Menighetsbladet Nr. 1 2012 43. årgang for Sørum Blaker Frogner Bli med på leir! SE side 13 Ord til deg: Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Joh 10,28 Randi Ulvestad ny leder av Frogner menighetsråd side 2 Utvidelse av kirkegårdene side 6 Tvangsekteskap side 8 Litt om skuddår... side 11
Tenk om gudstjenesten kunne bli et naturlig samlin Randi Ulvestad er ny leder i Frogner menighetsråd. Hun har vokst opp på Melvold gård, bor i sentrum av Frogner, er sykepleier og har mann og tre voksne sønner. Det var ikke akkurat rift om jobben som leder av menighetsrådet, innrømmer Randi, men hun ser det som en utfordring. av Heidi Schmidt Hvordan kom du til tro? Jeg har vokst opp i et kristent hjem, og har alltid levd i barnetroen. Kirke og misjon var en del av livet i familien vår, selv om det ikke alltid var like populært i ungdomsårene alltid å måtte gå i kirken. Men sånn var det, og det har vært viktig for meg. Hvem har hatt størst innflytelse for ditt standpunkt og din tro? Ofte tenker jeg på de to søndagsskolelærerne, Arne og Bjarne; Arne Bechensteen og Bjarne Granerud. Arne hadde egen evne til å se deg. Han var oppmerksom og oppriktig interessert i deg, ikke bare i hvordan du hadde det i forhold til Gud, men hvordan du hadde det. Han hadde en slags kjærlig autoritet og han var alltid oppmuntrende. Og Bjarne var en god formidler. Han hadde så mye kunnskap som han delte med oss. Og Hans og Bodil Stenslet som drev Yngres, var viktige forbilder og rollemodeller for oss. De forkynte, men det var så mye mer enn ordene. Alle disse la nok grunnlaget for at jeg ble bevart i troen. Kan du nevne et Bibelvers som har betydd mye for deg? -Det må bli fra Matteus 11, 28: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» Det er så mange som strever med noe Hvordan henger tro og hverdag sammen for deg? Det henger sammen. Jeg er ikke en person med store fakter eller store ord. Jeg synes ikke det er lett å proklamere hva jeg står for. Jeg ønsker å være en hverdagskristen! Det høres kanskje ambisiøst ut, og jeg er ikke god til det, men store ord er ikke min greie Hvordan tenker du om Guds omsorg? Da ser jeg for meg bildet av den trygge hånden hans, og barnet han holder i hånden sin. Han holder oss i sine hender. Samtidig er dette vanskelig, særlig etter 22. juli 2011. Men midt i det vanskelige, så vet jeg at det er en som ser oss og bryr seg om oss. Jeg vet at det er sånn, selv om det ikke kjennes sånn. Hvilke saker vil du prioritere i Frogner menighetsråd? Vi har en visjon om å få gudstjenestene til å bli et naturlig samlingspunkt for alle i sognet. Jeg ønsker at gudstjenesten skal være et sted hvor folk synes det er godt å være. Det er viktig å fortelle om hva som skjer i kirken, invitere og å ønske velkommen og faktisk se dem som kommer dit. Nå arbeider vi med den nye gudstjenestereformen, der vi i større grad kan få være med å utforme hvordan gudstjenesten skal være. Prestens forkynnelse betyr selvfølgelig mye, men overhodet ikke alt. Vi andre kan også bety mye og gjøre en forskjell for de som kommer dit. Det velger jeg å tro. Er det en spesiell sak du brenner for? Randi nikker og er ikke i tvil: Barnearbeidet! Skolen har ikke lenger ansvaret for å gi barna opplæring i den kristne tro. Det er kirken som har overtatt trosopp- MENIGHETSBLADET 1 2012
gspunkt! Frivillighetstjenesten for eldre Behov for strøsingel? Ring - i Blaker...63 82 61 88 - i Frogner/Vesterskaun...63 82 02 52 - i Sørum krets...63 82 42 44 - på Sørumsand...63 82 65 96 Andakt av anne søbye Den gode hyrde Jesus sammenlignet seg en gang med en god hyrde. Hyrden passer på sauene sine, leder dem til grønt gras, rennende vann og trygg nattero. Ikke å forakte i disse ulvetider Jeg så en gang en tevling for gjeterhunder. De skulle få med seg fem sauer fra den ene enden av et jorde til den andre. Det var ingen lett oppgave! Sauene sprang til hver sin kant så fort en mindre