SSI standard Del 2- versjon 3.2 1 Databeskrivelse: Vegsituasjon Databeskrivelse: Vegsituasjon
SSI standard Del 2- versjon 3.2 2 Historikk og status 1 Historikk og status Spesifikasjon av FKB-VSIT ble første gang utgitt av FKB arbeidsgruppe høsten 1991. Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Kapittel- Dato Utført av Grunnlag for endringen Versjon 1 1992-01-28 M.Pande-Rolfsen Diverse FKB/Geovekst høringseminarer 1992-03-23 M.Pande-Rolfsen Noen rettinger / kommentarer etter NF-kurs. 1.1 1993-12-14 Langerak Noen justeringer /endringer. Framnes Wethal 2 1995-02-14 SSI-arb.gr 7 Noen justeringer /endringer. 2.1 1996-04-15 SSI-arb.gr 7 Noen justeringer /endringer. 2.21 1996-06-03 SSI arb.gr.7a Noen justeringer/endringer 3.0 1997-10-29 SSI-sekretariatet Kosmetiske endringer 3.1 1999-10-01 SSI arb.gr. 7a Mindre justeringer og tilføyelser 3.2 2000-06-01 SSI-sekretariatet Kun forandret versjonsnummer. 1.1 Endringslogg Aktuell ansvarlig:ssi-sekretariatet IT-tjenesten Tlf 32 11 81 00 Ingen faglige endringer. 2
SSI standard Del 2- versjon 3.2 3 Innledning 2 Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter Spesifikasjonen gjelder for de enkelte vegelementene som beskriver veglegemets geometri. Enkelte objektklasser er også aktuelle for bruk i Jernbane. 2.2 Formål Spesifikasjonen skal ivareta Statens vegvesens behov for digitale kartdata til planlegging av utbedringer og nyanlegg. Data etter denne spesifikasjonen skal kunne benyttes til å vedlikeholde geometrien i VBASE når dette er aktuelt. Data etter denne spesifikasjonen skal kunne benyttes til uttegning av kart (teknisk kartverk og økonomisk kartverk) i målestokk større enn 1:10000. For uttegning/produksjon av kart i mindre målestokker og ajourføring av økonomisk kartverk, vil det være naturlig å benytte VBASE. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger Spesifikasjonen av vegsituasjonsdata er aktuell for alle veger i områder med FKB-standard A og B, men kan også være aktuell for andre veger i områder med FKB-standard C og D der ferdigvegskart blir etablert. VSIT skal ikke inneholde vegkategori (f.eks europa-, riksveg) og vegident (kopling mellom veglenke og vegdatabanken). Disse ligger i VBASE. Ved danning av flater skal sentralpunktet imidlertid ha vegkategori. Av hensyn til uttegningsmulighetene er det derfor lagt opp til en klassifisering av vegene i store, mellomstore og små veger. En slik klassifisering er opsjon. VSIT kan benyttes som høydegrunnlag for terrengmodell (terrengoverflate). MEDIUM benyttes for å angi at VSIT-data ikke ligger på terrengoverflaten. Støyskjerm (LTEMA 7522) skal ha tilleggsegenskapen HB som angis som et gjennomsnitt for det linjeelement støyskjermen utgjør. Dette betyr at hvis det er stor variasjon i høyde må skjermen deles inn i flere linjeelementer. Alternativt kan registreres topp støyskjerm med terrenglinje på begge sider. Påskrift av gatenavn/vegnavn kan tas fra VBASE. 3
