TS Katalog 2010/2011 Overspennings- og lynvernsystemer
elkommen til kundeservice Servicetelefon: 64802220 Telefaks for forespørsler: 64802249 Telefaks for ordrer: 64802249 -post: bestilling@obo-bettermann.no Internett: www.obo.bettermann.no enytt din direktelinje til OOs kundeservice! år kundetelefon 64802220 er åpen hver dag fra kl. 08.00 til 16.00 for alle spørsmål vedrørende OOs sortiment for elektroinstallasjonsområdet. år nystrukturerte kundeservice gir deg et komplett kundestøttetilbud: Kompetente folk å snakke med fra din region All informasjon om OOs produktsortiment Sakkyndig rådgivning om spesielle bruksområder Hurtig og direkte tilgang til alle tekniske data for OOs produkter også når det gjelder nærhet til kunden, ønsker vi å være best! 2 OO TS
Innhold Planleggingshjelpemidler 5 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type 1 117 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type 1+2 127 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type 2 151 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type 2+3 175 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type 3 187 Overspenningsvern solecelleanlegg 199 Data- og informasjonsteknikk 213 eskyttelses- og galvanisk skille 249 Måle- og testsystemer 253 Potensialutjevningssystemer 257 Jordingssystemer 269 Fanginnretnings- og avledningssystemer 287 Fortegnelser 337 TS OO 3
Planleggingshjelp generelt OOs TS-seminarer: Førstehåndskunnskap Med sitt innholdsrike kurs- og seminartilbud innen overspennings- og lynvernsystemer gir OO brukerne førstehånds fagkunnskap. I tillegg til teoretisk kunnskap omfatter også kurstilbudet de daglige, praktiske arbeidsoppgavene. Ikke minst legger vi også stor vekt på konkrete bruksog beregningseksempler. Anbudstekster, produktinformasjon FD og datablader i gjør livet enklere for deg: årt store utvalg av praktisk dokumentasjon hjelper deg for eksemplel effektivt allerede i planleggings- og budsjetteringsfasen. Du finner blant annet: Anbudstekster Produktinformasjon Faktaark Datablader FD Disse dokumentene blir fortløpende oppdatert, og kan lastes ned gratis på www.obo-bettermann.no Anbudstekster på internett finner du på www.ausschreiben.de Mer enn 10.000 dokumenter fra områdene KTS, SS, TS, LFS, S og UFS er tilgjengelige for gratis nedlasting. Regelmessige oppdateringer og utvidelser gjør at du alltid har et komplett overblikk over OO-produktene. Dokumentene er tilgjengelige i alle vanlige filformater (PDF, DOC, A, HTML, TXT, XML, ÖNORM). www.ausschreiben.de 4 OO TS
Innhold planleggingshjelpemidler runnprinsipper overspenningsvern 6 Overspenningsvern energiteknikk 19 Overspenningsvern solecelleanlegg 27 Overspenningsvern, data- og informasjonsteknikk 39 eskyttelses- og galvanisk skille 59 Måle- og testsystemer 63 Potensialutjevningssystemer 67 Jordingssystemer 71 Fanginnretnings- og avledningssystemer 77 Øvrige opplysninger 108 TS OO 5
Planleggingshjelp generelt Liten årsak, stor virkning: Skader fra overspenninger åde på jobben og hjemme - vi blir stadig mer avhengige av elektrisk og elektronisk utstyr. Datanettene i bedriftene og offentlige institusjoner som sykehus og brannvesen er avgjørende for dagens, den bokstavelig talt livsviktige datakommunikasjonen. Følsomme data, f.eks. i banker og medier, har behov for driftssikker og trygg dataoverføring. De farene som truer disse systemene, begrenser seg ikke til direkte lynnedslag. Det er i dag mye vanligere at elektroniske hjelpemidler blir skadet av overspenninger, der årsakene kan være fjerne atmosfæriske utladninger eller koblingsprosesser i store elektriske anlegg.derfor er det nå satt krav i NK 400: 2010 Også i tordenvær blir det frigjort kortvarige men store energimengder. Disse spenningstoppene kan trenge inn i en bygning gjennom alle typer forbindelser som leder elektrisk strøm, og forårsake enorme skader. 6 OO TS
Planleggingshjelp generelt Hvilke følger har skader fra overspenning for dagliglivet? Det mest vanlige er at elektrisk og elektronisk utstyr blir ødelagt. Hjemme er dette hovedsaklig: T/videospiller/musikkanlegg Telefonanlegg Datamaskiner, stereoanlegg Kjøkkenutstyr, hvitevarer Overvåkningssystemer rannvarsling are det at disse systemene slutter å virke eller blir ødelagt, kan være svært kostbart. Men hva med senskader : Datautstyr (tap av data) arme-/varmtvannssystemer Heis-, garasjedør- og sjalusidrivverk Utløsning/ødeleggelse av brann-/innbruddsalarmer (hva koster en feilutrykning?) I kontorbygninger er dette livsviktige spørsmål, for: Kan virksomheten i selskapet opprettholdes uten nevneverdige problemer uten sentraldatamaskin eller server? r alle viktige data blitt sikkerhetskopiert i tide? oksende skadebeløp De siste statistikkene og anslagene fra forsikringsselskapene sier følgende: Størrelsen på skadene som følge av overspenning - uten indirekte kostnader - har grunnet den økte avhengigheten av elektronisk utstyr for lengst nådd skremmende høyder. Det er derfor ikke til å undre seg over at forsikringsselskapene stadig oftere gransker skadesakene sine og krever forholdsregler for beskyttelse mot overspenninger.nk 400 : 2010 ernetiltakene beskrives f.eks. i NK 400 : 2010 TS OO 7
Planleggingshjelp generelt Hvordan oppstår lynutladninger Dannelse av lynutladninger: 1 = ca. 6.000 m, ca. -30 C, 2 = ca. 15.000 m, ca. -70 C Utladningstyper 90 % av alle lynutladninger mellom en sky og jorden er negative skyjord-lyn. Lynet starter i et negativt ladningsområde i skyen og sprer seg til den positivt ladede grunnen. Andre utladninger er: negative jord-sky-lyn positive sky-jord-lyn positive jord-sky-lyn De aller fleste utladningene finner likevel sted inne i en sky eller mellom skyer. Hvordan oppstår lyn Når varme, fuktige luftmasser stiger, kondenseres luftfuktigheten. I høyden dannes det iskrystaller. Uværsfronter kan oppstå når skyene utvider seg i høyder på opptil 15 000 m. Sterke stigende luftbevegelser på opptil 100 km/t fører de lette iskrystallene opp i den øvre sonen og haglpartiklene ned i den nedre. Sammenstøt og friksjon fører til lyn. 8 OO TS
