GLIMT FRA KOPERVIK MENIGHET NR 1 2015 22. ÅRGANG. God påske! Det svinger av Lys-våken-koret, Korforeningen og Barnegospelkoret!

GLIMT FRA KOPERVIK MENIGHET NR 1 2015 22. ÅRGANG God påske! Det svinger av Lys-våken-koret, Korforeningen og Barnegospelkoret!

KOPERVIK MENIGHET menighetskontor Servicekontoret: 81 00 01 Sveinsvolljordet 9 (U&A-senteret) 14, 4291 e-post: kopervik@karmoykirken.no www.kopervikkirke.no Kontortid: Mandag - fredag kl. 09.00-15.00 Adm. leder: Inger Marie Dagsland Tlf.: 91 12 23 72 Sokneprest: Kristian Støle Tlf.: 81 00 01 Kantor: Øystein Bredal Tlf.: 958 08 163 Kateket: Solveig Leikvoll Tlf.: 85 36 12 privat Tlf.: 992 42 272 Barne- og ungdomsarbeider: Janne Andersen, Tlf.: 906 15 583 Trosopplæringsmedarbeider: Gregory Scott Sørby, tlf.: 955 54 882. Kirketjener: Øyvind Kristoffersen, tlf.: 90 23 22 27 Kirkegårdsarbeider: Øyvind Grinde Tlf.: 950 10 066 Menighetsrådsleder: Hild Jorunn Olsen Tlf.: 99 47 51 47 Stiftelsen U&A senter: Formann: Rolf Otto Koch Tlf.: 85 55 55 menighetsbarnehage: Sveinsvolljordet 1, 4250 Styrer: Bodil Melkevik Tlf.: 85 30 90 Kirkeverge i Karmøy: Marta Lunde Medhaug Sveinsvolljordet 9 (U&A-senteret) Post: Rådhuset, 4250 e-post: kirkevergen@karmoykirken.no www.karmoykirken.no KIRKETORGET: Redaksjon: Astrid Vestvik Nilsen, red. Elisabeth Thomassen, foto, Kåre V. Nilsen, foto, Ingeborg Ellingsen Staben ved menighetskontoret Frivillige bidragsytere Layout: Martha Breistig Woll Trykk: Haugesund Bok & Offset Frivillig kontingent: Kr 150.- pr år Girokonto for støtte til bladet: 3315.61.06629 Annonsepris: Kr. 1000 pr. 4 nr. Ekspedisjon/distribusjon: Elisabeth og Torleif Thomassen Bladet deles ut av frivillige ombærere til husstandene i området. Opplag: 3600 FORSIDEBILDE: Elisabeth Thomassen og Kåre Nilsen Kristian Støle: Ettertanke Fjellet spiller en stor rolle i Bibelen. På fjellet bygde en byene, da var de lette å forsvare mot angripere. Fjellet var også stedet der Gud på mange og ulikt vis ga seg til kjenne, åpenbarte seg. Moses fikk de 10 bud på Sinaifjellet. Jerusalem ligger på en fjellhøyde (Sion). Der feiret jødefolket sin påske, og der tror vi at Jesus med sin død og oppstandelse skapte forsoning og fred for oss. De første kristnes vitnesbyrd om dette er tydelig, de forstod Jesu død som en stedfortredende død. Han tok menneskehetens straff på seg, og ved sin oppstandelse vant han over dødens og djevelens makt. For de kristne fikk påskefeiringen et annet fokus, den ble for dem flyttet bort fra å feire at Gud hadde befridd Israelsfolket fra slavekårene i Egypt. Nå feiret de at han som legger slavelenker om menneskers liv, var overvunnet. De feiret at Jesus hadde overvunnet syndens og dødens makt. Påske og fjellet er fremdeles nært knyttet til hverandre i vårt land. Mange søker fjellet for å oppleve sol og snøkledde vidder. En dag med sol og snøkledde fjell er en sterk opplevelse av skjønnhet, fred og renhet. Også i Det gamle testamente kjente de til snøen, og snøens hvithet og renhet fikk en symbolsk betydning. Profeten Jesaia skriver (1,18): Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø. Å feire påske er å la livet få del i det som påskebudskapet bringer oss: forsoning og tilgivelse, fred og håp. Peter, en av Jesu disipler, formulerer det hele slik: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. (1.Pet.1,3) God påske! PASJON Du sviktet aldri, Herre Krist, du sviktet ei, selv når ditt svar på all min bønn var nei og atter nei. For når jeg skalv i uro, angst og nød, da kom du med din fred, kjøpt i din død. Ja, det var godt i nattens spente gru å se ditt kors. Å, brystet åndet ut! Det var jo du, som engang gråt og svedet angstens sved, og det var du som bad om skånsel da du led. Ja, når mitt spente, pinte sinn ser deg i nattens nød, da svinner angsten for den fred du kjøpte i din død. Da vet jeg at der er en Gud, og at han er min far, om han er skjult, så er han nær, og jeg skal få hans svar. Du Herre er det sikre pant. Du er det klare bud fra ham som ingen her kan se: Den lysomspente skjulte Gud. Deg ser vi, Herre, og jeg vet: Ved slutten av min vei, når dette hjertets uro dør, da skal vi møte deg. Dette diktet skrev Ronald Fangen i fangeleiren på Grini under krigen. Diktet ble smuglet ut i hattebremmen til dr. Einar Lundby. Illustrasjon fra Fotolia Ingeborg Ellingsen MIN SALME TV-programmet «Salmeboka minutt for minutt» ble av Adresseavisa nylig kåret til beste TV-program i 2014. Da Salmebok-maratonen startet, hadde menighet nettopp åpnet sin julemesse i Hovedgata. Gleden var stor hos både selgere og besøkende da Budal Radio dukket opp og installerte et stort TV i rommet. Vi som hadde kafe i kjelleren på Åmandsgården, stakk også opp på julemarkedet av og til for å få med oss de flotte julesalmene, som Salmeboka begynner med. Senere så jeg en del av programmet hjemme også, selv om jeg ikke fulgte med «minutt for minutt». Da den siste salmen ble sunget, nr. 899: «Jeg tror på jordens forvandling», var det blitt ganske sent, så jeg var alene i tv-stua. Jeg hadde aldri hørt salmen før. Både teksten og framføringen gjorde et sterkt inntrykk. Den ga meg nye tanker, og jeg ble liksom ikke ferdig med den. Derfor har jeg lyst å dele noen av tankene med dere lesere. Det er mange mysterier i den kristne tro som er vanskelig å utgrunne, selv om en har levd som en kristen hele livet. For eksempel i juleevangeliet, der Gud lar seg føde inn i menneskeslekten som et lite barn, sårbart og hjelpeløst i hendene til en pur ung, ugift mor. For ikke å snakke om påskeevangeliet, der Jesus, Guds sønn, frivillig går inn i lidelse og død og må kjenne på menneskets «forlatt-av-gud-opplevelse». Men der er også mysterier i selve naturen, som jeg ser hvert år, men fremdeles forbløffes av. Etter en frostperiode der tela har vært over halvmeteren dyp, dukker det en vakker dag opp en liten grønn spire som senere blir en snøklokke eller en påskelilje. Alt har sett så kaldt og dødt ut, og så bryter det nye livet likevel igjennom. Spesielt nå når vi går mot vår og påske, synes jeg at salmen har samme håp og tro og ukuelige kraft i seg som evangeliet har, og som og spirene om våren har. I det siste verset i salmen står det: «Jeg flykter ikke fra verden. Blant jordens minste små, der finner jeg den fremtid som jeg vil vente på.» Dette er for meg en påminnelse om at vi har en oppgave i vår hverdag å ta vare på de vi lever sammen med, og på den jorden vi deler. Når Gud har øst ut så mye kjærlighet, oppfinnsomhet og skaperkraft over denne jorden, må vi videreføre hans kjærlighet. Det evige håpet om en ny himmel og en ny jord skal ikke gjøre oss fjerne for virkeligheten vi lever i, men det skal hjelpe