
I standard Del 3 - versjon 3.2 8 Produkt : N250 VEGNETT - I Basisnavndefinisjoner 5 I Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle I-basisnavn som er spesielle for N250 VEGNETT og som ikke finnes i den generelle I-beskrivelsen. 5.1 VLENKE N250-veglenkene kobles til tatens vegvesens Vegdatabank - VDB gjennom vegidenten. Vegidenten angis med I-navnet. Det legges opp til tilsvarende identifisering av øvrige veger representert i N250 VEGNETT. Dette fordi egenskaper langs vegen er lettere å stedfeste og forvalte på denne måten. Beskrivelsen er derfor tilrettelagt også for identifikasjon av kommunale og private veger. Vegidenten angis med fylke/kommunenummer, vegkategori, vegstatus, vegnummer, hovedparsell, fra-dato og en meterangivelse som forteller hvilken strekning på hovedparsellen som veglenken dekker. trekningen angis i meter-fra og meter-til. Det er (kilo)meterverdier fra VDB, og ikke beregnede meterverdier fra koordinatlenker som legges i vegidenten på riks og fylkesvegnettet. For hele vegnettet benyttes fylkesnummeret som første del av vegidenten. Entydige identifikatorer på veglenkene (VLENKEID) kan brukes til knute- /lenkebaserte systemer. Definisjon Kodeverdi Forklaring.DEF...VNR...VEGTYPE T1...VEGTATU T1...VEGNUMMER H5...VPA...HVEDPARELL H3...METER-FRA H5...METER-TIL H5.ID H10...VFRADAT DAT Formatert:...VNR T1 T1 H5...VPA H3 H5 H5.ID H10...VFRADAT DAT E,R,F,K,,P V,W,K,,A 1-99999 1-999 99999 Vegtype (europa-, riks-, fylke etc) Vegstatus (eksisterende veg etc) Vegnummer Hovedparsellnummer Meter hvor starter Meter hvor slutter Entydig nummer, opsjon fra når vegidenten på veglenken er gyldig Dette er slik skal formateres på I-fila om en følge av vegidentens meterangivelse, må alle veglenker ha en definert retning. Med retning menes koordinatenes registreringsrekkefølge. Retningen er definert til kilometreringsretningen, og en kan derfor ikke snu retningen på veglenkene. I enkelte knutepunkt er koordinater og meterverdier "frosset". Dette er angitt ved å danne knutepunkt mellom enden av veglenken og et punkt med egenskapen..ptema 7025 (Tvangspunkt). 8 tatens kartverk
I standard Del 3 - versjon 3.2 9 Produkt : N250 VEGNETT - I Basisnavndefinisjoner 5.2 VVER Definisjon Kodeverdi Forklaring...VEGTYPE T1 E Europaveg R Riksveg F Fylkesveg K Kommunal veg kogbruks veg (privat) P Annen privat veg...vegtatu T1 V Eksisterende veg A Fremtidig anlegg, ikke vedtatt B Fremtidig anlegg, vedtatt K Eksisterende ferjekaier C Vedtatte ferjekaier D Planlagte ferjekaier Eksisterende ferjesamband E Vedtatt ferjesamband F Planlagte ferjesamband I Tidligere veg M Møte- og rasteplasser G Veggrunn, ikke trafikkformål T Veger med midlertidig status Vegnettsversjonen er definert ved et versjonsnavn og en siste gyldig-fradato slik: Definisjon.DEF..VVER...VVERNAVN T16...VVERDAT H8 Forklaring Navn på versjonen iste dato i veglenkefil Eksempel:..VVER 1991HØT 19910930 VVER er informasjon som skal ligge i I-hode. tatens kartverk 9