Negative og positive ladninger Undersøkelser har vist at haglkornene som faller (område varmere enn -15 C) har negative ladninger, mens iskrystallene som føres opp (område kaldere enn - 15 C) har positive ladninger. De lette iskrystallene føres opp til de øvre delene av skydekket av vinden, mens haglkornene faller ned til midten av skydekket. Skyen kan dermed deles inn i tre områder: Oppe: positivt ladet sone Midten: smal negativt ladet sone Nede: svakt positivt ladet sone Disse skillene i ladning fører til spenningsdannelse. Planleggingshjelp generelt Negative og positive ladninger: 1 = hagl, 2 = iskrystaller Fordeling av ladningen Typisk fordeling av ladningen: I øvre del positiv, i midten negativ og i nedre del svakt positiv. Nær grunnen er det positive ladninger igjen. Hvilken feltstyrke som er nødvendig for å utløse et lyn, er avhengig av luftens isolasjonsevne, men ligger mellom 0,5 og 10 k/cm. Ladningsfordeling: 1 = ca. 6.000 m, 2 = elektrisk felt TS OO 9
Planleggingshjelp generelt Hva er transient overspenning? Transiente overspenninger: 1 = spenningsfall/kortvarige avbrudd, 2 = harmoniske bølger grunnet langsomme og hurtige spenningsendringer, 3 = sporadiske spenningsøkninger, 4 = koblingsoverspenninger, 5 = lynoverspenninger Transiente overspenninger er kortvarige spenningstopper på noen mikrosekunder som kan ligge mange ganger over den nominelle nettspenningen. De største spenningstoppene i lavspenningsnettet kommer fra lynutladninger. Det høye energiinnholdet i lynoverspenningene ved direkte nedslag i det ytre lynavledersystemet eller i en lavspent luftledning vil oftest føre til total svikt i tilkoplet utstyr og skader på isolasjonen hvis det ikke er installert ett lyn- og overspenningsvern. Men også induserte spenningstopper i ledningsnettet kan nå mange ganger den nominelle driftsspenningenderfor er det krav om overspenningsvern i NK 400 : 2010 Også koblingsoverspenninger, som riktignok ikke fører til like høye spenningstopper som lynutladninger men til gjengjeld forekommer mye oftere, kan føre til akutt svikt i anleggene. Som regel genererer koblingsoverspenninger fra to til tre ganger driftsspenningen, lynoverspenninger kan på sin side nå 20 ganger merkespenningen og transportere høye energier. Ofte skjer systemsvikten først etter en viss tid, fordi de mindre overspenningene svekker de elektroniske komponentene gradvis. Avhengig av den presise årsaken og/eller nedslagsstedet for lynutladningen kreves det forskjellige vernetiltak: 10 OO TS
Hvilke pulsformer finnes? Planleggingshjelp generelt Pulstyper og deres egenskaper: gul = pulsform 1, direkte lynnedslag, 10/350 µs simulert lynpuls, rød = pulsform 2, fjernt lynnedslag eller koblingshendelse, 8/20 µs simulert lynpuls (overspenning) I tordenvær kan sterke lynstrømmer bevege seg mot jorden. Hvis en bygning med ytre lynvern blir truffet direkte, oppstår det et spenningsfall ved jordingsmotstanden til lynvernpotensialutligningen som representerer en overspenning mot de fjerne omgivelsene. Denne potensialhevingen er en trussel mot de elektriske systemene (f.eks. spenningsforsyning, telefonanlegg, kabelfjernsyn, styringssystemer osv.) som kan trenge inn i bygningen. Til testing av de forskjellige lyn- og overspenningsvernene er det definert egnede teststrømmer i de nasjonale og internasjonale standardene. Direkte lynnedslag: pulsform 1 Lynstrømmer ved direkte lynnedslag kan simuleres med en støtstrøm med bølgeformen 10/350 µs. Testlynstrømmen imiterer både den raske stigningen og det høye energiinnholdet til lynet slik det forekommer i naturen. Overspenningsvern av type 1 og komponenter i det ytre lynvernet testes med denne strømmen. Fjerne lynnedslag eller koplingshendelser: pulsform 2 Overspenningene fra fjerne lynnedslag og koplingsprosesser simuleres med testpulsen 8/20 µs. nerginnholdet i denne impulsen er tydelig lavere enn lynteststrømmen i støtstrømbølgen 10/350 µs. Overspenningsavledere av type 2 og type 3 blir utsatt for denne testpulsen. TS OO 11
Planleggingshjelp generelt Årsaker til lynstrømmer Direkte lynnedslag i en bygning ed direkte lynnedslag i det ytre lynvernanlegget eller i lynstrømledende jordete takmontert utstyr (f.eks. takantenne) kan lynenergien avledes trygt til jord. Men et lynvernanlegg alene strekker ikke til: På grunn av impedansen i jordingssystemet blir hele bygningens jordingssystem løftet til et høyt potensial. Denne potensialøkningen fører til at lynstrømmene blir fordelt over bygningens jordingssystem, samt over strømforsyningssystemene og dataledningene til nærliggende jordingssystemer (nabobygninger, lavspenningstransformator). Risikoverdi: opptil 200 ka (10/350) Direkte lynnedslag i en lavspennings luftledning t direkte lynnedslag i en lavspennings-luftledning eller dataledning kan føre til at høye strømmer ledes inn i en nærliggende bygning. Det elektriske anlegget i bygninger ved enden av lavspenningsluftledninger er særlig utsatt for risiko. Risikoverdi: opptil 100 ka (10/350) 12 OO TS
Årsaker til overspenninger Koblingsoverspenninger i lavspenningsnett Koblingsoverspenninger oppstår ved av- og på-slåing, kobling av induktive og kapasitative laster samt ved bryting av kortslutningsstrømmer. Særlig ved utkobling av produksjonsanlegg, belysningssystemer eller transformatorer kan det oppstå skader i elektrisk utstyr i nærheten. Planleggingshjelp generelt Risikoverdi: flere ka (8/20) Innkoblinger av overspenninger ved nært eller fjernt lynnedslag Selv om det er installert lynvernog overspenningsvernesystemer: ed et nært lynnedslag dannes også sterke elektromagnetiske felter som på sin side induserer høye spenningstopper i ledningssystemene. Innenfor en radius på 2 km fra nedslagspunktet kan det oppstå skader som følge av induktiv eller galvanisk kopling. Risikoverdi: flere ka (8/20) TS OO 13
Planleggingshjelp generelt Reduser overspenninger trinnvis med lynvernsoner Lynvernsone-konsept Også lynvernsonekonseptet som beskrives i den internasjonale standarden NK IC 62305-4 (DIN D 0185 del 4), har vist seg å være nyttig og effektivt. runnlaget for dette konseptet er prinsippet om å redusere overspenninger trinnvis til en ufarlig restspenning før den når komponentene som er utsatt for skader. tt middel for å oppnå dette er å dele hele installasjonen i en bygning inn i lynvernsoner (LPZ = Lightning Protection Zone). ed soneoverganger installeres en overspenningsavleder Lynvernsoner LPZ 0 A LPZ 0 LPZ 1 LPZ 2 LPZ 3 som fungerer som potensialutjevning, som må tilsvare den kravklassen som gjelder i hver sone. Ubeskyttet område utenfor bygningen. Direkte lynpåvirkning, ingen skjerming mot elektromagnetiske interferensimpulser, LMP (Lightning lectromagnetic Pulse). Område beskyttet av ytre lynvernanlegg. Ingen skjerming mot LMP. Område inne i bygningen. Små dellynenergier kan forekomme. Område inne i bygningen. Små overspenninger kan forekomme. Område inne i bygningen (kan også være metallkapslingen til et elektrisk apparat). Ingen interferens pga. LMP eller overspenninger. 14 OO TS