oss til å våge å komme nær de som kjenner seg håpløse slik som Jesus viste med sitt liv at han ønsket å være nær de som slet med livene sine. Jeg tror på jordens forvandling Jeg tror på jordens forvandling en gang, en tid, et sted, en fremtid hvor Guds himmel til jorden senkes ned, en evighet av glede da alt det vakre her blir løftet i Guds klarhet og stråler bedre der. Jeg flykter ikke fra verden. Den jord som engang falt, er båret av de hender som skal fornye alt. Jeg vet at Jesus lever! Jeg tror at Herren Krist, når alle håp er ute, skal stige frem til sist. Jeg tror på jordens forvandling. En tid, et sted, en gang skal alle ting bli nye og alt bli fylt med sang! Ja, jorden skal fornyes, og gode ting skal skje! Bak døden venter Jesus. Den som vil tro, skal se! Jeg flykter ikke fra verden. Blant jordens minste små, der finner jeg den fremtid som jeg vil vente på. Ja, jorden skal forvandles, dens natt går alt mot gry! Jeg tror at Jesus Kristus skal gjøre verden ny! Tekst: Eyvind Skeie Melodi: Sigvald Tveit. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. Jesaia 43,19 2 3

fokus på frivilligheten DU har som sin særlige oppgave å innarbeide diakoni i menigheten, og å inspirere til frivillig innsats. Faste oppgaver er følgende: DU sørger for blomsterombæring før jul til de som er over 85 år, og til dem som har mistet en av sine kjære det siste året. De gir kappehjelp ved konfirmasjonsdagene, hjelper til ved arrangementet for gullkonfirmantene, assisterer ved gudstjenesten søndagen for flyktninger, er kirkeverter, er med ved Allehelgensgudstjenesten, har en Livshjelpsgruppe for de med uhelbredelig kreft, og formidler kontakt med sorggrupper på Haugalandet. De har også tilbud om besøkstjeneste, dvs. å gi enkeltmennesker som ønsker det, mulighet for samtale, fellesskap og hjelp i hverdagen. Denne tjenesten har alltid eksistert i vår menighet, men kanskje ikke alltid vært så tydelig profilert. For tiden har vår menighet bare litt besøkstjeneste gående, men vi planlegger nå å utvide tilbudet. Diakoniutvalget: «Det er godt for helsa å ha en samtalepartner» menighet har et diakoniutvalg (DU), som i dag består av syv frivillige og en leder. Det er oppnevnt av menighetsrådet, og har Janne Andersen som leder. Hun er ansatt som barne-og ungdomsarbeider, en stilling som opprinnelig var knyttet opp mot diakoni, gjennom et 3-års samarbeid med «Diakonistiftelsen i Rogaland», som bidro med 25% av lønnsutgiftene. Janne sitt syn for viktigheten av diakoni har gjort det naturlig for henne å fortsette som leder i DU også etter at det formelle samarbeidet med Diakonistiftelsen opphørte. I samtale med Janne Andersen, som har tatt kurs innen diakoni, får vi vite at flere enn vi tror, er ensomme. Det har blitt tabu å si at en er ensom, for en vil ikke være til bry. Stadig oftere ser en i avisa at noen dør ensom, sier Janne. De som får blomster til jul, får tilbud om besøk. Vi har aldri fått negative tilbakemeldinger på blomsterutdelingen, og av og til blir vi invitert inn. Ny forskning viser at det er helsefremmende å ha en samtalepartner, det kan faktisk forlenge livet! sier en engasjert Janne. Grunnleggeren av Røde Kors sin besøks-tjeneste, Jens Meinich, sa at «den beste medisin for et menneske er et annet menneske». I har Røde Kors organisert besøkstjeneste. menighet sitt diakonale arbeid er nok ikke like godt kjent. Et unntak er at det som oftest er presten som går med dødsbudskap til familien, forteller Janne. Det er absolutt en nødvendighet for en menighet å ha en besøkstjeneste. Å besøke mennesker er evangeliet i handling. Det er ikke alle som kommer seg til kirken, og noen savner gjerne åndelig påfyll. Men dette kan de og si nei til, selvsagt, understreker Janne. «Den beste medisin for et menneske er et annet menneske». Mange mennesker savner en fortrolig venn. Den som er besøksvenn, må være en lyttende samtalepartner, han har taushetsplikt, og får gjerne en samtale først om oppgaven, event. en samling for alle. Hvordan foregår et sånt besøk? Det er først og fremst den som får besøk som legger premissene for besøket. Noen liker bibeltekster, andre trenger noen å handle med, gå tur med, drikke en kopp kaffe sammen med eller lage mat med. Det er viktig at en gjør avtaler på forhånd om dette, og at en er enig i tidsbruken. Besøkstjenesten er for mennesker i alle aldre. De besøkende er medmennesker som kommer med respekt for at man er på den andres hjemmebane, forteller hun. En pensjonist som er besøksvenn, sier følgende: «Jeg liker godt å lytte til mennesker, gjerne eldre. De har gjort ulike ting i livet og sitter med en utrolig livserfaring. Nå har jeg tid og vil gjerne bruke den på mine medmennesker, og kanskje få lov å gjøre en forskjell i hverdagen deres. Det er som regel ikke noe problem å finne noe å snakke om. Jeg prøver å lytte mest mulig, og sette meg inn i den personens situasjon. Jeg får glede selv av å gjøre andre glad!» Per Fugelli sier det på sin måte: «De unge pensjonistene trenger gjerne et spark bak! Har man tid og anledning til å gjøre noe man trives med, er det ingen grunn til å nøle. Meld deg som besøker, gjør en forskjell og bli beriket selv.» -Har du tid og interesse og lyst til å være en neste, så er besøkstjenesten noe for deg. Diakonitjenesten er ikke ensidig, den er gjensidig! smiler Janne. AVN Minneord Ingrid Fosen Søndag 8. februar måtte Ingrid Fosen gi tapt for kreftsykdommen hun hadde levd med i flere år. Ingrid hadde en utrolig styrke og livsvilje, et pågangsmot og humør som få. I menighet var vi blitt vant til å se Ingrid i mange sammenhenger, spesielt på søndagens gudstjenester. I løpet av de siste årene var det ikke mange gudstjenester Ingrid uteble fra. Derfor er det så ubegripelig at hun nå er borte. Ingrid var aktiv på flere arenaer i menigheten de siste årene. Hun var en av initiativtakerne til Strikkekafeen, der det ofte møtte kvinner fra flere ulike land. Ingrid var spesielt glad i å dele bibeltekster om Jesu møte med kvinner, og om hvordan Jesus gav dem oppreisning og verdi i sin samtid. Også under sykdomstiden med harde behandlinger møtte hun opp, og hadde gode ord å komme med når hun hadde ledelsen av kvelden. Som sykepleier ble det naturlig for Ingrid å bli med i Diakoniutvalget, og hun hadde mye godt å bidra med i omsorgsarbeidet i menigheten. Selv var hun et levende eksempel på dette med å stå oppreist under sykdom og prøvelser. Ingrid var den som tok initiativet til opprettelsen av en gruppe for dem med uhelbredelig kreft, en livshjelpsgruppe, som hadde regelmessige sammenkomster, der kreft-koordinatoren i kommunen, en sykepleier og vår sokneprest Kristian Støle møtte fast. Vi vil