I standard Del 3 - versjon 3.2 10 Produkt : N250 VEGNETT - bjektbeskrivelse 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene L_vanlig_veg: enterlinje på veg som er kjørbar med personbil. Dersom den ikke er en del av et overordnet nettverk, men mindre viktig blindveg skal lengden være mer enn 500 meter. Unntak fra dette er europa-, riks- og fylkesveger. Ramper kan være med selv om lengden er kortere L_bru: enterlinje veg med egenskap bru oppstår der hvor senterlinja går over sjø/vann, annen kjørbar veg eller over elv/terreng i en lengde av mer enn 50 meter L_tunnel: enterlinje veg med egenskap tunnel oppstår der hvor senterlinja går under bakken. Egenskap tunnel kodes når lengde er mer enn 50 meter. L_vegoverbygg: enterlinje veg med egenskap vegoverbygg oppstår der hvor senterlinja går inn i en overbygning beregnet for snøbeskyttelse. kal være med når lengde er større enn 50 meter. Bilferjestrekning: Ferjestrekning som er trafikkert av bilferjer og som inngår som en del av områdets samferdselsnett. Gjelder også internasjonale bilferjer. Ferjekai: Ferjelemmen på en bilferjekai hvor ferjestrekningen er en del av N250 VEGNETT. Tvangspunkt: Punkt som markerer at kilometreringen og koordinaten låses fast, og innebærer at den inngitte meterverdi fryses til dette punktet. Tvangspunktet må ligge i en node, f. eks. vegkryss og ikke inne på en lenke. Kommunedele: Punktet der senterlinje veg krysser kommunegrense. Bom: Bommer, permanent eller periodisk stengt; låst når vegen er stengt. Betalingsbommer 10 tatens kartverk
I standard Del 3 - versjon 3.2 11 Produkt : N250 VEGNETT - bjektbeskrivelse 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan vegene blir kodet i I. bjektnavn L_vanlig_veg L_bru L_tunnel L_vegoverbygg Bilferjestrekning Grafisk element KURVE BJTYPE LTEMA KMM DAT VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER VPA HVEDPARELL METER-FRA METER-TIL VLENKEID VFRADAT I-navn I-verdi td./ opsj. KURVE BJTYPE LTEMA MEDIUM KURVE BJTYPE LTEMA MEDIUM KURVE BJTYPE LTEMA MEDIUM KURVE BJTYPE LTEMA KMM DAT VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER VPA HVEDPARELL METER-FRA METER-TIL VLENKEID VFRADAT L_vanlig_veg 7001 0101-2050 E,R,F,K,P. V,W,A,M,T 1-99999 1-999 9999 L_bru 7001 L L_tunnel 7001 U L_vegoverbygg 7001 B Bilfergestrekning 7201 0101-2050 E,R,F,K,P 1-99999 1-999 9999 Merknad Øvrige Inavn og verdier er det samme som for senterlinje vanlig veg Øvrige Inavn og verdier er det samme som for senterlinje vanlig veg Øvrige Inavn og verdier er det samme som for senterlinje vanlig veg tatens kartverk 11
I standard Del 3 - versjon 3.2 12 Produkt : N250 VEGNETT - bjektbeskrivelse bjektnavn Grafisk element Bom PUNKT BJTYPE PTEMA KMM DAT VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER VPA HVEDPARELL METER-FRA METER-TIL VFRADAT I-navn I-verdi td./ opsj. Bom 7604 0101-2050 E,R,F,K,P 1-99999 1-999 Ferjekai PUNKT BJTYPE PTEMA KMM DAT VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER VPA HVEDPARELL METER-FRA METER-TIL VFRADAT Ferjekai 6601 0101-2050 E,R,F,K,P K 1-99999 1-999 Tvangspunkt PUNKT BJTYPE Tvangspunkt PTEMA 7025 KMM 0101-2050 DAT VLENKE VNR VEGTYPE E,R,F,K,P VEGTATU V,W,A,M,T VEGNUMMER 1-99999 VPA HVEDPARELL 1-999 METER-FRA METER-TIL VFRADAT Kommunedele PUNKT BJTYPE PTEMA KMM KMM DAT Kommunedele 7026 0101-2050 0101-2050 () () () () () () Merknad 12 tatens kartverk