Soneoverganger og beskyttelsesenheter Fordelene ved lynvernsonekonseptet Færrest mulig innkoblinger i andre kabelsystemer ved at energirike og farlige lynstrømmer avledes direkte ved punktet der kablene går inn i bygningen. Forebygger interferens fra magnetiske felt. Økonomisk vernekonsept for nybygg, utbygging og rehabilitering som er enkelt å tilpasse til de individuelle behovene. Planleggingshjelp generelt Soneoverganger Type / klasser av overspenningsvern OOs overspenningsvern er iht. DIN N 61643-11 inndelt i tre typeklasser: Type 1, type 2 og type 3 (tidligere, C og D). Disse standardene definerer bygningsretningslinjer samt krav og tester for overspenningsvern til bruk i vekselstrømnett med merkespenning opp til 1000 og merkefrekvens mellom 50 og 60Hz. Denne inndelingen gjør det mulig å velge avleder på grunnlag av diverse kravspesifikasjoner når det gjelder brukssted, restspenning og strømbelastbarhet. Tabellen nedenfor gir en oversikt av soneovergangene. Den viser samtidig hvilke OOs overspenningsvern som kan fylle hvilken funksjon i energiforsyningsnettet. Soneovergang LPZ 0 til LPZ 1 Soneovergang LPZ 1 til LPZ 2 Soneovergang LPZ 2 til LPZ 3 eskyttelsesenhet for lynvernpotensialutjevning etter DIN D 0185-3 ved direkte eller nære lynnedslag. ern: Type 1 (klasse I, kravklasse ), f.eks. MC50- D Maks. restspenning iht. standard: 4 k Installeres f.eks. i hovedfordeler/ved bygningsinngang eskyttelsesenhet for overspenningsvern etter DIN D 0100-443 ved overspenninger som kommer inn via strømnettet som følge av fjerne lynnedslag eller koblingshendelser. ern: Type 2 (klasse II, kravklasse C), f.eks. 20-C Maks. restspenning iht. standard: 2,5 k Installeres f.eks. i strømfordeling, underfordeling eskyttelsesenhet, beregnet på overspenningsvern for flyttbart utstyr ved stikkontakter og strømforsyninger. ern: Type 3 (klasse III, kravklasse D), f.eks. FineController FC-D Maks. restspenning iht. standard: 1,5 k Installeres f.eks. ved apparatet som skal beskyttes TS OO 15
Planleggingshjelp generelt T - Testcenter für litzschutz, lektrotechnik und Tragsysteme Lynstrømtest T med omfattende oppgaver T Testsenter tilbød tidligere kun lynstrøm-, miljø- og elektriske tester, men har nå også utvidet tilbudet til å omfatte tester av kabelføringssystemer. Dermed måtte også navnets betydning endres. T stod tidligere for "litzschutzund M-Technologiezentrum". Fra 2009 står de tre bokstavene for "T Testcenter für litzschutz, lektrotechnik und Tragsysteme". Testgenerator for lynstrømtesting Testgeneratoren som ble planlagt i 1994 og ferdigstilt i 1996, gjør det mulig å gjennomføre lynstrømtester med opptil 200 ka. eneratoren ble planlagt og bygd i samarbeid med den tekniske høyskolen i Soest i Tyskland. Den ble så grundig og vitenskapelig planlagt at den i dag, 12 år senere, fungerer feilfritt og oppfyller alle standardkrav. Testing av produkter fra produktenheten TS står for hovedbelastningen av testgeneratoren. Det gjennomføres tester på nyutviklede produkter, modifikasjoner på eksisterende OO-produkter og sammenlignende tester av konkurrerende produkter. Som eksempler kan vi nevne lynvernkomponenter, utstyr for overspenningsvern og lynavledere. Tester av lynvernkomponenter utføres etter DIN N 50164-1, skillegnistgap etter DIN N 50164-3 og lynavledere og overspenningsvern etter DIN N 61643-11. Dette er bare et lite utvalg av de teststandardene vi tester etter i T Testcenter. 16 OO TS
Planleggingshjelp generelt Lynstrømgenerator Salttåkekammer elastningstest Testmetoder for lyn- og overspenningsvern I tillegg til lynstrømtester kan vi også gjennomføre spenningstopper opptil 20 k. I disse testene bruker vi en hybridgenerator, som også er utviklet i samarbeid med den tekniske høyskolen i Soest. Med denne testgeneratoren kan vi også gjennomføre MC-tester på kabelforlegningssystemer. Alle slags kabelførings- og kabelforlegningssystemer med opptil 8 m lengde kan undersøkes uten problemer. lant annet gjennomfører vi tester av elektrisk ledeevne etter DIN N 61537. Simulering av reelle bruksforhold Standardmessige tester på komponenter som skal brukes utendørs, krever at de testes under reelle bruksforhold. Dette skjer i et salttåkekammer og svoveldioksidtestkammer. Avhengig av testen varieres f.eks. testens varighet og konsentrasjonen av salttåken eller svoveldioksiden i testkamrene. Det er dermed mulig å gjennomføre tester iht. IC 60068-2-52, ISO 7253, ISO 9227 og N ISO 6988. Testing av kabelbrosystemer ed hjelp av KTS-testsystemet som nå er fullt integrert i T Testcenter, kan nå alle OO-produserte kabelforlegningssystemer testes med hensyn til belastningskapasitet. Testene bygger på DIN N 61537 el. D 0639. Med T Testcenter har OO etterman en testavdeling der vi kan teste produkter i henhold til gjeldende standarder allerede i utviklingsfasen. TS OO 17
18 OO TS
Innhold overspenningsvern energiteknikk Standarder overspenningsvern 20 Installasjonsveiledning 21 4-ledernettverk 22 5-ledernettverk 23 eileder elektroteknikk 24 TS OO 19
Standarder overspenningsvern Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk Det er diverse standarder som må følges ved konstruksjon av lynvern. Her finner du de viktigste europeiske forskriftene. DIN D 0100-410:2007 (IC 60364-4-41:2005) Konstruksjon av lavspentanlegg Del 4-41: Tiltak beskyttelse mot elektrisk støt DIN D 0100-540:2007 (IC 60364-5-54:2002) Konstruksjon av lavspentanlegg Del 5-54: alg og konstruksjon av elektrisk utstyr, jordingsanlegg, verneledere og potensialutjevningsledere DIN D 0100-534:2009 Konstruksjon av lavspentanlegg Del 5-53: alg og konstruksjon av elektrisk utstyr Skiller, kopling og styring Avsnitt 534: Overspenningsvern DIN N 61643-11:2007 (IC 61643-1) Overspenningsvern for lavspenning Del 11: Overspenningsvern for bruk i lavspenningsanlegg; Krav og tester DIN D 0100-443:2007 Konstruksjon av lavspentanlegg Del 4-44: eskyttelsestiltak eskyttelse ved støyspenninger og elektromagnetisk støy Avsnitt 443: eskyttelse ved overspenninger grunnet atmosfæriske påvirkninger eller innkopling av laster. 20 OO TS