alle savne Ingrids kloke betraktninger og smittende latter når vi møtes i disse samlingene som Ingrid var en så trofast og viktig del av. Men vi sitter også igjen med en stor glede og takknemlighet i savnet, en takknemlighet for alt det Ingrid var og det hun så raust delte med oss som fikk lære henne å kjenne. Vi lyser fred over Ingrids gode minne. Ingeborg Ellingsen Astrid Vestvik Nilsen AGNES VANVIK - FØRSTEDAME PÅ SENTERKJØKKENET Ja, for det er jo du som kommer først på kjøkkenet på onsdagene? På Eldretreffet, ja, det er det. Den onsdagen jeg steker vafler, er jeg der før kl. 7.00! Det kommer jo bortimot 60 eldre som skal serveres, og det er satt av god tid til måltidet. Som oftest er vi 4 damer. Vi har 5 grupper som bytter på jobben. Vafler, julebrød, boller eller skiver med ost og pålegg er det som oftest severes. Med i kjøkkengjengen i snart 18 år Det er ikke så få timer du har tilbrakt på Senterkjøkkenet opp gjennom årene. Jeg begynte på Eldretreffet høsten 1997. Jeg hadde lyst til å gjøre noe for de eldre. Pappaen min gikk der da, og han likte seg veldig godt. Senteret benyttes også til minnemøter, konfirmasjoner, årmålsdager og brylluper. Har du en hånd med på rattet på slike store arrangement også? Ja, jeg har vært med på kjøkkenet i mange år, men har sagt det fra meg nå. Noen ganger har du vel behov for å ha litt avstand til kjøkkentjenesten? Har du noen steder du liker å feriere med familien? Jeg har hytte på Snørteland. Der koser jeg meg med familie og venner på besøk. Du ble enke for 17 1/2 år siden, men vi har inntrykk av at du ikke er den som sitter ensom i eneboligen på Stangaland? Nei, ensom er jeg ikke! Jeg har flyttet ned i kjelleren og har overlatt huset til sønn og svigerdatter. De har to jenter. Det fungerer veldig fint. Med i Brukergruppe for kjøkkenet i den nye kirka Og nå har du havnet i Brukergruppe for kjøkkenet i den nye kirka. Hvilke erfaringer fra Senterkjøkkenet synes du det er viktig å overføre til det nye kjøkkenet? Størrelsen er viktig når flere skal arbeide der. Det må være funksjonelt og lett å arbeide der. Og kjølerommet bør ligge i selve kjøkkenet. Kommer du på noe annet du vil si til folk nå når du har spalteplass i Kirketorget? Jeg vil gjerne slå et slag for Eldretreffet hver onsdagi Her er det plass til mange flere! I.E. BOKMELDING «SLÅTTEKAR I HIMMELEN» Eg vil denne gongen anbefale ein roman : «Slåttekar i himmelen» av Edvard Hoem. Boka kom ut hausten 2014, og er ei finstemt slektshistorie i tradisjonell forteljarstil frå siste halvpart av 1800-talet. Vi får lese om slitet for føda, og om amerikafeberen. Vi møter dei som blei i landet, i truskap mot landet, jorda og heimen, representert ved Knut Hansen Nesje, stort sett berre kalla Nesje. Han var Edvard Hoems eigen oldefar. Dei som drog ut til eit eventyrleg og strevsomt liv «over there», er sterkast portrettert i Gjertine, svigerinna hans Nesje. Ho hadde sterk forbindelse til «lesarane», og blei plassert langt nede på golvet då ho blei konfirmert, fordi ho hadde opponert mot presten. Nesje snakkar ikkje mykje om trua si, men han har eit enkelt, men likefullt djuptgåande tilhøve til sin Gud. Romanen er ei varm og levande skildring frå ei tung tid i landet vårt. Hoem skriv på eit vakkert nynorsk, og høyrer du lydboka, der Hoem sjølv les, får du ei ekstra fin oppleving. Lukke til! Bjørg Myksvoll Garvik Bibelkvelder våren 2015 Tema for bibelkveldene er: Kjærlighetens vei. De som gjenstår er: 19.03: Ove Sjursen: Nestekjærlighet i møte med rasisme Sang: Helen Kallevåg 16.04: Wenche Østebø: Kjærlighetens vei gjennom bønn Sang: Ellinor Bårdsen Det blir givende kvelder med god kveldsmat, godt felleskap og inspirerende talere! Alle hjertelig velkommen! Ingen påmelding, ingen inngangspenger. Kollekt. 4 5

korforening: Gledesspr eder I LOKALSAMFUNNET I SNART 60 ÅR Det er bra med tradisjoner, spesielt i høytidene. Hos oss har det blitt en tradisjon at korforening deltar på «Vi synger jula inn»-konsertene i kirka. Folk møter forventningsfulle opp, og den 7. desember i fjor, da både korforening, musikkorps, Ten sing Synzigus og kirkekor sang jula inn, var det stappfullt hus på Senteret. Stiftet i 1958 Da musikkorps begynte med forspillet til Deilig er jorden, var det tre eldre damer som straks reiste seg i salen. - Denne julesangen pleier vi synge stående! sa de etterpå, - det har vi alltid gjort, - i snart 60 år! Og slik ble det denne gangen og. Damene var ingen ringere enn Else Marie Vaksdal, Bjørg Pedersen og Kjellaug Sund, som sammen med Agnes Østevik ( døde 28.01.15) var med å starte korforening i 1958. Da gikk damekor og mannskor sammen om å danne et blanda kor: korforening. Den første korlederen het Ernst Eriksen, - far til nåværende dirigent Mette Eriksen. Det var Mette som i år tok kontakt med sanger i kirkekor, Siv Halvorsen, før jul, med spørsmål om å synge et par fellesnumre på den tradisjonsrike julekonserten. Aldri har vel «O helga natt» og «Å, kom nå med lovsang» vært sunget med større begeistring - og med høyere volum - enn av dette felleskoret. Det var en jublende forsamling som stående ble med på siste vers av «Å kom nå med lovsang», fulgt av orgelet og Odd-Roar Hult på trompet. Opptredener på mange arenaer Begeistringen og utstrålingen som Mette Eriksen har når hun dirigerer koret sitt, er så smittende at sangerne yter sitt aller beste, enten det nå er julesanger eller et lettere repertoar som synges. Koret har øvelse i å synge i flere sjangre. I mange år sang koret 1. juledag i kirke, og i mange år har koret arrangert «Syng-med-oss»-kvelder på Senteret to ganger i året. Repertoaret er da gjerne en blanding av lett populærmusikk og allsanger. På 17. mai synger koret alltid på Dagsenteret i, på Bu-og behandlingshjemmet på Bygnes, og i Parken i. Ellers har koret arbeidd med å sette opp kabareter med viser av kjente diktere som f. eks. Evert Taube og Alf Prøysen. Kom Sommarvind var og en stor suksess. -Men kabaretene krevde mye øving, sier Mette, - så det har vi sluttet med. Koret får mange oppdrag, allerede i mars skal de glede andre med sang ved et par anledninger. Mange dyktige dirigenter Koret har i dag 36 medlemmer. Den eldste er Eldbjørg Andreassen, som har vært med nesten fra starten. Mette Eriksen har begynt på sitt 5. år som korets dirigent, etter ca 6 års pause som sanger, men begynte i koret i 1982. Sverre Flatebø var korets første dirigent og er den som har dirigert koret lengst. Av andre dirigenter kan nevnes Torbjørn Hausken, Leiv Finne og Hanna Elisabeth Lie. I dag er Bergitte Sund Lønning leder for korstyret. Fast pianist er den alltid positive humørsprederen Stein Arve Nordnes. - Vi gleder oss til å synge i den nye kirka! sier en entusiastisk Mette.- Da håper vi det blir god plass til koret, helst til både kor og korps! Hva med å gjøre fellesnumre med kirkekoret til en tradisjon på julekonserten? spør vi. Det bør absolutt bli en fast tradisjon, sier en smilende Mette. Nei, ingen tvil om at et sånt felleskor må bli fast tradisjon på kommende julekonserter! AVN KOPERVIK BARNEGOSPEL Barnekorene Siloa og Shalom har slått seg sammen og blitt til ett stort barnekor: Barnegospel. Det er for alle barn fra 4 år til og med 7. klasse. Vi har øvelse hver tirsdag klokken 17.30 på Ungdomsog alderssenteret. Vi har valgt å dele øvelsen i to, da de miste, som vil si barna til og med 2.klasse, er ferdige klokken 18.15, mens de største har øvelse til klokken 18.45. På øvelsene synger vi, har andakt og koser oss sammen. Kom og bli med oss! Celina Valderhaug (korleder) 6 7