dyktig hund nærmet seg. Alle hundene så nær som én hadde store problemer med å samle dem. Men det var altså en hund som virkelig kunne, han sirklet sauene inn, og de luntet i samlet tropp dit de skulle. Til barnelærdommen hører lignelsen om mannen som hadde 100 sauer. Den ene sauen tullet seg bort. Hyrden kunne jo ha tenkt at: Sauen kan ha det så godt, dum og sta som han er, han får klare seg så godt han kan selv! Men hver eneste sau var så verdifull for hyrden! Og hyrden fikk ikke ro, han lette og lette til han fant sauen. Og hyrden bar glad sauen med seg hjem. læringen. Hvordan skal den neste generasjonen få kjennskap til bibelhistoriene, de kristne referansepunktene, verdiene og den kristne kulturarven hvis ikke kirken tar ansvar for det? Vi har søndagsskole og «Etter skoletid», men vi ønsker å styrke barnearbeidet og skape noen samlingsarenaer for barn og foreldre. Kanskje noe med kor, matlaging og andre aktiviteter. Vi er i tenkeboksen. Hva er viktige saker for Frogner menighetsråd? Det er mange viktige saker. Diakoni er viktig, den nye gudstjenestereformen og trosopplæringen. Det er viktig å nå ut med kunnskap om hva kristendommen er, og det er viktig å møte folk så de opplever seg sett og inkludert. Spesielt er det en utfordring at vi har så mange nye innflyttere her i sognet vårt. Tenk om gudstjenesten kunne bli et naturlig samlingspunkt der alle kjenner seg velkomne! Sauene er et bilde på mennesker som vil høre Jesus ord og tro. Jesus sier at han sauer hører på han, kjenner han og følger han. I «ord til deg» som står på forsiden av dette bladet sier Jesus om sauene sine at han gir dem evig liv, de skal ikke gå tapt, og ingen skal rive dem ut av hans hånd. Vi mennesker kan være aldri så intelligente og dyktige, noen har IQ som består en Mensa-test. Men vi kan også være korttenkte, jage uvesentligheter og «tulle oss helt bort» i forhold til de store perspektiver og spørsmål i livet. Vi trenger en hyrde som kan passe på oss, og hente oss inn igjen. MENIGHETSBLADET 1 2012
Ny gudstjenesteordning En ny Bibel? Gudstjenesten i Den norske kirke er i endring. Den nye bibeloversettelsen er alt tatt i bruk. Enkelte av leddene i gudstjenesten er sitater fra Bibelen. Derfor er det naturlig at disse leddene blir justert etter den nye oversettelsen. Videre er det et mål at menigheten skal bli mer delaktig i både planlegging og gjennomføring av gudstjenesten. 1. søndag i advent 2012 skal en helt ny ordning være på plass. I flere år har frivillige vært med som tekstlesere og kirkeverter. Dersom noen ønsker å være med på dette, er det bare å ta kontakt med kirkekontoret eller en som sitter i menighetsrådet. I Sørum ønsker vi også å gi mulighet til forbønn dersom det er noen som ønsker det. Rent praktisk vil vi gjøre det på den måten at ved inngangen vil det stå en liten kurv sammen med en liten skriveblokk. Der kan man skrive ned det man ønsker det skal bli bedt for i menighetens forbønn. Dette vil selvfølgelig anonymiseres slik at ingen skal bli nevnt med navn eller på andre måter komme i uønsket fokus. John Olav Stokstad Larsen av John Olav Stokstad Larsen Nei, Bibelen er ikke ny. De eldste delene av Bibelen er over 3000 år gamle. Det er ca 1800 år siden det ble fastsatt hvilke bøker som skulle være med i Bibelen. Sist høst fikk vi en ny oversettelse av denne gamle boka. Hensikten med en ny oversettelse er at dagens lesere skal forstå det som står på samme måte som de forstod det, de som hørte eller leste ordene første gang. Bibelens innhold skal ikke forandres, men språket vårt og virkeligheten vår er i stadig forandring. Derfor må Bibelen komme i dagens språkdrakt. I tillegg blir det hele tida arbeidet med å finne den mest opprinnelige teksten. Fortsatt kan forskerne komme over fragmenter av svært gamle håndskrifter. Mest kjent er Qumran-tekstene. Dette er håndskrifter til enkelte bøker i Det gamle testamentet som er flere hundre