Installasjonsveiledning Tilførselsledningens lengde, 1 = hovedpotensialutjevningsskinne eller -klemme eller jordlederskinne -kabling, 1 = jordledningsskinne, 2 = hovedpotensialutjevningsskinne eller -klemme 1= strømforsyning, 2 = kabellengde, 3 = elektriske apparater, 4 = responsspenning 2 k, f.eks. MC 50- D 5 = responsspenning 1,4 k, f.eks. 20 C Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk Tilkoblingslengde -kabling Tilkoblingsledningen til beskyttelsesenheten er avgjørende for å oppnå optimal restspenning. tter NK IC-installasjonsretningslinjen må stikkledningen til avlederen og ledningen fra verneenheten til potensialutjevningen være kortere enn 0,5m. Hvis ledningene er lenger enn 0,5 m, må du benytte en -kabling. Utkopling Lynstrøm- og overspenningsvern fyller ulike funksjoner. ruken av disse avlederne må koordineres. Denne koordineringen sikres med den eksisterende ledningslengden eller spesielle lynstrømavledere (MCD-serien). Slik kan f.eks. type 1- og type 2-avledere brukes direkte ved siden av hverandre i Protection-Set. ksempel kabellengde > 5 m Ingen behov for ekstra utkopling ksempel kabellengde < 5 m Sett inn utkopling: MC 50- D + LC 63 + 20-C Alternativt: MCD 50- + 20-C, ingen ekstra utkopling er påkrevd (f.eks. Protection-sett) Minimumstverrsnitt for lynvernpotensialutjevning Følgende minstetverrsnitt må overholdes: Kobber: 16 mm 2, aluminium: 25 mm 2, jern: 50 mm 2. ed overgangen mellom lynvernsone LPZ 0 og LPZ 1 må alle metallinstallasjoner integreres i potensialutjevningen. Aktive ledninger må jordes via egnede avledere. TS OO 21
4-ledernett, TN-C-nettsystem Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk 1 = hovedfordeling, 2 = kabellengde, 3 = strømkretsfordeler f.eks. underfordeler, 4 = nettbeskyttelse, 6 = hoved-pus, 7 = lokal PUS, 8 = type 1, 9 = type 2, 10 = type 3 I et TN-C-S-nettsystem forsynes det elektriske anlegget ved hjelp av de tre ytre lederne (L1, L2, L3) og den kombinerte PN-lederen. Anvendelsen er beskrevet i DIN D 0100-534 (DIN N 61643-11). Overspenningsvern type 1 Lynstrømavlederne i type1 brukes 3-polet (f.eks. tre stk. MC 50-). Tilkoblingen gjøres parallelt med de ytre lederne, som er tilkoblet PN via avlederne. tter avtale med den lokale leverandøren av det elektriske nettet og i samsvar med DN-retningslinjen kan installasjonen også gjøres foran hovedmåleren. Overspenningsvern type 2 Overspenningsavledere av type 2 installeres vanligvis etter PN-splitten Hvis splitten er mer enn 0,5 m unna, dreier det seg fra det punktet om et 5-ledernett. Avlederne brukes i 3+1-konfigurasjon (f.eks.: 20-C 3+NP). I 3+1-oppsettet kobles de ytre lederne (L1, L2, L3) via avledere til nøytrallederen (N). Nøytrallederen (N) forbindes med jordledningen (P) via et felles gnistgap. Avlederne skal installeres før jordfeilbryteren (RDC), fordi den ellers vil oppfatte den avledete støtstrømmen som feilstrøm og bryte strømkretsen. Overspenningsvern type 3 Overspenningsavledere av type 3 brukes som beskyttelse mot koblingsoverspenninger i kretsene som forsyner de enkelte elektriske apparatene. Disse tverrsoverspenningene opptrer hovedsaklig mellom L og N. Med en Y-bryter beskyttes L- og N-lederen ved hjelp av varistorer, og forbindelsene til P-lederen opprettes med et felles gnistgap (f.eks.: KNS-D). Med denne beskyttelsesbryteren mellom L og N blir ingen støtstrøm ledet ved tverrsoverspenninger, og dermed oppdager jordfeilbryteren ingen feilstrøm. Tekniske spesifikasjoner finner du på produktsidene. 22 OO TS
5-ledernett, TN-S- og TT-nettsystem 1 = hovedfordeling, 2 = kabellengde, 3 = strømkretsfordeler f.eks. underfordeler, 4 = nettbeskyttelse, 6 = hoved-pus, 7 = lokal PUS, 8 = type 1, 9 = type 2, 10 = type 3 Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk I et TN-S-nettsystem forsynes det elektriske anlegget ved hjelp av de tre ytre lederne (L1, L2, L3), nøytrallederen (N) og jordlederen (P). I et TT-nett, derimot, forsynes det elektriske anlegget ved hjelp av de tre ytre lederne (L1, L2, L3), nøytrallederen (N) og den lokale jordlederen (P). Anvendelsen er beskrevet i DIN D 0100-534 (DIN N 61643-11). Overspenningsvern type 1 Lynstrømavlederne i type1 brukes i 3+1-kobling (f.eks. tre stk. MC 50- og en stk. MC 125- NP). I 3+1-oppsettet kobles de ytre lederne (L1, L2, L3) via avledere til nøytrallederen (N). Nøytrallederen (N) forbindes med jordledningen (P) via et felles gnistgap. tter avtale med den lokale leverandøren av det elektriske nettet og i samsvar med DN-retningslinjen kan installasjonen også gjøres foran hovedmåleren. Overspenningsvern type 2 Overspenningsvern av type 2 brukes i 3+1-konfigurasjon (f.eks.: 20-C 3+NP). I 3+1-oppsettet kobles de ytre lederne (L1, L2, L3) via avledere til nøytrallederen (N). Nøytrallederen (N) forbindes med jordledningen (P) via et felles gnistgap. Avlederne skal installeres før jordfeilbryteren (RDC), fordi den ellers vil oppfatte den avledete støtstrømmen som feilstrøm og bryte strømkretsen. Overspenningsvern type 3 Overspenningsavledere av type 3 brukes som beskyttelse mot koblingsoverspenninger i kretsene som forsyner de enkelte elektriske apparatene. Disse tverrsoverspenningene opptrer hovedsaklig mellom L og N. Med en Y-bryter beskyttes L- og N-lederen ved hjelp av varistorer, og forbindelsen til P-lederen opprettes med et felles gnistgap (f.eks.: KNS-D). Med denne beskyttelsesbryteren mellom L og N blir ingen støtstrøm ledet ved tverrsoverspenninger, og dermed oppdager jordfeilbryteren ingen feilstrøm. Tekniske spesifikasjoner finner du på produktsidene. TS OO 23
eileder bruk av overspenningsvern TN-/TT-nettsystemer TN-/TT-nettsystemer TN-/TT-nettsystemer Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk Intet ytre lynvernanlegg Jordledningstilkobling Private bygg, f.eks. eneboliger Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) 20 C/3 385 Type 2 Art.nr.: 5094705 Til IT-Nett NK 400 : 2010 Intet ytre lynvernanlegg Jordledningstilkobling oligblokker, industri, håndverk Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) 20-C 3 + NP Type 2 Art.nr.: 5094656 Andre utførelser tilgjengelig Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse III og I Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) 50 +C 3+NP Type 2/Type 3 Art.nr.: 5093654 Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 2 (Underfordeling type 2) ikke nødvendig Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 20-C 3+NP Type 2 Art.nr.: 5094656 Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 20-C 3+NP Type 2 Art.nr.: 5094656 Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. Finvern FC-D Type 3 Art.nr.: 5092800 Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. CNS-3-D Type 3 Art.nr.: 5092701 Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. KNS-D Type 3 Art.nr.: 5092507 Andre utførelser tilgjengelig 24 OO TS