SSI standard Del 2- versjon 3.2 4 Definisjoner og presiseringer av begrep 3 Definisjoner og presiseringer av begrep I dette kapittel defineres begreper som benyttes for vegsituasjonsdata. Felles for bruk av dataene spesifisert i VSIT er de strenge kravene til nøyaktig registrering av data, spesielt i høyde. Disse dataene skal derfor med få unntak registreres som enkeltpunkt i sekvens (operatøren velger hvert enkelt punkt manuelt). Vegkant er asfaltkanten på vegen. Vegkant skal etableres gjennomløpende uansett konflikt med tilstøtende tema (f.eks. fenderverk/autovern, loddrett støttemur eller gjerde). Tilstøtende tema blir i så fall multiple tema til vegkanten, eventuelt registreres de i tillegg til vegkanten med eget tema. Av hensyn til uttegning kan vegkanten klassifiseres i store, mellomstore og små veger (VEGBR). En slik klassifisering er opsjon. Vegbredde angis for uttegningsformål. VEGBR 1 er veger med bredde > ca. 8m, VEGBR 2 er veger med bredde mellom ca. 5m og ca. 8m og VEGBR 3 er veger med bredde mellom ca. 2m og ca. 5m. Kjørefeltavgrensning mot annet vegareal er avgrensning av åpne parkeringsanlegg, industriområde eller åpent trafikkareal i tilknytning til vegen. Linjen vil normalt bli benyttet for etablering av vegflater. Ytterkant busslomme kodes som vegkant. Avgrensning mot kjørefelt er ikke nødvendig. Kjørefeltavgrensning mot avkjørsler er avgrensning av privat avkjørsel mot veg og avgrensning mellom veger av ulike vegkategori (riks-, fylkes-, kommunalveg m.m.). Fiktiv avgrensingslinje VSIT benyttes som generell lukkelinje for flater. Kan benyttes for å dele vegen der den skifter vegstatus eller f.eks for å dele opp uhensiktsmessige store flater. Annet vegareal/avkjørsel er vegkant for de private avkjørsler som ikke inngår i VBASE (avkjørseler som er mindre enn 50 meter lange). Kan erstattes av andre tema (eks. mur) når dette er hensiktsmessig. Benyttes også for å avgrense ytterkant av f.eks åpne parkeringsanlegg i tilknytning til vegen. Midt veg er midtlinje veg eller gul stripe der denne eksisterer for de vegene som inngår i VBASE, dvs. alle europa-, riks-, fylkes-, kommunale- og private veger som enten er gjennomkjørbare eller er lengre enn 50 meter. VBASE geometrien skal i ettertid byttes ut med disse linjene. Brukonstruksjoner skal angis som lukket polygon, det skal kunne dannes flater av brukonstruksjoner. Brukonstruksjoner omfatter alle typer bruer (også jernbanebru, gangvegbru). Det er selve konstruksjonens utstrekning som skal kartlegges. Det kan være vanskelig å angi brulegemet i lengderetningen. Dette må brukeren være oppmerksom på. 4
SSI standard Del 2- versjon 3.2 5 Definisjoner og presiseringer av begrep Brukonstruksjon: MEDIUM L 7531 3201 Vegsystem konstruert med temakode skal lukkes med knutepunkt slik at en kan danne flater. Dette gjøres ved hjelp av temaene: Vegkant 7021 Kjørefeltavgrensing mot avkjørsel eller tilstøtende veger. Dette tema benyttes også for å lukke veger der de ender i f.eks. et gårdstun. Tema 7021 tegnes oftest ikke ut, men benyttes bl.a. for etablering av flater. 7022 Kjørefeltavgrensning mot annet vegareal. Dette tema tegnes vanligvis som stiplet vegside. 7099 Fiktiv avgrensingslinje for flater. Eksempel på lukking av veger som ender i et gårdstun: 7007 7021 7007 Temakode 7021 kan i mange tilfeller erstatte temakode 7009 terrenglinje vegsituasjon mot sideveger. Terrenglinje vegsituasjon er linjer som normalt ikke skal benyttes ved uttegning av kart. Linjene skal representere karrakteristiske linjer i terrenget og vil derfor være viktige data i en terrengmodell. Terrenglinje vegsituasjon plasseres på toppen av fortauskant (litt inntrukket for å unngå kryssing med vegkanten), på vegskulder (kanten av planert veglegeme) og på toppen og kanten av trafikkøy eller midtdeler (litt inntrukket for å unngå kryssing med vegkant). Terrenglinje fortauskant kan alternativt genereres med kjent høydeforskjell mellom vegkant og fortauskant. Det skal også konstrueres terrenglinjer på tvers av sideveger i vegkryss etter behov. Denne terrenglinja er en spesiell terrenglinje i forbindelse med vegsituasjon og kommer i tillegg til terrenglinje under terrengformkapitlet. 5