år eldre enn de man tidligere kjente til. Dette har man tatt hensyn til ved utformingen av den nye oversettelsen. Skal man oversette Bibelen, krever dette først og fremst meget god kjennskap til originalspråkene (hebraisk og gresk). I tillegg har man hele tida samarbeidet med eksperter på norsk språk og med moderne forfattere for å sikre seg at det endelige resultatet blir så godt som mulig. Også med en ny bibeloversettelse vil nok mange synes at Bibelen er vanskelig å forstå. Dersom dere tar kontakt med kirkekontoret, kan vi hjelpe til med å skaffe bibelleseplaner og annen veiledning som kan gi hjelp til bibellesning. Ingen bok har hatt større påvirkning på vår kultur enn Bibelen. I løpet av de tre første ukene etter at den nye oversettelsen kom, ble det solgt 25 000 eksemplarer av Bibelen. Om ikke Bibelen ble årets julegave, burde den bli fødselsdagsgaven i 2012. Nye menighetsråd Representanter til nye menighetsrådene ble valgt samtidig med kommunevalget i september. I etterkant av valget har rådene valgt sine ledere og representanter og leder for Sørum kirkelige fellesråd. Her presenteres den fullstendige oversikten over rådene med ledere: Sørum menighetsråd: Kari Rønsen, leder Endre Arild Stakkerud Sissel Svendsen Hilde Sletholen Østby Guttorm Birkrem Søbye Gudrun Ringstad Vara: Eli Fossberg Inger Marie Kleven Olsen Ole Jacob Michelsen Odd Sars-Olsen Else Ouren Otnes Frogner menighetsråd: Randi Elisabeth Ulvestad, leder Erlend Berger Jørgensen Marion Forsland Berger Bjørn Arne Skogstad Robert Linnerud Berit Elisabeth Daae Vara: Kåre Arvid Ulvund Torleiv Løken Inger Berit Nygård Ole Bekkhus Thorild Lerberg Blaker menighetsråd: Sigrunn Larsen, leder Venche Hoel Paal Hval Ragnhild Nysted Kari Johanne Huse Anniken Halvorsen Vara: Berit Ormstad Olberg Else Marie Sagen Ottershagen Inger Helen Kurland Liv Unni Bjørnstad Kristin Clausen MENIGHETSBLADET 1 2012
Menighetsbladet ønsker tips og stoff og flere medarbeidere! Vi ønsker: Faste frivillige medarbeidere, enkeltartikler og bilder og tips om personer, arrangementer og lignende. Særskilt velkomment er det med bidrag fra Blaker og Frogner. Leder av anne søbye Den nye bibeloversettelsen på ipad og i bokform. Det umulige I gudstjenesten ber vi alltid Fader vår. I den nye bibeloversettelsen lyder bønnen slik: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen. Matteus 6,7-13 Bit av Qumran-tekstene. Harry Potter i farta. Sørum kirkelig fellesråd: Sigrunn Larsen, leder Erlend Berger Jørgensen, nestleder Kari Rønsen Endre Arild Stakkerud Paal Hval Berit Elisabeth Daae John Olav Stokstad Larsen, geistlig repr. Vidar Kristensen, repr. Sørum kommune Vara: Sissel Svendsen Guttorm Birkrem Søbye Venche Hoel Inger Helen Kurland Marion Forsland Berger Robert Linnerud Karin Krissly, geistlig repr. Are Tomasgard, repr. Sørum kommune Fantasy-bøker har lenge vært populært hjemme hos oss. Gamle klassikere som Ringenes herre og alle sju Narniabøkene kan høres og leses igjen og igjen. Det startet vel med Harry Potter, og fortsatte med Skammarens dotter, Alk og Ilke (Phenomena), Artemis Fowl, Dødslekene, Lyntyven, Twilight, De fire og han som gjør galt verre og en haug med andre. Biblioteket blir mye brukt, både for å lese om igjen og for å finne noe nytt. Lydbøker er også kjekt, særlig på biltur. I den magiske verden kan alt skje, heltene klarer seg ut av de utroligste situasjoner og overvinner egne begrensninger (for de som måtte ha slikt noen av personene er jo ganske overmenneskelige). Men det er jammen mange som klarer det utroligste i det virkelige liv også. Man kan observere fra sidelinjen og lure på hvordan dette skal gå. Men jammen klarte de det! Noen ganger avstår vi fra å prøve, fordi vi i vår realisme regner med det ikke er mulig. Eller vi tør ikke prøve, har for lite tro på oss selv, eller blir hemmet av angst for å mislykkes. For noen ganger går vi «på snørra» og får det ikke