TN-S-/TT-nettsystemer TN-C-nettsystemer TN-S-/TT-nettsystemer Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse I til I (f.eks. industribygg, maskinsentraler og sykehus) Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) MC 50-/3+1, type 1 Art.nr.: 5096878 Andre utførelser tilgjengelig Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse I til I (f.eks. industribygg, maskinsentraler og sykehus) Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) MC 50-/3+1, type 1 Art.nr.: 5096877 Andre utførelser tilgjengelig Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse I til I (f.eks. industribygg, maskinsentraler og sykehus) Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) MC 50-/3+1, type 1 Art.nr.: 5096879 Andre utførelser tilgjengelig Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 20-C/3+NP, Type 2 Art.nr.: 5094656 Andre utførelser tilgjengelig 20-C/3+NP, Type 2 Art.nr.: 5094656 Andre utførelser tilgjengelig 20-C/3+NP, Type 2 Art.nr.: 5094656 Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (Foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. 10 Compact, type 2, type 3 Art.nr.: 5093380 Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (Foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. F 230-AC/DC, type 3 Art.nr.: 5097650 Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (Foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. ÜSM-A Art.nr.: 5092451 Andre utførelser tilgjengelig TS OO 25
Testmerke Lynstrøm testet Lynstrøm testet klasse H (100kA) LKTROTCHNICKÝ ZKUŠNÌ ÚSTA, Tsjekkia ATX-sertifikat for eksplosjonsbeskyttede områder Russland, OST The State Committee for Standards KMA-KUR, Nederland M Identifikasjon av metriske produkter MAYAR LKTROTCHNIKAI LLNŐRZŐ INTÉZT udapest, Ungarn Österreichischer erband für lektrotechnik, Østerrike Underwriters Laboratories Inc., USA idgenössisches Starkstrominspektorat, Sveits Underwriters Laboratories Inc., USA erband der lektrotechnik, lektronik, Informationstechnik e.., Tyskland erband der lektrotechnik, testet sikkerhet 5 års garanti halogenfri; uten klor, fluor og brom Øvrige opplysninger 108 OO TS
Forklaring av piktogrammer Lynvernklasser erneinnretning i.h.t. DIN N 61643-11 evt. IC 61643-11 Kombinasjonsvern av klasse 1 og klasse 2 erneinnretning i.h.t. DIN N 61643-11 evt. IC 61643-11 erneinnretning i.h.t. DIN N 61643-11 evt. IC 61643-11 erneinnretning i.h.t. DIN N 61643-11 evt. IC 61643-11 Lynvernsoner Overgang fra LPZ 0 til 1 Overgang fra LPZ 0 til 2 Overgang fra LPZ 0 til 3 Overgang fra LPZ 1 til 2 Overgang fra LPZ 1 til 3 Overgang fra LPZ 2 til 3 materialer metaller aluminium spesialstål, rustfritt 1.4301 spesialstål, rustfritt 1.4401 spesialstål, rustfritt 1.4404 spesialstål, rustfritt 1.4571 kobber messing stål tempergods sinktrykkgods materialer plast lassfiberforsterket plast FK ruksområder Fjernsignalisering Fjernsignalisering med sikringsovervåkning Akustisk varsling Integrated Service Digital Network, ISDN-Anwendungen Digital Subscriber Line, DSL-applikasjoner P Petrolatum polyamid polykarbonat Polyetylen polypropylen polystyrol Analog telekommunikasjon Kategori 5 TwisterPair Channel Performance iht. amerikansk standard IA/TIA Måle-, styre- og reguleringsanlegg T-anvendelser Overflater kontinuerlig galvanisert varmgalvanisert galvanisert varmgalvanisert (dypp) SAT-T-anvendelser Multibase-sokkel LifeControl gensikker beskyttelsesenhet for eksplosjonsbeskyttede områder Channel Performance iht. ISO / IC 11801 Power over thernet 230/400 -system eskyttelsesklasse IP 54 eskyttelsesklasse IP 65 materialer metaller kobberbelagt forniklet galvanisert, Deltatone 500 TS OO 109
Materialer metall Alu aluminium A (1.4301) spesialstål, rustfritt 1.4301 A (1.4401) spesialstål, rustfritt 1.4401 A (1.4404) spesialstål, rustfritt 1.4404 A (1.4571) spesialstål, rustfritt 1.4571 Cu kobber CuZn messing St stål T galvanisert tempergods Zn sinktrykkgods Øvrige opplysninger 110 OO TS
Plastmaterialer FK lassfiberforsterket plast FK temperaturbestandig fra -50 til 130 C Holdbar mot Høy kjemisk resistens Korrosjonsbestandighet U-bestandig PTR PA Petrolatum polyamid Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 130 C samt inntil ca. -40 C. Kjem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot ensin, benzen, diesel, aceton, løsemidler til maling og lakk, olje og fett. Ubestandig mot lekevæske, de fleste syrer, klor. Fare for spenningssprekk Liten i luftfuktig tilstand, bare ved enkelte vannholdige saltløsninger. Sterkt uttørrede deler (høy temperatur og svært lav luftfuktighet) meget følsomme for drivstoff og ulike løsemidler. PC polykarbonat Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 110 C (i vann 60 C), i korte tidsrom inntil 125 C samt inntil ca. -35 C. Holdbar mot ensin, terpentin, de fleste svake syrer. Ubestandig mot Aceton, benzen, klor, metylenklorid, de fleste konsentrerte syrer. Fare for spenningssprekk Relativt liten, Midler som utløser spenningsbrudd er bl.a. bensin, aromatiske hydrokarboner, metanol, butanol, aceton, terpentin. PS polystyrol Temperaturbestandighet: På grunn av den relativt sterke ømfintligheten for kjemiske påvirkninger kan bruk ved temperaturer over normal romtemperatur ca. 25 C ikke anbefales. Kuldebestandighet: inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Alkalier, de fleste syrer, alkohol. etinget bestandig mot Oljer og fett. Ubestandig mot Smørsyre, kons. salpetersyre, kons. eddiksyre, aceton, eter, bensin og benzen, løsemidler til maling og lakk, klor, diesel. Fare for spenningssprekk Relativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, eter, bensin, cyclohexan, heptan, metanol, propanol, samt mykningsstoffene i enkelte PC-kabelblandinger. *Minusverdiene gjelder bare for deler i ro uten sterkere slagbelastning. Det finnes ingen type plast som tåler alle typer kjemikalier. Midlene som er oppgitt, er bare et lite utvalg. ær oppmerksom på at når kjemiske påvirkninger og høye temperaturer opptrer samtidig, blir belastningen på plastdelene særlig høy. Dette kan under visse omstendigheter føre til spenningsdannelser. I tvilstilfeller ber vi deg henvende deg til oss, evt. bestille en detaljert bestandighetstabell. Dannelse av spenningsbrudd: Dette kan inntreffe når plastdeler under mekanisk spenning samtidig utsettes for kjemikalier. Deler av polystyrol og polyetylen er særlig utsatt. Spenningsbrudd kan også utløses av kjemiske midler som det aktuelle plastmaterialet egentlig tåler i spenningsfri tilstand. Typiske eksempler på deler som utsettes for konstant mekanisk spenning ved forskriftsmessig bruk: gripeklemmer, mellomstusser i kabelskrueforbindelser, båndklammere. P Polyetylen Temperaturbestandighet: harde typer kontinuerlig inntil ca. 90 C, korte perioder inntil ca. 105 