Varmtvannsberedere Effekt vv-beredere i forhold til NEK400? Nedstempling til 1,95kW. (se bilde). Hva syns DSB om dette? NEK NK64 satte en grense på 2kW for å ha noe å forholde seg til. Vi kunne ha sagt at VVB alltid skal ha fast tilkobling men komiteen valgte å vente med det. Er elementet under 2kW så gjelder ikke kravet om fast tilkobling. Slik må det dessverre være. 1
Varmtvannsberedere VVB med apparatkontakt. Standarden sier at det ikke er lov å ha apparatkontakt på en VVB. OSO sluttet å produsere VVB med apparatkontakt i februar 2011. DSB har kontaktet de antatt største norske VVB produsenten med tanke på å informere om bakgrunnen for kravet om fast tilkopling av VVB på 2000W og spørsmål om de bruker apparatkontakt. Samtidig har vi bedt om deres risikovurdering hvis de har produkter med 1995W for plugg tilkopling eller har solgt VVB med apparatkontakt. Særlig med tanke på de VVB med apparatkontakt som allerede er solgt vil vi vurdere dokumentasjonen vi har mottatt, se på hvilke tiltakt de har gjort og hvor godt disse har blitt gjennomført før vi evt vil gjøre noen vedtak. 2
Varmtvannsberedere - varmgang Til de DLE som har spurt har vi sagt at om de kommer over tanker med svidd eller deformert apparatkontakt kan de håndtere det på samme måte som om de kommer over en vanlig veggmontert stikk med de samme skadene. Altså avvik. Kommer de over tanker med apparatkontakter som er helt fine kan de ikke gjøre annet enn å informere om faren og oppfordre til å bytte tilkopling. OSO har ferdige sett for omgjøring fra apparatkontakt til fast ledning. Om det finnes et program for utbytting av apparatkontaktene i regi av OSO vites ikke enda. 3
Varmtvannsberedere - varmgang Nedmerking til 1995W DSB s forslag var å sette grensa på 1500W, nettopp for å slippe å havne i den situasjonen vi har kommet i nå men det synes ikke normkomiteen var noen god ide, så de justerte den til 2000W. I 60335 serien skal effektmerkingen være innenfor +/- noen %. Så å merke en tank med 1995W eller 1950W selv om elementet er 2000W er OK etter standarden. Jeg mener allikevel at om man under en boligkontroll kommer over en slik tank (i ny bolig) skal man kreve fast tilkopling. Er selve elementet merket med 1995W eller mindre kan vi ikke gjøre noe. 4
Varmtvannsberedere - varmgang Dette er et problem med eldre tanker og ledning som ikke tåler temperaturen. Bør nok bytte ledning om ikke så lenge. 5
Varmtvannsberedere - varmgang 6 Klipp fra www.oso.no
Varmtvannsberedere - varmgang OSO instruksjonsvideo på www.youtube.com Vist i 3 ganger hastighet 7
Varmtvannsberedere - varmgang Ja, ka ska me sei? Er det greit at far-i-stuen setter i gang med dette på et fuktig kjellergulv i en mørk krok? 8
Fel 36 veiledning: «elektrisk utstyr skal tilkobles og brukes slik fabrikantens anvisninger foreskriver» 9
Klipp fra norsk utgave av manualen 10
Klipp fra norsk utgave av manualen 11
Hva er PVS? Hva er VSB? Vet ikke, så vi går videre og ser at H07RN er et alternativ 12
Hva er VSB? «elektrisk utstyr skal tilkobles og brukes slik fabrikantens anvisninger foreskriver» Klipp fra finsk/svensk utgave av manualen 13
I brukermanualen til KIP er det beskrevet gummikabel H07RN-F Denne har et temperaturområde fra -25 C til 60 C (Teccon) Mens Nexans har tilsvarende med temperaturområde fra -30 C til 90 C Draka har tilsvarende med temperaturområde til max 60 C Mens NEK har tilsvarende med temperaturområde fra -25 C til 80 C 14