til. Så gjelder det å reise seg igjen og gå videre. Og kanskje øve litt mer, kjenne på at båten bærer, samarbeide og oppmuntre hverandre. «Vi får det til». Om vi ikke har magiske evner, så kommer vi langt med naturgaver, oppøvde ferdigheter, kunnskaper og erfaring. Gjennom å lese i Bibelen og be til Gud kan vi få inspirasjon, styrke, veiledning og trøst. Man trenger ikke være en erklært troende for å erfare det. Om ikke annet så kan store deler av Bibelen leses som en roman, og noe som poesi. Det kan selvsagt variere, noen bibeltekster er vanskelige å forstå. Kanskje den nye bibeloversettelsen gir ny leseforståelse. Det skjer mye i Bibelen, både av menneskelig drama og Guds inngripen. Visdomsord og usminket fortelling om ondskap, dårskap, nederlag og folk som reiser seg igjen. Krig, svik og kjærlighet og godhet. Apostlenes gjerninger med fortellingene om de første kristne er for eksempel spennende historier. Disiplene ba og undere skjedde. Det var de som trodde at disiplene drev med magi, og ville lære seg «triksene» for å tjene penger på «magien». Det fungerte selvsagt ikke. Gud kan det umulige, men uten magi. MENIGHETSBLADET 1 2012
Utvidelser av kirkegården status for planarbeidet av kirkeverge Håvard Haug Sørum kommune 50 år 1. januar 1962 ble Blaker kommune og Sørum kommune offisielt slått sammen til en kommune. Kommuneinndelingskomitéen, eller Schei-komitéen som den ble kalt, tilrådet etter en lang prosess sammenslåing, med tanke på økonomi og fremtidig utbygging av næringslivet i dette området. Det var ingen begeistring blant bygdefolk, og verken herredstyret i Blaker eller Sørum ønsket sammenslåing. Men lokale innsigelser ble ikke hørt, så 17. mars 1961 fulgte Regjeringen Scheikomitéens tilråding, og bestemte i statsråd at Blaker og Sørum kommuner skulle slås sammen. Kommunenavnet skulle være Sørum, og nykommunen operativ fra 1. januar 1962, med kommunevalg 25. september 1961. Så det ble en travel tid for kommunene i 1961. Mer om denne saken i neste nummer av Menighetsbladet. Lillian Mobæk Som kjent pågår det et generasjonsprosjekt for utvidelser av alle våre tre kirkegårder i Sørum. Det er først og fremst prognoser for befolkningsutviklingen i kommunen som ligger til grunn for utvidelsene. I løpet av de neste 30 år forventes antall personer over 67 år å øke fra dagens ca. 1600 til et sted mellom 4200 og 4600, litt avhengig av hvilke prognoser man benytter. Etter en anbudsrunde er det konsulentfirmaet Rambøll som nå nylig har fått oppdraget med planlegging og prosjektering av alle utvidelsene. På Sørum kirkegård er arealet for utvidelsen fastlagt. Totalt er området som er avsatt til kirkegård på ca. 24 dekar, men ikke alt dette arealet vil bli benyttet i denne omgang. I tillegg til parkeringsplass og vanlige gravfelt skal det etableres et gravfelt for muslimer og en minnelund for urnegraver på denne kirkegården. Uavhengig av selve utvidelsen skal det også gjennomføres et arbeid for å fylle opp den midtre delen av kirkegården, innenfor servicehuset. Dette vil gi en bedre utnyttelse av den eksisterende kirkegården. Forprosjektet for Sørum kirkegård forventes å være ferdig utarbeidet den 20. mai i år. På Frogner vil det gå en del mer tid. Arealet for utvidelsen er ikke fastlagt og kommune planen for bruken av mulige områder i nærheten må endres. Lovverket stiller derfor krav om at alternative områder for utvidelsen må konsekvensutredes først. Det tas sikte på at denne konsekvensutredningen skal kunne legges frem til politisk behandling senest 30. september i år. Når arealet da blir valgt vil arbeidet med forprosjektering starte og det er forventet at reguleringsplanen og forprosjektet vedtas tidlig i 2013. På Frogner vil det bli planlagt ny og større parkeringsplass, nye gravfelt og minnelund for urnegraver. Det er anbefalt å sette av ca. 11,7 dekar til kirkegårdsutvidelsen her. Utvidelsen på Blaker vil i all hovedsak skje på Fossjordet der det foreløpig er satt av 8 dekar til dette formålet i kommuneplanen. MENIGHETSBLADET 1 2012