C, myke typer kontinuerlig inntil ca. 80 C, korte perioder inntil ca. 100 C samt inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Lutblandinger og anorganiske syrer. etinget bestandig mot Aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer. Ubestandig mot Klor, hydrokarboner, oksiderende syrer. Fare for spenningssprekk Relativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, ulike alkoholer, maursyre, etanol, bensin, benzen, smørsyre, eddiksyre, formaldehyd, ulike oljer, petroleum, propanol, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, såpeløsninger, terpentin, trikloretylen, sitronsyre. PP polypropylen Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 110 C samt inntil ca. -30 C*. Kjem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot Lutblandinger og anorganiske syrer etinget bestandig mot aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer Ubestandig mot klor, hydrokarboner, oksiderende syrer Fare for spenningssprekk Liten, bare for enkelte syrer som kromsyre, flussyre og saltsyre, samt nitrogenoksid. Øvrige opplysninger TS OO 111
odkjente lynvernkomponenter Tiltrekkingsmomenter M5 = 4Nm M6 = 6Nm M8 = 12Nm M10 = 20Nm Detaljert informasjon kan gis på forespørsel. Øvrige opplysninger 112 OO TS
Liten innføring i overspenningsvern 100 % responslynstøtspenning Lynvernsone (LPZ) 100 % responslynstøtspenning er den verdien for lynstøtspenningen 1,2/50 µs som fører til gjennomkopling av avlederen. ed denne testspenningen må overspenningsavlederen tre i funksjon ti av ti ganger. Aktiveringstid (ta) Med lynvernsone (Lightning Protection Zone - LPZ) menes de områdene der det elektromagnetiske feltet til lynet skal defineres og kontrolleres. ed overganger mellom soner skal alle ledninger og metalldeler tas med i beregningen av potensialutjevningen. Lynvernsystem (LPS) Reaksjonstiden karakteriserer hovedsaklig aktiveringen til de enkelte vern som brukes i avledere. Avhengig av hvor bratt støtspenningskurven du/dt eller støtstrømkurven di/dt er, kan reaksjonstidene variere innenfor gitte grenser. Avleder tillatt spenning Uc Tillatt spenning for avledere uten gnistgap er den høyest tillatte effektivverdien for nettspenning over avlederklemmene. Den tillatte spenningen kan ligge permanent på avlederen uten å påvirke driftsegenskapene. Avleder Avledere er anordninger som i hovedsak består av spenningsavhengige motstander og/eller gnistgap. egge elementene kan være serie- eller parallellkoplet, eller brukes alene. Hensikten med avledere er å beskytte annet elektrisk utstyr og elektriske anlegg mot overspenninger. eskyttelsesnivå (Up) eskyttelsesnivået er det høyeste spenningsnivået over klemmene til overspenningsvernet før det aktiveres. Følgestrømdempeevne (If) Følgestrømmen er den strømmen som går gjennom overspenningsvernet etter en avledningshendelse, og som kommer fra nettet. Følgestrømmen skiller seg betydelig fra den ordinære driftsstrømmen. Størrelsen på følgestrømmen er avhengig av tilførselen fra transformatoren til avlederen. Forbigående overspenning (TO) Som kortvarig overspenning (Temporary Overvoltage - TO) betegnes kortvarige (temporære) overspenninger som kan oppstå som følge av feil i mellom- og lavspenningsnettet. jennomgangsmotstand pr. bane, langsgående motstand jennomgangsmotstanden pr. bane angir økningen i ledningens motstand pr. leder (i Ohm) som oppnås ved bruk av overspenningsvernet. Jordfeilbryter (RCD) Apparater for beskyttelse mot elektrisk støt og for brannvern (f.eks. jordfeilbrytere). Kortslutningsfasthet Overspenningsvernet må kunne lede kortslutningsstrømmen inntil den enten blir brutt av overspenningsvernet selv eller av en intern eller ekstern skilleinnretning eller av overstrømvernet i nettet (f.eks. forsikring). Lynstøtstrøm (Iimp) Med lynstøtstrøm (lynstrømkapasitet pr. bane) menes et standardisert støtstrømforløp med bølgeformen 10/350 µs. Med parametrene - toppverdi - ladning - spesifikk energi imiterer den belastningen fra en naturlig lynstrøm. Lynstrømavledere av klasse 1 (tidligere kravklasse ) må kunne avlede slike lynstrømmer uten å bli ødelagt. Lynvern-potensialutjevning Lynvernpotensialutjevningen er et viktig tiltak for å minske brann- og eksplosjonsfaren i det rommet/bygningen som skal beskyttes. Lynvernpotensialutjevning oppnås ved hjelp av potensialutjevningsledninger eller avledere som binder sammen det ytre lynvernanlegget, bygningens eller rommets metalldeler, installasjonen, strømledende fremmedkomponenter og de elektriske energi- og telekommunikasjonsanleggene. Med lynvernsystem (Lightning Protection System - LPS) menes hele det systemet som beskytter et rom eller en bygning mot virkningene av lynnedslag. Man snakker om både ytre og indre lynvern. Merkespenning (Un) Merkespenningen er den spenningsverdien et apparat er konstruert for. erdien kan enten sikte til en likespenningsverdi eller effektiv-verdien av en sinusformet vekselspenning. Merkestrøm (In) Merkestrømmen er den høyeste tillatte driftsstrømmen som kan føres permanent gjennom de tilsvarende merkede koplingsklemmene. Nominell avledningsstrøm (In) Toppverdi for strøm gjennom avleder med bølgeform 8/20. Den brukes til klassifisering i test av overspenningsavledere klasse 2 (tidligere kravklasse C). Nominell frekvens (fn) Med merkefrekvens menes den frekvensen et apparat er konstruert for, som det har navn etter og som andre merkeverdier (nominelle verdier) refererer seg til. Overføringsfrekvens (fg) Overføringsfrekvensen angir opptil hvilken frekvens innskuddsdempingen i det anvendte apparatet er mindre enn 3 d. Overspenning n overspenning er en kortvarig spenning mellom ledere eller mellom en leder og jord som overskrider høyeste tillatte driftsspenning med mange ganger, men som ikke har driftsfrekvens. Den kan oppstå som f.eks. som følge av lynnedslag eller kortslutninger/jordfeil. Overspenningsavleder klasse 1 Avledere som pga. spesiell konstruksjon kan avlede lyn- og lyndelstrømmer ved direkte nedslag. Overspenningsavleder Klasse 2 Avledere som kan avlede overspenninger som oppstår som følge av fjerne- og nære nedslag eller innkoplinger av store laster. Overspenningsavleder Klasse 3 finvern Avledere som brukes for å beskytte enkeltapparater eller apparatgrupper mot overspenning, og som settes direkte inn i stikkontakten. Overspenningsvern (OS) t apparat som er beregnet på å begrense transiente overspenninger og avlede støtstrømmer. Det inneholder minst ett ikke-lineær komponent. Overspenningsvern kalles i vanlig språkbruk også for avledere. Potensialutjevning lektrisk forbindelse som gjør potensialet i elektriske apparater og andre ledende deler likt eller tilnærmet likt. Potensialutjevningsskinne (PAS) n klemme eller skinne som har som oppgave å forbinde beskyttelseslederne, potensialutjevningslederne og eventuelt lederne for funksjonsjording med jordledningen og jordforbindelsene. Restspenning (Ures) Toppverdien til spenningen som ligger over klemmene til overspenningsvernet under eller umiddelbart etter avledningsstrømmen passerer. Øvrige opplysninger TS OO 113