SSI standard Del 2- versjon 3.2 6 Definisjoner og presiseringer av begrep Vegsituasjonsdata i profil og grunnriss u/terrenglinjer Gangveg kant Gangveg kant Vegkant Topp skjæring Midtdeler Midtdeler Vegkant Ytterkant fortau Fylling fot Priv. avkjørsel 7041 7041 7007 7005 7007 7007 Avkjørsel 7021 7023 7007 Gang/sykkelveg, kant 7005 7013 7021 Gang- og sykkelveg Fiktiv avgrensingslinje, 7099 7023 Ytterkant fortau 7041 7007 7022 Vegkant Gang og sykkelveg Busslomme 6
SSI standard Del 2- versjon 3.2 7 Definisjoner og presiseringer av begrep Vegsituasjonsdata i profil m/terrenglinjer Topp skjæring Terrenglinjer vegsituasjon Fylling fot Terrenglinjer vegsituasjon 7
SSI standard Del 2- versjon 3.2 8 Datamodeller 4 Datamodeller Det er foreløpig ikke definert en modell for vegsituasjonsdata. Erfaringene med bruken av disse dataene vil avgjøre hvorvidt det er et behov for å definere en mer logisk sammenheng mellom de ulike vegsituasjonsdetaljene. 8
SSI standard Del 2- versjon 3.2 9 SSI Basisnavndefinisjoner 5 SSI Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: KMID, VEGBR, til sammen 2 elementer. 5.1 KMID Kilometreringsidentifikasjon Dette en identifikasjon som benyttes for å angi eier (Statens vegvesen eller Jernbaneverket) og aktuell meterverdi for kilometerstolper...kmid *...KMINST T1 Kilometreringsinstitusjon. B Jernbaneverket N Norges Statsbaner BA V Statens Vegvesen...KMVERDI D8 <tall> Kilometrerings verdi. Meterverdi langs strekningen angitt i kilometer. Jernbaneverket og Norges StatsbanerBA benytter én desimal, mens Statens vegvesen benytter tre desimaler....kmnr H6 <tall> ffisielt nummer for kilometerstolpe. Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..kmid <KMINST> <KMVERDI> <KMNR> 5.2 VEGBR Stipulert vegbredde Vegbredde stipulert skjønnsmessig, for f.eks. uttegningsformål..vegbr H1 1 Vegbredde > ca. 8m 2 Ca. vegbredde <> 5-8m 3 Ca.vegbredde <> 2-5m 5.3 Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog FTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 HB GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 HREF GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 LTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 MEDIUM GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 PTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 VLENKE VBAS - Vegnett VNR VBAS - Vegnett Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon. 5.3.1 FTEMA Flatetemakode Flatetemakode..FTEMA H4 Vegkant (og vegflate) 7041 Kant gang/sykkelveg (og flate) 7430 Parkeringsplass 7531 Bru Brukes også i KYST 7535 Fartsdemper 9