Lars Fredrik Vedø ble døpt av sogneprest Kristian Støle 30. november 2014. Søskenbarnet Tonje Ferkingstad var gudmor. LITT OM DÅP OG TRO Barnedåp i interimkirke 30. november 2014 ble Lars Fredrik Vedø døpt i interimkirke. Han var da ti uker gammel. Foreldrene, Hanne Kristin Hansen og Lars Arne Vedø, forteller at det aldri var spørsmål om Lars Fredrik skulle døpes eller ikke. Barnedåp en fin tradisjon -Vi valgte barnedåp fordi det er en fin tradisjon som bare inneholder gode ting, og fordi vi følte det var naturlig og rett å gjøre det, sier Hanne Kristin. - Det var kjekt med familiefest etterpå, vi var hele 31 tilsammen. Dåpen fungerte samlende og ble uttrykk for tilhørighet i familien, men også i en «større sammenheng». I dåpssamtalen fikk vi opplysninger om søndagsskolen, om 4-års boka, om Trilletreffet og andre trosopplæringstiltak i menigheten. Gjennom å være med på barnearbeidet i menigheten får barnet en «ballast», så og si, med på vegen. «..det føltes naturlig å velge et verdisett som vi ønsker skal prege Lars Fredrik sin oppvekst.» Er det greit å ta det valget på vegne av barnet, - i forhold til å la han velge sjøl seinere? Jeg har bare ei venninne som ikke har døpt ungen sin, sier Hanne Kristin, - men han ble døpt før konfirmasjonen sin. Foreldrene tar jo så mange valg på vegne av barna sine, helt fram til de blir sjølstendige, så det føltes naturlig å velge et verdisett som vi ønsker skal prege Lars Fredrik sin oppvekst. Både jeg og Lars Arne har gått på søndagsskolen. Jeg syntes det var veldig kjekt, og hadde ikke lyst å slutte! Navnet brodert inn i dåpskjolen -Var det vanskelig å finne faddere til Lars Fredrik? Nei, det var ikke vanskelig. Lars Fredrik har hele 5 faddere! To av dem var søskenbarnet Tonje Ferkingstad, som var gudmor, og Ingrid Vedø, også søskenbarn, som fikk ta huen. Ellers var det to gode venninner og en onkel. Svigermor, Anna Solveig Vedø, har laget dåpskjolen. Hun har åtte barnebarn, og alle navnene er brodert inn i kjolen, så det var stas å kunne bruke den, sier Hanne Kristin. Lars Fredrik er en rolig og smilende kar som koser seg i sofakroken mens samtalen pågår. Han gråt ikke i det hele tatt under seremonien og den ganske så lange gudstjenesten etterpå, smiler Hanne Kristin. Flere tilbud om søndagsskole for Lars Fredrik Lars Fredrik har to storesøstre. - Nelly på 5 år synger i barnegospelkoret. Hun syntes det var stor stas å synge når lillebroren skulle døpes! forteller Hanne Kristin. Søstrene vil nok synes det er stas å ta lillebror med på søndagsskolen når han blir Den 8. februar ble Emil Winterhus døpt, 5 mnd. gammel. Foreldrene er Renate Vea Larsen og Egil Winterhus. De to barna May Lise Winterhus (9år) ( skjult bak faren) og Ferdinand Vea Larsen(12 år) sees og på bildet. Faddere var Nina Hodne, Øyvind Winterhus og Anita Vatland. Prest var Lars-Tore Anda. større! Mulighetene for å kunne gjøre det er gode, siden familien bor ikke så langt fra Eide bedehus, der det er tilbud om søndagsskole hver 2. søndag. Og i menigheten er det og tilbud om søndagsskole, enten i «marka» (Liarlund) eller på Senteret. AVN Dåpsklubben Tripp Trapp Dåpsklubben Tripp Trapp er en bok-og musikklubb for barn fra 0-12 år. Den tilbyr tre pakker i året, i forkant av påske, sommer og jul. De som ønsker å gi et medlemskap i forbindelse med dåp, får tilsendt et gavekort sammen med et gratis velkomstprodukt som kan stå på gavebordet på dåpsdagen. Gjennom fortellinger, bilder og musikk knyttes tro og liv sammen. I bibelfortellingene møter barna Gud og Jesus, og de skjønnlitterære fortellingene gir barn et utgangspunkt for egen livstolkning og engasjement for verden rundt. Les mer om klubben på www.tripptrapp-klubben.no I 2013 ble ca. 35.000 barn døpt i Den norske kirke, mens om lag 2000 valgte humanistisk navnefest. Stadig flere velger privat velkomstfest (navnefest), men fortsatt velger flertallet dåp. Barnedåp nevnes allerede på 200-tallet i Roma, og ble betraktet som å gå tilbake til apostlene av kirkefader Origenes. Jesus holder fram barnet som et forbilde for de voksne når det gjelder troen: «Guds rike hører slike til». (Matt. 18,1.5). Spedbarnet har ingenting å stille opp med når det gjelder å gripe det som skjer i dåpen, alt hviler i relasjonen. Det er Gud som bærer barnet. Dette underet er særlig knyttet til dåpen, da Gud på underfullt vis gir det hjelpeløse barnet nytt liv som hans barn. Foreldrenes tro eller mangel på tro spiller ikke inn, det er Gud som er det handlende subjektet, som gir dåpsbarnet en tilhørighet til seg. Hver dåpshandling blir en tydeliggjøring av hva tro er: den blir gitt oss av Gud, vi skal ikke prestere den, bare ta imot den, som en gave. Jesus og barna De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem. Markus 10,13-16 8 9

KOPERVIK MENIGHET HAR FORNYET SØNDAGSSKOLEN VÅREN 2015! Søndagsskole i marka SIM - er et nytt tilbud for barnefamilier. Det er gøy å være sammen med sin egen og med andre familier i skogen. Det er en annerledes måte å bli kjent med hverandre på. Vi har laget et friluftstilbud der aktiviteter, mat og bibelfortellinger henger sammen. Vårt håp er at barn sammen med sin familie kan lære om den kristne tro og samtidig har det gøy. På SIM møter familien kl 12 ved speiderplassen i Liarlund, som er kun 5 min å gå fra parkeringsplassen. Da sitter vi rundt bålet og synger, leser en bibelfortelling fra Bibelen for små barn har fri lek og familiekonkurranse. og spiser sammen. Vi avslutter med mer sang, Fader Vår og velsignelsen. Samlingen varer ca 1 time og 15 min., men vi har det ikke travelt med å gå hjem, så de som vil, kan sitte og prater mens barna leker. Søndagsskolen i kirka skjer en gang i måneden kl. 11. Da møter familier til gudstjeneste og alle er med til etter dåpen. Deretter går barna til søndagsskolen, som