Rensing av vann fra gruveområder



Like dokumenter
Gjenvinningsteknologien i Falun muligheter og utfordringer

Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015

Forurensningsbegrensende tiltak i Løkken gruveområde,en presentasjon som viser mulige rensemetoder og deres anvendbarhet på gruveforurensing.

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

Status for Løkken og Folldal. Jan Atle Lund DMF

RAPPORT L.NR Jartestforsøk med kjemisk felling av sigevann fra Ødegård avfallsdeponi

Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser

Demo Version - ExpertPDF Software Components

O Meråker gruvefelt. Vurdering av vannføring og forurensning

O KJØLI GRUVE Avrenning

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Behandling av Avløpsvann og bore væsker

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Forslag til tiltaksplan for Løkken gruveområde

O Eiker Kobberverk. Kartlegging av avrenning

Grong Gruber. Innholdsfortegnelse

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Pålegg om å gjennomføre forurensningsbegrensende tiltak ved Tverrfjellet gruve

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

Kommunedelplan Gruveforurensning. Vedtatt av kommunestyret , sak 025/14

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

O Undersøkelser av vannforurensninger ved gruveområder i Steinkjer- Verdalsområdet

Prioriterte aktiviteter for Utførte aktiviteter i Kontrollmålingsprogrammet - revisjon... 4 Tiltaksorienterte prosjekter...

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

Forurensningssituasjonen ved nedlagte gruver

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos

Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann?

Forurensning i Finnmark:

Rensing av overvann i byområder

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

HANDLINGSPLAN GRUVEFORURENSNING I FOLLDAL

Gruver i Nord Trøndelag

Renseteknologi for sigevann Eksempler på nyere "konvensjonelle metoder"

Anders Høiby. Avløpsrensing

Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet

Gruver i Nordland. Innholdsfortegnelse

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS

Veivann og forurensning

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg

Avrenning fra Killingdal og Kjøli gruver, Holtålen kommune Undersøkelser i 2011

Rehabilitering av avløpsrenseanlegg

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl

MOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier

Teta Vannrensing AS. KitoFlokk og Aquator alternativer til dagens fellingskjemikalier. Norsk Vannforening, 18. mars 2019 Stine Bendigtsen

RAPPORT L.NR Kontroll av avrenning fra Tverrfjellet gruve på Hjerkinn, Dovre kommune Undersøkelser i

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

Kontroll av avrenning fra Tverrfjellet gruve på Hjerkinn, Dovre kommune Undersøkelser i

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1089

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen og 14. mai 2014, Campus Ås

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

RAPPORT LNR Avrenning fra Kongsberg Sølvverk

Internt notat: Vurdering av potensiell påvirkning fra eldre gruveanlegg/tipp- og slagghauger på vassdragene.

Oppfølging av forurensningstilførsler fra Folldal sentrum

LØKKEN GRUVEOMRÅDE TILTAKSPLAN

Utredning Regional avløpshåndtering. Orientering til Formannskapet i Drammen kommune 14/5-19 Live Johannessen, virksomhetslder Vann og avløp

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Terskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland

Innholdsfortegnelse. Tiltaksrettet arbeid

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon

Biologisk renseanlegg

Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg

Sulitjelma Gruber. Innholdsfortegnelse

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

100 år med deponering

Transkript:

Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no 1

Tiltak mot tungmetallavrenning To hovedstrategier : 1) Begrense lekkasjen 2) Behandle sigevannet Konklusjoner for rensing: Vanligvis et 2.valg, men eneste mulige i noen tilfeller Er intet endelig tiltak Mange forskjellige alternativer Kartlegge alle dimensjonene Planleggingen tar tid 2

Behandling av drensvann Passive teknikker: Våtmark - vannplanter - myr Biofilter - mikrobiologisk rensing Metallutfelling (Fe) i oksiderende miljø Geokjemiske metoder (opptak på mineraler) Teknikker med aktiv drift: Kjemisk rensing slamdeponering Kjemisk rensing gjenvinning 3

Passive teknikker: Mikrobiologiske filtre våtmarksfiltre Fordeler -ulemper Alternativ der hvor en ikke har vei eller strøm Lave driftskostnader Stabile sulfider (Cu) Tidsperspektivet bygger opp deponier Problemer i kaldt klima Problemer ved store variasjoner i belastning l/s 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 01.09.2008 01.10.2008 31.10.2008 30.11.2008 30.12.2008 29.01.2009 28.02.2009 30.03.2009 29.04.2009 29.05.2009 28.06.2009 28.07.2009 27.08.2009 kg Cu/døgn 200 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 Vannf l/s 4

Passive teknikker : Adsorpsjon på mineraler Egner seg godt under driftsperioden Flere mineraler binder tungmetaller til stabile forbindelser Lave driftskostnader Ved nedlagte gruver: Vannkvaliteten betyr mye Problemer ved store metallbelastninger Fe Problemer ved store variasjoner i belastning Viktig åforstådimensjonene på problemet- tidsperspektiv og metallmengder 5

Kjemisk felling med kalk- HDS-prosess Luft Alkali Polymer Renset avløp Gruvevann Sed.tank Filter ph 9,5 Flokkulering Slamretur Slamavvanning og deponi Gipsutfelling ved høye Ca- og SO 4 -verdier Store slamvolum Store kalkbehov: Fe 3+, Al 3+, Fe 2+ -sek. asiditet Tradisjonell renseteknologi - mye erfaringsmateriale Stabilt slam Deponeringskostnader - spesialdeponi Midlertidig løsning - tidsperspektivet Alternative fellingskjemikalier: NaOH - MgO H 2 S Fotos: Eigil Iversen, NIVA 6