SSI standard Del 2- versjon 3.2 10 SSI Basisnavndefinisjoner 5.3.2 HB Høyde over bakken Det grafiske elements/objekts høyde over bakken. Dette er aktuelt i forbindelse med ulike typer objekter som telefonstolper, hus etc....hb D10 <tall> 5.3.3 HREF Høyderefreanse Angir om registreringen er utført på topp eller bunn av et element, f.eks. en skråning, mur osv...href T3 5.3.4 LTEMA Linjetemakode Se fullstendig kodeliste i original-definisjonen av basiselementet...ltema H4 Vegkant (og vegflate) 7003 Midt veg Utgått 7005 Ytterkant fortau, 7007 Annet vegareal, avkjørsel 7009 Terrenglinje, vegsituasjon 7013 Midtdeler/trafikkøy 7015 Vegkant, generert 7021 Kjørefeltavgrensning mot avkjørsel 7022 Kjørefeltavgr. mot annet vegareal 7023 Avgr.mellom gang- sykkelveg og annet vegareal 7041 Kant gang/sykkelveg (og flate) 7042 Senterlinje gang/sykkelveg Benyttes også i VBASE 7099 Fiktiv avg. VSIT 7430 Parkeringsplass 7521 Fenderverk, autovern, 7522 Støyskjerm 7531 Bru Brukes også i KYST 7534 Gangfelt 7535 Fartsdemper avgrensing 7541 Stikkrenne 7552 Ferist 7555 Undergang (kulvert) 7604 Vegbom Se også VSIT_Vegbom i VSIT 7605 Skiltgalge 7606 Visningsskilt 7607 ppmerking 5.3.5 MEDIUM Medium Generell mekanisme for å angi grovt om et objekt befinner seg over terreng ( i luft ), på terrenget, under terrenget eller i vann, etc...medium T1 5.3.6 PTEMA Punkttemakode Punkttema..PTEMA H4 7523 Kilometerstolpe 7601 Skilt 7603 Trafikklys 7605 Skiltgalge 7606 Visningsskilt Se fullstendig kodeliste i original-definisjonen av basiselementet. 10
SSI standard Del 2- versjon 3.2 11 SSI Basisnavndefinisjoner 5.3.7 VLENKE Veglenke De viktigste veglenker for europa-, riks- og fylkesveger kobles til vegdatabanken gjennom vegidenten. Vegidenten angis med SSI-navnet..VLENKE. Det legges opp til tilsvarende identifisering av private veger som skogbruket ved fylkes-skogkontoret har identifiseringsansvar for. Det er også naturlig å tenke seg tilsvarende opplegg for resten av vegnettet. Dette fordi egenskaper langs vegen er lettere å stedfeste på denne måten. Beskrivelsen er derfor tilrettelagt også for identifikasjon av kommunale veger. Vegidenten angis med fylkesnummer, vegtype, vegstatus, vegnummer, hovedparsell, kjørefelt, fradato og en meterangivelse som forteller hvilken strekning på hoved-parsellen som veglenken dekker. Strekningen angis i meter-fra og meter-til. Det er (kilo)meterverdier fra vegdatabanken, og ikke beregna meterverdier fra data som inngår i vegidenten. For europa-, riks- og fylkesveger benyttes fylkesnummeret (de to første sifrene av kommunenummeret) som første del av vegidenten, mens for andre typer veger benyttes kommunenummeret. Som følge av vegidentens meterangivelse, må alle veglenker ha en definert retning. Med retning menes koordinatenes registreringsrekkefølge. Retningen er definert til kilometreringsretningen, og derfor kan en ikke uten videre snu retningen på veglenkene. I enkelte knutepunkt er koordinater og meterverdier "frosset". Dette er angitt ved å danne knutepunkt mellom enden av veglenken og et punkt med egenskapen..ptema 7025 (Tvangspunkt). Skal vegidenten brukes er det viktig å beholde tilknytningen til tvangspunktet. I ikke-målte veglenker vil...vkjrflt ha koder 1000, 2000 osv. I svingefelt kan kjørefeltkoden inneholde kombinasjoner av fra-feltnummer og V eller H (venstre eller høyre). Definisjon..VLENKE *...VNR *...VPA *...VKJRFLT T4...TRAFRETN H1...VLENKEID H5...VFRADAT DAT Ko de Forklaring Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..vlenke...vnr...vpa...vkjrflt <VKJRFLT>...TRAFRETN <TRAFRETN>...VLENKEID <VLENKEID>...VFRADAT <VFRADAT>. Tilhører VBAS. For mer info, se originaldefinisjon. Tilhører VBAS. For mer info, se originaldefinisjon Kjørefeltnummer. Tilhører VBAS. For mer info, se originaldefinisjon Trafikkretning. Tilhører VBAS. For mer info, se originaldefinisjon Veglenkeidentifikasjon. Tilhører VBAS. For mer info, se originaldefinisjon Veglenkedato. Tilhører VBAS. For mer info, se originaldefinisjon 5.3.8 VNR Veglenke - vegtype..vnr *...VEGTYPE T1 Vegtype. Tilhører VBAS. For mer info, se originaldefinisjon...vegstatus T1...VEGNUMMER H5 Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..vnr <VEGTYPE> <VEGSTATUS> <VEGNUMMER> Vegstatus. Tilhører VBAS. For mer info, se originaldefinisjon Vegnummer. Tilhører VBAS. For mer info, se originaldefinisjon 11