I standard Del 3 - versjon 3.2 13 Produkt : N250 VEGNETT - bjektbeskrivelse 6.3 I-gruppe definisjoner Nedenfor følger en definsjon på en veglenke. Veglenke på europaveg.kurve <serienummer>:..bjtype L_vanlig_veg..LTEMA 7001..KMM <kommnr>..dat < dato>...vnr <vtyp> <vstat> <vegnr>...vpa <hparsell> <mfra> <mtil>.id <idnummer>...vfradat <dato> <nord> <øst>...kp 1 <nord> <øst> <nord> <øst> <nord> <øst>...kp 1.PUNKT <serienummer>:..bjtype Tvangspunkt..PTEMA 7025..KMM <kommnr>..dat < dato>...vnr <vtyp> <vstat> <vegnr>...vpa <hparsell> <mfra> <mtil>...vfradat <dato> <nord> <øst>...kp 1 Kommentar Leveres som opsjon, i tilfeller hvor den finnes Tvangspunkt, må ikke endres tatens kartverk 13
I standard Del 3 - versjon 3.2 14 Produkt : N250 VEGNETT - bjektbeskrivelse 6.4 Eksempler Eksempel 1: insenkrysset i slo representert fra VBAE og fra N250 VEGNETT. I VBAE er krysset representert som et tre plans kryss med ramper og rundkjøring. N250 VEGNETT er en svært generalisert utgave av vegnettet. Dersom rampesystemet har stor utstrekning vil disse kunne være representert. VBAE N250 VEGNETT 14 tatens kartverk
I standard Del 3 - versjon 3.2 15 Produkt : N250 VEGNETT - bjektbeskrivelse Eksempel 2: I-representasjon av N250 VEGNETT: Nedenfor følger en generalisert beskrivelse av alle veglenkene i figuren over. iden det ikke er noen bru, tunnel eller vegoverbygg i figuren, finnes ikke basiselementet MEDIUM i I-beskrivelsen. I produksjonsfasen er det aktuelt å benytte forenklet vegident for å klassifisere vegene uten å identifisere dem, slik:...vnr E V Veglenke A:.KURVE 1:..LTEMA 7001..KMM 0301..GATE 17749..DAT 19910505...VNR R V 4...VPA 01 940 1320...VFRADAT 19820101 111111 11111...KP 1... 222222 22222...KP 1 Veglenke C:.KURVE 7:..LTEMA 7001..KMM 0301..GATE 18725..DAT 19910505...VNR K V 18725...VPA 01 0 450 333333 33333...KP 1... 777777 77777...KP 1 Veglenke B:.KURVE 2:..LTEMA 7001..KMM 0301..GATE 17749..DAT 19910505...VNR R V 4...VPA 01 1320 1970...VFRADAT 19820101 222222 22222...KP 1... 333333 33333...KP 1 Veglenke D:.KURVE 8:..LTEMA 7001..KMM 0301..GATE 18725..DAT 19910505...VNR K V 18725...VPA 01 450 1300 777777 77777...KP 1......KP 999 tatens kartverk 15
I standard Del 3 - versjon 3.2 16 Produkt : N250 VEGNETT - bjektbeskrivelse Veglenke E:.KURVE 9:..LTEMA 7001..KMM 0301..DAT 19910505...VNR V 610...VPA 02 0 1420 777777 77777...KP 1......KP 999 6.5 Kobling av N250 VEGNETT med egenskapsdata N250 VEGNETT inneholder i utgangspunktet ikke egenskapsdata. Disse data kan kobles til vegnettet ved behov. Denne koblingen skjer på tilsvarende måte som for VBAE. I produktspesifikasjonene for Veg- og trafikkdata er dette utførlig behandlet. Nedenfor angis kun prinsipper. 6.5.1 Kobling N250 VEGNETT - Vegdatabanken Forutsetningsvis ligger VDBs fagdata og N250 VEGNETT i ulike datasystemer, men med felles koblingsnøkkel. Fagdata fra VDB oppgis som egenskaper for enkelte strekninger. Koblingsfunksjonen mellom VDB og N250 VEGNETT må ta hensyn til avstandsproblematikken. Dette gjør at koblingen mellom disse baser bare bør utføres av "autoriserte" programmoduler. Etter at veglenker er påført f. eks. tillatt hastighet, vil opprinnelige veglenker kunne bli splittet der tillatt hastighet endres, og en vil få en resultatfil som gjelder for produktet tillatt hastighet (fartsgrenser). Dette kan illustreres slik: VDB KBLING N250 VEGNETT REULTAT 16 tatens kartverk