varer til gudstjenesten avsluttes. Vi bruker Sprell levende, som er laget av Søndagsskoleforbundet. Det er alltid kirkekaffe etterpå. Den siste aktiviteten er familiegudstjeneste søndag kl 11, som er en Vi ønsker å gi et tilbud til barnefamilier der barn og foreldre kan være sammen i et kristent fellesskap og lære om den kristne tro. Tilbudet inneholder tre forskjellige aktiviteter: søndagsskole i marka, søndagsskole i kirka og familiegudstjeneste. gang i måneden. Da er det barnevennlig innhold og barn deltar. Vi gleder oss til å se dere i marka og i kirken på søndag! Greg Sørby Trosopplærer i menighet Kalenderen våren 2015: for søndagsskolen i menighet 01.03 Familiegudstjeneste med Tårnagenter kl 11 08.03 Søndagsskole i kirka kl 11 15.03 Familiegudstjeneste kl 11 22.03 Søndagsskole i marka kl 12 12.04 Søndagsskole i marka kl 12 19.04 Søndagsskole i kirka kl 11 17.05 Familiegudstjeneste kl 11 24.05 Søndagsskole i marka kl 12 31.05 Søndagsskole i kirka kl 11 07.06 Søndagsskole i marka kl 12 14.06 Søndagsskole i kirka kl 12 22.06 Familiegudstjeneste kl 11 Grønn kafé i Åmandsgaarden menighets grønne kafé er åpen hver lørdag fra 11-15. Salg av kaffe og kaker, løkplanter fra den gamle prestegårdstomta, brukte bøker, geleglass, trykk av kirke, foto av fra ca. 1930, strikkevarer m.m. Inntekten går til inventar i den nye kirka. Kjekt treffsted i koselige omgivelser med gamle møbler. Ta gjerne med håndarbeid. GIVERTJENESTEN menighet er svært takknemlig for alle som er med i givertjenesten til barne- og ungdomsarbeiderstillingen. Tusen takk for bidrag i året som er gått. Menighetsrådet vedtok å omgjøre prosjektstillingen til fast stilliing fra 01.08.2013. Det betyr at vi om mulig er enda mer avhengig av bidragsytere. Janne Andersen ble tilbudt å fortsette i den faste stillingen, og vi er fantastisk glade for at hun fortsatt er med i staben. Sammen med kateketen og vår nye trosopplærer er hun en viktig del av menighetens barne -og ungdomsarbeid. Undersøkelser viser at det er menigheter som satser på ungdom og barnefamilier, som vokser. Vår menighet er opptatt av vekst og utvikling, spesielt nå som vi venter på en ny og flott kirke! Ungdommene er morgendagens kirke. Gode forbilder og ledere bidrar til at mange får lyst til å bli værende i våre kristne sammenhenger, også etter ungdomstiden. Fra 2015 kan gaver fra kr. 500 til 20.000 trekkes fra på skatten(merk endret beløp fra i fjor.) Det ordner menighetskontoret. Send mail til inger.marie.dagsland@karmoykirken.no eller ta kontakt med menighetskontoret, tlf. 81 00 10 for mer informasjon. Du kan gi mindre faste beløp eller et engangsbeløp. Kontonr. er 3315 5620 957. Alle bidrag, små eller store, mottas med STOR TAKK! Bibelen knytter stor velsignelse til det å gi. Vi ønsker Guds rike velsignelse over alle i det nye året. I.M. Annenhver tirsdag har ungdommen kafé Desk på samme sted. Vi bruker inngangen nær parken, den samme som scrape-book- butikken. Der er det skråplan for rullestolbrukere og barnevogner. Eget lekerom for de minste. Brettspillrom for større barn. Kontakt menighetskontoret ved Inger Marie Dagsland dersom du har anledning til å hjelpe til på kafeen noen lørdager! I.E. 1.søndag i advent-helgen 2014 hadde hele 23 6. klassinger meldt seg på Lys Våken arrangementet i vår menighet. Lys Våken handler om å være våkne for det som skjer rundt oss, våkne for hverandre, for Gud og oss selv. Det handler også om at Gud hele tiden er Lys Våken for oss. Gjennom sang, lek, mat, aktiviteter, film, ute -løype og gode samtaler hadde vi noen flotte timer sammen. Etter noen -for noen ganske få - timers søvn, var alle med på gudstjenesten søndag formiddag. Her dramatiserte noen av deltakerne bibelteksten, deltok med Lys Våken- sangen og med tekstlesning med lystenning. De hadde på forhånd vært med å pynte kirkerommet med tingene de hadde laget. Et døgn fullt av kjekke barn og kjekke opplevelser! Janne Andersen De fire siste årene har menighet sammen med ungdommer i menigheten arrangert Tensingball. Fjorårets ball gikk av stabelen 6. desember. Senteret var pyntet, bordene dekket, Johannes Åpen Bar var klar, (selvsagt ingen alkoholservering!), maten på kok og den røde løperen ute, da hele 141 ungdommer ankom!! som er rekord. Det var en del flere enn antatt, men med god hjelp fra villige foreldre, gikk alt fint. Vi får og god hjelp til lyd og lys av Jan Robert Fosen og co, foreldre stiller med desserter og rydde- hjelp. Tusen takk til alle dere som stilte opp den kvelden! Nydelig 3- retters middag, lesning av Juleevangeliet, stilig antrukket ungdom og en nisse som kommer uanmeldt hvert år gjør kvelden til årets høydepunkt for gjestene. Janne Andersen KIRKETORGET - 1-2015 I KOPERVIK INTERIMKIRKE 141 UNGDOMMER PÅ FJORÅRETS TENSINGBALL 10 11

Intervjuet Siden høsten 2014 har organist Ingrid Berg Tobiassen hatt vikaroppdrag i menighet og vært fast vikardirigent for kirkekoret. På fjorårets julekonsert dirigerte hun kirkekoret, var konsertens organist og imponerte alle med sin nydelige sopransolo i «O helga natt». Vi spør Ingrid: Har du opptrådt som sangsolist før? Ja, mange ganger, men sangen er likevel bare et bi-instrument for meg. Har du alltid vært interessert i kirkemusikk? Jeg har vokst opp med å gå på gudstjeneste hver søndag, så salmer og kirkemusikk har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Da jeg ble gammel nok begynte jeg i barnekor og har vært en ivrig korsanger siden. Mitt hovedinstrument i mange år var likevel piano, selv om jeg lærte meg å spille orgel og var vikar fra 13 års alder. Min interesse for musikk har nok vokst fram hjemmefra. Mine foreldre er lærere og ikke musikere, men jeg har blitt sunget veldig mye for og med da jeg var liten. Da jeg var 7 år flyttet familien min fra Skåne, Sverige, til Tonstad i Sirdal kommune. Menigheten der hadde et godt team med prest og organist som begge var opptatt av kirkemusikk og liturgi. Organist Hanne Fodstad er en utrolig dyktig pedagog, som løftet fram både meg og andre og lot oss få være solister i barnekoret og lære å spille orgel. Hva har ditt medlemskap i foreningen Musica Sacra betydd for deg? Jeg tror jeg var 10-11 år da jeg ble med en vennefamilie på mitt første Musica Sacra-kurs. Jeg har ikke tall på hvor mange kurs jeg har vært på, men Musica Sacra har betydd litt ulike ting for meg, alt etter hvilken alder jeg har vært i. Organist og komponist Henrik Ødegaard, som har vært kursholder på en rekke av kursene, har lært meg mye om gregoriansk sang og latt meg få prøve meg som liturg på tidebønner. Jeg har jo også fått et nettverk av kolleger gjennom Musica Sacra. Ingrid Berg Tobiassen Hva har ellers betydd