Liten innføring i overspenningsvern Sikringer foran avlederne Foran overspenningsvern / avledere må det være en forankoplet sikring. Hvis sikringen foran overspenningsvernet / avlederen er større enn den største tillatte sikringen for avlederelementene (se tekniske data for utstyret), må avlederen sikres ned med max den påkrevde verdien etter behov. Skilleanordning Skilleanordningen skiller avlederen fra nettet, evt. jordingsanlegget, ved overbelastning, slik at man unngår brannfare. Samtidig signaliserer den at beskyttelsen koples av. SPD Surge Protection Device - engelsk for "overspenningsvern". Temperaturområde Driftstemperaturområdet angir hvilke temperaturgrenser overspenningsvernet må brukes innenfor for å sikre at det fungerer feilfritt. Øvrige opplysninger 114 OO TS
TS OO 115
186 OO TS
Overspenningsvern finvern type 3 Nettfinvern Plug-in 188 Fastinstallasjon 190 Rekkemontering 193 TS OO 187
Nettbeskyttelse, plugg-inn Overspenningsvern/nettfinvern type 3 for jordet stikkontaktsystemer D- og S-testet med barnesikring Kombinert beskyttelse for energiforsyning med parabol-, T- eller telefonbeskyttelse Inkl. adapterkabel (0,5 m) Telefonbeskyttelsen (-TA-D, -RJ-D und -ISDN-D) er kompatibel med databredbånd (DSL) Funksjonsindikator på apparatet ruksanvisning: eskyttelse direkte ved de elektriske apparatene. FineController for jordet stikkontakt FC-D Type Landversjon N Farge Forp. Stykk kg/100 stk. ren hvit 1 12,000 5092 80 0 L 1658558 ekt -nr. Overspenningsvern, avleder type 3 FineController for video, tv- og stereoanlegg Type Landversjon FC-T-D N Farge Forp. Stykk kg/100 stk. ren hvit 1 18,000 5092 80 8 L 1658768 FineController for SAT-anlegg og dekodere Type Landversjon FC-SAT-D N Farge Forp. Stykk ekt kg/100 stk. -nr. ren hvit 1 18,000 5092 81 6 L 1658766 ekt -nr. FineController for telefonsystemer og apparater Type Landversjon FC-TA-D N Farge Forp. Stykk kg/100 stk. ren hvit 1 18,000 5092 82 4 L 1658518 ekt -nr. Merkespenning Høyeste varige spenning Kravklasse i.h.t. N 61643-11 SPD iht. IC 61643-1 LPZ Nominell avledningsstrøm (8/20) eskyttelsesnivå (L-N) eskyttelsesnivå (N-P) Maks. forankoblet sikring Reaksjonstid ka k k A ns FC-D FC-T-D FC-SAT-D FC-TA-D 230 230 230 230 275 275 275 275 Type 3 Type 3 Type 3 Type 3 klasse III klasse III klasse III klasse III 2 3 2 3 2 3 2 3 3 ka 3 ka 3 ka 3 ka < 1,2 k < 1,2 k < 1,2 k < 1,2 k < 1,5 k < 1,5 k < 1,5 k < 1,5 k 16 A 16 A 16 A 16 A <25 ns <25 ns <25 ns <25 ns 5092 80 0 5092 80 8 5092 81 6 5092 82 4 188 OO TS Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling.
Nettbeskyttelse, plugg-inn Overspenningsvern/nettfinvern type 3 for jordet stikkontaktsystemer D- og S-testet med barnesikring Kombinert beskyttelse for energiforsyning med parabol-, T- eller telefonbeskyttelse Inkl. adapterkabel (0,5 m) Telefonbeskyttelsen (-TA-D, -RJ-D und -ISDN-D) er kompatibel med databredbånd (DSL) Funksjonsindikator på apparatet ruksanvisning: eskyttelse direkte ved de elektriske apparatene. FineController for ISDN-telefonsystemer og apparater Type Landversjon FC-ISDN-D N Farge Forp. Stykk ekt kg/100 stk. ren hvit 1 18,000 5092 81 2 -nr. Type Landversjon FC-RJ-D N Farge FineController for telefonsystemer med RJ 11 Forp. Stykk kg/100 stk. ren hvit 1 18,000 5092 82 8 L 1658767 57 Nettbeskyttelse/grenuttak ekt -nr. Overspenningsvern, avleder type 3 70 240 60 40 CNS 3-D-D N Farge svart Type Landversjon Skjøtekabellengde m Forp. Stykk ekt kg/100 stk. -nr. 2 1 65,000 5092 70 1 L 1658711 57 40 Nettfinvern/adapter-enhet med støpsel 70 CNS-D-D N Farge lysegrå Type Landversjon Skjøtekabellengde m Forp. Stykk ekt kg/100 stk. -nr. 1,5 1 30,000 5092 60 4 L 1658710 FC-ISDN-D FC-RJ-D CNS 3-D-D CNS-D-D Merkespenning Høyeste varige spenning Kravklasse i.h.t. N 61643-11 SPD iht. IC 61643-1 LPZ Nominell avledningsstrøm (8/20) eskyttelsesnivå (L-N) eskyttelsesnivå (N-P) Maks. forankoblet sikring Reaksjonstid eskyttelsesnivå Nominell strøm Maksimal avledningsstrøm ka k k A ns k A ka 230 230 230 230 275 275 255 255 Type 3 Type 3 Type 3 Type 3 klasse III klasse III klasse III klasse III 2 3 2 3 2 3 2 3 3 ka 3 ka 2.5 ka 2.5 ka < 1,2 k < 1,0 k < 1,0 k < 1,5 k < 1,5 k < 1,5 k < 1,5 k 16 A 16 A 16 A 16 A <25 ns <25 ns <25 ns < 25 ns <1,5 k 16 A 16 A 16 A 16 A 7 ka 5092 81 2 5092 82 8 5092 70 1 5092 60 4 Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling. TS OO 189
Nettbeskyttelse, fastinstallasjon Overspenningsvern/nettfinvern type 3 ÜSM-A med akustisk feilmelding Y-kobling Plassbesparende konstruksjon ÜSM-A-4 og -TW med holder og skilleveggkonstruksjon for montering i enhetsmontasjebokser ruksområde: Universell anvendelse i alle installasjonssystemer. Nettbeskyttelse til alle installasjonssystemer ÜSM-A Type Signalisering på enheten akustisk Forp. Stykk kg/100 stk. akustisk funksjonsindikator 1 1,500 5092 45 1 L 1658600 ekt -nr. Overspenningsvern, avleder type 3 Nettbeskyttelse for gjennomgående kabling Type Signalisering på enheten ÜSM-A-2 akustisk Forp. Stykk ekt kg/100 stk. -tilkobling 1 2,200 5092 46 0 -nr. Nettbeskyttelse med holder for installasjonsboks 2 og 3 Type Signalisering på enheten ÜSM-A-4 akustisk Utførelse Utførelse Utførelse Forp. Stykk ekt kg/100 stk. inkl. holder med skilleveggfunksjon 1 2,000 5092 47 2 -nr. Holder for montering i installasjonsboks 2 og 3 Type Utførelse kg/100 stk. ÜSM-A-TW Holder med skilleveggfunksjon 1 0,500 5092 47 0 Forp. Stykk ekt -nr. ÜSM-A ÜSM-A-2 ÜSM-A-4 Merkespenning Høyeste varige spenning Kravklasse i.h.t. N 61643-11 SPD iht. IC 61643-1 LPZ Nominell avledningsstrøm (8/20) eskyttelsesnivå (L-N) eskyttelsesnivå (N-P) Maks. forankoblet sikring Reaksjonstid Temperaturområde Maksimal avledningsstrøm Nominell strøm ϑ ka k k A ns C ka A 230 230 230 255 255 255 Type 3 Type 3 Type 3 klasse III klasse III klasse III 2 3 2 3 2 3 3 ka 3 ka 3 ka < 1,3 k < 1,3 k < 1,3 k < 1,5 k < 1,5 k < 1,5 k 16 A 16 A 16 A < 25 ns < 25 ns -15 - +60 C -15 - +60 C -15 - +60 C 6 ka 16 A 5092 45 1 5092 46 0 5092 47 2 190 OO TS Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling.