e i Sørum Det handler om rettferdighet Utvidelsen innebærer en mulig omlegging av Skanseveien. Den gamle driftsbygningen skal rives og en ny driftsbygning på ca. 200 m² skal settes opp. Den nye bygningen vil bl.a. romme kistemottak med kjølerom, handicaptoaletter og et mindre verksted for oppbevaring og reparasjon av maskiner. Når det gjelder det gamle kapellet på kirkegården er det foreløpig planlagt at dette skal restaureres på sitt nåværende sted. Det er da en forutsetning at den planlagte gangveien langs fylkesveien gjennom Blaker sentrum ikke kommer i konflikt med de nødvendige grunnarbeidene som må til for å stabilisere grunnen under kapellet. Det må utarbeides reguleringsplan også for Blaker kirkegård. Nærmere informasjon om planarbeidet og fremdriften for utvidelsene kan fås ved henvendelse til kirkeverge Håvard Haug, tlf. 63 86 79 53 og e-post haavard.haug@ sorumkirke.no eller prosjektleder Isabel von Klitzing, tlf. 63825486 og e-post isabel.von. klitzing@sorum.kommune.no. Mye skriftlig informasjon og grunnlagsdokumenter er også utlagt på Sørum kommunes hjemmesider: www.sorum.kommune.no Over én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag. I år setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon fokus på økonomisk rettferdighet. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Tirsdag 27. mars går konfirmanter, unge og voksne fra menighetene rundt med bøsse. Pengene som samles inn går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Ta godt imot bøssebærerne når de kommer på din dør! Du kan også støtte aksjonen gjennom å Benytte kontonummer 1594 22 87493 Sende en sms <KN200> til 2090 (200 kroner) Ringe givertelefon 820 44 088 (200 kroner) Fasteaksjonsgudstjenester: Kirkens Nødhjelps fasteaksjon blir tema på familiegudstjenestene i Frogner kirke 11. mars og i Blaker kirke 18. mars. Catarina Ramirez fra Guatemala har fått startstøtte fra Kirkens Nødhjelp til å dyrke grønnsaker i drivhus. Nå gir hun døtrene næringsrik mat og tjener penger nok til at jentene kan gå på skole. Catarina tror en fremtid uten fattigdom er mulig. Her er hun sammen med datteren Anabella (14). Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp MENIGHETSBLADET 1 2012
Tvangsekteskap av Marie S Grimstad «Det skjer oftere enn mange tror og det skjer på Romerike. Unge jenter og gutter blir tvunget til å gifte seg.» Slik ble en tre-sidig artikkel i Romerikes Blad innledet fredag 17. juni 2011. Samme dag er fremsiden på Aftenposten sitt A-magasin opptatt av Arkan, en ung mann fra Kurdistan. Arkan måtte gifte seg med kusina si, men ekteskapet ble aldri fullbyrdet. Etter hvert som foreningen skulle inn i sin siste fase, sa Arkan til utlendingsdirektoratet som det var, og ekteskapet ble oppløst. Arkan skriver at «tvangsekteskap er like vondt for gutter.» I uken som fulgte fortsatte innspillene i Romerikes Blad. Vi skjønner dette er et område vi helt klart trenger å lære mer om og gjøre de riktige tingene, for å hjelpe våre unge. Vi som jobber i kirken, med barn, unge og voksne, ønsker å være til stede for dere. Derfor skriver vi om dette i Menighetsbladet. Har du spørsmål tar du kontakt med oss. Prester og diakon har taushetsplikt. Politiinspektør Terje Bjøranger ved Romerike politidistrikt og koordinator Eva Torill Jacobsen i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap er enige om at mange ikke er klar over at tvangsekteskap er et reelt problem for en del unge mennesker i Norge. De bekrefter at der forekommer tvangsekteskap og æresrelatert vold på Romerike. 