noe for deg i din musikk-karriere? Det var først etter fullført bachelorgrad i piano ved Griegakademiet, at jeg tenkte på å studere orgel. Pianist Audun Kayser var min pianolærer, og jeg fikk muligheten til å være pianosolist med Bergen Filharmoniske Orkester på Unges Konsert i 2004. Men med dyktige og inspirerende orgellærere, ble det etter hvert både kantortittel og mastergrad med orgel som hovedinstrument. Min orgellærer Karstein Askeland lot meg være sin vikar i Mariakirken i Bergen, noe som var en nyttig skole i liturgi og liturgisk spill. På en masterclass med studentene i Bergen ble jeg kjent med den svenske organisten Hans-Ola Ericsson, som inviterte meg til å studere for han ved Musik-högskolan i Piteå (Sverige). Disse to årene på masterstudiet i utøvende orgel har betydd mye for min identitet som utøvende musiker. I den senere tid har det vært motiverende for meg å få spille konserter på orgelet i Stavanger konserthus, hvor Orgelets ønskekonsert i 2014 er et av høydepunktene. Du er vikardirigent for kirkekor nå, - er det en ny erfaring? Både som musikklinjeelev og senere som student har jeg vært dirigent for både barne- og voksenkor. Under studietiden i Bergen dirigerte jeg et mannskor med menn i alderen 50-80 år som stort sett sang tradisjonelle bergenssanger. Det var en festlig gjeng! Senere har jeg jo hatt kordireksjon som fag. I min forrige stilling som kantor i Vardeneset menighet i Stavanger dirigerte jeg både barne- og voksenkor. En fast stilling som du altså forlot da du flyttet til Karmøy? Det var jo et bevisst valg å flytte fra en full stilling i Stavanger til mer usikre forhold. Jeg hadde fått sansen for den vakre naturen på Karmøy, etter å ha besøkt Arnfinn her mange ganger, og kjente at det kunne være godt med litt mer luft rundt seg. På Karmøy kan man bo landlig og ha nærheten til byliv og kulturelle tilbud både i Haugesund, Stavanger og Bergen. Du og din organistmann Arnfinn har allerede opptrådt mye sammen på både piano og orgel? Som solist foretrekker jeg orgel, men jeg liker godt å spille 4-hendig piano med Arnfinn, men det kan man jo også gjøre på orgel (både 4-hendig og 4-fotig!). Jeg synes det er kjekt å kunne presentere den klassiske musikken for folk gjerne i nye sammenhenger. Det er også kjekt å lage egne arrangementer av salmer, for eksempel. De fleste som har truffet deg nå vet at du og Arnfinn venter en baby i mai. Hvilken musikk lar du babyen få del i? Babyen vår får høre ganske variert repertoar det blir jo naturlig nok mye salmer og orgelmusikk! Men vi går ofte på konserter og lytter til allslags musikk som også babyen får glede av. Vi har likevel valgt oss noen barnesanger hver som vi synger om og om igjen spesielt med tanke på babyen, og som vi håper den vil kjenne igjen også utenfor magen! AVN GJENSYN MED KAMERUN 90 ÅR MED MISJONSARBEID I noen tid hadde våre tre godt voksne barn snakket om å reise tilbake til Kamerun, landet der de hadde tilbrakt ti år av barndommen sin, gått på skole og lekt med norske og kamerunesiske barn. Anne Marie og jeg ble etter hvert overtalt, og billetter bestilt for en familietur til Kamerun jula 2014. Med barn og barnebarn ble vi til sammen en flokk på 16 personer, som fra 20. desember til 4. januar skulle få gjenoppleve Kamerun og kanskje treffe noen kjente fra 37 år tilbake i tid. Et sterkt gjensyn For våre tre barn ble de et sterkt møte med gamle tomter. Det vekte mange minner å se igjen internatet og skolebygget hvor de startet sin skolegang. Vår sønn Sigbjørn fikk treffe en barndomskamerat fra tiden i Ngaoundéré, Hamidou, og det ble en stor opplevelse. Vi møtte folks vennlighet, og traff nye mennesker, som ønsket oss velkommen til Kamerun, ja, som sa de takket Gud for at vi kom. Julefeiring i kirkene I Kamerun er det i kirkene julefeiringen foregår. Det er juledag som er den store festdagen. Vi fikk være med på julegudstjenesten i Millenniumskirken, den store nye kirken som rommer mer enn 1500 mennesker. Det ble en lang gudstjeneste, med både dåp og konfirmasjon, og med opptog og sang av kvinner fra Kvinner- for - Kristus - bevegelsen. Søndag mellom jul og nyttår fikk vi delta på fulanigudstjeneste i sykehuskapellet, der vi hadde vår faste plass mens vi arbeidet ved Radio Sawtu Linjiila i årene 1971-1977. 1. Nyttårsdag var det friluftsgudstjeneste ved sykehuset, som i dag er drevet av den Lutherske kirken. Også her var det korsang på flere språk, med preken på fransk, som ble oversatt til fulanispråket. Den første kirken kom i 1934 I år er det 90 år siden de første norske misjonærene kom til Kamerun og slo seg ned i Ngaounéré i Adamaoua fylke. Året var 1925. Ngaoundéré var opprinnelig Mbum folkets land, men mbumfolket var allerede underlagt fulani -høvdingen i Ngaoundéré, og muslimsk innflytelse på folket var allerede sterk. Det ble satset på opplæring av kamerunesere til evangeliserende arbeid i landsbyene. Skoler ble startet og hjelp til syke ble også etter hvert en del Foran inngangshytta til Lamidoens residens i Ngaoundéré av misjonens virksomhet. Den første kirken ble bygget i 1932-34. Da var det 5 døpte, men kirken kunne romme 300 mennesker. 260 000 medlemmer i kirken Misjonsarbeidet utvidet seg snart til å omfatte menighetsarbeid og evangelisering, undervisning, helsearbeid på sykestuer og to sykehus. Bibelskoler og presteskole ble bygget, og også en videregående skole; Collège Protestant i Ngaoundéré,med 800 elever. På 1960 tallet ble også jordbruksprosjekter og radioarbeid igangsatt. I dag regner en med at kirken teller 260.000 medlemmer. Menighetene innenfor den lutherske kirken er nå spredt over hele Kamerun. Julegudstjeneste i millenniumskirken Store økonomiske utfordringer NMS er fremdeles til stede i Kamerun, men misjonærtallet er sterkt redusert. Misjonen støtter fremdeles en del prosjekter økonomisk. Men kirken har store økonomiske utfordringer. De mangler midler til drift av skoler og sykehus. Staten har stoppet støtten til private skoler og sykehus, og flere skoler har måttet stenge. Vi møtte fortvilte lærere som ikke hadde fått lønn i mer enn 9 måneder i året, og skoler der kraftselskapet hadde stengt av strømmen fordi strømregningen ikke var betalt. Skolenes økonomi er avhengig av at elevene betaler skolepenger. Det fører til at fattige familier ikke har råd til å sende barna sine på skole. Det er en trist og vond situasjon for de unge som vokser opp i Kamerun i dag. Hvis noen som leser dette skulle ha lyst å støtte misjonens arbeid i Kamerun, kan en for eksempel støtte prosjektet «Skolestipend til fattige barn i Kamerun», kto 8220 02 85030, NMS. P.b. 4001 Stvgr. Se ellers nettsiden: www.nms.no Prosjekter i Kamerun. lars Gaustad 12 13