Nettbeskyttelse, fastinstallasjon Overspenningsvern/nettfinvern type 3 ÜSM-A med akustisk feilmelding Y-kobling Plassbesparende konstruksjon ÜSM-A-4 og -TW med holder og skilleveggkonstruksjon for montering i enhetsmontasjebokser ruksområde: Universell anvendelse i alle installasjonssystemer. Type Farge Nett-finvern/brystningskanalmontering modul 45 Signalisering på enheten kg/100 stk. ÜSS 45-O-RW ren hvit optisk 1 2,411 6117 47 3 L 1658572 ÜSS 45-O-ALU alu-lakkert optisk 1 2,411 6117 47 5 L 1659000 Forp. Stykk ekt -nr. Type Farge Nett-finvern/brystningskanalmontering modul 45 Signalisering på enheten kg/100 stk. ÜSS 45-A-RW ren hvit akustisk 1 2,800 6117 46 5 L 1658571 ÜSS 45-A-ALU alu-lakkert akustisk 1 2,800 6117 46 7 Forp. Stykk ekt -nr. Overspenningsvern, avleder type 3 ÜSS 45-O-RW ÜSS 45-O-ALU ÜSS 45-A-RW ÜSS 45-A-ALU Merkespenning 230 230 230 230 Høyeste varige spenning 255 255 255 255 Kravklasse i.h.t. N 61643-11 Type 3 Type 3 Type 3 Type 3 SPD iht. IC 61643-1 klasse III klasse III klasse III klasse III LPZ 2 3 2 3 2 3 2 3 Nominell avledningsstrøm (8/20) ka 2.5 ka 2.5 ka 2.5 ka 2.5 ka eskyttelsesnivå (L-N) k < 1,5 k < 1,5 k < 1,5 k < 1,5 k eskyttelsesnivå (N-P) k < 1,5 k < 1,5 k < 1,5 k < 1,5 k Maks. forankoblet sikring A 16 A 16 A 16 A 16 A Reaksjonstid ns 25 ns 25 ns 25 ns 25 ns Temperaturområde ϑ C -25 - +45 C -25 - +45 C -25 - +45 C -25 - +45 C 6117 47 3 6117 47 5 6117 46 5 6117 46 7 Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling. TS OO 191
Nettbeskyttelse, fastinstallasjon Overspenningsvern/nettfinvern type 3 ÜSM-A med akustisk feilmelding Y-kobling Plassbesparende konstruksjon ÜSM-A-4 og -TW med holder og skilleveggkonstruksjon for montering i enhetsmontasjebokser ruksområde: Universell anvendelse i alle installasjonssystemer. Nettbeskyttelse/montasjeenhet for innfelt boks Type Signalisering på enheten KNS-D Stykk kg/100 stk. optisk og akustisk 1 8,500 5092 50 7 L 1658589 Forp. ekt -nr. 34 8 ø 22.9 1.5 Overspenningsvern, avleder type 3 Nettbeskyttelse/montasjeenhet for innfelt boks Type Utførelse KNS IS-D optisk og akustisk varsling med utkobling under isolasjonsmåling Forp. Stykk 1 ekt kg/100 stk. -nr. 8,500 5092 52 3 L 1658712 34 ø 48.8 ø 48.8 8 ø 27 1.5 ø 22.9 ø 27 Høyeste varige spenning Kravklasse i.h.t. N 61643-11 SPD iht. IC 61643-1 LPZ Nominell avledningsstrøm (8/20) Maksimal avledningsstrøm Nominell strøm eskyttelsesnivå (L-N / L/N-P) Reaksjonstid Tilkoblingsdiameter, stiv Tilkoblingstverrsnitt flertrådet Tilkoblingstverrsnitt fleksibelt ka ka A ns mm² mm² mm² KNS-D KNS IS-D 255 255 Type 3 Type 3 klasse III klasse III 2 3 2 3 1.5 ka 1.5 ka 5 ka 5 ka 16 A 16 A < 1100 / < 1300 < 1100 / < 1300 < 25 ns < 25 ns 0,5-1,5 mm² 0,5-1,5 mm² 0,5-1,5 mm² 0,5-1,5 mm² 0,5-1,5 mm² 0,5-1,5 mm² 5092 50 7 5092 52 3 192 OO TS Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling.
Nettbeskyttelse, rekkemontering Overspenningsvern nettfinvern type 3 for montering i sikringsskap gner seg til likespennings- og vekselspenningsystemer Optisk funksjonsindikator Med monteringsvennlige, skrueløse tilkoblingsklemmer Plassbesparende 17,5 mm rastermål Y-kobling ruksområde: Universell bruk på 35 mm profilskinne. MSR-beskyttelse for 2-polet strømtilførsel 12 Type Utførelse F12-AC DC 12 -versjon U maks AC 13,5 U maks DC Forp. Stykk ekt kg/100 stk. 18 1 9,000 5097 45 3 -nr. Type Utførelse F24-AC/DC 24 -versjon MSR-beskyttelse for 2-polet strømtilførsel 24 U maks AC 34 U maks DC Forp. Stykk ekt kg/100 stk. 46 1 8,000 5097 60 7 -nr. Overspenningsvern, avleder type 3 MSR-beskyttelse for 2-polet strømtilførsel 48 Type Utførelse F48-AC/DC 48 -versjon U maks AC 60 U maks DC Forp. Stykk ekt kg/100 stk. 80 1 8,000 5097 61 5 -nr. MSR-beskyttelse for 2-polet strømtilførsel 60 Type Utførelse F60-AC/DC 60 -versjon U maks AC 80 U maks DC Forp. Stykk ekt kg/100 stk. 110 1 8,000 5097 62 3 -nr. F12-AC DC F24-AC/DC F48-AC/DC F60-AC/DC U maks. vekselstrøm U maks. likestrøm Kravklasse i.h.t. N 61643-11 SPD iht. IC 61643-1 LPZ Nominell avledningsstrøm (8/20) Maksimal avledningsstrøm Nominell strøm Reaksjonstid Temperaturområde eskyttelsesnivå åre/åre eskyttelsesnivå åre/åre Delingsenhet D (17,5 mm) Tilkoblingsdiameter, stiv Tilkoblingstverrsnitt flertrådet Tilkoblingstverrsnitt fleksibelt ϑ ka ka A ns C mm² mm² mm² 13,5 34 60 80 18 46 80 110 Type 3 Type 3 Type 3 Type 3 klasse III klasse III klasse III klasse III 2 3 2 3 2 3 2 3 0.7 ka 0.7 ka 0.7 ka 0.7 ka 2 ka 2 ka 2 ka 2 ka 20 A 20 A 20 A 20 A < 25 ns < 25 ns < 25 ns < 25 ns -40 - +80 C -40 - +80 C -40 - +80 C -40 - +80 C <110 <130 <220 <280 <1200 <1200 <1200 <1200 1 1 1 1 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 0,14-2,5 mm² 5097 45 3 5097 60 7 5097 61 5 5097 62 3 Oppgi alltid artikkelnummer ved bestilling. TS OO 193