Gjenvinningsløsninger Selektiv felling av metaller gjenvinning av metaller Alkali Polymer Alkali Polymer Svovelsyre Gruvevann Sedimentering Filter Flotasjon Elektrolyse Produkt Cu metall ph 3,5 ph 9 Oppløsning Jernslam produkt Dispergeringsvann Renset avløp Metallutfelling Opparbeiding av restmetaller Trinn 1 Jernutfelling Trinn 2 Gjenvinning av Cu Selektiv felling av Fe 3+ ved ph 3,5 (lut eller kalk) Filtrering Metallutfelling - konsentrering Oppløsning av metallslam - elektrolyse av Cu Utfelling av restmetaller for ekstern gjenvinning Enkel driftssikker teknologi Utfordringer ved mye Fe 7

Selektiv felling i pilotskala Gruvevann fra Kongens gruve, Røros Kostnader i 1996: Årstransport 4 tonn Cu/år Vannmengde 263.000 m 3 /år Effektivitet mht fjerning av Cu Minimum 80% Dim.belastning 35 m 3 /h Maks belastning 70 m 3 /h Investeringsbehov (kun prosess) Kr 5,000,000 Årskostnad (kapital og drift) Kr. 1.000,000 Vannkostnad Kr 4.00/ m 3 Gjenvinningskostnad - Cu Kr. 225/kg Cu Fotos: Eigil Iversen, NIVA 8

Gjenvinningsløsninger Ionebytterteknologi fast ionebytter H 2 SO 4 Drensvann Ionebytte Cu/Fe-utskilling Cu-sementering Inndamping av jern, evt med oksidasjon Kobber metall Sluttprodukt Jern(II eller III)sulfat eller evt. jernklorid Sluttprodukter Eksempel: Gruvevann med Fe 3+ Prosessopplegg: Kombinasjon av ionebytterteknikk + mange enkeltprosesser Mange varianter mulig Selektiv Al-utfelling Rensing av Al-slam Al-produkt Ionebytte Zn/Cd-utskilling Selektiv Zn/Cd-utfelling Zn/Cd-produkt Til resipient 9

Gjenvinningsløsninger Ionebytterteknologi flytende ionebytter (væske-væskeekstraksjon) Organisk fase med ionebytter ( Mg- Versatic) Forurenset gruvevann inn Trinn 1 Jern( Fe) fjernes Trinn 2 Kobber (Cu) fjernes (Fe, Cu, Zn) (Cu, Zn) Zn Svovelsyre (H 2 SO 4 ) inn Trinn 3 Sink (Zn) fjernes Renset gruvevann ut i vassdrag MgSO 4 Na 2 SO 4 Vann (H 2 O inn) Jern (Fe) tas ut Kobber (Cu) tas ut Sink (Zn) tas ut Organisk fase(versatic) i retur Organisk tank Jernoksid Fe 2 O 3 Kobbersulfat CuSO 4. 5H 2 O Sinksulfat ZnSO 4.7H 2 O MgO NaOH Salgbare produkter Gunnar Thorsen, Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU Prosessløsning utviklet av prof. Gunnar Thorsen, NTNU 10

Konklusjoner ionebytterteknologi Prosessvalg: Kjemisk sammensetning Metallmengder Vannmengder Produkter - kostnader Lokale forhold Mål for tiltaket Ionebytterteknikk: Enkel, velkjent teknikk Utfordringene ligger på sideprosessene God kartlegging viktig 11

Noen eksempler fra norske områder 12

Adsorpsjon på avgangsmineraler Skorovas Gruber, Namsskogan 1976-1984 De siste tiltakene i Skorovatn avsluttet i 1995. Avrenning av Cu redusert med ca 95% Cu-konsentrasjoner i Dausjøen 1975-1985 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 13 01.01.1975 02.07.1975 31.12.1975 30.06.1976 29.12.1976 29.06.1977 28.12.1977 28.06.1978 27.12.1978 27.06.1979 26.12.1979 25.06.1980 24.12.1980 24.06.1981 23.12.1981 23.06.1982 22.12.1982 22.06.1983 21.12.1983 20.06.1984 19.12.1984 Foto: Rolf Tore Arnesen, NIVA µg Cu/l Foto: Eigil Iversen, NIVA Dato

Kjemisk rensing ved Løkken Verk, Meldal kommune 1927-1962 Rensing av gruvevann med kalk + H 2 S 1927-1952. Slam til lokalt deponi Kjemisk rensing av gruvevann ved Thamshavn 1954-1962: 30 km rørledning til Thamshavn Kjemisk felling av CuS med H 2 S fra smelteprosessen Gjenvunnet 200 tonn Cu/år + 200 tonn S/år For tiden er nye tiltak under utredning 14

Kulturminner-Verdensarven Røros Fotos: Eigil Iversen, NIVA 15

Kulturminner Folldal Hovedgruve Fotos: Eigil Iversen, NIVA 16

Konklusjoner - Valg av løsning Viktige forhold å avklare Forstå dimensjonene mengder, tidsperspektiv Rensing er ingen endelig løsning Valg av strategi Deponering eller gjenvinning langsiktige eller kortsiktige løsninger Oppsamlingsgrad Hvilke krav stiller resipienten? Hva er målet? Hvilke krav stiller dette til virkningsgraden til tiltaket? Lokalisering, infrastruktur Lokale forhold og brukerinteresser Kostnadssiden: Vurdere mest kostnadseffektive løsning Valg av produkter og kjemikalier Hvor langt skal en kjøre gjenvinningen? Service og vedlikehold Det primære er resipienten Det tar tid å utrede en optimal løsning 17

Takk for oppmerksomheten 18