KIRKETORGET - 1-2015 Takk alle som støtter bladet! Takk til alle som støtter bladet! Takktil til alle som støtter bladet! Takk til alle som støtter bladet! Husk frivillig Husk frivillig 84 00 45 00 84 45 kontingent bladet! 84til 45 00 Din inkontinens inkontinens Dinblåreseptleverandør blåreseptleverandør bladet! kontingent til blåreseptleverandør inkontinens Din sår stomi stomi kateter kateter brystproteser brystproteser sår stomi kateter brystproteser sår Vi avhengige av Gratis utkjøring varer. Gratis utkjøring av varer. Vi er er avhengige av Gratis utkjøring av varer. Avd. tlf: 85 20 44 din støtte! Avd. tlf: 85 din støtte! 20 44 M.N.T.F Tannlege M.N.T.F Takk Tannlege til Andreassen alle Takk til alle Håkon Andreassen Håkon Hovedgaten Hovedgaten bidragsytere! 53,. 53,. bidragsytere! Telefon: 85 8507071313 Telefon: Tannlege M.N.T.F Håkon Andreassen Hovedgaten 53,. Telefon: 85 07 13 girokonto: girokonto: 3315.61.06629 3315.61.06629 Avd. Åkrehamn tlf: 82 22 00 Tlf. 85 02 09 Netto fortjeneste av salget går til ungdomsutviklerstillingen Netto fortjeneste av isalget går menighet til ungdomsutviklerstillingen i menighet TEKLAN Aksdal 77Aksdal 51 69 77 51 69 INNRAMMING INNRAMMING 85 33 60 85 33 60 4250 4250 4250 KOPERVIK 4250 KOPERVIK for kvalitet kvalitet og og service service -- for TLF. 85 31 10 TLF. 85 31 10 4250 4250 Lars Haga Lars Haga Mobil 908 90 556 Mobil 908 90 556 TIL TJENESTE I MER ENN 30 ÅR I KARMØY TIL TJENESTE I MER ENN 30 ÅR I KARMØY Bygg og Vedlikehold Vedlikehold Bygg og Tømrer Hallgeir Anglevik Anglevik Tømrer Hallgeir Valbergbakken 1, 1, 4250 4250 Valbergbakken Mobil 472 98 036 Mobil 472 98 036 44 - Stangeland - 4291 44 - Stangeland - 4291 Tlf. 85 08 22 Fax. 85 32 30 Vakttlf. 98 22 13 57 Tlf. 85 08 22 Fax. 85 32 30 Vakttlf. 98 22 13 57 Selskapslokaler, Selskapslokaler, KARMØY kortkurs og ogreisekurs. reisekurs. KARMØY kortkurs Vandrerhjem FOLKEHØGSKULE Vandrerhjem FOLKEHØGSKULE 1. mai juni hver sommer 25. mai - 10. aug. hversommer sommer 1.juni-10.august hver sommer 25. 1.juni-10.august Tlf. 84 61hver 60/fax 84 61 61-10. aug. Tannteknisk Tannteknisk Laboratorium Laboratorium Telefon 85 85 25 25 66 66 Telefon R. Amundsensgt. 12 12 R. Amundsensgt. 323 323 4291 4291 Tlf. 84 8461 6160/fax 60/fax 84 8461 6161 61 Tlf. VIHAR HAR FINE 264-4291 VI FINE 264-4291 SELSKAPSLOKALER Telefon: 84 8461 6160 60 SELSKAPSLOKALER Telefon: www.karmoy.fhs.no E-post: adm@karmoy.fhs.no www.karmoy.fhs.no E-post: adm@karmoy.fhs.no www.karmoy.fhs.no www.karmoy.fhs.no GALLERI GALLERI LISE LISE AS ASv/v/Lise LiseForland Forlandog oghaldis HaldisMunkejord Munkejord Sundvegen Sundvegen181, 181,Skår, Skår, Åpent: 18:00 21:00 177, 4291 Åpent:torsdager torsdager 18:00 21:00 Web: www.gallerilise.no Web: www.gallerilise.no Telefon 84 48 88 Telefon 4280 4280 Skudeneshavn Skudeneshavn 82 82 82 07 07 82 Åkrehamn 4270 Åkrehamn 4270 84 84 54 54 94 94 4250 4250 85 85 63 63 33 33 Karmsund 5508 Karmsund 5508 83 8311 1161 61 Kolbeinsen Elektrosenter a.s RÅDGIVENDE INGENIØRER INNEN BYGGEOG ANLEGGSTEKNIKK Telefon: 84 86 86 Telefon: 84 86 86 post@karmtrykk.no 4250 Anna Eegsgt 1-4250 85 11 11 88 88 Telefon 85 post@karmtrykk.no 84 48 00 E-mail: kjell.ekornrud@procon-as.no PROCON AS, Hovedgt. 33, Pb. 104, 4291 KOPERVIK Kvinne-og familielag skal ha basar nå framover til inntekt for nytt flygel til den nye kirka. Det blir loddsalg på Mega, loddbøker på Garnhuset, Madame Parfymeri og hos Alice Hops frisørsalong. Trekning og mannekengoppvisning mandag 19. oktober på U&A-senteret. Mer om dette i neste nr. av menighetsbladet! INGER MARIE DAGSLAND Tlf. 85 DAGSLAND 02 09 INGER MARIE MEGA-bygget, tlf. 85 21 20 MEGA-bygget, 4250 tlf. 85 21 20 4250 Avd. Åkrehamn tlf: 82 22 00 Basar til inntekt for nytt flygel Israelsk hud- og kroppspleieprodukter Israelsk hudogog kroppspleieprodukter Basert på urter Dødehavsmineraler Basert på urter og Dødehavsmineraler INGER MARIE DAGSLAND Døpte Isak Jakobsen Verona Jakobsen Linnea Lundberg-Vignes Oscar Reinado Meling Erik Rykkje Isac Gangstø Tiril Østevik Olsen Lars Fredrik Vedø Melina Kristiansen Sidny Signe Vea Jesper Tveit Leyah Sharp Viktor Tjøsvoll Johansen Eirik Rygg Boge Harry Espevold Isak Mardal Tinus Ohm Leirvåg Hannah Olsen Emil Winterhus Marcus Conesa Trygve Ferkingstad Kathrine Elise Paulsen Nathalie Naley Smith Hanna Grace Pierce Åsa Kongshavn Endresen Lucas Knudsen Jonas Olsen Liknes Døde Klara Skjølingstad Ida Vågen Bernt Harald Halvorsen Arve Jæger Mydland Jan Grimstvedt Sven Ingvald Øygarden Oddbjørg Gudrun Sagstad Torbjørn Lie Gisle Aune Aud Johanne Antonsen Siri Bjerga Sigmund Jostein Bårdsen Leif Ove Olsen Jesper Tveit Torbjørg Kristine Larsen Dag Midbøe Tone Vaaland Kjell Svennevik Arthur Johannessen Astrid Marie Økland Ingrid Fosen Hanna Elisabeth Hermansen 09.11.2014 interimkirke 09.11.2014 interimkirke 09.11.2014 interimkirke 09.11.2014 interimkirke 09.11.2014 Åkra kirke 16.11.2014 Åkra kirke 16.11.2014 interimkirke 30.11.2014 interimkirke 14.12.2014 Vedavågen kirke 14.12.2014 Vedavågen kirke 17.12.2014 Haukeland Sjukehus 21.12.2014 interimkirke 28.12.2014 Olavskirken, Avaldsnes 11.01.2015 interimkirke 11.01.2015 Vedavågen kirke 25.01.2015 interimkirke 01.02.2015 Førresfjorden kirke 01.02.2015 Falnes kirke 01.02.2015 interimkirke 08.02.2015 interimkirke 15.02.2015 interimkirke 15.02.2015 Olavskirken, Avaldsnes 15.02.2015 Olavskirken, Avaldsnes 22.02.2015 Torvastad kirke 01.03.2015 interimkirke 01.03.2015 interimkirke 01.03.2015 interimkirke 01.11.2014 interimkirke 06.11.2014 Olavskirken, Avaldsnes 14.11.2014 interimkirke 15.11.2014 interimkirke 22.11.2014 interimkirke 28.11.2014 interimkirke 28.11.2014 interimkirke 05.12.2014 interimkirke 06.12.2014 interimkirke 21.12.2014 Olavskirken, Avaldsnes 29.12.2014 Stangeland kapell 30.12.2014 interimkirke 02.01.2015 interimkirke 03.01.2015 interimkirke 06.01.2015 interimkirke 10.01.2015 Åkra kirke 18.01.2015 interimkirke 19.01.2015 interimkirke 25.01.2015 interimkirke 29.01.2015 interimkirke 08.02.2015 interimkirke 19.02.2015 interimkirke MENIGHETENS ÅRSMØTE 12. mars kl. 19.30 -Informasjon fra byggekomiteen for ny kirke -Orientering om trosopplæringsarb. -Årsmelding og regnskap legges fram til orientering Årsmøtet blir også en INSPIRASJONSSAMLING med god kveldsmat ca. kl. 20.15. ALLE HJERTELIG VELKOMMEN! Prestepraksis Gaute Aurdal studerer til å bli prest på Menighetsfakultetet i Oslo. I uke 11-15 vil han ha praksis som prest i vårt område. Han vil gjøre tjeneste i Avaldsnes, og Norheim i 5 uker fra 10.mars. Gaute er vokst opp i Tysværvåg og gleder seg til å bli kjent med Karmøy. Vi ønsker ham velkommen til våre menigheter! Helge S. Gaard