SSI standard Del 2- versjon 3.2 12 bjektbeskrivelse 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene Annet_veg_avkj Annet vegareal/avkjørsel er vegkant for private avkjørsler som ikke inngår i VBASE. Benyttes også for å avgrense ytterkant av åpne parkeringsplasser i tilknytning til vegen og for korte gang/sykkelveger som ikke er definert som en del av hovednettet (f.eks småveger mellom bebyggelse) Brukonstr Selve flata som utgjør brua. mfatter bru på alle typer veger (også traktorveg), jernbane, gangog sykkelveger og stier. mriss av bru er Brukonstr_gr Brukonstr_gr Konstruksjonens utstrekning. mfatter bru på alle typer veger (også traktorveg), jernbane, gang- og sykkelveger og stier Fartsdemper Forhøyning i veger og/eller gater for å begrense kjørehastigheten. Vesentlig i tilknytning til sentrums- og boligområder Fartsdemper_gr Se Fartsdemper Fenderverk_auto Fenderverk/autovern er senter/innside av rekkverk Ferist Rist i vegbanen som hindrer dyr i å passere fra et område til et annet langs vegen. Konstruert slik at generell samferdsel ikke hindres Fiktiv_avgr_VSIT Generell lukkelinje for flater i VSIT G_S_avgr_an Avgrensing mellom gang/sykkelveg og annet vegareal for lukking av gang/sykkelvegflater Gang_sykkel_kant Kant gang og sykkelveg for veger som ikke er i VBASE, men som benyttes som gang/sykkelveg. Skal være gjennomløpende over bru. Egenskapen MEDIUM benyttes for den delen som går over brua. Hovednettet registreres som gang_sykkel_kant, korte strekninger som Annet_veg_avkj Gang_sykkel_midt Som for Gang_sykkel_kant, men beskriver midtlinja Gang_sykkelveg Selve flata som utgjør veger som ikke er i VBASE, men som benyttes som gang/sykkelveg. Begrenset av Gang_sykkel_kant, G_S_avgr_an og de tema som kan avgrense en veg (se over). Det er hovednettet som skal etableres som g/s-vegflater. g/s-veg etableres ikke der denne går over vanlig vegflate (g/s-veg er underordnet) Gangfelt ppmerket felt for fotgjengere.. Kilometerstolpe Vegvesenets referansestolper langs Europa-, riks- og fylkesveger for å angi sine kilometerverdier og Jernbaneverkets referansestolper langs alle hovedtraséer for å angi sine kilometerverdier Kjørefeltavgr_an Kjørefeltavgrensning mot annet vegareal (forlengelse av vegkant) mot f.eks åpne parkeringsanlegg i tilknytning til vegen Kjørefeltavgr_av Kjørefeltavgrensning mot avkjørsler er avgrensning av privat avkjørsel mot veg Kulvert Større gjennomløp (diameter > 1m) under veg (jordbruksveg m.m) eller jernbane Midt_veg Midtlinje veg eller gul stripe der denne eksisterer for de vegene som inngår i VBASE Midtdel_trafikk Avgrensning av kjørebanen, enten der det er midtdeler, rundkjøring eller annen trafikkøy. For store rundkjøringer (diameter > 30m) benyttes vegkant som avgrensning av rundkjøringen ppmerking All vegoppmerking unntatt gangfelt. Parkeringsplass Selve flata som utgjør parkeringsplass. Begrenset av Parkeringsplass_gr og andre VSIT-tema 12