Dvs. at kun EN av disse produsentene har en kabel som tilfredsstiller temperaturkravet, noe som kanskje burde være redegjort for i montasjeanvisningen (temperaturbestandighet større enn 90 C). Utfordringen er at utstyr skal monteres i hht. produsentens anvisning, og det er MANGE i Norge som følger denne blindt uten tanke på dette. 15
NK-64 tolkning: Temperaturbestandighet tilførselskabel til badstuovn 6. desember 2006 ble problemstillingen knyttet til tilførselskabel til badstuovn i badstu, og gjorde følgende tolkning til NEK 400-7-703, avsnitt 703.52: NK64 erfarer at krav til temperaturbestandighet til ledningsføring i sone 1 og sone 3 i badstu som gitt i NEK 400-7-703, avsnitt 703.52 kan forstås dit hen at dette også gjelder for tilførselskabel til badstuovnen da denne er plassert i sone 1. Dette medfører ikke riktighet. Kravet i avsnitt 703.52 vedr. temperaturbestandighet for ledningsføring i sone 1 gjelder for annen ledningsføring enn til selve badstuovnen. Tilførselskabel til badstuovnen skal være i samsvar med produsentens anvisninger. Dog legger NK64 til grunn at det anvendes kabel med en temperaturbestandighet som er større enn 90 C, av hensyn til forventet omgivelsestemperatur og ønsket strømføringsevne for kabelen. 16
Altså: Tilførselskabel til badstuovnen skal være i samsvar med produsentens anvisninger. Dog legger NK64 til grunn at det anvendes kabel med en temperaturbestandighet som er større enn 90 C, av hensyn til forventet omgivelsestemperatur og ønsket strømføringsevne for kabelen. 17
Men det stopper ikke der Klipp fra norsk utgave av manualen 18
Altså: Elektriker monterer i hht. produsentens anvisninger Produsenten kjenner ikke til IT-nett, og i Europa er ikke jordfeilbryter påkrevet i TN-nett På IT-nett så er sikkerhetskravet at jordfeil på forbrukerkurser skal kobles ut innen 0,4 s (Tabell 41A i NEK 400) Feks. jordfeilbryter, elektrisk adskillelse og klasse II 19
Det er ikke ukjent at en badstuovn må brennes ren når den settes i drift første gang. NK64 har da uttalt at dette kan gjøres uten jordfeilbryter og under kontrollerte forhold når anlegget testes av installatør. Når anlegget settes i drift skal badstuovn ha foranstående jordfeilbryter som kobler ut inne 0,4 sekunder. Utløsestrøm på jordfeilbryter bestemmes av trafostørrelse (50kVA = 25mA utløsestrøm maks) (500kVA = 250 ma utløsestrøm maks) 20
Konklusjonen er at badstuovn kan brennes ren første gang uten bruk av jordfeilbryter Deretter «må» det installeres jordfeilbryter på kursen som løser ut innen 0,4 sekunder Produsent kan ikke angi krav som reduserer sikkerheten i installasjonen og distribusjonsnettet. Montasjeveiledningen skal sikre en sikker installasjon og bruk ikke redusere sikkerheten Ansvaret for at installasjonen også er sikker etter installasjon av badstuovnen ligger til installatøren 21
Halogenbelysning Bildene av dør under halogenlampe er klassisk Prosjekterende / installatør har ikke forstått sitt ansvar Det er ikke usannsynlig at dørblad blir stående under lampe Enten skal det være 0,5 m avstand til lampe og brennbart eller at produsenten oppgir min avstand på merking 22
Halogenbelysning I nyere 2010 utgaven er 0,5 m erstattet av merking på produkt Grunnen er at det nå kommer mye nytt utstyr på markedet og at avstandskravet derfor er avhengig av type lyskilde (LED, lysstoffrør osv) Installatør skal følge dette ved installasjon hvilket ikke er gjort i dette eksempelet Her har man ikke fulgt Tabell 51A i NEK 400 23
Downlights Eksempel ny enebolig: 56 av 142 lamper montert for nær brennbart 24
Downlights Skåret ut i treverket for plass til lampe Fare for brann på ett eller annet tidspunkt? 25