Karmsundsgata 4 4250 Kirketorget Kirketorget Daniel Velde Adelsten Tordis Karitas Alme Kristoffer Naley Brandtzæg Karen Folkedal Steffen Haugen Markus Hodne Maria Hop Hilde Håkonsen Valdemar Castillas Kallevik Wendy Arlene Korsnes David Ulveraker Kvinnesland Tore Nes Jonas Saltvik Regine Simonsen Susann Håstø Steinsland Magnus Svensen 25. april 12.30 Julie Andersen Vetle August Ringen Bergli Vilde Elisabeth Davidsen Solveig Fatland Askild Solstad Halleland Ottar Hellesvik Ewrin Iradukeje Bork Grimstvedt Knutsen Randi Kvinnesland Oskar Lindtner Emalie Omland Sara Westbø Solberg Erlend Martinsen Sund Thomas Sævik Isabell Ørjansen 26. april 12.00 Marcus Conesa Kian Shane Consul Stine Waage Eide Ida Åsmundsen Eilertsen Vegard Grønnestad Mathias Austevik Hatløy Sander Johansen Christina Kallevig Krister Namphathai Larsen John Bendik Jonsen Lærum Ruben Sørheim Nordstokke Jørgen Olsen Eirik Selliken Vegard Klungland Stange Knut Martin Solvig Vikingstad Jon Ytreland Aslak Øygarden 3. mai 11.00 Andreas Stava Grindhaug Sindre Langeland Johannessen Rebekka Johannsdottir Ådne Knædal Anine Fikstveit Nilsen Edel Kallevik Nornes Ingeborg Vea Olsen Marthe Sevland Kine Gullichsen Skulerud Tone Snørteland Helene Solhaug John Kenneth Steinnes Ane Strømsnes-Dybdahl Martin Ørjansen Kittisak Seefai Malene Oen Aase Oda Eide Arnesen Sandra Bendiksen Kajsa Sofia Oen Bohstrøm Emil Amundsen Bygnes Finn Stefan Fosen Dag André Kvinnesland Cecilie Nikolaisen Siren Rasmussen Amalie Dahl Sirevåg Karoline Alice Skulstad Amalie Ellingsen Stol Sondre Hatteland Sørheim Gågaten 850724 850724 Gågaten 14 25. april 11.00 3. mai 12.30 tsrevisjon 10 10 14 14 10 10 Årets konfirmanter 15

NYTT FRA BYGGEKOMITEEN Brukergruppene Arbeidet med nye kirke går stadig fremover. Byggekomiteen har godkjent forprosjektet fra prosjekteringsgruppen og detaljprosjekteringen har startet. Brukergruppene har spilt en veldig viktig rolle i denne prosessen. Alt fra kjøkken og teknisk utstyr til plassering av dører og vegger har blitt nøye gjennomgått, og brukerinvolveringen skal sikre at menigheten får utnyttet bygget på best mulig måte. Finansiering av kjeller må snart på plass- hvem vil støtte? Prosjekteringsgruppen, som består av rådgivende ingeniører, presenterte i utgangspunktet et forprosjekt med en kostnadsramme som overskred budsjettet. Byggekomiteen har derfor brukt den siste tiden på kostnadsreduksjoner, og kalkylen for forprosjektet er nå på kr 79.577.000 inkl. mva. Byggekomiteen møtes annenhver uke, og referater fra møtene blir lagt ut på nettsiden. Vi har fått en rekke tilbakemeldinger om at folk ønsker å utnytte arealene under kirken ved å bygge ut kjelleren. Vi bygger en kirke som skal være i bruk hver dag, og kjelleren vil gi store muligheter for sambruk, og ikke minst for ungdomsarbeidet. Byggekomiteen har derfor vedtatt å ta med utvidelse av kjellerarealet i prosjektet, men dette vil stille krav til et betydelig innsamlingsarbeid. Innsamlingsgruppen har nå fokus på å få på plass finansieringen av kjelleren fra næringslivsponsorer og gaver fra private. Er du eller noen du kjenner interessert i å bidra, så ta gjerne kontakt med innsamlingsgruppens leder, Alf Petter Fosse, eller en av oss i byggekomiteen. Utsmykningskomiteen Kunst er vesentlig i et kirkebygg, og arbeidet med å engasjere kunstner har begynt ved at det er etablert en egen utsmykningskomité, bestående av Solveig Leikvoll, Bodil Sund, Kristian Støle og arkitekt Stein Sole. I tillegg har kunstneren Per Odd Aarrestad sagt seg villig til å være med som kunstkonsulent, og vil være en viktig bidragsyter for arbedet. Det blir holdt egen konkurranse for å finne den kunstneren som skal ta seg av utsmykkingen av kirken. Det er viktig å få denne på plass tidlig i prosjektet, slik at en på en fornuftig måte kan integrere kunsten i kirkerommet. Ferdig til påsken 2017 Detaljprosjekteringen som nå er i gang, vil pågå frem til sommeren, og tilbudsrunden er planlagt å starte i juni. Det betyr at selve Medlemmene i byggekomiteen er fra venstre: Sokneprest Kristian Støle, Kjell Ekornrud (prosjektleder), Åslaug Nyhamn (nestleder), Helene Skeie Østhus, Bjørn Andersen (leder), Gro Nesse, Didrik Ferkingstad, John Stange, Einar Tangjerd. Toralv Bredahl var ikke til stede da bildet ble tatt. byggingen vil kunne starte denne høsten. Etter planen skal kirke stå ferdig til påske 2017. Hold deg oppdatert om prosessen på www.kopervik-kirke.no og facebooksiden: bygger kirke. Her kan du også lese hvordan du kan engasjere deg eller gi støtte til ny kirke. Byggekomiteen, v. Helene Skeie Østhus Nå kan kirka få ekstra areal! *Nå kan kirka få rimelig ekstra areal ved at det lages kjeller under kirka. * Det vil koste 2 mill. * Det haster med å få inn beløpet. * Vi er avhengig av sponsorer og gaver * Kontonr. for gaver er: 3315 21 682 * Ta kontakt med menighetskontoret for mer info: 81 00 10 MENIGHETSRÅDSVALG 14. SEPT. 2015 Samtidig med kommune/fylkestingsvalget skal det også velges nytt menighetsråd (MR), og mange i menigheten vår har fått en forespørsel om de ønsker å stille til valg. Skulle det være noen som ikke har fått forespørsel, men allikevel har lyst til å stille til valg, kan en melde sitt kandidatur til kirkekontoret innen 13. april. Vi håper mange har lyst til å stå på valglisten til menighetsråd. For å kunne stille til valg må en ha fylt 18 år i valgåret og være medlem i Den norske kirke. menighet har en spennende tid foran seg med bygging av ny kirke, og vi ønsker å fylle kirken med tilbud der alle kan finne sin plass. Menighetsrådet er et folkevalgt organ og de som blir valgt, er representanter for kirkemedlemmene i lokalsamfunnet. Det er deres beste og deres kirke en blir satt til å være med å bestyre. Som rådsmedlem har en mulighet til å påvirke menighetens tjenestetilbud, profil og aktiviteter, slik at flest mulig av kirkens medlemmer kjenner seg hjemme i menighetens gudstjenesteliv og fellesskap. De som stiller til valg, blir valgt inn for en 4-års periode. Det avholdes møter i menighetsrådet en gang i måneden. De som velges inn, får opplæring/kurs i menighetsråds-arbeid. Blant medlemmene velges det en representant til Karmøy kirkelige fellesråd. Det forventes også at medlemmer i MR representeres i ulike råd, komiteer og utvalg i menigheten. Jeg har vært medlem i MR denne 4 -års perioden. Det har vært en spennende reise å være med på. Det har vært en lærerik tid, et fint fellesskap, og jeg har hatt mulighet til å få være med å påvirke kurs og retning på arbeidet i menigheten, sammen med ansatte og alle de frivillige medarbeiderne. Har du tid og anledning, anbefaler jeg deg å stille til valg! Hild Jorunn Olsen, leder i MR 17