15% av teamets i alt 382 henvendelser i 2010, var fra Akershus, noe de mener er mye i fht hele Norge. Handler ikke om religion Jacobsen er nøye med å presisere at dette ikke handler om religion, da ingen religioner tillater tvangsekteskap. Det handler om tradisjon, integrering og barneoppdragelse. Uansett motivet for tvangsekteskap må alle som bor i Norge forholde seg til norsk lov. men om æreskultur Bjøranger forteller at tvangsekteskap handler om mer enn selve giftermålet og like mye om æreskulturen. Tvangsekteskap skjer i de beste familier, som utad virker godt integrert i det norske samfunnet. Problemet er at de ikke har flyttet mentalt, bare økonomisk og praktisk. Bjøranger mener tvangsekteskap er en måte familien kan gjenopprette storfamiliens ære: Æreskulturen spiller ut empatien overfor barna. De får lov til å leve Illustrasjonsfoto som sine norske venner fram til puberteten, men så plutselig starter problemene. En del av problemet er at der ikke alltid blir gitt en reell trussel, men at det ofte er mer skjult, følelsesmessig utpressing som setter dype spor i et ungt menneskesinn. eller om fortvilte foreldre som strever Psykolog Trine Eikrem har siden 2006 sammen med kollega Pia Aursland jobbet med å heve kompetansen om tvangsekteskap i familievernet, det såkalte Brobyggerprosjekt. Eikrem mener tvangsekteskap ofte kan være et resultat av fortvilte foreldre som strever med hvordan de skal drive barneoppdragelse i Norge. Hun sier dette er overgrep, men at de ikke har en overgripers logikk, men en fortvilt forelders. Hun legger samtidig vekt på at det finnes foreldre som bare er slemme mot barna også. De må lære å være foreldre i Norge, vi må gi dem noen verktøy som ikke er avmakt eller straff. Eikrem forteller om mange familier der barna er de eneste som er integrert i det norske samfunnet. Når ungdomsopprøret kommer, er foreldrenes eneste middel å gifte dem bort for å få kontroll. Hun tror mye er avhengig av foreldrene. Det er viktig med forbilder, at noen står fram og forteller om gode løsninger og hvordan de har inngått kompromisser med barna. Da ville det vært enklere å vise at dette er det mulig å endre på. Skaper konflikt hos de unge; jenter og gutter De unge er mellom barken og veden. På Lørenskog og Lillestrøm videregående skole jobber Toril Storholt som minoritetsrådgiver. Storholt mener temaet er tabu for mange unge jenter som i tillegg blir oppdratt til å tenke at dette er et familieanliggende. Hun sier videre at jenter som før har hatt stor frihet hjemmefra plutselig opplever ekstremkontroll og trusler om ekteskap. Det handler om kontroll av jenters seksualitet, og problemene oppstår når jentene blir tenåringer. Da begynner det å handle om ærbarhet. Leder for Røde Kors-telefonen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, Anne Marte Stifjeld, sier sakene de får er komplekse. Jentene står overfor veldig vanskelige valg. Det største valget er om de skal gå mot familien sin eller ikke. Hun sier «Jentene mister seg selv eller familien». Hennes erfaring etter mange års arbeid, er at mange jenter velger å bryte med familien. Dette er vanskelig og ofte velger de å komme tilbake til press og tvang. Derfor har Røde Kors-telefonen etter hvert blitt opptatt av å gå i dialog med foreldrene/familien. Det er viktig å forklare hvorfor barna gjør dette og prøve å motivere familiene til å gå mot sin egen storfamilie. Da er det familien som bryter med storfamilien og ikke datteren eller gutten som bryter med nærmeste familien. Hvis vi ser på det Arkan beskriver i A- magasinet, er det så skamfullt for gutter å stå frem, at de ikke tør. De mister ansikt og ære og føler maktesløshet overfor å ikke ha mandat til å velge sitt eget liv. Der er forskjell mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap, og midt imellom dette er der en gråsone, og de er i følge den danske sosialpedagogen Manu Sareen de vanskeligste. 8 MENIGHETSBLADET 1 2012