SSI standard Del 2- versjon 3.2 13 bjektbeskrivelse Parkeringsplass_gr Parkeringsplass, grense. Benyttes kun for "lukket" plass, og ikke som avgrensing mot annet vegareal Skilt_fast Faste skilt er fareskilt, påbudsskilt, forbudskilt, vikeplikt- og forkjørsskilt, markeringsskilt, opplysningsskilt og serviceskilt Skiltgalge Spesiell galge over vegen for oppheng av kjørefeltanvisninger m.m. Skilt i vaier mellom hus er ikke skiltgalge Skiltgalge_pkt Se skiltgalge Stikkrenne Mindre gjennomløp (rør med diameter < 1m) under veg eller jernbane bl.a. for avledning av overflatevann. (Hvis det dreier seg om rennende vann kodes den som bekk med medium U (under bakken) og ikke som stikkrenne) Støyskjerm Spesiell støyskjerming mot veg eller jernbane Terrenglin_vsit Linjene skal representere karakteristiske linjer i terrenget og vil derfor være viktige data i en terrengmodell. (Se kap 3) Trafikklys Stolpe med anlegg for lysregulering.. Veg Selve flata som utgjør vegen. Begrenset av Vegkant, Kjørefeltsavgr_an, Kjørefeltavgr_av og Fiktiv_avgr_VSIT. Veg etableres for de vegene som inngår i VBASE, dvs. alle europa-, riks-, fylkes-, kommunale- og private veger som enten er gjennomkjørbare eller er lengre enn 50 meter eller har tildelt adresse Vegkant Asfaltkanten på vegen. Dersom denne ikke kan identifiseres eller det ikke er asfaltdekke, benyttes kjørebanekant som vegkant Vegkant_gen Vegkant generert (beregnet) ut fra midtlinje veg.. Visningsskilt Vegvisningsskilt gir trafikantene opplysninger om stedsnavn, vegnummer, valg av kjørefelt, valg av veg og avstand til reisemål Visningsskilt_pkt Se visningsskilt VSIT_Vegbom Bom som fysisk sperrer en vegstrekning. Kan være låst eller åpen, betjent eller ubetjent. Skal registreres i grunnriss, ikke som symbol Ytterk_fortau Avgrensning av ytterkant fortau. Kan også brukes i stedet for privat avkjørsel, se tidligere figur 6.2 13
SSI standard Del 2- versjon 3.2 14 bjektbeskrivelse Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht SSI del1. bjekttype Aktuelle Aktuelle Verdi st Merknad grafisk element/o bjekt SSI-navn d/ op sj Annet_veg_avkj BUEP BJTYPE Annet_veg_avkj KURVE LTEMA 7007 S Avgrensning mot åpne parkeringsplasser. Kan benyttes for avkjørsler. ** LINJE MEDIUM Brukonstr FLATE BJTYPE Brukonstr FTEMA 7531 S Brukonstr_gr LINJE BJTYPE Brukonstr_gr KURVE LTEMA 7531 S BUEP Fartsdemper FLATE BJTYPE Fartsdemper FTEMA 7535 S Fartsdemper_gr LINJE BJTYPE Fartsdemper_gr LTEMA 7535 S Fenderverk_auto LINJE BJTYPE Fenderverk_auto BUEP LTEMA 7521 S **. Kan være multiple tema når HREF=FT KURVE HREF Ferist LINJE BJTYPE Ferist LTEMA 7552 S Kant, terreng Fiktiv_avgr_VSIT LINJE BJTYPE Fiktiv_avgr_VSIT LTEMA 7099 S G_S_avgr_an LINJE BJTYPE G_S_avgr_an LTEMA 7023 S Gang_sykkel_kant BUEP BJTYPE Gang_sykkel_kant KURVE LTEMA 7041 S ** LINJE MEDIUM Gang_sykkel_midt LINJE BJTYPE Gang_sykkel_midt KURVE LTEMA 7042 S BUEP MEDIUM Gang_sykkelveg FLATE BJTYPE Gang_sykkelveg FTEMA 7041 S Egen flate på hovednettet for gang-/sykkelveger MEDIUM Gangfelt LINJE BJTYPE Gangfelt LTEMA 7534 S Kilometerstolpe PUNKT BJTYPE Kilometerstolpe PTEMA 7523 S Senter, terreng KMID KMINST KMVERDI KMNR Kjørefeltavgr_an LINJE BJTYPE Kjørefeltavgr_an LTEMA 7022 S Forlengelse av vegkant ved annet vegareal. Avgrenser annet vegareal mot veg MEDIUM Kjørefeltavgr_av LINJE BJTYPE Kjørefeltavgr_av LTEMA 7021 S Avgrenser privat avkjørsel mot veg. Knyttes sammen med vegkant. MEDIUM Kulvert LINJE BJTYPE Kulvert LTEMA 7555 S Midt_veg BUEP BJTYPE Midt_veg KURVE LTEMA 7003 S Ca. midt veg. LINJE MEDIUM Midtdel_trafikk BUEP BJTYPE Midtdel_trafikk KURVE LTEMA 7013 S Avgrensning ved fot ** LINJE MEDIUM 14