Ønsker du en samtale med diakonen? Ta kontakt for å avtale tid Hver onsdag kl. 10.00 12.00 telefon 63 86 79 61. epost: marie.grimstad@sorumkirke.no Fakta om tvangsekteskap Tvangsekteskap er forbudt ved norsk lov (straffeloven 222 og ekteskapsloven). Arrangert ekteskap er ikke forbudt i Norge. I 2010 fikk kompetanseteamet mot tvangsekteskap 382 henvendelser. I 2010 fikk Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 534 henvendelser. Flertallet av henvendelsene kom fra personer med bakgrunn fra Irak og Pakistan. I 2008 kom regjeringen med ny handlingsplan mot tvangsekteskap. Ingen av verdensreligionene legitimerer tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold. Æresrealtert vold utøves for å vedlikeholde familiens ære og knyttes til kulturer som har et sterkt æresbegrep. FNs erklæring om menneskelige rettigheter tilsier at ekteskap skal inngås frivillig. Hjelp å få Ring Røde Kors Telefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse; 815 55 201 eller ta kontakt på info. tvangsekteskap@redcross.no. Du kan være anonym. Det finnes også et bo- og støttetilbud for dem som er utsatt for tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold. Disse tildeles av kompetanseteamet mot tvangsekteskap og nås på telefon 478 09 050 eller e-post kompetanseteamet@ imid.no. Der finns også informasjon på www.ung.no/tvangsekteskap. Dersom du ønsker å snakke med noen annen om dette, kan du snakke med helsesøster, læreren din eller noen annen du har tillit til, eller politi på telefon 02800. Der er også hjelp å få ved Familievernkontorene. I Lillestrøm ønsker psykologene at flere med minoritetsbakgrunn tar kontakt. De er opptatt av dialog og ønsker å skjønne hva foreldrene tenker. Når de føler seg forstått kan man få dem til å se barna og hva de tenker. Og man kan også få dem til å vurdere hva som er viktigst, barna eller tradisjonene. Diakonens hjørne av Marie S Grimstad Om å vedlikeholde kjærligheten Alle vi som har bil kjenner til at den trenger et minimum av stell, og at service er nødvendig. Vi har til og med EU-kontroller, for å forebygge skade på andre. Når vi lever sammen gir vi ikke alltid det beste til hverandre. Arbeidskamerater og andre vi er sammen med får ofte det beste av oss. En relasjon trenger også service, tid og oppmerksomhet. Der er flere måter å skade andre på. Torsdag 19. april kl. 18.00-20.30 inviteres du/dere til et foredrag på Frogner Misjonssenter om dette å leve sammen. Vi får besøk av familieterapeut Gunnar Flåten fra Familevernkontoret, Nedre Romerike, Lillestrøm. Han har lang fartstid som kursholder og terapeut. Han kommer å ta for seg den viktige samtalen og måten vi kommuniserer med hverandre i parforholdet. Mange mener de ventet for lenge med å gå i rådgivning når samlivet trenger det. Det er heller ikke uvanlig at det er den ene av partene som først ønsker å søke hjelp. Grunnene til at det noen ganger skjærer seg i samlivet er flere. Felles for de fleste forhold er vel at der kommer utfordringer noen ganger i et samliv. Når paret selv endelig har blitt enige om å søke hjelp, kan ventetiden for å få time hos et familievernkontor oppleves lang. Påmelding innen 29. mars 2012 til Sørum kirkekontor ved marie.grimstad@ sorumkirke.no eller telefon 63 86 79 50 mandag-torsdag kl.09.00-14.00. Ring hvis dere har spørsmål. Barnepass. Dersom dere trenger barnepass, kan det være at vi kan løse det. Meld fra om antall barn og alderen på barna når dere melder dere på. Der blir enkel bevertning. Kvelden koster 50,- per person, som tas opp ved inngangen. Velkommen! Samlivskurs høsten 2012 Høsten 2012 tilbyr de tre menighetene i Sørum kommune ved diakoniutvalget, kurs i dette å leve sammen. Som en smaksprøve på temaet inviterer vi til denne kvelden om å leve sammen. MENIGHETSBLADET 1 2012 9
Fuglerud Begravelsesbyrå Ileveien 5, 2040 Kløfta Vi ordner alt ved begravelser og kremasjoner Vi kommer hjem til konferanse hvis De ønsker det 63 98 30 10-63 96 19 20 www.fuglerud-bb.no Fokus Butikksenter, 1920 Sørumsand Telefon 63 86 60 70 10-20 (10-18) 63 86 85 20 Selskapslokaler til leie Bryllup, konfirmasjon, jubileum, privat fest. Kontakt Torild Egner 957 08 814 Se www.foreningshuset.org Foreningshuset AL Idrettsplassen, Sørum org.nr. 894290412MVA Telefon; 63 86 88 80 / Telefaks; 63 86 88 90 post@advokat-hagen.no Sørumsandvegen 71 (Gjensidigegården), Sørumsand VI BISTÅR MED BL.A.; ARV OG SKIFTER, TESTAMENTER OG SAMLIVSKONTRAKTER, EIENDOMSOVERDRAGELSER, TVISTESAKER Kristen litteratur Bøker, Bibler, andaktsbøker, kort, cd/kassetter, gaver Nittedalsgt. 21, Lillestrøm tlf. 63 80 29 60 Lifter 9-18 m., minigravere 1-1,8 t., beltelastere, vibroplater, tilhengere, minidumpere (selvlastende) Tlf. 906 87 430 www.4rent.no Kongsvingervn. 6, 2040 Kløfta Fokus Butikksenter Telefon 63 82 71 27 10 MENIGHETSBLADET 1 2012
Visste du Boktips Tittel: Å reise seg etter en rystelse Forfatter: Per Arne Dahl Utgitt: 2011 Forlag: Schibsted Antall sider: 160 Per Arne Dahl er kjent for mange fra spalten «Under åpen himmel», som han hadde i Aftenposten i 25 år. Nå er han prest på Stortinget og i Trefoldighetskirken. Som prest har Per Arne Dahl fulgt mange mennesker gjennom store påkjenninger, og forsøkt å hjelpe dem til å reise seg med selvrespekt og gi dem nytt livsmot. «Det er umulig å leve et liv uten å bli rystet i større eller mindre grad på et eller annet tidspunkt,» skriver Dahl. «Ingen av oss har fast grunn under føttene, selv om vi ønsker å ha kontrollen og få til et godt liv.» Kan man forberede seg på de vonde dagene, og er det mulig å reise seg etter en rystelse? Dette er spørsmål som forfatteren reiser, og han kommer selvfølgelig ikke utenom 22. juli som rystet hele Norge. Jeg fikk dobbelt opp av denne boken sist jul, både på jobb og privat. Og jeg skjønner hvorfor. Dette er en god bruksbok i møte med livet slik det faktisk er, og ikke slik vi skulle ønske det var. Til alle dere som ønsker å hjelpe og støtte andre når de har det vondt og vanskelig, men ikke helt vet hvordan. Les denne boken! Heidi Schmidt... at i år 1700 hadde februar måned bare 18 dager? Kanskje er det grunn til å minne om det nettopp i år når vi har skuddår. I det året gikk Danmark og Norge over fra den julianske kalenderen til den gregorianske. Hva er forskjellen? Allerede Julius Cæsar (død 44 f.k.f.) visste at alle år ikke kunne være like lange. I år 46 f.k.f. innførte han en kalender med skuddår hvert 4. år. Men i det lange løp holdt dette ikke. Jorda bruker 365,2422 dager på å sirkle rundt sola. I år 1582 innførte pave Gregor den 13. (død 1585) en mer nøyaktig kalender. Det tok tid før den var innført i alle land. Danmark- Norge innførte kalenderen i år 1700. Da var forskjellen mellom den julianske og den gregorianske kalenderen blitt på 10 dager slik at vi i Norge måtte hoppe over dagene 19. til 28. februar. Nå vil kanskje noen spørre: Hva er forskjellen? Har vi ikke alltid lært at hvert fjerde år er skuddår? Det er bare nesten riktig. Det skal være skuddår når årstallet er delelig på 4. Men hele hundreår skal bare være skuddår dersom det er delelig på 400. År 2000 var derfor skuddår, men ikke år 1900. Det var ikke alle land som innførte den gregorianske kalenderen samtidig med Norge. Svenskene nølte helt til år 1753, Russland ventet helt til 1918. Derfor feiret russerne minnet om oktoberrevolusjonen først i november. Fortsatt holder mange ortodokse kirker seg til den julianske kalenderen og feirer juledag først på vår 7. januar. Men hvorfor er det februar og ikke desember som skal ha ulikt antall dager? På Julius Cæsars tid begynte året med mars måned. Det ser vi fortsatt av månedsnavnene september, oktober, november og desember; navnene kommer fra de latinske tallene som betyr den sjuende, åttende, niende og tiende. Men heller ikke pave Gregor den 13. fikk det helt til. Om ca 10 000 år vil kalenderen ha forskjøvet seg 3 dager i forhold til jordas omgangstid rundt sola. Men det blir vel ikke vår oppgave å rydde opp i. John Olav Stokstad Larsen Julius Cæsar Pave Gregor den 13. MENIGHETSBLADET 1 2012 11