SSI standard Del 2- versjon 3.2 15 bjektbeskrivelse ppmerking LINJE BJTYPE ppmerking LTEMA 7607 S All vegoppmerking utenom gangfelt Parkeringsplass FLATE BJTYPE Parkeringsplass FTEMA 7430 S I N50 er park.plass registrert med punkt.repr. Parkeringsplass_gr LINJE BJTYPE Parkeringsplass_gr BUEP LTEMA 7430 S Benyttes for "lukket" plass og øy på parkeringsplass. ** KURVE MEDIUM (* ) Skilt_fast PUNKT BJTYPE Skilt_fast PTEMA 7601 S Senter, terreng. Skiltgalge LINJE BJTYPE Skiltgalge LTEMA 7605 S Senter, topp Skiltgalge_pkt PUNKT BJTYPE Skiltgalge_pkt PTEMA 7605 S Senter, topp Stikkrenne LINJE BJTYPE Stikkrenne LTEMA 7541 S Støyskjerm LINJE BJTYPE Støyskjerm LTEMA 7522 S Senter. HREF angir registrering ved fot eller på topp. HB eller terrenglinje på begge sider. ** HREF Se GEN HB S Se GEN Terrenglin_vsit LINJE BJTYPE Terrenglin_vsit KURVE LTEMA 7009 S Generell terrenglinje for midtdeler, trafikkøy, fortauskant, vegskulder mm. MEDIUM Trafikklys PUNKT BJTYPE Trafikklys PTEMA 7603 S Senter, terreng. Veg FLATE BJTYPE Veg FTEMA S Egen flate på veger der denne går i bru over annen veg VLENKE S VNR S MEDIUM Vegkant KURVE BJTYPE Vegkant LINJE LTEMA S Asfaltkant der den er synlig, ellers kjørebanekant. ** BUEP VEGBR MEDIUM Vegkant_gen KURVE BJTYPE Vegkant_gen LTEMA 7015 S Generert vegkant fra midtlinje veg Visningsskilt LINJE BJTYPE Visningsskilt LTEMA 7606 S Visningsskilt_pkt PUNKT BJTYPE Visningsskilt_pkt PTEMA 7606 S Senter, terreng VSIT_Vegbom LINJE BJTYPE VSIT_Vegbom LTEMA 7604 S Senter, terreng Ytterk_fortau BUEP BJTYPE Ytterk_fortau KURVE LTEMA 7005 S ** LINJE MEDIUM 6.3 * Det presiseres at MEDIUM ikke er nødvendig for de tilfeller hvor objektet befinner seg på terrengnivå. Der objekter befinner seg i luft eller under jorda skal MEDIUM benyttes. ** Vegsituasjonsdetaljene Vegkant, Annet_veg_avkj, Midtdel_trafikk, Ytterk_fortau, Gang_sykkel_kant Parkeringsplass_gr, Fenderverk_auto, og Støyskjerm kan kodes multippelt med hverandre. 15
SSI standard Del 2- versjon 3.2 16 bjektbeskrivelse SSI-gruppe definisjoner Nedenfor følger noen definisjoner på de vanligste SSI-datagrupper med vegsituasjonsdata. Vegkant krum og glatt.kurve <serienummer>:..bjtype <bjekttypenavn>..ltema <temakode>..dat <dato>..kvalitet <målem> <nøyakt.>..nøh <nord> <øst> <h>...kp <knutepkt. nr>..nøh <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h>...kp <knutepkt. nr> Kommentar 6.4 Eksempler Alle objektene er definert i kodelista, dvs at det er beskrevet i minste detalj hvordan disse skal se ut, hvilke som skal være representert som flater og hvilke som skal representeres som punkt, linje, kurve etc,etc. Eksempel 1. Vegkant registrert som kurve og linje. Ved konstruksjon av kurve skal hvert enkelt punkt registreres manuelt, men kurven kan glattes ved uttegning. Merk. Merk.KURVE 31:.LINJE 32:..BJTYPE Vegkant..BJTYPE Vegkant..LTEMA..LTEMA..DAT 19910505..DAT 19910505..KVALITET 20 36..KVALITET 20 36..NØH..NØH 123456 3456 123 a 123400 3456 122 i 123460 3460 123 b 123430 3486 121 j 123470 3470 123 c 123450 3515 123 k 123485 3487 123 d 123480 3440 123 l 123498 3495 121 e 123515 3515 122 f 123521 3525 123 g 123530 3535 124 h 16
SSI standard Del 2- versjon 3.2 17 bjektbeskrivelse 17